Spesialpedagogisk arbeid - med utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelser

Forutsetning for å kunne få opptak til undervisningen i dette emnet er at studenten har fullført og bestått:

• Enten P120 og P121 (20+20 sp), eller P101-104 (40 sp), eller tilsvarende

og

• P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk (15 sp) eller P258 Mangfold og inkludering (10 sp) eller tilsvarende

eller

• har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P262 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.

Begrenset antall plasser. Studenter på NLAs bachelorprogrammer prioriteres, og er sikret plass om de kvalifiserer. Ved ledige plasser kan det tas opp eksterne søkere. Barnehagelærere prioriteres, og rangeres ved behov etter karakterene i den relevante graden. For øvrige søkere legges rangeringsregler i Forskrift om studier ved NLA Høgskolen til grunn.

• Valgemne i bachelorgrad i pedagogikk
• Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.
• Obligatorisk emne i bachelorgrad i spesialpedagogikk

Emnet gir en innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge med utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelser

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet.

Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger i møte med menneskelig variasjon og mangfold.

Kunnskap

Studenten;

• Har bred kunnskap om og forståelse av spesialpedagogisk arbeid med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser
• Har bred kunnskap om og forståelse av sentrale begreper og tiltakskjeden i spesialpedagogisk arbeid
• Har bred kunnskap om utfordringer som barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser kan oppleve, samt kunnskap om prinsipper for tiltak i barnehage og skole
• Har bred kunnskap om lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser
• Har grunnleggende kunnskap om et utvalg av funksjonsnedsettelser
• Har grunnleggende kunnskap om og innsikt i pedagogisk kartlegging og utredningsarbeid

Ferdighet

Studenten;

• Kan anvende sine ferdigheter til å klarlegge verdier, mål, innhold og metoder i forhold til ulike elevers behov for opplæring.
• Kan anvende sine kunnskaper til å planlegge, gjennomføre og vurdere tiltak for barn og unge med særskilte behov
• Kan vurdere tiltak for inkludering av barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser i barnehage og skole
• Kan reflektere over etiske aspekter i arbeidet med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser og deres familier

Generell kompetanse

Studenten;

• Har innsikt i og evne til refleksjon knyttet til dilemma i spesialpedagogisk arbeid
• Kan, med bakgrunn i fagområdet, utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• Kan formidle sentrale kunnskaper om et utvalg funksjonsnedsettelser, samt drøfte prinsipper for tilrettelegging i barnehage og skole
• Kan bruke sine kunnskaper til å praktisere i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet

Med læringsutbyttebeskrivelsen som basis vil studiet være bygd opp om følgende tema:

• Nevroutviklingsforstyrrelser med fokus på autismespekterforstyrrelser, ADHD, Tourettes syndrom og OCD.
• Generelle lærevansker med fokus på utviklingshemming
• Spesifikke lærevansker med fokus på matematikkvansker, lese- og skrivevansker og språk- og kommunikasjonsvansker, inkludert alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
• Sansetap med fokus på hørselsvansker og synsvansker
• Lovgrunnlag, rettigheter og tiltak for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser

Aktiv deltakelse på minst 4 av 5 obligatoriske seminarer á ca. 3 timer.

Seminarene er en kombinasjon av forelesninger og gruppearbeid av ulik art. Studentene blir inndelt i relativt faste grupper, og seminarene er bygd opp om sentrale problemstillinger og tema for emnet.

Ved sykdom eller andre tvingende grunner kan deltakelse på ett av fire seminarer erstattes med en alternativ/skriftlig oppgave.

Godkjent / ikke godkjent.

Godkjent forutsetter deltakelse på minimum 4 av 5 seminarer.

Emnet må:

- være bestått for å få opptak til P292 bachelor oppgaven i spesialpedagogikk (BASPES)

- være bestått for å få opptak til P291 bachelor oppgaven i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk (BAPEDSPIP)

- være bestått for å være kvalifisert for opptak på master i spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen. Karakterene på P261 og P262 inngår som opptaksgrunnlag for dette studiet.

Hvis man tar P261 og P262 i ulike semester, anbefaler vi sterkt å ta P261 først.

15 stp. faglig overlapping med VUP862-UD. Spesialpedagogikk 1. Videreutdanning for lærere 5-10. trinn (modul 2)

15 stp. faglig overlapping med VUP864-UD. Spesialpedagogikk 1. Videreutdanning for lærere 1-10. tinn (modul 2)

15 stp. faglig overlapping med VUSPES864. Spesialpedagogikk - ulike funksjonsnedsettelser. (modul 2).

15 stp. faglig overlapping med VUSPES864-F. Spesialpedagogikk - ulike funksjonsnedsettelser (modul 2).

15 stp. faglig overlapping med BLFORS2.Spesialpedagogikk - ulike funksjonsnedsettelser

Forutsetning for å kunne få opptak til undervisningen i dette emnet er at studenten har fullført og bestått:

• P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblemer (40 sp), eller tilsvarende

og

• P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk (15 sp) eller tilsvarende.

eller

• har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P262 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.

Begrenset antall plasser. Studenter på NLAs bachelorprogrammer prioriteres, og er sikret plass om de kvalifiserer. Ved ledige plasser kan det tas opp eksterne søkere. Barnehagelærere prioriteres, og rangeres ved behov etter karakterene i den relevante graden. For øvrige søkere legges rangeringsregler i Forskrift om studier ved NLA Høgskolen til grunn.

• Valgemne i bachelorgrad i pedagogikk
• Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.

Emnet gir en innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge med utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelser

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet.

Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger i møte med menneskelig variasjon og mangfold.

Kunnskap

Studenten;

• Har bred kunnskap om og forståelse av spesialpedagogisk arbeid med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser
• Har bred kunnskap om og forståelse av sentrale begreper og tiltakskjeden i spesialpedagogisk arbeid
• Har bred kunnskap om utfordringer som barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser kan oppleve, samt kunnskap om prinsipper for tiltak i barnehage og skole
• Har bred kunnskap om lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser
• Har grunnleggende kunnskap om et utvalg av funksjonsnedsettelser
• Har grunnleggende kunnskap om og innsikt i pedagogisk kartlegging og utredningsarbeid

Ferdighet

Studenten;

• Kan anvende sine ferdigheter til å klarlegge verdier, mål, innhold og metoder i forhold til ulike elevers behov for opplæring.
• Kan anvende sine kunnskaper til å planlegge, gjennomføre og vurdere tiltak for barn og unge med særskilte behov
• Kan vurdere tiltak for inkludering av barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser i barnehage og skole
• Kan reflektere over etiske aspekter i arbeidet med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser og deres familier

Generell kompetanse

Studenten;

• Har innsikt i og evne til refleksjon knyttet til dilemma i spesialpedagogisk arbeid
• Kan, med bakgrunn i fagområdet, utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• Kan formidle sentrale kunnskaper om et utvalg funksjonsnedsettelser, samt drøfte prinsipper for tilrettelegging i barnehage og skole
• Kan bruke sine kunnskaper til å praktisere i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet

• Nevroutviklingsforstyrrelser med fokus på autismespekterforstyrrelser, ADHD, Tourettes syndrom og OCD.
• Generelle lærevansker med fokus på utviklingshemming
• Spesifikke lærevansker med fokus på matematikkvansker, lese- og skrivevansker og språk- og kommunikasjonsvansker, inkludert alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
• Sansetap med fokus på hørselsvansker og synsvansker
• Lovgrunnlag, rettigheter og tiltak for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser

Aktiv deltakelse på minst 4 av 5 obligatoriske seminarer á ca. 3 timer.

