50 år med musikk i Staffeldtsgate

Musikkutdanningen i Staffeldtsgate har alltid hatt høy kvalitet, vært populær og utdannet mange anerkjente musikere. Ingen tvil om at 50 år med musikkutdanning har satt spor i Musikk-Norge.

Historien i Staffeldtsgate går langt tilbake og i arkivet finner vi bilder av staselige rom med dresskledde herrer i salongen og bord for elevene i matsalen dekket med hvite duker. Det var her på anerkjente Bibelskolen i Staffeldtsgate at musikkavdelingen startet for 50 år siden.

Bibelskolen hadde høy status i Kristen-Norge og Svein Granerud som ble ansatt som timelærer i 1982 og rektor fra 1985, forteller at han selv som ung syntes det var stort når noen fra Staffeldtsgate kom og talte i bedehuset.

På bildet: Tidligere rektor, Svein Granerud utenfor Bibelskole-inngangen som nå er i bakgården på NLA i Oslo.

—Du merket det i bedehuset hjemme da det skulle komme noen fra Staffeldtsgate, da dresset de gamle seg opp. Det var gjevt. Så bibelskolen var spennende saker, forteller Granerud.

Musikklinjen ble til

Musikk hadde selvsagt en viktig plass på Bibelskolen og i alle kristne sammenhenger. Men det var én spesiell mann som på ganske kort tid skapte en helt ny arena for musikk på Bibelskolen.

—På 60- og 70-tallet kom det litt friskere toner inn i kristen sang og musikk med impulser fra USA og gospelmusikk. Også i kristne sammenhenger begynte man å bruke instrumenter som bass og trommer til å akkompagnere på gudstjenester og på møter. Indremisjonsselskapet hadde en mann som var akkurat på rette plass til rett tid. Det var Trond Andersen. Han var ung og musikkutdannet og startet å tilby kor og musikkundervisning for elevene på Bibelskolen om ettermiddagene høsten 1969, forteller Granerud.

Trond Andersen startet flere kor i Storsalen, som lå vegg i vegg med Bibelskolen. Blant annet Minikoret som eksisterte i 50 år og stadig var å se på TV og mange andre sammenhenger.

I 1969/70 var det frivillig kor og musikkundervisning for Bibelskole-elevene. I 1970/71 ble musikkundervisning et valgfag, og høsten 1971 ble det musikklinje.

Høyt nivå på musikklærerne fra start

Musikklinjen trengte ingen innkjøringstid, den ble populær umiddelbart, men hvorfor det?

—Grunnen er nok først og fremst dyktige ansatte. Trond Andersen var nasjonalt kjent, så han var et trekkplaster. Etter hvert kom den erfarne musikeren Peter Sandwall fra Sverige og Tore Aas som startet Oslo Gospel Choir. Han er fortsatt en del av staben. Plasseringen i Oslo var nok også en viktig grunn og det ble attraktivt for timelærere å jobbe her, forklarer Granerud.

Tore Aas begynte å jobbe på musikklinjen for over 30 år siden og er nå professor på musikkavdelingen. Han hadde sett opp til Peter Sandwall i mange år.

Tore Aas

—Peter Sandwall hadde vært mitt store forbilde og mentor, og plutselig var han min kollega. Måten han komponerte kristen sang og musikk på, sto mitt hjerte veldig nært. Det var som en drøm at jeg fikk jobbe med han. Vi ble veldig gode venner fort og har blant annet reist mye sammen på studieturene til USA. Mye av det han sådde, har vokst og blitt stort, sier Tore Aas.

Mange av de ansatte på musikkavdelingen i dag er tidligere studenter.

—Vi er veldig stolte av lærerne våre. I tillegg til å undervise her er de aktive i musikkbransjen og gjør mye utenfor huset også. Det er noe som betyr mye for studentene. Det har også utviklet seg til å bli en god arbeidsplass for freelance-musikere i Oslo, som er timelærere, i tillegg til egen musikkarriere, forteller Aas.

Høyt nivå på elevene

Elevene som valgte musikklinjen på Bibelskolen kom ofte fra kristne miljø der de hadde vært aktive og spilte et instrument de ville videreutvikle.

—Jeg husker vi var imponert over de som kom, og i dag er jo nivået enda høyere, sier Granerud.

—De ungdommene som kom hit hadde stor interesse for rytmisk musikk. Og det er jo det vi driver med her; gitar, bass, trommer og keyboard i et comp. Til å akkompagnere lovsang eller sangere i andre sammenhenger. Staffeldts var først ute med å tilby denne typen utdanning i Norge og vi fikk raskt et godt rykte, forteller Tore Aas.

Ikke alltid greit med trommer i kirken

Den nye musikken og det rytmiske som kjennetegnet Staffeldts fra starten var ikke alltid like lett for alle miljø å godta.

