Profesjonsetikk og medierett

Obligatorisk emne i årsstudium og bachelor i journalistikk.

Obligatorisk emne i årsstudium og bachelor i innholdsproduksjon og medieinnovasjon.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om yrkesetikk for journalister og annen innholdsproduksjon i medier
• har kunnskap om sentrale grunnlagsetiske teorier
• har kunnskap om spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn
• kjenner til sentrale aspekter ved medierett

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere rundt etiske og medierettslige problemstillinger knyttet til yrkespraksis, og begrunne valg.
• kan reflektere kritisk over egen og andres yrkespraksis
• kan gjøre rede for sentrale grunnlagsetiske teorier

Generell kompetanse

Studenten

• er bevisst sitt etiske og juridiske ansvar som journalist eller innholdsprodusent

Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikk generelt og for yrkesetikken for journalister og innholdsprodusenter spesielt. Emnet har særlig fokus på etiske og medierettslige verdier og prinsipper i utøvelsen av journalistisk virksomhet.

Emnet består av tre deler:

Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for ulike innholdsprodusenter, med fokus på norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.

Medierett: Denne delen gir en innføring i sentrale deler av medieretten som har direkte relevans for arbeid i mediene. Dette inkluderer blant annet ærekrenkelser, privatlivets fred og kildevernet.

Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Her introduseres spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn belyses. Det gis en grunnleggende innføring i et utvalg aktuelle etiske teorier.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Studenten leverer en, etter nærmere angitte rammer, skriftlig refleksjon rundt en presseetisk eller medierettslig problemstilling knyttet til sin studieretning (750-1000 ord).

Ved ikke godkjent på skriftlig arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om yrkesetikk for journalister
• har kunnskap om sentrale grunnlagsetiske teorier
• har kunnskap om spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn
• kjenner til sentrale aspekter ved medierett med relevans for journalistisk praksis

Ferdigheter 

Studenten

• kan gjøre rede for sentrale grunnlagsetiske teorier
• kan reflektere rundt etiske og medierettslige problemstillinger knyttet til journalistisk praksis, og begrunne valg.

Generell kompetanse

Studenten

• er bevisst sitt etiske og juridiske ansvar som journalist.

Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikk generelt og for yrkesetikken for journalister spesielt. Emnet har særlig fokus på etiske og medierettslige verdier og prinsipper i utøvelsen av journalistisk virksomhet.

Emnet består av tre deler:

Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Her introduseres spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn belyses. Det gis en grunnleggende innføring i et utvalg aktuelle etiske teorier.

Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.

Medierett: Her behandles deler av medieretten som har direkte relevans for journalistisk arbeid. Dette inkluderer blant annet ærekrenkelser, privatlivets fred og kildevernet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Studenten leverer en, etter nærmere angitte rammer, skriftlig refleksjon rundt en presseetisk eller medierettslig problemstilling (750-1000 ord).

Ved ikke godkjent på skriftlig arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om yrkesetikk for journalister
• har kunnskap om sentrale grunnlagsetiske teorier
• har kunnskap om spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn
• kjenner til sentrale aspekter ved medierett med relevans for journalistisk praksis

Ferdigheter 

Studenten

• kan gjøre rede for sentrale grunnlagsetiske teorier
• kan reflektere rundt etiske og medierettslige problemstillinger knyttet til journalistisk praksis, og begrunne valg.

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle med etisk bevissthet

Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikk generelt og for yrkesetikken for journalister spesielt. Emnet har særlig fokus på etiske og medierettslige verdier og prinsipper i utøvelsen av journalistisk virksomhet.

Emnet består av tre deler:

Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Her introduseres spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn belyses. Det gis en grunnleggende innføring i et utvalg aktuelle etiske teorier.

Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.

Medierett: Her behandles deler av medieretten som har direkte relevans for journalistisk arbeid. Dette inkluderer blant annet ærekrenkelser, privatlivets fred og kildevernet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Studenten leverer en, etter nærmere angitte rammer, skriftlig refleksjon rundt en presseetisk eller medierettslig problemstilling (750-1000 ord).

Ved ikke godkjent på skriftlig arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om yrkesetikk for journalister
• har kunnskap om sentrale grunnlagsetiske teorier
• har kunnskap om spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn
• kjenner til sentrale aspekter ved medierett med relevans for journalistisk praksis

Ferdigheter 

Studenten

• kan gjøre rede for sentrale grunnlagsetiske teorier
• kan reflektere rundt etiske og medierettslige problemstillinger knyttet til journalistisk praksis, og begrunne valg.