Seminarene er en kombinasjon av forelesninger og gruppearbeid av ulik art. Studentene blir inndelt i relativt faste grupper, og seminarene er bygd opp om sentrale problemstillinger og tema for emnet.

Ved sykdom eller andre tvingende grunner kan deltakelse på ett av fire seminarer erstattes med en alternativ/skriftlig oppgave.

Godkjent / ikke godkjent.

Godkjent forutsetter deltakelse på minimum 4 av 5 seminarer.

Emnet må:

- være bestått for å få opptak til P291 bacheloroppgaven i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

- være bestått og vurdert til C eller bedre for å være kvalifisert for opptak på master i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen. Karakterene på P261 og P262 inngår som opptaksgrunnlag for dette studiet.

Hvis man tar P261 og P262 i ulike semester, anbefaler vi sterkt å ta P261 først.

Forutsetning for å kunne få opptak til undervisningen i dette emnet er at studenten har fullført og bestått:

• P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblemer (40 sp), eller tilsvarende

og

• P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk (15 sp) eller tilsvarende.

eller

• har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P262 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.

Begrenset antall plasser. Studenter på NLAs bachelorprogrammer prioriteres, og er sikret plass om de kvalifiserer. Ved ledige plasser kan det tas opp eksterne søkere. Barnehagelærere prioriteres, og rangeres ved behov etter karakterene i den relevante graden. For øvrige søkere legges rangeringsregler i Forskrift om studier ved NLA Høgskolen til grunn.

• Valgemne i bachelorgrad i pedagogikk
• Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.

Emnet gir en innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge med utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelser

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet.

Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger i møte med menneskelig variasjon og mangfold.

Kunnskap

Studenten;

• Har bred kunnskap om og forståelse av spesialpedagogisk arbeid med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser
• Har bred kunnskap om og forståelse av sentrale begreper og tiltakskjeden i spesialpedagogisk arbeid
• Har bred kunnskap om utfordringer som barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser kan oppleve, samt kunnskap om prinsipper for tiltak i barnehage og skole
• Har bred kunnskap om lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser
• Har grunnleggende kunnskap om et utvalg av funksjonsnedsettelser
• Har grunnleggende kunnskap om og innsikt i pedagogisk kartlegging og utredningsdiagnostisk arbeid

Ferdighet

Studenten;

• Kan anvende sine ferdigheter til å klarlegge verdier, mål, innhold og metoder i forhold til ulike elevers behov for opplæring.
• Kan anvende sine kunnskaper til å planlegge, gjennomføre og vurdere tiltak for barn og unge med særskilte behov
• Kan vurdere tiltak for inkludering av barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser i barnehage og skole
• Kan reflektere over etiske aspekter i arbeidet med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser og deres familier

Generell kompetanse

Studenten;

• Har innsikt i og evne til refleksjon knyttet til dilemma i spesialpedagogisk arbeid
• Kan, med bakgrunn i fagområdet, utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• Kan formidle sentrale kunnskaper om et utvalg funksjonsnedsettelser, samt drøfte prinsipper for tilrettelegging i barnehage og skole
• Kan bruke sine kunnskaper til å praktisere i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet

• Nevroutviklingsforstyrrelser med fokus på autismespekterforstyrrelser, ADHD, Tourettes syndrom og OCD.
• Generelle lærevansker med fokus på utviklingshemming
• Spesifikke lærevansker med fokus på matematikkvansker, lese- og skrivevansker og språk- og kommunikasjonsvansker, inkludert alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
• Sansetap med fokus på hørselsvansker og synsvansker
• Lovgrunnlag, rettigheter og tiltak for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser

Aktiv deltakelse på minst 4 av 5 obligatoriske seminarer á ca. 3 timer.

Seminarene er en kombinasjon av forelesninger og gruppearbeid av ulik art. Studentene blir inndelt i relativt faste grupper, og seminarene er bygd opp om sentrale problemstillinger og tema for emnet.

Ved sykdom eller andre tvingende grunner kan deltakelse på ett av fire seminarer erstattes med en alternativ/skriftlig oppgave.

Godkjent / ikke godkjent.

Godkjent forutsetter deltakelse på minimum 4 av 5 seminarer.

Emnet må:

- være bestått for å få opptak til P291 bacheloroppgaven i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

- være bestått og vurdert til C eller bedre for å være kvalifisert for opptak på master i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen. Karakterene på P261 og P262 inngår som opptaksgrunnlag for dette studiet.

Hvis man tar P261 og P262 i ulike semester, anbefaler vi sterkt å ta P261 først.

Forutsetning for å kunne få opptak til undervisningen i dette emnet er at studenten har fullført og bestått:

• P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblemer (40 sp), eller tilsvarende

og

• P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk (15 sp) eller tilsvarende.

eller

• har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P262 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.

Begrenset antall plasser. Studenter på NLAs bachelorprogrammer prioriteres, og er sikret plass om de kvalifiserer. Ved ledige plasser kan det tas opp eksterne søkere. Barnehagelærere prioriteres, og rangeres ved behov etter karakterene i den relevante graden. For øvrige søkere legges rangeringsregler i Forskrift om studier ved NLA Høgskolen til grunn.

• Valgemne i bachelorgrad i pedagogikk
• Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.

Emnet gir en innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge med utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelser

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet.

Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger i møte med menneskelig variasjon og mangfold.

Kunnskap

Studenten;

• Har bred kunnskap om og forståelse av spesialpedagogisk arbeid med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser
• Har bred kunnskap om og forståelse av sentrale begreper og tiltakskjeden i spesialpedagogisk arbeid
• Har bred kunnskap om utfordringer som barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser kan oppleve, samt kunnskap om prinsipper for tiltak i barnehage og skole
• Har bred kunnskap om lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser
• Har grunnleggende kunnskap om et utvalg av funksjonsnedsettelser
• Har grunnleggende kunnskap om og innsikt i pedagogisk kartlegging og utredningsdiagnostisk arbeid

Ferdighet

Studenten;

• Kan anvende sine ferdigheter til å klarlegge verdier, mål, innhold og metoder i forhold til ulike elevers behov for opplæring.
• Kan anvende sine kunnskaper til å planlegge, gjennomføre og vurdere tiltak for barn og unge med særskilte behov
• Kan vurdere tiltak for inkludering av barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser i barnehage og skole
• Kan reflektere over etiske aspekter i arbeidet med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser og deres familier

Generell kompetanse

Studenten;

• Har innsikt i og evne til refleksjon knyttet til dilemma i spesialpedagogisk arbeid
• Kan, med bakgrunn i fagområdet, utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• Kan formidle sentrale kunnskaper om et utvalg funksjonsnedsettelser, samt drøfte prinsipper for tilrettelegging i barnehage og skole
• Kan bruke sine kunnskaper til å praktisere i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet

• Nevroutviklingsforstyrrelser med fokus på autismespekterforstyrrelser, ADHD, Tourettes syndrom og OCD.
• Generelle lærevansker med fokus på utviklingshemming
• Spesifikke lærevansker med fokus på matematikkvansker, lese- og skrivevansker og språk- og kommunikasjonsvansker, inkludert alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
• Sansetap med fokus på hørselsvansker og synsvansker
• Lovgrunnlag, rettigheter og tiltak for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser

Aktiv deltakelse på minst 4 av 5 obligatoriske seminarer á ca. 3 timer.

