Synkron undervisning
Vår klare anbefaling er at man bruker de synkrone samlingene til å aktivisere studentene. Rene forelesningstimer der det er lite studentaktivitet kan like gjerne spilles inn på forhånd. Da kan studenten se dette i eget tempo og bruke tid på å jobbe med stoffet. Se mer om Asynkron undervisning her.
Videre følger noen råd når du skal drive synkron nettundervisning.
Nettdidaktikk
* Synkrone samlinger bør legges opp til at alle har kamera på. Det er mye lettere å få en felleskapsfølelse og legge til rette for samhandling hvis alle kan se hverandre.
* Vær forberedt på å ha langsommere progresjon enn vanlig campusundervisning. Det er mer krevende å være spontan på nett enn i et ordinært klasserom. Derfor er det mest hensiktsmessig å være best mulig forberedt før økten ( både faglig og teknisk).
* Du bør legge inn tid til respons gjennom quiz, chat, gruppearbeid og små skriveoppgaver. Da skaper du variasjon i undervisningsøkta og gjør det mindre monotont.
* Ikke ha for lange økter. Prøv å variere læringsarbeidet. Hvis du planlegger godt kan du sette av tid til både individuelt arbeid, gruppearbeid og plenum. Bruk f.eks IGP-metoden
IGP-metoden
En måte å strukturere synkron undervisning på, er å benytte IGP-metoden (individuelt-gruppe-plenum) som skaper samhandling og aktive studenter i undervisningssituasjonen.
I = individuelt arbeid:
I står for selvrefleksjon, der enkeltpersoner prøver å få tak i «tanker om egne tanker» (Tiller 1993). Individet får mulighet til å gå inn i en objektposisjon hvor en ser seg selv og sin egen praksis.
Alle tenker 10 minutter hver for seg. Den enkelte tenker gjennom egne synspunkt rundt spørsmålene. Vedkommende noterer ned stikkord.
Gruppe=gruppearbeid:
G viser til refleksjon i en gruppe personer der en strukturert gjennomføring av refleksjon gir alle taletid. Gruppa er av en størrelse som gjør det lettere for de fleste å delta. Her deler man tanker med hverandre.
Gruppediskusjonene foregår i 20–30 minutter. Medlemmene setter seg slik at alle kan se hverandre. Deretter deler de tankene med hverandre i en runde.
Refleksjonsrunde:
En og en får komme til ordet.
Når en person snakker skal de andre lytte.
Det er mulig å komme med spørsmål
Det er IKKE mulig å komme med betraktninger eller uenigheter rundt til det som blir sagt.
Det er ikke påbudt for alle å si noe i runden men ønskelig.
Gruppeleder noterer hva den enkelte sier i stikkordsform. Når alle har kommet til ordet, oppsummerer gruppeleder momenter gruppa er enige om samt momenter der det er ulike synspunkt. Momentene der medlemmene har ulikt syn blir drøftet.
Gruppediskusjon:
Her er ordet fritt.
Gruppeleder er ordstyrer.
Gruppeleder har ansvar for å lage et lite notat der hovedmomentene i gruppas synspunkt (enighet og uenighet) blir gjengitt.
P=plenumsarbeid:
P er en videreføring av diskusjonene som har foregått i grupper. Her får en tilgang til hele studentgruppen sine tanker.
Plenumsdiskusjon:
Synspunkt fra alle gruppene legges frem av gruppeledere innenfor et gitt tidsrom (f.eks. 10 minutter).
Deretter åpnes for diskusjon på områder der det er ulike syn.
Leder styrer diskusjonen og oppsummerer.
Gruppeledere må kunne IGP-metoden
De som skal lede gruppene må sette seg inn i IGP-metoden.
Leder for de enkelte team/enhet setter sammen grupper og velger gruppeledere. Gruppene bør ikke være på mer enn 6 personer (4–5 er ideelt).
Jo mer strukturert diskusjonene blir, jo mer effektivt blir det og desto større utbytte får man.
Kilde: Tove Flack, Læringsmiljøsenteret UiS
Hvis du planlegger å be om svar på spørsmål, få respons fra studentene på noe i økten eller ta en pause: bruke et eget lysbilde til dette. Det gir studenten mulighet til å delta, nyttig informasjon om hva som er forventet skulle han ha falt ut et øyeblikk.
Hvis studentene stiller spørsmål er det er lurt å repetere spørsmålet. Det er fint å klargjøre hva studenten mener, og bra for at de andre studentene skal få sjans til å “koble seg på”. Lyden kan også falle litt ut eller studentene kan holde på med noe helt annet akkurat i det spørsmålet stilles. Derfor er tjent med å høre det på nytt. Bruk for eksempel denne metoden:
Studentene kan gjerne få tilgang til forelesningsnotatene på forhånd. Det gjør det lettere å notere ned det du sier og skape aktivtet i forelesningstøkten.
Etter undervisningsøkten kan studentene avslutte med å evaluere seg selv og undervisningen. Bruk gjerne et enkelt spørreskjema. Det gir deg som lærer en fin tilbakemelding på elevens faglige ståsted og undervisningen din generelt.
Denne digitale varianten kan du kopiere til din egen Office365.
Teknisk
- Sitt skjermet fra forstyrrelser. Bruk gjerne en ekstern mikrofonen eller headset. Det gir ofte bedre lyd.
- Finn et sted med en “rolig” bakgrunn og uten motlys (vindu) i bakgrunnen. Tenk på at du ikke skal være for mørk i fjeset.
- Ta en kikk på bakgrunnen bak deg, gjennom webkameraet ditt og se om det er noe som bør fjernes eller om du bør bytte kameravinkel.
- Om du har tilgang til en ekstra maskin eller nettbrett, kan det være betryggende å ha en maskin der du er innlogget som student, uten mikrofon eller bilde, for å se hvordan skjermen ser ut for dem.
- Husk mobilen på lydløs og et glass vann.
Sikkerhet
Når du planlegger Zoom-møte i Canvas, bruk passord. Se her for anbefalte sikkerhetsinnstillinger.
Når det har gått noen minutter etter oppstart anbefaler vi å skru på venterom. Da vil alle nye som prøver å logge seg på havne i lobbyen og må slippes inn manuelt. Det øker sikkerheten. Du kan feks ha en studentassistent som hjelper deg med dette.
Studenten:
Det kan være lurt å bruke litt tid på å lære opp studentene i å være gode nettstudenter og hvordan de kan bruke Zoom aktivt:
- Slå av mikrofonen når de ikke har ordet
- Hvordan kommunisere med deg som lærer og medstudenter underveis i økta
- La kamera være på for å skape et godt læringsmiljø/felleskapsfølelse. Dersom det er kapasitetsutfordringer kan de slå av kamera.