Når jakten på sannhet blir farlig

Mange steder i verden blir studenter som utfordrer styresmaktene eller står opp for menneskerettigheter, forfulgt og fengslet. Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) er en av initiativtakerne bak Students at Risk, sammen med Norsk Studentorganisasjon (NSO). NLA har siden oppstarten av programmet i 2015 årlig tatt imot studenter til masterstudiet i global journalistikk (GJ) på Gimlekollen i Kristiansand, med Utenriksdepartementet på finansieringssiden. 

Amir Aman (helt til høyre) får vitnemålet sitt for Master in Global Journalism sammen med medstudenter i Kristiansand sommeren 2017.

– Vi er engasjert i dette fordi det er viktig for oss som journalistutdanning med spesielt fokus på globale spørsmål å fokusere på pressefrihet, forteller programleder for masterstudiet i GJ, Terje Skjerdal.

– Forfulgte studenter får lov til å få en utdannelse i en mer trygg setting, og bidraget deres på vårt studium er nokså unikt. Dette er studenter som har vært i en spesielt presset situasjon, og som kan dele dette med de andre studentene på studiet, sier Skjerdal. Presset kan komme fra lokale styresmakter eller fra universitetet.

Noen har problemer med å gjennomføre studiene fordi de føler seg forfulgt. Noen av studentene har vært ut og inn av fengsel på grunn av politisk aktivitet, og de har opplevd vold og trusler. Andre opplever mer uformelle sanksjoner som at de ikke får vitnemål eller videre studieplass.

Amir Aman

I 2015 kom Amir Aman til Gimlekollen. Han ble rekruttert fra Addis Abeba universitetet i Etiopia, som mente han var under press. Amir gjorde seg bemerket og brukte stemmen sin aktivt både på NLA og gjennom SAIH sine nettverk.

– Amir er en uredd journalist, med sterk rettferdighetssans og ønske om å avdekke urett i samfunnet, forteller Skjerdal, som har holdt kontakten med sin tidligere student også etter at han var ferdig på utdanningen.

– Han er seriøs og flink i jobben sin, understreker han.

Amir reiste tilbake til Etiopia og arbeidet som journalist for ulike medier. For ett år siden ble han engasjert som fast frilanser for det verdensomspennende nyhetsbyrået Assosiated Press (AP).

Situasjonen i Etiopia har siden høsten 2020 vært spent og preget av borgerkrig i Tigray-regionen. Siste uka i november 2021 reiste Amir på reportasjetur inn i Oramia-regionen. Mens han var på reise, kom det nye regler i landet. Det var ikke lenger lov til å rapportere fra krigsfronten, eller intervjue aktører som kan oppfattes som støttespillere til Tirgray Peoples' Liberation Front. Amir hadde på det tidspunktet intervjuet ledere for Oromo Liberation Army, som myndighetene regner som en Tigray-vennlig terroristorganisasjon. Da han kom tilbake til hovedstaden ble materialet hans konfiskert, han ble brutalt avhørt og satt i fengsel.

– De første ukene var det mye hysj-hysj. AP jobbet selv for å få satt han fri, men det er unntakstilstand og en betent situasjon i Etiopia, med mange fengslede journalister hvor Amir er en av dem, forteller Skjerdal.

Amir Aman i 2017 mens han studerte i Kristiansand.

Urolig for framtiden

Etter hvert har saken hans blitt mer kjent både i Norge og i utlandet. Etter tre måneder i et beryktet fengsel utenfor hovedstaden, ble Amir stilt for retten. Han hadde da blitt flyttet til et nytt fengsel i Addis Abeba. Det skulle komme en avgjørelse i saken i løpet av ni dager. Politiet fikk så 14 dagers utsettelse til å etterforske saken ytterligere, og de siste meldingene går ut på at saken er utsatt i enda 11 dager.

– Det vi ser nå er typisk trenering av saken fra Etiopiske myndigheter, sier Skjerdal, som regnes som en av Norges fremste eksperter på Etiopia og media i Øst-Afrika.
– Dette kjenner vi igjen fra tidligere rettsaker med terroristanklager involvert. Det kan dra ut i årevis, eller han kan bli løslatt om en måned. Det vet vi ikke, sier Skjerdal.

Han var i Etiopia for en uke siden og fikk besøke Amir i fengselet.

– Jeg fikk bare knappe fem minutter med ham, men jeg fikk et godt inntrykk av hvordan han har det. Forholdene han soner under nå er heldigvis bedre enn ved starten. Han så nå frisk ut etter sykdom og tortur, og uttrykte at han var glad for å se meg. Han er imidlertid ikke så optimistisk med tanke på saken sin, sier Skjerdal.

– Han hadde godt håp i starten, men ettersom ukene har gått har han blitt usikker på hvordan dette vil ende. Han mener han blir straffet for å statuere et eksempel som vil skremme andre fra å ha kontakt med terroristgrupper, og anklagene som han blir etterforsket for har ei strafferamme på 7–15 års fengsel, sier Skjerdal bekymret.

Studenter i opprør

Leder i SAIH, Hector Ulloa, sier at de også følger med på Amirs sak.

– Rent historisk har vi sett at studenter har spilt en viktig rolle i kamp for ytringsfrihet og demokrati i mange deler av verden. Og denne saken viser at Students at Risk-programmet er viktigere enn noen gang. De siste årene har vi sett at ytringsfriheten har fått stadig trangere kår, og det er utfordrende både for studenter, akademikere og andre arbeidstakere som kjemper for rettferdighet og demokrati, sier han.


Tyrkiske Turgay som er student at risk på GJ-studiet i Kristiansand nå. Av sikkerthetsgrunner her uten etternavn.

Under tyrkisk press

Mens Amirs sak enda ikke er avgjort, sitter tyrkiske Turgay på Gimlekollen. Han er også Student at Risk på masterprogrammet i journalistikk. Han er ikke overrasket over Amirs skjebne i Etiopia.

Han forteller at han selv har fått politiet på døra midt på natten, og blitt lagt i bakken i forbindelse med opptøyer ved universitetet i Ankara. Senest to dager før avreise til Norge ble han arrestert på nytt.

Sammen med en journalistvenn drev han et nyhetsnettsted som var politisk uavhengig, men hvor han dekket alt fra politikk og kvinnerettigheter til kunst og kultur. Det viste seg å være farlig for ham og familien hans i Tyrkia.

– Denne muligheten jeg nå får i Norge er utrolig viktig for meg. Jeg er journalist og har mange ideer til saker å skrive om, men i Tyrkia er jeg i konstant fare for fengsel og kanskje til og met bli drept, sier han. Han er redd for at det vil være for farlig for ham å være journalist i hjemlandet i fremtiden.
– Vi har ingen fri presse, konstaterer han.