Seminarene er en kombinasjon av forelesninger og gruppearbeid av ulik art. Studentene blir inndelt i relativt faste grupper, og seminarene er bygd opp om sentrale problemstillinger og tema for emnet.

Ved sykdom eller andre tvingende grunner kan deltakelse på ett av fire seminarer erstattes med en alternativ/skriftlig oppgave.

Godkjent / ikke godkjent.

Godkjent forutsetter deltakelse på minimum 4 av 5 seminarer.

Emnet må:

- være bestått for å få opptak til P291 bacheloroppgaven i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

- være bestått og vurdert til C eller bedre for å være kvalifisert for opptak på master i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen. Karakterene på P261 og P262 inngår som opptaksgrunnlag for dette studiet.

Hvis man tar P261 og P262 i ulike semester, anbefaler vi sterkt å ta P261 først.

Forutsetning for å kunne få opptak til undervisningen i dette emnet er at studenten har fullført og bestått:

• P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblemer (40 sp), eller tilsvarende

og

• P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk (15 sp) eller tilsvarende.

eller

• har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P262 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.

Begrenset antall plasser. Studenter på NLAs bachelorprogrammer prioriteres, og er sikret plass om de kvalifiserer. Ved ledige plasser kan det tas opp eksterne søkere. Barnehagelærere prioriteres, og rangeres ved behov etter karakterene i den relevante graden. For øvrige søkere legges rangeringsregler i Forskrift om studier ved NLA Høgskolen til grunn.

• Valgemne i bachelorgrad i pedagogikk
• Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.

Emnet gir en innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge med utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelser

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet.

Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger i møte med menneskelig variasjon og mangfold.

Kunnskap

Studenten;

• Har bred kunnskap om og forståelse av spesialpedagogisk arbeid med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser
• Har bred kunnskap om og forståelse av sentrale begreper og tiltakskjeden i spesialpedagogisk arbeid
• Har bred kunnskap om utfordringer som barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser kan oppleve, samt kunnskap om prinsipper for tiltak i barnehage og skole
• Har bred kunnskap om lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser
• Har grunnleggende kunnskap om et utvalg av funksjonsnedsettelser
• Har grunnleggende kunnskap om og innsikt i pedagogisk kartlegging og utredningdiagnostisk arbeid

Ferdighet

Studenten;

• Kan anvende sine ferdigheter til å klarlegge verdier, mål, innhold og metoder i forhold til ulike elevers behov for opplæring.
• Kan anvende sine kunnskaper til å planlegge, gjennomføre og vurdere tiltak for barn og unge med særskilte behov
• Kan vurdere tiltak for inkludering av barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser i barnehage og skole
• Kan reflektere over etiske aspekter i arbeidet med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser og deres familier

Generell kompetanse

Studenten;

• Har innsikt i og evne til refleksjon knyttet til dilemma i spesialpedagogisk arbeid
• Kan, med bakgrunn i fagområdet, utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• Kan formidle sentrale kunnskaper om et utvalg funksjonsnedsettelser, samt drøfte prinsipper for tilrettelegging i barnehage og skole
• Kan bruke sine kunnskaper til å praktisere i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet

• Nevroutviklingsforstyrrelser med fokus på autismespekterforstyrrelser, ADHD, Tourettes syndrom og OCD.
• Generelle lærevansker med fokus på utviklingshemming
• Spesifikke lærevansker med fokus på matematikkvansker, lese- og skrivevansker og språk- og kommunikasjonsvansker, inkludert alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
• Sansetap med fokus på hørselsvansker og synsvansker
• Lovgrunnlag, rettigheter og tiltak for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser

Aktiv deltakelse på minst 4 av 5 obligatoriske seminarer á ca. 3 timer.

Seminarene er en kombinasjon av forelesninger og gruppearbeid av ulik art. Studentene blir inndelt i relativt faste grupper, og seminarene er bygd opp om sentrale problemstillinger og tema for emnet.

Ved sykdom eller andre tvingende grunner kan deltakelse på ett av fire seminarer erstattes med en alternativ/skriftlig oppgave.

Godkjent / ikke godkjent.

Godkjent forutsetter deltakelse på minimum 4 av 5 seminarer.

Emnet må:

- være bestått for å få opptak til P291 bacheloroppgaven i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

- være bestått og vurdert til C eller bedre for å være kvalifisert for opptak på master i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen. Karakterene på P261 og P262 inngår som opptaksgrunnlag for dette studiet.

Hvis man tar P261 og P262 i ulike semester, anbefaler vi sterkt å ta P261 først.

Forutsetning for å kunne velge dette emnet er at studenten har fullført og bestått:

• P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblemer(40 sp), eller tilsvarende

og

• P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk (15 sp) eller tilsvarende.

eller

• har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P262 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.

Begrenset antall plasser. Studenter på BAPEDSPIP vil tilbys plass så sant de kvalifiserer. Deretter prioriteres studenter på BAPED. Ved flere søkere enn plasser, vil rangeringen avgjøres av karakter på P259, deretter Forskrift for studier ved NLA Høgskolens rangeringsregler. Ved ledige plasser kan det tas opp eksterne studenter. Barnehagelærere prioriteres, og rangeres ved behov etter karakterene i den relevante graden. For resterende søkere gjelder forskriftens rangeringsregler.

• Valgemne i bachelorgrad i pedagogikk
• Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.

Emnet gir en innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge med utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelser

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet.

Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger i møte med menneskelig variasjon og mangfold.

Kunnskap

Studenten;

• Har bred kunnskap om og forståelse av spesialpedagogisk arbeid med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser
• Har bred kunnskap om og forståelse av sentrale begreper og tiltakskjeden i spesialpedagogisk arbeid
• Har bred kunnskap om utfordringer som barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser kan oppleve, samt kunnskap om prinsipper for tiltak i barnehage og skole
• Har bred kunnskap om lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser
• Har grunnleggende kunnskap om et utvalg av funksjonsnedsettelser
• Har grunnleggende kunnskap om og innsikt i pedagogisk kartlegging og utredningdiagnostisk arbeid

Ferdighet

Studenten;

• Kan anvende sine ferdigheter til å klarlegge verdier, mål, innhold og metoder i forhold til ulike elevers behov for opplæring.
• Kan anvende sine kunnskaper til å planlegge, gjennomføre og vurdere tiltak for barn og unge med særskilte behov
• Kan vurdere tiltak for inkludering av barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser i barnehage og skole
• Kan reflektere over etiske aspekter i arbeidet med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser og deres familier

Generell kompetanse

Studenten;

• Har innsikt i og evne til refleksjon knyttet til dilemma i spesialpedagogisk arbeid
• Kan, med bakgrunn i fagområdet, utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis
• Kan formidle sentrale kunnskaper om et utvalg funksjonsnedsettelser, samt drøfte prinsipper for tilrettelegging i barnehage og skole
• Kan bruke sine kunnskaper til å praktisere i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet

• Nevroutviklingsforstyrrelser med fokus på autismespekterforstyrrelser, ADHD, Tourettes syndrom og OCD.
• Generelle lærevansker med fokus på utviklingshemming
• Spesifikke lærevansker med fokus på matematikkvansker, lese- og skrivevansker og språk- og kommunikasjonsvansker, inkludert alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
• Sansetap med fokus på hørselsvansker og synsvansker
• Lovgrunnlag, rettigheter og tiltak for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal ha rett til å gå opp i eksamen i emnet:

Obligatorisk deltakelse på 5 seminarer a ca. 3 timer.