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle med etisk bevissthet

Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikk generelt og for yrkesetikken for journalister spesielt. Emnet har særlig fokus på etiske og medierettslige verdier og prinsipper i utøvelsen av journalistisk virksomhet.

Emnet består av tre deler:

Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Her introduseres spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn belyses. Det gis en grunnleggende innføring i et utvalg aktuelle etiske teorier.

Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.

Medierett: Her behandles deler av medieretten som har direkte relevans for journalistisk arbeid. Dette inkluderer blant annet ærekrenkelser, privatlivets fred og kildevernet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Studenten leverer en, etter nærmere angitte rammer, skriftlig refleksjon rundt en presseetisk eller medierettslig problemstilling (750-1000 ord).

Ved ikke godkjent på skriftlig arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om yrkesetikk for journalister
• har kunnskap om sentrale grunnlagsetiske teorier
• har kunnskap om spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn
• kjenner til sentrale aspekter ved medierett med relevans for journalistisk praksis

Ferdigheter 

Studenten

• kan gjøre rede for sentrale grunnlagsetiske teorier
• kan reflektere rundt etiske og medierettslige problemstillinger knyttet til journalistisk praksis, og begrunne valg.

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle med etisk bevissthet

Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikk generelt og for yrkesetikken for journalister spesielt. Emnet har særlig fokus på etiske og medierettslige verdier og prinsipper i utøvelsen av journalistisk virksomhet.

Emnet består av tre deler:

Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Her introduseres spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn belyses. Det gis en grunnleggende innføring i et utvalg aktuelle etiske teorier.

Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.

Medierett: Her behandles deler av medieretten som har direkte relevans for journalistisk arbeid. Dette inkluderer blant annet ærekrenkelser, privatlivets fred og kildevernet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Studenten leverer en, etter nærmere angitte rammer, skriftlig refleksjon rundt en presseetisk eller medierettslig problemstilling (750-1000 ord).

Ved ikke godkjent på skriftlig arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om yrkesetikk for journalister
• har kunnskap om sentrale grunnlagsetiske teorier
• har kunnskap om spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn
• kjenner til sentrale aspekter ved medierett med relevans for journalistisk praksis

Ferdigheter 

Studenten

• kan gjøre rede for sentrale grunnlagsetiske teorier
• kan reflektere rundt etiske og medierettslige problemstillinger knyttet til journalistisk praksis, og begrunne valg.

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle med etisk bevissthet

Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikk generelt og for yrkesetikken for journalister spesielt. Emnet har særlig fokus på etiske og medierettslige verdier og prinsipper i utøvelsen av journalistisk virksomhet.

Emnet består av tre deler:

Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Her introduseres spørsmål rundt etikkens begrunnelse, og sammenhengen mellom etikk og livssyn belyses. Det gis en grunnleggende innføring i et utvalg aktuelle etiske teorier.

Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.

Medierett: Her behandles deler av medieretten som har direkte relevans for journalistisk arbeid. Dette inkluderer blant annet ærekrenkelser, privatlivets fred og kildevernet.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal ha rett til å få gå opp til eksamen i emnet:

• All undervisning og praksis i emnet er obligatorisk. Det forutsettes at studentene er til stede minst 80 prosent av tiden.
• Studenten leverer en, etter nærmere angitte rammer, skriftlig refleksjon rundt en presseetisk eller medierettslig problemstilling (750-1000 ord).

Ved ikke godkjent på skriftlig arbeidskrav gis det ett nytt forsøk samme semester.

To dagers skriftlig, individuell hjemmeeksamen på 1800 ord (+/- 10%).

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om yrkesetikk for journalister
• har kjennskap til sentrale grunnlagsetiske teorier
• har kunnskap om sammenhengen mellom etikk og livssyn
• har kjennskap til sentrale aspekter ved medierett med relevans for journalistisk praksis

Ferdigheter 

Studenten

• kan reflektere kritisk over etisk teori og begrunne etiske valg
• kan anvende medierett i journalistisk praksis

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle med etisk bevissthet

Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikken, samt til forståelse for og anvendelse av etiske verdier og prinsipper for formidling og mediebruk.

Emnet består av tre deler:

Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Aktuelle etiske teorier presenteres og sammenhengen mellom etikk og livssyn drøftes. Dydsetikk står sentralt.Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.

