Retten til å høre til et inkluderende fellesskap

Alle barn og elever skal oppleve å få et godt tilpasset tilbud, med mulighet til utvikling, mestring, læring og trivsel – uavhengig av sine forutsetninger. Denne retten til å høre til i et inkluderende fellesskap blir ofte løftet frem som et stadig sterkere prinsipp i norsk utdanningspolitikk, samtidig som det er lite kunnskap om hvordan en best kan legge til rette for dette. Den nye nasjonale satsingen kalt Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis har sammenfallende tilnærming som et pågående forskningsprosjekt førsteamanuensis Marit Mjøs ved NLA Høgskolen leder: SUKIP (Samarbeid om utvikling av kompetanse for inkluderende praksis.) Dette forskningsprosjektet forsker på hvordan barnehager og pedagogisk-psykologisk tjenesten (PPT) kan samarbeide for å utvikle mer inkluderende praksiser.

En holdningsendring?

Tradisjonelt har den spesialpedagogiske praksisen i barnehage og skole i stor grad levd sitt eget liv, løsrevet fra barnehagens og skolens ordinære praksis og utvikling, forteller Marit Mjøs.

SAMARBEID SOM BIDRAR TIL UTVIKLING AV EN INKLUDERENDE PRAKSIS: Prosjektleder Marit Mjøs ved NLA.

— Et viktig formål med SUKIP-prosjektet er å bidra til å se det allmennpedagogiske og spesialpedagogiske i en sammenheng, og det forutsetter at barnehage/skole og PPT må lære av hverandre. Forskernes bidrag er å utfordre både den enkelte barnehage/skole og kommunene gjennom å stille spørsmål med utgangspunkt i teori og forskning om det deltakerne og kommunene selv sier og skriver. Ledere på ulike nivå har deretter ansvar for valgene som blir tatt. En slik form for likeverdig samarbeid mellom praktikere og forskere kan til tider oppleves krevende for begge parter, understreker Mjøs.

Utviklingsorienterte aktører i en krevende tid

Prosjektet gjennomføres som en casestudie i to kommuner (Randaberg og Bergen), der samarbeidet mellom PPT og en utvalgt barnehage/skole i kommunene blir studert og analysert. Over en to-årsperiode prøves det ut fire former for samarbeid, og det blir sett på hvem som deltar i samarbeidet, hva det samarbeides om og hvordan samarbeidet foregår.

— Utfordringene til det enkelte barn blir flyttet til de voksnes pedagogiske praksis, og hvordan kommunikasjonen er egnet til å utfordre holdninger og praksis – innenfor et likeverdig samarbeid.

Gjennom en kombinasjon av aksjonsforskning og følgeforskning har forskerne ulike roller i løpet av prosjektet, både ved å støtte et ønsket endringsarbeid og studere og dokumentere de erfaringene som de ser. Datamaterialet består av transkripsjoner av lydopptak fra samarbeidsmøter, refleksjonsnotat og halvårlige intervjuer med ulike deltakende aktører, samt plandokument fra kommunene.

Mjøs forteller at det i tillegg til sykefravær og utskiftinger i flere lederstillinger har vært ekstra utfordrende det siste året på grunn av pandemien. På tross av dette har flere av enhetene likevel klart å opprettholde en god fremdrift.

Funn fra forskningen

Innovasjonsfasen i SUKIP-prosjektet startet januar 2020 og varer frem til desember 2021. Selv om prosjektet fortsatt pågår er det allerede noen funn som kan løftes frem, forteller Mjøs.

— Som også tidligere forskning viser, så er det ikke uvanlig at det er ulik forståelse av hva en inkluderende praksis er. Også i dette prosjektet opplevde PPT det som utfordrende å komme i en posisjon i forhold til samarbeid. Samtidig kan barnehage/skole oppleve at PPT har for lite kjennskap til den pedagogiske praksisen til å være en relevant samarbeidspartner, forklarer hun. Det har av den grunn vært interessant å følge utviklingsarbeidet det man på ulike måter har prøvd å løse utfordringer som dette.

— Det kan også nevnes at både lærere og ledere på en av skolene trekker frem at de har blitt vant til å snakke sammen om elever og praksis på en annen måte, forteller Mjøs. Utfordringer som tidligere ble isolert til å handle om enkeltbarn, blir nå løftet opp og mer forstått som en sak for hele skolen. En lærer hevder at hun nå tenker annerledes både om elever som strever og om sin egen undervisning. Hun påstår også at deltakelse i denne formen for samarbeidsmøter har vært ‘den beste videreutdanningen jeg noen gang har hatt’.

— Dette vil i så fall innebære at SUKIP-prosjektet virkelig har nådd hovedmålet med prosjektet; nemlig å finne frem til måter å samarbeide på som kan bidra til utvikling av kompetanse for inkluderende praksis, understreker Mjøs.

Kunnskapsdeling fremover

Selv om det er potensial for deling av erfaring og kunnskap både innad i og mellom kommuner, viser prosjektet at kompetanse- og organisasjonsutvikling må skje lokalt og være basert på lokale forhold.

Våren 2022 er det planlagt en ny statuskartlegging både som et grunnlag for kommunenes videre utviklingsarbeid, og for å kunne oppsummere erfaringer fra prosjektet. Det er planlagt at prosjektet munner ut i en open access antologi som alle Norges kommuner kan få tilgang til.

Forskningsprosjektet

Finansiert av Norsk Forskningsråd (FINNUT-prosjekt)
Prosjektperiode 2019-2022/23
Samarbeid mellom to kommuner (prosjekteier), NLA Høgskolen (prosjektledelse), UiS og Statped.

Her kan du lese mer om prosjektet.