Studenter som på grunn av sykdom eller annet ikke har møtt på minimum 4 av 5 seminarer, gis alternative arbeidskrav.

Godkjent / ikke godkjent.

Godkjent forutsetter deltakelse på minimum 4 av 5 seminarer.

Emnet må:

- være bestått for å få opptak til P291 bacheloroppgaven i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

- være bestått og vurdert til C eller bedre for å være kvalifisert for opptak på master i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen. Karakterene på P261 og P262 inngår som opptaksgrunnlag for dette studiet.

Hvis man tar P261 og P262 i ulike semester, anbefaler vi sterkt å ta P261 først.

Forutsetning for å kunne få opptak til denne enheten er at studenten må ha fullført og bestått:

• P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk, eller P260 Innføring i spesialpedagogiske tema (15 sp), eller tilsvarende.

eller

• har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P262 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.

Begrenset antall plasser. Interne søkere prioriteres, etter gjeldende regelverk.

P261.

Hvis man tar P261 og P262 i ulike semester, anbefaler vi sterkt å ta P261 først, fordi P261 vektlegger grunnlagstenkning som basis for arbeid med funksjonsnedsettelser.

• Valgemne i bachelorgrad i pedagogikk
• Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

Studiet gir 15 studiepoeng i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk. Emnet gir en innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge- med utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelser

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Kunnskap

Studenten;

• Har bred kunnskap om, og forståelse av spesialpedagogisk arbeid med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser.
• Har bred kunnskap om, - og forståelse av sentrale begreper, vurderinger og tiltakskjede i spesialpedagogisk arbeid.
• Har bred kunnskap om utfordringer som barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser kan oppleve, samt kunnskap om prinsipper for tiltak i barnehage og skole.
• Har bred kunnskap om lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulikefunksjonsnedsettelser.
• Har grunnleggende kunnskap om et utvalg av funksjonsnedsettelser.
• Har grunnleggende kunnskap om, - og innsikt i pedagogisk kartlegging og utredning.

Ferdighet

Studenten;

• Kan anvende sine ferdigheter til å klarlegge verdier, mål, innhold og metoder i forhold til ulike elevers behov for opplæring.
• Kan anvende sine kunnskaper til å planlegge, gjennomføre og vurdere tiltak for barn og unge med særskilte behov
• Kan vurdere tiltak for inkludering av barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser i barnehage og skole
• Kan reflektere over etiske aspekter i arbeidet med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser, og deres familier.

Generell kompetanse

Studenten;

• Har innsikt i,- og evne til refleksjon knyttet til dilemma i det spesialpedagogiske arbeidet.
• Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
• Kan formidle sentrale kunnskaper om et utvalg funksjonsnedsettelser, samt drøfte prinsipper for tilrettelegging i barnehage og skole.
• Kan bruke sine kunnskaper til å praktisere i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.

• Nevroutviklingsforstyrrelser med fokus på autismespekterforstyrrelser, ADHD, Tourettes syndrom, OCD
• Språk- og kommunikasjonsvansker, inkludert alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
• Sansetap med fokus på hørselsvansker og synsvansker
• Barn med kronisk sykdom
• Lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser

• 6 timer skriftlig eksamen

Forutsetning for å kunne få opptak til denne enheten er at studenten må ha fullført og bestått:

• P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk, eller P260 Innføring i spesialpedagogiske tema (15 sp), eller tilsvarende.

eller

• har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P262 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.

Begrenset antall plasser. Interne søkere prioriteres, etter gjeldende regelverk.

P261.

Hvis man tar P261 og P262 i ulike semester, anbefaler vi sterkt å ta P261 først, fordi P261 vektlegger grunnlagstenkning som basis for arbeid med funksjonsnedsettelser.

• Valgemne i bachelorgrad i pedagogikk
• Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

Studiet gir 15 studiepoeng i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk. Emnet gir en innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge- med utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelser

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Kunnskap

Studenten;

• Har bred kunnskap om, og forståelse av spesialpedagogisk arbeid med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser.
• Har bred kunnskap om, - og forståelse av sentrale begreper, vurderinger og tiltakskjede i spesialpedagogisk arbeid.
• Har bred kunnskap om utfordringer som barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser kan oppleve, samt kunnskap om prinsipper for tiltak i barnehage og skole.
• Har bred kunnskap om lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulikefunksjonsnedsettelser.
• Har grunnleggende kunnskap om et utvalg av funksjonsnedsettelser.
• Har grunnleggende kunnskap om, - og innsikt i pedagogisk kartlegging og utredning.

Ferdighet

Studenten;

• Kan anvende sine ferdigheter til å klarlegge verdier, mål, innhold og metoder i forhold til ulike elevers behov for opplæring.
• Kan anvende sine kunnskaper til å planlegge, gjennomføre og vurdere tiltak for barn og unge med særskilte behov
• Kan vurdere tiltak for inkludering av barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser i barnehage og skole
• Kan reflektere over etiske aspekter i arbeidet med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser, og deres familier.

Generell kompetanse

Studenten;

• Har innsikt i,- og evne til refleksjon knyttet til dilemma i det spesialpedagogiske arbeidet.
• Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
• Kan formidle sentrale kunnskaper om et utvalg funksjonsnedsettelser, samt drøfte prinsipper for tilrettelegging i barnehage og skole.
• Kan bruke sine kunnskaper til å praktisere i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.

• Nevroutviklingsforstyrrelser med fokus på autismespekterforstyrrelser, ADHD, Tourettes syndrom, OCD
• Språk- og kommunikasjonsvansker, inkludert alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
• Sansetap med fokus på hørselsvansker og synsvansker
• Barn med kronisk sykdom
• Lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser

• 6 timer skriftlig eksamen

Referanser merket med * inngår i elektronisk kompendium.

Bryn, G. (2009, 2. utg.). AD/HD - utredning, diagnostikk og behandling. I: G. Strand (red), AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi (s. 11-50). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. (39 s.).

Engh, R. (2016). Barn med utviklingshemming i skolen. (Kap. 1, 3, 4 og 8). Oslo: Cappelen Damm AS. (56 s.)

Ervik, S. N., Høigaard, B., Strand, G. og Vollan S. T. (2009). Pedagogiske tiltak og tilrettelegging. I: G. Strand (red.), AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi (s. 178-205). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. (27 s.).

Flaten, K. (2018). Et helt vanlig barn. (s.21- 149). Oslo: Cappelen Damm Akademisk

* Furnes, B. & Norman, E. (2016). Digital lesing - hva vet vi? I: Digital læring i skole og lærerutdanning. (s. 236-255). Oslo: Universitetsforlaget. 2.utg. (19 s.)

Hagen, Å., Melby-Lervåg, M. og Lervåg, A. (2014): Barn som strever med språk og leseferdigheter: Hvilke tiltak virker? (s. 6-13) i Norsk Tidsskrift for Logopedi. 4/2014 (7 s.) http://norsklogopedlag.no/uploads/docs/logopeden/4_2014/4-14_barnsomstrever.pdf

Haugland, Y. og Tangen, R. (2012). Barn med ADHD i barnehagen (Kap. 1,2 og 3). Oslo: Kommuneforlaget AS. (84 s.).