Medierett: Her behandles deler av medieretten som har direkte relevans for journalistisk arbeid. Dette inkluderer spørsmål om innsynsrett, publiseringsrett, medvirkeransvar, personvern, intervju med mindreårige, åndsverkloven, anonymitetsvern og injurielovgivningen.

Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatte frister for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen:

• Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på maks 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter).  

Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet arbeidskrav.

Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning.

• Fire timers skriftlig skoleeksamen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om yrkesetikk for journalister
• har kjennskap til sentrale grunnlagsetiske teorier
• har kunnskap om sammenhengen mellom etikk og livssyn
• har kjennskap til sentrale aspekter ved medierett med relevans for journalistisk praksis

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere kritisk over etisk teori og begrunne etiske valg
• kan anvende medierett i journalistisk praksis

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle med etisk bevissthet

Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikken, samt til forståelse for og anvendelse av etiske verdier og prinsipper for formidling og mediebruk.

Emnet består av tre deler:

Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Aktuelle etiske teorier presenteres og sammenhengen mellom etikk og livssyn drøftes. Dydsetikk står sentralt.Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.

Medierett: Her behandles deler av medieretten som har direkte relevans for journalistisk arbeid. Dette inkluderer spørsmål om innsynsrett, publiseringsrett, medvirkeransvar, personvern, intervju med mindreårige, åndsverkloven, anonymitetsvern og injurielovgivningen.

Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatte frister for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen:

• Som deltaker i en kollokviegruppe skal studenten drøfte en case eller et aktuelt mediespørsmål. Gruppa leverer et skriftlig resyme på maks 500 ord. Gruppa presenterer momenter fra diskusjonen i plenum (maks 10 minutter).  

Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet arbeidskrav.

Undervisningen er obligatorisk. Studenten må delta i minst 80% av undervisningen. Ved særskilte tilfeller kan emneansvarlig, etter begrunnet søknad, gi studenter oppgaver for å ta igjen deler av tapt obligatorisk undervisning.

• Fire timers skriftlig skoleeksamen.

Cirka 750 sider

Grunnlagsspørsmål i etikk og livssyn (200 s.)

• ¤ Guinness, Os: When No One Sees. The Importance of Character in an Age of Image (Colorado Springs: NavPress, 2000) s. 31-77 (47 s.)
• Henriksen, Jan-Olav og Arne Johan Vetlesen: Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2006, 3. utg.), s. 58-73, 158-229, 241-247 (90 s.).
• ¤ Hinderaker, Bjørn: "Etikk uten menneskeverd? En kritikk av naturalistisk etikk, med filosofen Peter Singer som case. i Troverdig tro, Morten Dahle Andersen (red.) (Oslo: Luther, 2010) s. 227-240. (13 s.)
• ¤ Aadnanes, Per M.: Livssyn. (Oslo: Universitetsforlaget 2002; 3. utg.), s. 9¿50 (42 s.).

Profesjonsetikk (350 s.)

• Brurås, Svein: Etikk for journalister. (Bergen: Fagbokforlaget, 2014; 5. utg.) (320 s).
• Vær Varsom-plakaten. (Norsk Presseforbund, 2015) (3 s.).
• Redaktørplakaten

Medierett (200 s)

• Øy, Nils E.: Medierett for journalister (Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2013) Kapittel 1-3, 9-10,12, 17-22. I kapittel 21 unntas s. 424-431. (200 s.).

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om yrkesetikk for journalister
• har kjennskap til sentrale grunnlagsetiske teorier
• har kunnskap om sammenhengen mellom etikk og livssyn
• har kjennskap til sentrale aspekter ved medierett med relevans for journalistisk praksis

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere kritisk over etisk teori og begrunne etiske valg
• kan anvende medierett i journalistisk praksis

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle med etisk bevissthet

Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikken, samt til forståelse for og anvendelse av etiske verdier og prinsipper for formidling og mediebruk.

Emnet består av tre deler:

Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Aktuelle etiske teorier presenteres og sammenhengen mellom etikk og livssyn drøftes. Dydsetikk står sentralt.Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.

Medierett: Her behandles deler av medieretten som har direkte relevans for journalistisk arbeid. Dette inkluderer spørsmål om innsynsrett, publiseringsrett, medvirkeransvar, personvern, intervju med mindreårige, åndsverkloven, anonymitetsvern og injurielovgivningen.

Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatte frister for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen:

• Arbeidsoppgave ¿ presentere forberedt innlegg i seminargruppe/forelesning.