—Vi hadde jo skoleturer hvert semester da vi besøkte bedehus og forsamlinger. Det var stas å få besøk av oss, men jeg som relativt ung rektor var litt i skvis mellom å på den ene siden støtte de unge og la dem få prøve seg, og samtidig vite at det sitter mange der som syns skjørtene er for korte og trommene for sterke. Pluss at de sang på engelsk. Men hvis de unge fikk sagt et vitnespyrd om at de var glad i Jesus, hjalp det godt, smiler Granerud.

Elevene bodde på internat

Den tidligere rektoren forteller at de kunne huse opp til 100 elever i internatet på skolen. I hans tid kunne det være opp til 170 elever, men da måtte de også bo andre steder.

—Vi hadde et heldøgnsmiljø her. Måltider, kveldssamvær og sosiale ting som gjorde at miljøet ikke skulle være en hybelløsning, men et formidlingsmiljø hvor verdiene i skolen kunne formidles. Vi hadde også husmor som spilte en nøkkelrolle. Hennes ansvar var å være med i miljøet og passe på at elevene hadde det greit, sier Granerud.

Tore Aas jobbet også på Staffeldts da det var internat og minnes den tiden med stor glede.

—Det var veldig koselig på den tiden syns jeg. Da traff vi studentene også på ettermiddagene. Og særlig til middag da alle ansatte rullerte på ansvaret med å lede middagene og kaffen. Da spiste vi med studentene. Det var nydelig å jobbe her på ettermiddagene. Det var god stemning, mimrer han.

Staffeldtsboblen

Marie Philstrøm jobber i dag som vokallærer på Staffeldts i tillegg til å være utøvende musiker. I disse dager er hun på turné med Maria Mena der hun er korist i det faste bandet hennes. Som flere av de andre ansatte, studerte Philstrøm selv musikk her.

Marie Philstrøm

—Hverdagen på Staffeldts var utrolig fin. Vi var en gjeng som kom fra bygder og byer og hadde de samme interessene og drømmene. Så flyttet vi inn på Staffeldts, inn på internat, og vi elsket å gjøre de samme tingene. Når vi ikke hadde undervisning sto vi rundt flygelet. Det var noen som spilte og noen sang. Og hvis vi ikke var på skolen, var vi i menigheter rundt; i Storsalen eller Filadelfia, eller på jammer rundt omkring. Så vi levde i denne deilige Staffeldtsboblen, forteller hun med stort engasjement.

Marie Philstrøm gikk musikklinjen på Bibelskolen fra 1998 og ble værende som ansatt etterpå.

—Det føltes trygt å komme til Staffeldts og det handler om flere ting. Det ene var at det var gode voksne her, gode mennesker. Så var det dette med tilhørigheten. At man kom sammen med folk som drømte om det samme og trodde på det samme. Jeg følte meg veldig sett når jeg kom hit. Det var litt som å komme hjem, forklarer hun.

Staffeldtsmusikere over alt

Ser du en TV-sending med band eller hører en konsert med norske artister, har svært ofte en eller flere av musikerne studert ved Staffeldts.

—Tiden på Staffeldts har påvirket karrieren min veldig mye. Nå er jeg utøvende sanger og har vært det i over tjue år. De jeg jobber mest med, er jo folk som har gått på Staffeldts. Og når jeg skal gjøre en TV-produksjon eller noe annet, er det nesten alltid Staffeldtsmusikere med. Det er Staffeldtsmusikere over alt!, sier hun og legger til at det som kjennetegner dem, er at det er bra folk.

—Vi utdanner flinke folk og gode mennesker her på Staffeldts, sier Philstrøm stolt.

—Jeg har sett unge mennesker komme inn som litt flinke og sett at de har gått ut som veldig dyktige musikere. Jeg blir veldig stolt når jeg ser dem på TV i et band, eller er med på Idol eller andre ting, legger Tore Aas til.

Fra bibelskole til høgskole

Granerud forteller at Bibelskolen i Staffeldtsgate var interessert i å lede elevene inn på akademiske studier. Derfor samarbeidet de med Menighetsfakultetet og NLA i Bergen. Det var da først snakk om grunnfag og mellomfag i kristendom. Så lenge det var bibelskole var det kun musikk som fikk eksamensrett og hadde da grunnfag i musikk.

—Det ble mye samarbeid med NLA og vi opplevde at NLA sto oss nær, forteller han.

Bibelskolen ble i 2004 Høgskolen i Staffeldtsgate og ikke helt overraskende fusjonerte de med NLA Høgskolen i 2014.

Granerud har fulgt med på utviklingen, selv etter han sluttet som rektor i 1997 og gikk over til Normisjonen og ser at mange av idealene fra bibelskolen er blitt ivaretatt, som for eksempel nærhet til elevene.

—Det var bibelskolens ideal å se hele menneske og ikke bare formidle fag. Bibelskolen var opptatt av at dette var unge mennesker som sto i en ny fase i livet sitt og skulle møte verdier for livet. Vi brukte mye tid i staben med å diskutere, fange opp ting som foregikk i miljøet, utfordringer som dukket opp og så videre. Og det idealet ligger fortsatt i høgskolen, ser Granerud.