*Hesselberg, F., & von Tetzchner, S. (2016). Pedagogisk - psykologisk arbeid. (s. 91-138). Oslo: Gyldendal Akademisk. (47 s.)

*Holmen, N. (2016). ADHD. I: E. Bru, E. C. Idsøe, & K. Øverland (red.), Psykisk helse i skolen (s. 176-194). Oslo: Universitetsforlag. (19 s.)

Hjulstad, J., Haugen, G.M.D., Holkesvik, A.H., Wik, S.E. & Kermit, P. (2015). Kunnskapsoversikt over forskning om læring hos barn og unge med hørselshemming, (s. 3-38 + 85-94) Trondheim: NTNU Samfunnsforskning. (44 s.)

*Krokan, A. (2012). Smart læring. Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Kap.1. Utdanning og læring i perspektiv. (s. 11-36). Bergen. Fagbokforlaget. (25 s.)

*Kulbrandstad, L.I. (2017): Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver. Bergen. Fagbokforlaget. (s. 27-69).

Lyster, S-A. H., Melby-Lervåg, M. & Hofslundsengen, H. (2019). Lese- og skrivevansker I: Befring, E., Næss, K-A. B. & Tangen, R. (red.) Spesialpedagogikk. 6.utg. Cappelen Damm Akademisk. Oslo (s. 338-364)

*Lyster, S-A. H. (2012). Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi? Kap. 6. Bruk av hjelpemidler og organisering av undervisningen. (s. 91-96), Oslo: Cappelen Damm Akademisk (6 s.)

Löftkvist, U., Haukedal, C.L. & Wie, O.B. (2019). Hørselstap hos barn. I: Befring, E., Næss, K-A. B. & Tangen, R. (red.) Spesialpedagogikk. 6.utg. Cappelen Damm Akademisk. Oslo (s. 451-477)

Næss, K-A., Engevik, L.I. Garrels, V., Gomnæs, U.T., Moljord, G. & Sigstad, H.M.H. (2019). Barn og unge med utviklingshemming – deltakelse, utvikling og læring. I: Befring, E., Næss, K-A. B. & Tangen, R. (red.) Spesialpedagogikk. 6.utg. Cappelen Damm Akademisk. Oslo (s. 396-427)

Næss, K.A., Engevik, L.I og Hokstad, S. (2017). Prioriteres Språkstimulering i opplæringstilbudet til 3. klasse-elever med Down syndrom? (s. 6-12) i Norsk Tidsskrift for Logopedi. 3/2017 (7 s.) http://norsklogopedlag.no/Userfiles/Upload/files/Logopeden_3-17_100dpi_RGB.pdf

Næss, K-A. B. & Zambrana, I.M. (2019) Kommunikasjon og kommunikasjonsvansker. I: Befring, E., Næss, K-A. B. & Tangen, R. (red.) Spesialpedagogikk. 6.utg. Cappelen Damm Akademisk. Oslo (s. 279 -300)

Robertson, M. M. (2012). The Gilles De La Tourettes Syndrom: The current status.  ADC Education And Practice edition. http://ep.bmj.com/content/97/5/166.full?sid=3a5f156f-3db046c2-89c7-c910a10f9058 (13 s.).

Rydeman, B. (2015). Symbolsystem i AKK. I: Næss, K-A. B. & Karlsen, A.V. (red.). God kommunikasjon med ASK-brukere. (s.159-186). Bergen: Fagbokforlaget. (27 s.)

Rygvold, A-L., Garmann, N.G., Torkildsen, J. von K. & Næss, K-A. B. (2019). Språkforstyrrelser hos barn. I: Befring, E., Næss, K-A. B. & Tangen, R. (red.) Spesialpedagogikk. 6.utg. Cappelen Damm Akademisk. Oslo (s. 301 -337)

Strand, G. (2009). Tourettes syndrom. I: G. Strand (red.), AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi (s. 115-143). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. (28 s.).

Thunberg, G. (2015). Kommunikationshjälpmedel. I: Næss, K-A. B. & Karlsen, A.V. (red.). God kommunikasjon med ASK-brukere. (s. 119-158). Bergen: Fagbokforlaget. (40 s.)

Valderhaug, R., & Ivarsson, T. (2014). Tvangstanker og tvangshandlinger hos barn og unge: psykologiske og medisinske perspektiver på forståelse og behandling (kap. 1). Oslo: Gyldendal akademisk. (13 s.)

von Tetzchner, S. & Martinsen, H. (2002). Alternativ og supplerende kommunikasjon. (Kap. 3, 5, 6, og 11). Oslo: Gyldendal Akademisk. 2.utg. (97 s.)

Wie, O.B., Falkenberg E.S., Tvete O.E., Bunne, M. & Osnes, T. (2011): Cochleaimplantat til døve barn - hørsel- og språkutvikling. (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk 76(5). 39-49. (10 s.)  https://www.utdanningsnytt.no/diverse/utdanning-som-eblad/spesialpedagogikk---arkiv/

Wilhelmsen, G.B. & Larsen, T. (2019). Synsvansker – aspekter ved læring og utvikling. I: Befring, E., Næss, K-A. B. & Tangen, R. (red.) Spesialpedagogikk. 6.utg. Cappelen Damm Akademisk. Oslo (s. 428 -450)

Øzerk, M. og Øzerk, K. (2013). Autisme og pedagogikk - Teoretiske og pedagogisk-metodiske tilnærminger til arbeid med barn med autisme-spekter-forstyrrelser (ASF). (s. 23-130). Oslo: Cappelen Damm AS. (107 s.).

Det er forutsatt at studentene gjør seg kjent med rammeplan for barnehage og deler av læreplanverket for skole, samt relevante lover og Stortingsmeldinger.

Det forutsettes videre at studentene er kjent med relevante lover, meldinger og rammeplan for barnehage og skole og veileder for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

Anbefalte supplerende litteratur/ skjønnlitteratur/ hefter:

Akerlie, I. (2016). Lars er lol. Oslo: Aschehoug,

Freihow, H.W. (2006). Kjære Gabriel. Oslo: Front forlag.

Goksøyr, M. W. (2012). JEG VIL LEVE. Oslo: Forlaget Oktober AS.

Heivoll, G. (2013). Over det kinesiske hav. Oslo: Tiden norsk forlag.

Hysing, J.S. & Kleppenes, A.M. (u.å.). GOD ASK. Statped: Hefte / nettpublikasjon. (Legges ut på Canvas).

Lundberg, I. & Herrlin, K. (2010). God leseutvikling. Kartlegging og øvelser. Hefte. Cappelen Akademisk Forlag.

Nilssen, O. (2017). Tung Tids Tale. Oslo: Samlaget

Nordahl, T., Hansen, O.H. og Overland, T. (2017). Dette vet vi om Diagnoser og læring. Hefte. Gyldendal Akademisk.

Pladsen, K. & Solevåg. I. (2015). Barn og unge som er svaksynte. Håndbok for PP-tjenesten. Statped: Hefte. Bestilles her http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/finn-laringsressurs/syn/Handbok-for-PPT/

Renlund, C. (2010). Doktoren kunne ikke reparere meg. En bok om sykdom og funksjonsnedsettelse og om hvordan vi kan hjelpe. Bergen: Skauge forlag.

