Hvordan bli en gründer?

Alf Johannes Solberg var utdannet tømrer da han begynte på bacheloren i Økonomi og administrasjon på Hauge School of Management på NLA i Oslo. Planen var å studere økonomi for å kunne bli prosjektleder i byggebransjen.

Jobbtilbud før han var ferdig

Men så kom tilbudet som gjorde han til gründer før bacheloroppgaven var levert. Faren og en kollega hadde allerede startet firmaet Norsk Økoraps, men tilbød Solberg å utvikle merkevaren og lansere produktet.

– Min medstudent Tomas Sigerstad og jeg fikk muligheten til å utvikle en egen merkevare på flaske. Vi lanserte sommeren 2018 merkevaren RO på Landbruksmessen Markens Grøde i Rakkestad, forteller Solberg.

Midt i studieløpet gikk de til verks og brukte flere medstudenter til å diskutere ideer og anvendte det de hadde lært på studiet.

– Sammen med medstudent Lisa Syversen, kom vi etter hvert frem til merkenavnet RO, som er kort for Rapsolje. Vi utviklet nettside, jobbet med logo og annet design, forteller han.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Forsinket fra Italia

Da sommeren kom og lansering nærmet seg, opplevde han det som mange før han også har erfart; alt gikk ikke etter planen.

– Glassflaskene ble forsinket fra Italia, etikettene hadde for dårlig kvalitet og vi måtte kjøre en ny runde. Det ble ytterligere forsinkelser og utfordringer i dialog med designere og så videre og så videre, forteller han.

En annen ting de også lærte den sommeren, er at ingenting skjer i Norge eller i Sverige i juni og juli.

– Jeg hadde kanskje én dag ferie den sommeren, men kunne tatt fire uker. Du går og venter fordi alle er på ferie. Men det er kanskje det kjipeste, det vakreste og det mest utfordrende med gründervirksomhet; du får alltid noe nytt å gjøre og det er alltid en ny utfordring å løse.

Eventyret fortsetter

Rapsoljen selges nå i ca hundre butikker rundt om i landet. I firmaet Norsk Økoraps jobber Solberg i dag mest med administrasjon og logistikk. Men i tillegg er han involvert i flere av selskapene som er tilknyttet gården.

– Vi tar imot raps fra bønder og produsenter og tørker det her på gården. Så sender vi det til presseri hvor det tappes på flasker og vi lagrer det her. Jeg jobber også med salg og pakking. Siden vi er en liten gründervirksomhet, må vi gjøre det meste selv.

Mange typer personer kan bli gründer

Noen kan kanskje tenke at gründervirksomhet kun er for én type mennesker, men Solberg understreker viktigheten av at det kreves et team med ulike egenskaper.

– Som en introvert økonom, lærte ca 50 timer på stand meg at supersosiale salgsarenaer ikke er noe for meg. Jeg syns gründervirksomhet er veldig spennende. Du finner fort ut hva du liker og hva du ikke liker å jobbe med. Derfor er det veldig viktig å sette sammen et godt team. Det er en av styrkene vi tror vi har i vår bedrift i dag; at vi har forskjellige folk som jobber med forskjellige ting i bedriften. Man må samarbeide godt, sier Solberg.

Hva tenker du nå om tiden på Hauge School of Management?

– Tiden på Hauge ble veldig viktig og verdifull for meg, og for denne bedriften. Uten nettverket fra medstudenter og studenter fra andre høgskoler i nærheten og veiledning fra villige forelesere, ville utformingen av en merkevare blitt mye mer krevende. Vi fikk bruke fagene til å jobbe med casen og det endte også med at jeg skrev bacheloroppgaven min om utviklingen av denne merkevaren, forteller han.

Arven fra Hans Nielsen Hauge

Hauge School of Management er navnet på økonomiavdelingen på NLA Høgskolen. Du finner den både på NLA i Oslo og i Kristiansand.

Navnet og tanken bak NLAs økonomiutdanning kommer fra Hans Nielsen Hauges ideer om næringsvirksomhet. Han var en gründer som tenkte mye større enn å kunne fylle egen lommebok. Han ønsket å skape gode arbeidsplasser som var samfunnsnyttige, bærekraftige og la til rette for gode arbeidsforhold for de ansatte.

– Jeg tenker ikke på vår haugianske arv hver arbeidsdag, men Hans Nielsen Hauge var inne på mye viktig. Å drive en bedrift handler om å skape en god arbeidsplass og å skape en god kultur. Det handler om å få folk til å jobbe med det de trives med og mestrer. Og der var Hauge spesielt flink. I Norsk Økoraps jobber vi aktivt med nettopp dette. Vi ønsker at folk skal få jobbe med oppgaver de trives med og vi er veldig opptatt av å skape et inkluderende arbeidsmiljø, hvor vi utnytter ressursene best mulig. For at vi skal lykkes med dette, er det viktig for oss at vi skaper en så solid økonomi som mulig. Oppsummert kan vi si at vårt ansvar er å maksimere verdiene uten å drive rovdrift på ressurser eller mennesker, avslutter han.