Sammen med barna om kreative prosesser

Barnehager har vært stedet der Bernsen har gjennomført studiet som resulterte i en prosessmodell som åpner for å inkludere barna i den daglige pedagogiske praksisen i barnehagen.

Unngå at barna kun blir publikum

Anette Sofie Bernsen forteller at hun i tidligere studier la merke til at personalet i barnehager utviklet prosjekter rettet mot barnas lekemiljø uten at barna selv var en del av prosessen. Barna ble ikke inkludert før helt mot slutten. Da ble de invitert inn for å oppleve det de voksne hadde forberedt. 

– Barna ble dermed et publikum og tilskuere til en skapende prosess, mens de voksne hadde det moro med å konstruere og iscenesette for ulike opplevelser, forklarer Bernsen. I tillegg til andre observasjoner og positive resultater ved å involvere barna fra start til slutt, la dette grunnlaget for et studie og utviklingen av Palettmodellen, som nå er ferdigstilt. 

Bildet: Barna klargjør en gammel kabeltrummel og fjerner spiker og pusser ned.

Anette Sofie Bernsen er stipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge og ansatt ved barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen i Bergen. Det er hun som har utviklet Palettmodellen som er et verktøy for personalet i en barnehage når de skal utvikle aktiviteter, prosjekter og lekemiljø. Bernsen sier målet er å inkludere barna i hele prosessen.

Palettmodellen består av syv faser og fargene og pilene mellom dem understreker at man ikke skal låse seg til å følge modellen på en rigid måte, men være åpen for at prosessen kan by på overraskelser. Modellen er designet i samarbeid med Torkell Bernsen, førsteamanuensis ved Institutt for Design ved UiB

Barna i sentrum av modellen

Bernsen er opptatt av at benehagehverdagen skal skape rom for overraskelser og variasjon. Hun erfarte i utviklingen av modellen at når barna ble medskapere, resulterte det i både fantasifulle og kreative tanker og ideer. For å få dette til, har Bernsen plassert barnet midt i sentrum av modellen. Nettopp for å bevisstgjøre personalet om barnas rolle og plass i egen barnehagehverdag. 

– Noen av barnehagepersonalet som jeg jobbet med, trodde de pleide å inkludere barna, men når de tok i bruk Palettmodellen så de selv hvordan de hoppet over viktige faser, som for eksempel å la barna bruke tid på å utforske. Barna vil kanskje være i en fase i to uker, mens voksne har fokus på målet, foreklarer Bernsen og refererer til filosofen Hans Georg Gadamer som snakker om leken som noe spontant og en uforutsigbar bevegelse, som beveger seg hit og dit, forteller Bernsen.

Bildet: Kabeltrommelen har blitt et sted dinosaurene kan bo.

Vannet skal renne gjennom en elg

Bernsen sier studien viser at barna blir veldig engajserte når de får muligheten til å dele sine tanker og ideer underveis, og involveringen fører til at de føler seg sett og hørt. Men det er ikke alltid like lett å fange opp eller innfri alle innspill.

– I en av barnehagene jobbet de med å utvikle utemiljøet for lek. Barna kom med ideer og ønsket flere vannstasjoner, og foreslo blant annet at vannet burde renne gjennom en elg. Dette virket med det samme som utfordrende for personalet, men de imøtekom barnas ideer og sammen fant de løsninger, forteller Bernsen.

Kroppslige og verbale innspill

Bernsen forklarer at det er viktig å være tett på barna for å fange opp både kroppslige og verbale innspill som kan tas videre. 

–I et eksempel fra studien inviterte personalet i en barnehage toåringene til et idémøte. Dette møtet var tilrettelagt som en utstilling med bilder med ulike motiver. Personalet observerte hvilke bilder barna gikk til og noterte ned reaksjoner og handlinger. Et av barna gikk til et bilde av en slange, pekte på det og sa at hun ville kjøre til et sånt land, med slanger, forteller Bernsen som et eksempel på hvordan barnas reaksjoner ble utgangspunkt for videre skapende arbeid. 

Inkludering og fellesskapsfølelse

Palettmodellen er et resultat av en studie med rundt 80 barn og 18 ansatte i flere barnehager. Bernsen gjorde studien sammen med Elin Thoresen, fra Høgskolen på Vestlandet (HVL). Et av funnene er at bruken av modellen åpner for mangfold av uttrykksformer og inkluderer flere stemmer. 

– Fordi prosessene involverer varierte oppgaver og faser, gir det rom for ulike typer barn, deres personlighet og interesser. Jeg har flere ganger reflektert over hvordan ensformige tilbud i aktiviteter og lekemiljøer kan føre til at barna blir passive over tid. Jeg tror også kreative prosesser kan føre til sterkere tilknytning til både hverandre og personalet, berike felleskapet i barnehagen, og ikke minst styrker barnets eierforhold til egen hverdag, er Bernsen overbevist om.

Barnas rett til å delta

Det er nedfelt i FNs barnekonvensjon at barn har rett til å uttrykke seg i saker som angår dem, og komme med ideer gjennom ulike uttrykksmåter. Og vi spør Bernsen hvor dyktive hun syns norske barnehager er til å oppfylle dette.

– Slik jeg har erfart og som enkelte rapporter og studier viser til, er det variasjon i hvor dyktige barnehagene er til å involvere barna i planleggingen og vurderingen av aktiviteter. Mange barnehager er opptatt av utforskning og lek, men ofte kan dette komme i skyggen av personalets organisering og rutiner i en travel barnehagehverdag. Det er derfor viktig at barnehagepersonalet reflekterer over egen praksis og om den tilrettelegger for barns aktive deltakelse, svarer Bernsen og sier at ved bruk av Palettmodellen gir det rom for at barna kan uttrykke seg på måter de selv ønsker.

Vil teste modellen i skolen

Palettmodellen har blitt presentert på konferanser i inn- og utlandet allerede, og flere barnehager har vist interesse for å ta den i bruk. Anette Sofie Bernsen mener den har overføringsverdi til skolen og planen hennes er å teste den ut i grunnskolen.

– Kanskje modellen kan bidra tli å skape en kultur for samarbeid, hvor vi er lyttende til hverandres ideer og forslag. Skolen og barnehager er kjent for å ha et stort fokus på verbalorienterte former. Det kan gå på bekostning av ulike typer barn og deres behov for å utforske, være kroppslige og lekne. Gjennom Palettmodellen vil en jobbe i prosesser med både verbale og kroppslige uttrykksformer, avslutter Bernsen.