Ørjasæter, T. (2017). Kjærligheten Har Sitt Eget Språk. En mors fortelling. Oslo: Kagge Forlag AS.

Østvik, J., Ytterhus, B. & Balandin, S. (2017). ‘So, how does one define a friendship?’ Identifying friendship amoung students using AAC in inclusive education settings. European Journal of Special Needs Education (s. 1-15) https://doi.org/10.1080/08856257.2017.1312799

Østvik, J., Ytterhus, B. & Balandin, S. (2016). Friendship between children using augmentative and alternative communication and peers: A systematic literature review. Journal of Intellectual & Developmental Disability. 42: 403-415 https://doi.org/10.3109/13668250.2016.1247949

Østvik, J., Balandin, S. & Ytterhus, B. (2017). A “Visitor in the class”: Marginalization of students using AAC in Mainstream education classes. Journal of Developmental and Physical Disabilities 29: 419-441. https://doi.org/10.1007/s10882-017-9533-5http://www.statped.no/globalassets/fou/dokumenter/horsel/kunnskapsoversikt_laring_horselhemming_statped_ntnu.pdf

Forutsetning for å kunne få opptak til denne enheten er at studenten må ha fullført og bestått:

• P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk, eller P260 Innføring i spesialpedagogiske tema (15 sp), eller tilsvarende.
  

eller

• har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P262 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.

P261.

Hvis man tar P261 og P262 i ulike semester, anbefaler vi sterkt å ta P261 først, fordi P261 vektlegger grunnlagstenkning som basis for arbeid med funksjonsnedsettelser.

• Valgemne i bachelorgrad i pedagogikk
• Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

Studiet gir 15 studiepoeng i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk. Emnet gir en innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge- med utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelser

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Kunnskap

Studenten;

• Har bred kunnskap om, og forståelse av spesialpedagogisk arbeid med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser.
• Har bred kunnskap om, - og forståelse av sentrale begreper, vurderinger og tiltakskjede i spesialpedagogisk arbeid.
• Har bred kunnskap om utfordringer som barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser kan oppleve, samt kunnskap om prinsipper for tiltak i barnehage og skole.
• Har bred kunnskap om lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulikefunksjonsnedsettelser.
• Har grunnleggende kunnskap om et utvalg av funksjonsnedsettelser.
• Har grunnleggende kunnskap om, - og innsikt i pedagogisk kartlegging og utredning.

Ferdighet

Studenten;

• Kan anvende sine ferdigheter til å klarlegge verdier, mål, innhold og metoder i forhold til ulike elevers behov for opplæring.
• Kan anvende sine kunnskaper til å planlegge, gjennomføre og vurdere tiltak for barn og unge med særskilte behov
• Kan vurdere tiltak for inkludering av barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser i barnehage og skole
• Kan reflektere over etiske aspekter i arbeidet med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser, og deres familier.

Generell kompetanse

Studenten;

• Har innsikt i,- og evne til refleksjon knyttet til dilemma i det spesialpedagogiske arbeidet.
• Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
• Kan formidle sentrale kunnskaper om et utvalg funksjonsnedsettelser, samt drøfte prinsipper for tilrettelegging i barnehage og skole.
• Kan bruke sine kunnskaper til å praktisere i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.

• Nevroutviklingsforstyrrelser med fokus på autismespekterforstyrrelser, ADHD, Tourettes syndrom, OCD
• Språk- og kommunikasjonsvansker, inkludert alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
• Sansetap med fokus på hørselsvansker og synsvansker
• Barn med kronisk sykdom
• Lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser

• 6 timer skriftlig eksamen

Referanser merket med * inngår i elektronisk kompendium.

Bakken, A., Hansen, A.L. & Østerlie, T.L. (2017). Barn og unge med nedsatt hørsel. I: A-L Rygvold og T. Ogden (red.), Innføring i Spesialpedagogikk. (s. 234-267) Oslo: Gyldendal Akademisk 5. utg

Bryn, G. (2009, 2. utg.). AD/HD - utredning, diagnostikk og behandling. I: G. Strand (red), AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi (s. 11-50). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. (39 s.).

Engh, R. (2016). Barn med utviklingshemming i skolen. (Kap. 1, 3, 4 og 8). Oslo: Cappelen Damm AS. (56 s.)

Ervik, S. N., Høigaard, B., Strand, G. og Vollan S. T. (2009). Pedagogiske tiltak og tilrettelegging. I: G. Strand (red.), AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi (s. 178-205). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. (27 s.).

Flaten, K. (2018). Et helt vanlig barn. (s.21- 149). Oslo: Cappelen Damm Akademisk

* Furnes, B. & Norman, E. (2016). Digital lesing - hva vet vi? I: Digital læring i skole og lærerutdanning. (s. 236-255). Oslo: Universitetsforlaget. 2.utg. (19 s.)

Hagen, Å., Melby-Lervåg, M. og Lervåg, A. (2014): Barn som strever med språk og leseferdigheter: Hvilke tiltak virker? (s. 6-13) i Norsk Tidsskrift for Logopedi. 4/2014 (7 s.)http://norsklogopedlag.no/uploads/docs/logopeden/4_2014/4-14_barnsomstrever.pdf

Haugland, Y. og Tangen, R. (2012). Barn med ADHD i barnehagen (Kap. 1,2 og 3). Oslo: Kommuneforlaget AS. (84 s.).

*Helland, T. (2012) Språk og dysleksi. Kap 6. (s.167-205) Fagbokforlaget

Helland, T., Tjus, T., Hovden, M., Ofte, S., Heimann, M., ( 2011) Effects of Bottom-Up and Top-Down Intervention Principles in Emergent Literacy in Children at Risk of Developmental Dyslexia: A Longitudinal Study, Journal of Learning disibilities. May/ June. Vol 44 (2) s. 105-122

*Hesselberg, F., & von Tetzchner, S. (2016). Pedagogisk - psykologisk arbeid. (s. 91-138). Oslo: Gyldendal Akademisk. (47 s.)

Holmen, N. (2016). ADHD. I: E. Bru, E. C. Idsøe, & K. Øverland (red.), Psykisk helse i skolen (s. 176-194). Oslo: Universitetsforlag. (19 s.)

Hjulstad, J., Haugen, G.M.D., Holkesvik, A.H., Wik, S.E. & Kermit, P. (2015). Kunnskapsoversikt over forskning om læring hos barn og unge med hørselshemming, (s. 3-38 + 85-94) Trondheim: NTNU Samfunnsforskning. (44 s.) https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/kunnskapsoversikt_laring_horselhemming.pdf

*Krokan, A. (2012). Smart læring. Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Kap.1. Utdanning og læring i perspektiv. (s. 11-36). Bergen. Fagbokforlaget. (25 s.)

*Lyster, S-A. H. (2014). Språk- og talevansker hos barnehagebarnet ¿ et avhjelpende og forebyggende perspektiv. I Hvidsten, B.I.B. (red.). Spesialpedagogikk i barnehagen. (s. 203-224). Bergen: Fagbokforlaget (19 s.).

*Lyster, S-A. H. (2012). Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi? Kap. 6. Bruk av hjelpemidler og organisering av undervisningen. (s. 91-96), Oslo: Cappelen Damm Akademisk (6 s.)

