Forsker på gravejournalistenes metoder

Det begynte for over ti år siden da han ble ansatt som høgskolelektor i journalistikk på det som da var Mediehøgskolen i Kristiansand. Det var vanskelig å drive forskningsbasert undervisning om praktisk journalistikk, fordi det var så lite forskning på området. Lærere og veiledere brukte stort sett sin egen erfaring som referanse, men kanskje fantes det journalistiske metoder som faktisk er bedre og mer brukt?

Dette satte i gang Espens forsøk på å systematisere alle metoderapportene til SKUP, «Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse». Hvert år holder de et landsomfattende konferanse om undersøkende journalistikk, og de løfter frem de beste journalistiske prosjektene med utdeling av SKUP-prisen og diplomer.

Identifisere metoder

I det enorme prosjektet fant Espen etter hvert en måte å identifisere journalistiske metoder og skriftlige kilder på, som gjorde at han kunne begynne å si noe om hvilke metoder som gikk igjen og som journalistene vektla å beskrive.

— Stikkordet her er jo tilgjengeliggjøring, sier Espen.
— Materialet har ligget åpent, men usystematisk har det vært vanskelig å få tilgang på, understreker han.

Det var ikke nødvendigvis så revolusjonerende nytt det de flinkeste journalistene drev med. Men bruk av innsyn har vært en nøkkelfaktor for de beste journalistiske prosjektene. Og god organisering av arbeidet, systematisk over tid, har svart seg. Dessuten har redaksjoner som har knyttet til seg fagpersoner som økonomer, leger og jurister; noen som kan gi grundig innføring i for eksempel medisin eller kjemi, hatt gode forutsetninger for å avdekke overtramp og ulovligheter.

Ettertraktet

Espen deler kunnskapen sin med journalistikkstudentene ved NLA i Kristiansand, og i tillegg er funnene hans svært etterspurte av bransjen. Han har hatt kontakt med SKUP hele veien, og navnet hans har vært på programmet på konferansen de siste fem årene. Her deler han av sine erfaringer om blant annet regnskapsanalyser og bruk av regneark i undersøkende journalistikk.

I oktober deltok han på en konferanse om datadrevet journalistikk, hvor han gikk inn på forholdet mellom de tradisjonelle og datadrevne journalistiske metodene. I høst har han også besøkt gravegruppen til E24 (Schibsteds redaksjon for økonomi- og næringslivsjournalistikk) for å fortelle om metoder innen økonomijournalistikk og strategier for å komme i gang med gode prosjekter ut fra SKUP-rapportene. E24 står i konkurranse med Dagens Næringsliv som har vunnet SKUP-prisen åtte ganger.

De konkrete tipsene han har til journalister og redaksjoner er å bruke regneark til å organisere arbeidet og dele informasjonen med kollegaer i tillegg til å kunne gjøre kreative og massive innsynssøknader, og han oppfordrer til å bruke enkel teknologi til hjelp for å følge opp og systematisere innsynsarbeidet.

Bokprosjekt

Resultatene av Espens forskningsprosjekt skal mellom to permer. Nå legger han siste hånd på manuset, og det er planlagt at boken utgis i mars/april neste år.

— Denne boka håper jeg kan være en gavepakke til lokaljournalisten - allroundjournalisten som synes det
er vanskelig å gjøre en grundig nok jobb i hverdagen og som er redd for ikke å ha kunnskap nok. Samtidig ser jeg for meg at den vil bli pensum ved journalist-utdanningene i Norge. Terskelen for å gjøre
undersøkende journalistikk i små redaksjoner trenger kanskje ikke å være så høy som mange frykter, mener Espen.

Og det er mange som har tro på prosjektet. Både Fritt ord og Pressens faglitterære fond har gitt prosjektstøtte i to omganger, noe som er uvanlig. 

Unikt forskningsmateriale

SKUP er unik i verdenssammenheng. Dette er den eneste konferansen hvor journalister deler erfaringene sine på det detaljnivået som metode-rapportene er. Det finnes journalistpriser i de fleste land, men det er ingen av disse prisene som
forutsetter at man må sende inn en metoderapport som skal deles og vises frem for bransjekollegaer. Det betyr at forskningen Espen driver med kanskje kommer til å tilgjengeliggjøres internasjonalt også, for dette finnes det ikke noe lignende på, som SKUP eller Espen vet. Han har derfor fått støtte av NLA til å starte et doktorgradsprosjekt om temaet etter jul.

— Det er jo motiverende å kunne bidra til at flere får lyst til å gjøre de store arbeidene, og at lokaljournalister strekker seg mot de store redaksjonene. Det kan resultere i at det avdekkes ting i samfunnet, både lokalt og nasjonalt, som ellers sikkert ikke ville vært avdekket, sier han.