«Slik får du et bedre sexliv». «Dette er nordmenns pornovaner». Slike overskrifter dukker til stadighet opp i Norges største nyhetsmedier. Men hva slags forståelse av pornografi formidler de egentlig? Det ønsket Hilde Kristin Dahlstrøm og Liv Iren Hognestad, dosent og førstelektor i journalistikk ved NLA Høgskolen, å finne ut av. I en fersk studie som skal publiseres i Norsk Medietidsskrift har de analysert hvordan fem norske nyhetsmedier dekket pornografi i perioden 2020 til 2023.
– Vi er foreldre selv, og vi ser at barna våre vokser opp i en tid hvor porno er langt mer tilgjengelig enn før. Da blir vi også nysgjerrige: Hvilke historier er det egentlig nyhetene forteller om dette? Sier Dahlstrøm og Hognestad.
Ulike artikkel-kategorier
Studien avdekker tre tydelige tema eller diskurser i mediedekningen av pornografi: underholdning, forbrukerfokus og et mer kritisk samfunnsperspektiv. Den mest utbredte er underholdningsfokuset, som preger en stor andel av artiklene i utvalget.
– Det vi kan beskrive som underholdningssaker inkluderer artikler som bringer inn et sensasjonelt aspekt, kjendiser og politikere som gjør merkelige ting, ofte på feil sted, forklarer forskerne.
– Et typisk eksempel er Dagbladets sak med tittelen: «Naken-sjokk: Mistet jobben etter å ha avslørt porno-hemmelighet». Slike artikler har ofte som mål å friste leseren og vekke nysgjerrighet, heller enn å informere eller forklare, sier Hognestad.
Sakene som blir beskrevet som forbrukersaker har ofte et råd- og livsstilsfokus: hvordan porno kan forbedre sexlivet, hvordan preferanser endrer seg, eller hva slags porno folk flest ser på. Disse tekstene fungerer ofte som en slags «servicejournalistikk tilpasset en kommersiell nyhetslogikk der klikk og deling står i sentrum, mener forskerne.
.jpg)
Annerledes samfunnsperspektiv
Sakene med samfunnsfokus har en helt annen tilnærming. Her behandles pornografi som et samfunnsfenomen med potensielt alvorlige konsekvenser. Artiklene i denne kategorien undersøker hvordan porno kan påvirke enkeltpersoner og samfunnet, enten ved å skade sexlivet eller kobles til kriminell virksomhet.
– Temaet kobles noen ganger til overgrep, eller til mer systemiske problemer, men det skjer sjelden. Det overrasket oss hvor fraværende disse perspektivene faktisk var, sier Dahlstrøm.
Diskusjoner om industriens makt og økonomiske interesser, det å «følge pengene», som ofte fremheves i journalistikken, ser de lite av i materialet.
– Det er nærmest helt fraværende, til tross for at pornobransjen er en svært lukrativ industri, sier Dahlstrøm og Hognestad.
Analysen viser også at utenlandske medier er den mest siterte kildetypen. Over halvparten av alle artiklene har enten ingen eller bare én muntlig kilde. Artiklene er ofte illustrert med intime bilder og preget av en produksjonslogikk som prioriterer lav kostnad og høy klikkrate.
– Dette er en tilnærming til pornografi som speiler økt kommersialisering i journalistikken. Når stoffet behandles som en klikkbar vare, mister vi det journalistiske blikket som bør undersøke makt, strukturer og konsekvenser, understreker de.
Mediepåvirkning
Dahlstrøm og Hognestad er tydelige på hvorfor dette temaet fortjener mer oppmerksomhet.
– Mediene setter dagsorden og er med på å forme hvordan vi forstår samfunnet rundt oss, også når det gjelder pornografi, sier de.
Pornografi har eksistert til alle tider, men forskerne peker på at det i dag er mer tilgjengelig enn noensinne: rett i lomma, via smarttelefonen, og i økende grad også for barn og unge.
Utfordrer redaksjonene
Studien deres er sannsynligvis den første i Norge som retter søkelys på hvordan mediene omtaler porno som fenomen. Og behovet for mer kunnskap er åpenbart:
– Vi ønsker å bidra med fakta i et felt preget av mange meninger. Det er lite forskning på dette i Norge, og få studier internasjonalt. Derfor håper vi dette arbeidet kan være et grunnlag for videre forskning og for bedre journalistikk, sier de.
Forskerne håper studien vil utfordre redaksjoner til å gå mer i dybden.
– Vi utfordrer journalistene til å følge pengene. Porno er en lukrativ industri som i økende grad er normalisert i samfunnet. Derfor er det er viktig med et kritisk blikk på hvordan temaet formidles i nyhetsbildet, understreker de.
.jpg)
