Elever i krysspress

Professor Kari-Mette Walmann Hidle har nylig publisert artikkelen "The Clash of Cultures: Individualization and Standardization in Education» sammen med professor Ove Skarpenes. I artikkelen argumenterer forfatterne for at elevene utsettes for krysspress mellom uforenlige verdier og logikker i skolen. Forskningen foregår på læreplannivå, og den baserer seg ikke på empiriske studier i skolen, forteller Hidle. 

— Utdanning, i sin enkleste form, handler om arbeidsmetoder, innhold og vurdering, forteller hun. Forfatterne argumenterer for at innhold og arbeidsmåter er preget av individualisering, mens vurdering bygger på en standardisering. Mens individualiseringskulturen er inspirasjonell og søker det unike ved den enkelte elev og dennes utfoldelse, engasjement og motivasjon, er standardiseringskulturen industriell. Den er orientert mot forutsigbarhet, kompetanser, målbarhet og kriterier.

Når disse kulturene møtes i skolen, oppstår det en rekke paradokser, og forfatterne undres over hva dette gjør med elevene. Artikkelen bygger på de franske sosiologene Boltanski og Thévenots arbeider, der de har identifisert verdiordener som beskriver allment aksepterte, kollektive verdier i et samfunn som aktiveres ved historiske begivenheter.

Mindre kunnskap 

I artikkelen viderefører forfatterne Skarpenes tidligere forskning på norske skolereformer ved hjelp av analyser av den siste revisjonen av Kunnskapsløftet (LK20). De viser at det fortsatt er redusert vekt på tradisjonell kunnskap, og en mer symmetrisk relasjon mellom lærer og elev enn det som det var tidligere.  

— Lærerens autoritet med utgangspunkt i faglig kunnskap er redusert, og fokus er i større grad på elevens egne tanker og deres hverdagskunnskaper, forklarer Hidle. 

Elevenes selvregulering

Et eksempel på paradokser som elevene kan møte i skolen er knyttet til tilpasset opplæring. Det ser ut til at dette prinsippet særlig inviterer elever som har ”særskilte utfordringer” til å finne personlige og individuelle løsninger på samfunnets problemer gjennom selvregulering. Satt på spissen blir spørsmålet om selvregulering gjør det mulig for elever med dårligere forutsetninger å ta igjen de andre uten ekstra undervisningstid.

Det er skrevet mye både om individualisering og om standardisering i skolen. Det som er nyskapende ved denne artikkelen er at forfatterne ser disse to prosessene i sammenheng. Det er behov for en grundig diskusjon om hva denne «kulturkollisjonen» egentlig betyr for elevene i skolen, mener de.

Her finner du lenke til den vitenskapelige artikkelen til Hidle og Skarpenes, og på denne lenken får du tilgang til publikasjoner til vitenskapelige ansatte ved NLA.

Skarpenes er professor ved UiA og tidligere professor II ved samfunnsfagseksjonen på NLA.