*Næss, K.A., Engevik, L.I og Hokstad, S. (2017). Prioriteres Språkstimulering i opplæringstilbudet til 3. klasse-elever med Down syndrom? (s. 6-12) i Norsk Tidsskrift for Logopedi. 3/2017 (7 s.) http://norsklogopedlag.no/Userfiles/Upload/files/Logopeden_3-17_100dpi_RGB.pdf

Robertson, M. M. (2012). The Gilles De La Tourettes Syndrom: The current status. ADC Education And Practice edition. http://ep.bmj.com/content/97/5/166.full?sid=3a5f156f-3db046c2-89c7-c910a10f9058 (13 s.).

Rydeman, B. (2015). Symbolsystem i AKK. I: Næss, K-A. B. & Karlsen, A.V. (red.). God kommunikasjon med ASK-brukere. (s.159-186). Bergen: Fagbokforlaget. (27 s.)

Rygvold, A-L. (2017). Språk og talevansker I: I: A-L Rygvold og T. Ogden (red.), Innføring i Spesialpedagogikk. (s. 161-195). Oslo: Gyldendal Akademisk 5. utg

Rygvold, A-L. (2017). Lese- og skrivevansker I: I: A-L Rygvold og T. Ogden (red.), Innføring i Spesialpedagogikk. (s. 36-72). Oslo: Gyldendal Akademisk 5. utg

Strand, G. (2009). Tourettes syndrom. I: G. Strand (red.), AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi (s. 115-143). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. (28 s.).

Thunberg, G. (2015). Kommunikationshjälpmedel. I: Næss, K-A. B. & Karlsen, A.V. (red.). God kommunikasjon med ASK-brukere. (s. 119-158). Bergen: Fagbokforlaget. (40 s.)

*Valderhaug, R., & Ivarsson, T. (2014). Tvangstanker og tvangshandlinger hos barn og unge: psykologiske og medisinske perspektiver på forståelse og behandling (kap. 1). Oslo: Gyldendal akademisk. (13 s.)

von Tetzchner, S. & Martinsen, H. (2002). Alternativ og supplerende kommunikasjon. (Kap. 3, 5, 6, og 11). Oslo: Gyldendal Akademisk. 2.utg. (97 s.)

Wie, O.B., Falkenberg E.S., Tvete O.E., Bunne, M. & Osnes, T. (2011): Cochleaimplantat til døve barn - hørsel- og språkutvikling. (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk 76(5). 39-49. (10 s.) https://www.utdanningsnytt.no/diverse/utdanning-som-eblad/spesialpedagogikk---arkiv/

*Wilhelmsen, G.B. (2014). Syn eller forstyrret syn? I: Hvidsten, B.I.B. (red.). Spesialpedagogikk i barnehagen. (s. 151-172). Bergen: Fagbokforlaget. (21 s.)

Øzerk, M. og Øzerk, K. (2013). Autisme og pedagogikk ¿ Teoretiske og pedagogisk-metodiske tilnærminger til arbeid med barn med autisme-spekter-forstyrrelser (ASF). (s. 23-130). Oslo: Cappelen Damm AS. (107 s.).

Det er forutsatt at studentene gjør seg kjent med rammeplan for barnehage og deler av læreplanverket for skole, samt relevante lover og Stortingsmeldinger.

Det forutsettes at studentene er kjent med relevante lover, meldinger og rammeplan for barnehage og skole, samt den digitale utgaven av veilederen, som nå er kalt: Tidlig innsats. Spesialpedagogisk hjelp, tilpasset opplæring og spesialundervisning - med vekt på det som gjelder IOP. http://www.udir.no/Regelverk/tidlig-innsats/

Anbefalte supplerende litteratur/ skjønnlitteratur/ hefter:

Akerlie, I. (2016). Lars er lol. Oslo: Aschehoug,

Freihow, H.W. (2006). Kjære Gabriel. Oslo: Front forlag.

Goksøyr, M. W. (2012). JEG VIL LEVE. Oslo: Forlaget Oktober AS.

Heivoll, G. (2013). Over det kinesiske hav. Oslo: Tiden norsk forlag.

Hysing, J.S. & Kleppenes, A.M. (u.å.). GOD ASK. Statped: Hefte / nettpublikasjon. (Legges ut på Itslearning).

Lundberg, I. & Herrlin, K. (2010). God leseutvikling. Kartlegging og øvelser. Hefte. Cappelen Akademisk Forlag.

Nilssen, O. (2017). Tung Tids Tale. Oslo: Samlaget

Nordahl, T., Hansen, O.H. og Overland, T. (2017). Dette vet vi om Diagnoser og læring. Hefte. Gyldendal Akademisk.

Pladsen, K. & Solevåg. I. (2015). Barn og unge som er svaksynte. Håndbok for PP-tjenesten. Statped: Hefte. Bestilles her http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/finn-laringsressurs/syn/Handbok-for-PPT/

Renlund, C. (2010). Doktoren kunne ikke reparere meg. En bok om sykdom og funksjonsnedsettelse og om hvordan vi kan hjelpe. Bergen: Skauge forlag. (140 s.).

Ørjasæter, T. (2017). Kjærligheten Har Sitt Eget Språk. En mors fortelling. Oslo: Kagge Forlag AS.

Forutsetning for å kunne få opptak til denne enheten er at studenten må ha fullført og bestått:

• P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk, eller P260 Innføring i spesialpedagogiske tema (15 sp), eller tilsvarende.
  

eller

• har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P262 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.

• Valgemne i bachelorgrad i pedagogikk
• Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk

Studiet gir 15 studiepoeng i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk. Emnet gir en innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge- med utgangspunkt i ulike funksjonsnedsettelser

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Kunnskap

Studenten;

• Har bred kunnskap om, og forståelse av spesialpedagogisk arbeid med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser.
• Har bred kunnskap om, - og forståelse av sentrale begreper, vurderinger og tiltakskjede i spesialpedagogisk arbeid.
• Har bred kunnskap om utfordringer som barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser kan oppleve, samt kunnskap om prinsipper for tiltak i barnehage og skole.
• Har bred kunnskap om lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulikefunksjonsnedsettelser.
• Har grunnleggende kunnskap om et utvalg av funksjonsnedsettelser.
• Har grunnleggende kunnskap om, - og innsikt i pedagogisk kartlegging og utredning.

Ferdighet

Studenten;

• Kan anvende sine ferdigheter til å klarlegge verdier, mål, innhold og metoder i forhold til ulike elevers behov for opplæring.
• Kan anvende sine kunnskaper til å planlegge, gjennomføre og vurdere tiltak for barn og unge med særskilte behov
• Kan vurdere tiltak for inkludering av barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser i barnehage og skole
• Kan reflektere over etiske aspekter i arbeidet med barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser, og deres familier.

Generell kompetanse

Studenten;

• Har innsikt i,- og evne til refleksjon knyttet til dilemma i det spesialpedagogiske arbeidet.
• Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis.
• Kan formidle sentrale kunnskaper om et utvalg funksjonsnedsettelser, samt drøfte prinsipper for tilrettelegging i barnehage og skole.
• Kan bruke sine kunnskaper til å praktisere i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.

• Nevroutviklingsforstyrrelser med fokus på autismespekterforstyrrelser, ADHD, Tourettes syndrom, OCD
• Språk- og kommunikasjonsvansker, inkludert alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
• Sansetap med fokus på hørselsvansker og synsvansker
• Barn med kronisk sykdom
• Lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser

• 6 timer skriftlig eksamen

Referanser merket med * inngår i elektronisk kompendium.

