Lar seg ikke skremme, vil bli lærer

Carl Håkon Solheim lar seg ikke skremme av at læreryrket siste tiden har fått mye dårlig omtale i media.

«Du får være med å forme barnas fremtid, lede dem på rett vei. Det tenker jeg er kjernen i det å være lærer og det er jo fantastisk!»

Ufortjent dårlig rykte

– Jeg tenker at det er et ufortjent rykte. Det er helt greit å anerkjenne at mange lærere er overarbeidet og man kan diskutere hvor mye ansvar en lærer skal ha, men det er mange fine ting med å være lærer. Du får være med å forme barnas fremtid, lede dem på rett vei. Det tenker jeg er kjernen i det å være lærer og det er jo fantastisk! Jeg ser på det som et stort privilegium, sier Solheim som kjenner mange han tenker kunne blitt gode lærere, men som ikke tør på grunn av alt de hører om yrket. 

Et gjennomtenkt valg

– Jeg har selv hatt mange gode erfaringer fra min egen skolegang og hatt flere gode forbilder gjennom lærerne mine. Jeg hadde lyst til å gi det tilbake til kommende generasjoner. Det var derfor jeg valgte denne utdanningen, sier Solheim.

Med begge foreldre som lærere, sier han det kanskje lå i kortene at han skulle bli lærer. Carl Håkon Solheim vet i hvert fall hvilket yrke han går inn i. 

Være en trygg voksen

Hva slag type lærer tenker du at du er?

– Jeg håper jeg blir en raus lærer, men også at jeg blir en rettferdig lærer som er konsekvent. Jeg skal prøve å være litt artig også da, ha litt glimt i øyet. Det tror jeg man kommer langt med, smiler Solheim.

Mange barn og unge har ulike utfordringer og Solheim husker selv at ungdomsårene kunne være vanskelige. 

– Og da bli møtt av en trygg voksen som støtter gjennom en sånn periode, ser jeg på som veldig fint, sier han. 

Studietid med stor frihet

Solheim kommer fra Frekhaug like utenfor Bergen, men hadde lyst til å utforske en ny by og flyttet med en vennegjeng til Oslo. Det har han ikke angret på. 

– Utenom selve studiet, gir studietiden en utrolig stor frihet. Man kan være veldig fleksibel og strukturere dagene selv, sier Solheim.

Praksis i utdanningen kan bli bedre

Solheim trekker frem praksis i utdanningen som det beste ved studiet. Men han mener ordningen kan forbedres. 

– Personlig etterspør jeg mer praksis og mer praksis som går hånd i hånd med det man lærer på studiet. Jeg og mange jeg studerer med, har erfart at det man gjør i praksis og det man lærer på skolen ikke alltid snakker sammen. Men den erfaringen vi har hatt i praksis, er gull verdt. Jeg ser jo for meg en praksisordning der man er to år i jobb og tar deltidsstudier ved siden av, foreslår Solheim som en forbedring. 

Må lese seg opp i gym

Gjennom studiet valgte Solheim matematikk, KRLE og musikk, og fra høsten skal han undervise åttende trinn i matematikk og kroppsøving. 

– Jeg har jo ikke kompetanse i gym, så jeg prøver å lese meg opp, sier han. Men Solheim har lenge vært leder i KRIK og er vant til å lede barn i lek og idrett.

– Når jeg snakker med mine medstudenter får jeg inntrykk av det ikke er fagene som er grunnen til at de blir lærer. Det er menneskesynet. Deretter velger man fag etter interesser. Sånn er det også for min del. Jeg valgte mine fag fordi det er noe jeg interesserer meg for. Jeg kunne godt ha undervist i norsk også, og hatt det fint, mener Solheim.

Praksis-sjokket

Alle som skal ut i jobb for første gang kan nok oppleve at overgangen er stor. Lærere kaller det for praksis-sjokket. 

– Jeg tror det er veldig reelt. Det er vel det at man er vant til en viss arbeidsmengde på studiet og man innser ikke hvor stor overgang det er å gå ut i ekte jobb, der man skal planlegge undervisning, rette prøver, ha samtaler med foreldre, være med på møter og så videre. Det er et ansvar man slipper når man er i praksis på studiet, forklarer Solheim. 

Mentorordning i ny jobb

Solheim gleder seg til å komme i gang, men er forberedt på at det kan bli litt tøft de første årene. 

– Jeg tenker at jeg må huke tak i folk som har jobbet en stund og spørre meg frem. Det er ikke sånn at jeg føler at jeg kan alt, men jeg føler at jeg har et godt nok fundament til å starte som lærer og lære mer mens jeg jobber. Der jeg skal jobbe har de en mentor-ordning, så jeg er ikke så bekymret, sier Solheim.

Jobb er på plass, nytt sted å bo og masteren er levert. Den positive unge mannen sier han føler seg heldig, og det er nok også elevene som får han som lærer!