25 år med lærerutdanning på Breistein

– Vi måtte jo ha ventilasjon, nærmest ler Bjarne Kvam i det han titter inn i det lille rommet bak naturfagsalen på Breistein, i utkanten av Bergen. 

– Det ga de ansatte en tettere tilknytning til skolen og prosjektet når de måtte bygge opp de ulike undervisningsrommene selv, fortsetter han, og viser til at naturfaglæreren selv måtte få på plass ventilasjonen.

Teksten fortsetter under video

Han mimrer tilbake til våren 1996. Studentene sto klare til høststart på den ferske lærerutdanningen i Bergen. I overkant av hundre studenter skulle begynne på NLA lærerhøgskolen på Breistein og de ansatte var i full gang med å klargjøre bygningene som skolen fikk leie av kommunen og som de senere skulle overta.

Mye har skjedd på 25 år, men Kvam er rask til å nevne størrelsen på personale som en av de store forskjellene på lærerhøgskolen den gang og i dag. 

– De første årene kunne hele gjengen sitte samlet rundt ett bord. Hver lunsj kunne være et lærermøte, forteller Kvam, som mener det var en stor fordel i oppstarten av den første kristne lærerskolen siden krigen. 

– Vi skulle bevise noe og alle fikk den samme gründerholdning. Dette var noe nytt og det sto og falt på hver enkelt ansatt om vi skulle lykkes. Den følelsen har man ikke i dag når man kan gå rett inn i et etablert system og har ansvar for sitt eget fag. Om institusjonen skal overleve står ikke og faller på hver enkelt. Det gjorde det den gangen, sier Bjarne Kvam som var lærerskolens første rektor.

Glasshuset på Breistein ble bygget og koblet sammen to bygg til ett.

– Vi gamblet

Minnene sitter godt hos Bjarne Kvam. Pensjonisten med tre rektorperioder ved NLA, har fortsatt studentkontakt og undervisning ved høgskolen.

Få husker historien til lærerutdanningen like godt. Og få husker hvor nære skolen var å ikke bli en realitet. 

– Fra 1994 til august 1996 arbeidet vi med å få på plass en godkjenning fra departementet. Dette var før NOKUT, og departementet hadde ingen erfaring eller praksis med hvordan de skulle håndtere en slik søknad.

Søknaden ble sendt til lærerutdanningsrådet. Den ble sendt til ulike komiteer og den ble sendt tilbake. NLA hadde et ønske om å gjøre tre av fagene til noe særegent for skolen: Pedagogikk, kristendom og natur, samfunn og miljø.

– Jeg tror søknaden gikk frem og tilbake mellom oss og ulike kommisjoner tre-fire ganger. Da det så ut til å ordne seg dukket, det opp et spørsmål om det var riktig at en slik institusjon fikk lov til å drive med lærerutdanning på vegne av staten. Da handlet det om ideologi.

Sommeren gikk og godkjenningen var fortsatt ikke på plass. Så kom den dagen før høgskoeln skulle åpne.

– Vi gamblet, men vi hadde troen på at det skulle gå, sier Kvam. 

Størrelsen gir fordeler

25 år senere har NLA Lærerhøgskolen blitt til NLA Høgskolen etter å ha fusjonert med navnebror i Sandviken, Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo og Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand. Men fortsatt er skolen liten i høgskolesammenheng, noe som Kvam mener er et stort fortrinn. 

– Hele veien har studentene sagt at de opplever seg sett, møtt og verdsatt. I starten hadde alle studenter en-til-en-oppfølging, noe som er vanskelig i dag, men fortsatt er det tett kobling mellom lærer og student. Den nærkontakten er enklere å få til på en liten institusjon, mener Kvam. 

Han får støtte fra Grete Skjeggestad Meyer, avdelingslederfor lærerutdanningene, som også trekker frem flere fordeler med størrelsen. 

– Det gir også et tettere faglig samarbeid på tvers av fag. Størrelsen vår gjør også at vi kan være relativt fleksible til å gjøre endringer i undervisningen og utdanningen. 

Veien videre 

Skjeggestad Meyer er førstelektor i drama og ble ansatt da høgskolen skulle etablere en ny førskolelærerutdanning i 1999. De siste fire årene har hun fungert som avdelingsleder og hun har tidligere syv år bak seg som studieprogramleder på barnehagelærer-utdanningen. Fra høsten går hun av som avdelingsleder, men vil fortsette arbeidet på NLA, for og med lærerutdanningen og dramafaget. 

Hun har klare tanker om veien videre for høgskolen. 

– NLAs lærerutdanningen bør fortsatt bestrebe seg på å ligge i forkant av utvikling av utdanningene. Vi må våge å prøve nye veier, og videreutvikle og styrke det som fungerer. 

Det bør satses på å få etablert en barnehagefaglig masterutdanning, mener hun, og forholdene bør legges til rette for god forskning og forskningsproduksjon. 

– Vi må fortsette å utdanne grunnskole- og barnehagelærere som vet hva de står for pedagogisk, etisk og verdimessig, og bli reflekterte og faglige sterke lærere, avslutter hun.