Bryn, G. (2009, 2. utg.). AD/HD ¿ utredning, diagnostikk og behandling. I: G. Strand (red), AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi (s. 11-50). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. (39 s.).

Engh, R. (2016). Barn med utviklingshemming i skolen. (Kap. 1, 3, 4 og 8). Oslo: Cappelen Damm AS. (56 s.)

Ervik, S. N., Høigaard, B., Strand, G. og Vollan S. T. (2009). Pedagogiske tiltak og tilrettelegging. I: G. Strand (red.), AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi (s. 178-205). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. (27 s.).

* Furnes, B. & Norman, E. (2016). Digital lesing ¿ hva vet vi? I: Digital læring i skole og lærerutdanning. (s. 236-255). Oslo: Universitetsforlaget. 2.utg. (19 s.)

Hagen, Å., Melby-Lervåg, M. og Lervåg, A. (2014): Barn som strever med språk og leseferdigheter: Hvilke tiltak virker? (s. 6-13) i Norsk Tidsskrift for Logopedi. 4/2014 (7 s.)

http://norsklogopedlag.no/uploads/docs/logopeden/4_2014/4-14_barnsomstrever.pdf

Haugland, Y. og Tangen, R. (2012). Barn med ADHD i barnehagen (Kap. 1,2 og 3). Oslo: Kommuneforlaget AS. (84 s.).

*Hesselberg, F., & von Tetzchner, S. (2016). Pedagogisk - psykologisk arbeid. (s. 91-138). Oslo: Gyldendal Akademisk. (47 s.)

Holmen, N. (2016). ADHD. I: E. Bru, E. C. Idsøe, & K. Øverland (red.), Psykisk helse i skolen (s. 176-194). Oslo: Universitetsforlag. (19 s.)

Hjulstad, J., Haugen, G.M.D., Holkesvik, A.H., Wik, S.E. & Kermit, P. (2015). Kunnskapsoversikt over forskning om læring hos barn og unge med hørselshemming, (s. 3-38 + 85-94) Trondheim: NTNU Samfunnsforskning. (44 s.) https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/kunnskapsoversikt_laring_horselhemming.pdf

Knoors, H, Marschark, M. & Dammeyer, J. (2015). Undervisning og læring. Psykologiske perspektiver på undervisning af børn med høretap. (Kap. 4, 5 og 8). Aalborg: Materialecentret. (77 s.)

*Krokan, A. (2012). Smart læring. Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Kap.1. Utdanning og læring i perspektiv. (s. 11-36). Bergen. Fagbokforlaget. (25 s.)

*Lyster, S-A. H. (2014). Språk- og talevansker hos barnehagebarnet ¿ et avhjelpende og forebyggende perspektiv. I Hvidsten, B.I.B. (red.). Spesialpedagogikk i barnehagen. (s. 203-224). Bergen: Fagbokforlaget (19 s.).

*Lyster, S-A. H. (2012). Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi? Kap. 6. Bruk av hjelpemidler og organisering av undervisningen. (s. 91-96), Oslo: Cappelen Damm Akademisk (6 s.)

Nyheim, M., Tangvold, K., Beghdadi, M. og Kaland, N. (2013). Sosiale historier som metode. Hjelp til å fremme sosial forståelse og fungering ved autisme og synshemming (s. 9-70). Oslo: Kommuneforlaget AS. (61 s.).

Næss, K.A., Engevik, L.I og Hokstad, S. (2017). Prioriteres Språkstimulering i opplæringstilbudet til 3. klasse-elever med Down syndrom? (s. 6-12) i Norsk Tidsskrift for Logopedi. 3/2017 (7 s.) http://norsklogopedlag.no/Userfiles/Upload/files/Logopeden_3-17_100dpi_RGB.pdf

Renlund, C. (2010). Doktoren kunne ikke reparere meg. En bok om sykdom og funksjonsnedsettelse og om hvordan vi kan hjelpe. Bergen: Skauge forlag. (140 s.).

Robertson, M. M. (2012). The Gilles De La Tourettes Syndrom: The current status. ADC Education And Practice edition. http://ep.bmj.com/content/97/5/166.full?sid=3a5f156f-3db046c2-89c7-c910a10f9058 (13 s.).

Rydeman, B. (2015). Symbolsystem i AKK. I: Næss, K-A. B. & Karlsen, A.V. (red.). God kommunikasjon med ASK-brukere. (s.159-186). Bergen: Fagbokforlaget. (27 s.)

Rygvold, A-L. (2012). Språkvansker hos barn. I: E. Befring og R. Tangen (red.), Spesialpedagogikk (s. 323-340). Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (17 s.).

Strand, G. (2009). Tourettes syndrom. I: G. Strand (red.), AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi (s. 115-143). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. (28 s.).

Thunberg, G. (2015). Kommunikationshjälpmedel. I: Næss, K-A. B. & Karlsen, A.V. (red.). God kommunikasjon med ASK-brukere. (s. 119-158). Bergen: Fagbokforlaget. (40 s.)

*Valderhaug, R., & Ivarsson, T. (2014). Tvangstanker og tvangshandlinger hos barn og unge: psykologiske og medisinske perspektiver på forståelse og behandling (kap. 1). Oslo: Gyldendal akademisk. (13 s.)

von Tetzchner, S. & Martinsen, H. (2002). Alternativ og supplerende kommunikasjon. (Kap. 3, 5, 6, og 11). Oslo: Gyldendal Akademisk. 2.utg. (97 s.)

Wie, O.B., Falkenberg E.S., Tvete O.E., Bunne, M. & Osnes, T. (2011): Cochleaimplantat til døve barn ¿ hørsel- og språkutvikling. (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk 76(5). 39-49. (10 s.) https://www.utdanningsnytt.no/diverse/utdanning-som-eblad/spesialpedagogikk---arkiv/

*Wilhelmsen, G.B. (2014). Syn eller forstyrret syn? I: Hvidsten, B.I.B. (red.). Spesialpedagogikk i barnehagen. (s. 151-172). Bergen: Fagbokforlaget. (21 s.)

Øzerk, M. og Øzerk, K. (2013). Autisme og pedagogikk ¿ Teoretiske og pedagogisk-metodiske tilnærminger til arbeid med barn med autisme-spekter-forstyrrelser (ASF). (s. 23-130). Oslo: Cappelen Damm AS. (107 s.).

Det forutsettes videre at studentene er kjent med relevante lover, meldinger og rammeplan for barnehage og skole og veileder for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.

Det vil bli vist til tilleggslitteratur i forbindelse med forelesningene.

Anbefalt tilleggslitteratur/ websider:

Hysing, J.S. & Kleppenes, A.M. (u.å.). GOD ASK. Statped: Hefte / nettpublikasjon. Legges ut på Itslearning.

Nordahl, T., Hansen, O.H. og Overland, T. (2017). Dette vet vi om Diagnoser og læring. Hefte. Gyldendal Akademisk

Pladsen, K. & Solevåg. I. (2015). Barn og unge som er svaksynte. Håndbok for PP-tjenesten. Statped: Hefte. Bestilles her: http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/finnlaringsressurs/syn/Handbok-for-PPT/

www.sansetap.no : En offentlig nettportal med informasjon om syn, hørsel og kombinerte sansetap med fokus på mestring og muligheter for mennesker i alle aldre.