• Fire timers skriftlig skoleeksamen.

Ikke endelig pensum.

Cirka 750 sider

Grunnlagsspørsmål i etikk og livssyn (200 s.)

• ¤ Guinness, Os: When No One Sees. The Importance of Character in an Age of Image (Colorado Springs: NavPress, 2000) s. 31-77 (47 s.)
• Henriksen, Jan-Olav og Arne Johan Vetlesen: Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2006, 3. utg.), s. 58-73, 158-229, 241-247 (90 s.).
• ¤ Hinderaker, Bjørn: "Etikk uten menneskeverd? En kritikk av naturalistisk etikk, med filosofen Peter Singer som case. i Troverdig tro, Morten Dahle Andersen (red.) (Oslo: Luther, 2010) s. 227-240. (13 s.)
• ¤ Aadnanes, Per M.: Livssyn. (Oslo: Universitetsforlaget 2002; 3. utg.), s. 9¿50 (42 s.).

Profesjonsetikk (350 s.)

• Brurås, Svein: Etikk for journalister. (Bergen: Fagbokforlaget, 2014; 5. utg.) (320 s).
• Vær Varsom-plakaten. (Norsk Presseforbund, 2015) (3 s.).
• Redaktørplakaten

Medierett (200 s)

Øy, Nils E.: Medierett for journalister (Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2013) (kap 1-3, 9-10, 17-22, 200 s.).

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om yrkesetikk for journalister
• har kjennskap til sentrale grunnlagsetiske teorier
• har kunnskap om sammenhengen mellom etikk og livssyn
• har kjennskap til sentrale aspekter ved medierett med relevans for journalistisk praksis

Ferdigheter Studenten

• kan reflektere kritisk over etisk teori og begrunne etiske valg
• kan anvende medierett i journalistisk praksis

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle med etisk bevissthet

Dette emnet utfordrer til refleksjon omkring grunnlaget for etikken, samt til forståelse for og anvendelse av etiske verdier og prinsipper for formidling og mediebruk.

Emnet består av tre deler:

Grunnlagsspørsmål i etikk. Denne delen gir en innføring i etiske grunnlagsspørsmål. Aktuelle etiske teorier presenteres og sammenhengen mellom etikk og livssyn drøftes. Dydsetikk står sentralt.Profesjonsetikk: Denne delen gir en innføring i og drøfter etiske verdier, prinsipper og retningslinjer for norske journalister. Presseetiske dokumenter gjennomgås og aktuelle etiske caser og dilemmaer drøftes.

Medierett: Her behandles deler av medieretten som har direkte relevans for journalistisk arbeid. Dette inkluderer spørsmål om innsynsrett, publiseringsrett, medvirkeransvar, personvern, intervju med mindreårige, åndsverkloven, anonymitetsvern og injurielovgivningen.

Følgende arbeidskrav må være oppfylt innen fastsatte frister for at studenten skal ha rett til å gå opp til eksamen:

• Arbeidsoppgave ¿ presentere forberedt innlegg i seminargruppe/forelesning.

• Fire timers skriftlig skoleeksamen.

Ikke endelig pensum.

Cirka 750 sider

Grunnlagsspørsmål i etikk og livssyn (200 s.)

• ¤ Guinness, Os: When No One Sees. The Importance of Character in an Age of Image (Colorado Springs: NavPress, 2000) s. 31-77 (47 s.)
• Henriksen, Jan-Olav og Arne Johan Vetlesen: Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. (Oslo: Gyldendal Akademisk, 2006, 3. utg.), s. 58-73, 158-229, 241-247 (90 s.).
• ¤ Hinderaker, Bjørn: "Etikk uten menneskeverd? En kritikk av naturalistisk etikk, med filosofen Peter Singer som case. i Troverdig tro, Morten Dahle Andersen (red.) (Oslo: Luther, 2010) s. 227-240. (13 s.)
• ¤ Aadnanes, Per M.: Livssyn. (Oslo: Universitetsforlaget 2002; 3. utg.), s. 9¿50 (42 s.).

Profesjonsetikk (350 s.)

• Brurås, Svein: Etikk for journalister. (Bergen: Fagbokforlaget, 2014; 5. utg.) (320 s).
• Vær Varsom-plakaten. (Norsk Presseforbund, 2015) (3 s.).
• Redaktørplakaten

Medierett (200 s)

• Øy, Nils E.: Medierett for journalister (Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2013) (kap 1-2, 9-10, 17-21, 197 s.).