Fossiler og klimaendringer

På bildet over: Avtrykksfossil fra Tyskland, rundt 24 millioner år.

Kun noen få i hele verden forsker på fossiler av hårmygg, og førsteamanuensis på NLA Høgskolen i Bergen John Skartveit er en av dem.

– Men hvorfor hårmygg? Hva er det som fascinerer deg?

– Det handler om å forstå fortiden og hvordan livet på jorden har utviklet seg, og lære noe nytt. Mange har den fascinasjonen for dinosaurene, men jeg har valgt hårmygg, svarer Skartveit, og forklarer at det er en fordel å studere artsgrupper som lever i dag.

– Det er grunn til å tro at det vi vet om levemåten og miljøkrav for nålevende arter også kan brukes på de fossile artene, utdyper han.

Fossilene forteller om klimaendringer

Fossilene kan gi mye informasjon om hvordan omgivelsene var da myggen levde. Den kan fortelle om temperatur, nedbør og rett og slett fortelle oss om klimaendringer.

– Nå jobber jeg med to lokaliteter i Tyskland med én million år mellom. Den nyeste lokaliteten tyder på varmere klima, og da sier det noe om hvordan klima har endret seg i det området fossilen ble funnet, forklarer Skartveit.

Studerer fossiler fra hele verden

– Det finnes ikke mange fossiler av hårmygg eller andre insekter i Norge. Men rundt om i verden finnes det mange eksemplarer, og Skartveit får tilgang til dem på museer som lagrer disse.

Skartveit har forsket på hårmygg i mange år, og i det siste har han holdt på med en omfattende ryddejobb for å plassere fossilene i riktig artsnavn. Gjennom tidene har mange eksemplarer blitt registrert som ulike arter, selv om det har vist seg å være variasjoner innenfor samme art.

Fossilene ivaretar detaljer

Det er imponerende hvor mange detaljer av hårmyggen som er bevart i fossilene.

– Fordelen med avtrykksfossiler, som jeg jobber mest med, er at de er flate. For å plassere myggene i riktig gruppe ser vi blant annet på typiske kjennetegn som årenettet i vingene og antallet ledd i antennen på hodet, sier Skartveit, som alltid har vært interessert i insekter.

– Da jeg skrev hovedfagsoppgaven ble jeg anbefalt å studere hårmygg fordi det var en overkommelig art, og jeg gjorde feltarbeid på Dovrefjell. Der fant jeg at en av artene ikke var blitt beskrevet, og siden har jeg aldri sluttet, sier Skartveit.

Alltid noe nytt å oppdage

John Skartveit underviser i naturfag for lærerstudenter på Breistein, og han bruker gjerne hårmyggen som eksempel og underviser om dens historie. Han tar også med studentene på feltarbeid til Aurlandsdalen. Ingenting tyder på at Skartveit kommer til å miste interessen for dette insektet som mange bare opplever som plagsomt.

– Jeg kjøpte nettopp et ravfossil fra Myanmar som er ca. 100 millioner år og trolig representerer en helt ukjent type hårmygg. Jeg vet også at det er samlet inn enorme mengder materiale i Kina de siste årene, og det finnes svært sannsynlig noe spennende der, avslutter Skartveit.

På bildet: Et fossil fra Baltisk rav, fra området rundt Østersjøen, rundt 40 millioner år gammalt.

Hårmygg:

Hårmygg er en familie av mygg og finnes i Norge og ellers de fleste steder bortsett fra noen øyer i Stillehavet. Hårmyggene er en gammel gruppe, noen fossile arter er nær 200 millioner år gamle, det er eldre enn alle kjente fugler og pattedyr. Det finnes to typer fossiler; ravfossiler og avtrykksfossiler.