Utfordringene handler om mer enn kjønn

Thorjussen er høgskolelektor ved NLA Høgskolen Oslo og underviser i kroppsøving på lærerutdanningen. Hun har alltid vært glad i idrett og aktivitet, men da hun selv gikk på skolen likte hun aldri måten kroppsøvingstimene ble gjort på.

— Det irriterte meg den gangen og gjør det fortsatt, at så mange mistrives i faget. Jeg tenker jo at dette er det faget som alle burde ha det fint i. Det handler om å ha det gøy og å lære å bruke kroppen sin på en god og helsefremmende måte. Jeg så mange rundt meg som ikke hadde det fint, som ble mobbet eller slengt kommentarer til. Jeg tenkte at sånn skal det jo ikke være, forteller hun som tross dette tok en master i idrettsvitenskap med friluftsliv og idrettssosiologi.

Kroppsøvingstimene forsterker kjønnsforskjeller

I sommer leverte Thorjussen sin doktorgrad ved Norges Idrettshøgskole. Hun har alltid vært opptatt av hvordan sosial klasse, kjønn og etnisitet påvirker våre muligheter i samfunnet.

Doktorgradsprosjektet handler om inkludering i kroppsøvingsfaget i flerkulturelle klasser, og hadde som mål å få mer kunnskap om hvordan vi kan møte kulturelt mangfold i faget på elevenes premisser. Gjennom observasjon av kroppsøvingstimer og samtaler med elevene ble hun overrasket over å finne at det var spesielt én faktor som overskygget alt.

— I starten av prosjektet var det bare kjønn jeg klarte å se, og jeg fant at veldig mye av praksisen ved faget forsterker kjønnsforskjeller. Det er ingen andre fag som starter med at jentene går gjennom en korridor og guttene går gjennom en annen. Fra start av har du delt dem opp og det gjenspeiles gjennom resten av timen. Mange av jentene fortalte i intervju om gutter som dominerte i spill og aktiviteter. Læreren gjorde lite for å utfordre dette og det var vanskelig å se andre forskjeller, sier Thorjussen.

— Er ikke da en konklusjon at de etniske forskjellene opphører i gymsalen?

— Nei, jeg tror de heller blir usynliggjort. Kjønn er og har lenge vært en stor utfordring med tanke på inkludering i faget, men bildet er mer sammensatt. Da jeg fikk snakke med elevene kom det frem at forskjeller knyttet til etnisitet, sosial klasse eller religion også var av stor betydning. Jeg tror disse forskjellene blir overskygget av at faget er for kjønnet og læreren ser ikke at det ligger kulturelle og sosiale spenninger der. En tenker at de ikke er viktige, svarer hun bestemt.

En elev hun snakket med fortalte hvordan gutter med minoritetsbakgrunn opplevde garderobesituasjonen som ubehagelig fordi etnisk norske gutter hadde et mer lettsindig forhold til nakenhet.

– Dette er et typisk eksempel på noe det ikke blir snakket om, og det blir liggende under som en spenning som ingen ser, forklarer hun.

Hva tenker du man bør gjøre for å endre dette?

— Å jobbe med mangfold er kjempevanskelig fordi det ikke finnes en fasit. Noen ganger bør en bruke forskjellene som en ressurs og fremheve det flerkulturelle i klassen, mens andre ganger bør en prøve å utjevne forskjellene. Uansett er det viktig å tørre å snakke om dette sammen med elevene. Ta det opp som et tema i klassen selv om en ikke ønsker at det skal være av betydning; som rasisme og kjønnsforskjeller, svarer Thorjussen.

En gammeldags oppbygging av faget

Thorjussen påpeker at det er mye bra som har skjedd i kroppsøving og lærerutdanningen de siste årene. Likevel forteller hun at kroppsøvingsfaget i dag er bygget opp på samme måte som for 60 år siden.

— Dette er en multiaktivitetsmodell og ideen er at elevene skal presenteres for et utvalg av idretter som gjentas for å se progresjon. Etter min mening er det et ganske snevert utvalg og man favoriserer de som har bakgrunn i organisert idrett, spesielt ballspill. At de som ønsker å bli kroppsøvingslærere selv ofte har erfaring fra organisert idrett, er nok også en grunn til at man viderefører slik det alltid har vært.

Ønsker seg en elevsentrert pedagogikk

Thorjussen mener elevene også bør introduseres for alternative aktiviteter som klatring, cricket og frisbeegolf. En bør legge opp til en elevsentrert pedagogikk, der man tar utgangspunkt i elevenes interesser. Når vi møter Thorjussen i Slottsparken, har hun med seg sjongleringsballer og frisker opp i gamle kunster som hun faktisk lærte på NLA.

— Mitt første år som student var på Bibelskolen i Staffeldtsgate (nå NLA Høgskolen Oslo) der jeg studerte musikk. Og da lærte jeg å sjonglere, det var et tidsfordriv med medstudenter på internatet, forteller hun.

Nytt forskningsprosjekt

Thorjussen er i gang med planleggingen av et nytt forskningsprosjekt der hun sammen med lærerstudenter skal jobbe tett med elevene i planleggingen av deres kroppsøvingsundervisning og dermed teste ut den elevsentrerte pedagogikken i møte med mangfold.

— Vi har en jobb som kroppsøvingslærere å skape gode klassemiljø, der en kan lære i trygge omgivelser, avslutter Thorjussen, som brenner for å endre holdningene til kroppsøvingsfaget.