Examen philosophicum, nettstudium

Examen philosophicum gir en grunnleggende innføring i filosofihistorie, logikk og argumentasjonsteori.

Studiet har til formål å gi studentene innblikk i noen grunnleggende forutsetninger og problemstillinger for vitenskapelig virksomhet, særlig innenfor de humanistiske fag og samfunnsvitenskapene.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om hovedlinjer og hovedtanker i filosofiens historie
• har kunnskap om et utvalg representative tenkere i europeisk filosofihistorie med vekt på deres forståelse av virkeligheten og menneskets erkjennelsesmuligheter
• kjenner til grunnleggende eksistensielle problemstillinger slik de kommer til uttrykk hos filosofer i ulike tidsperioder
• har kunnskap om logiske emner knyttet til spørsmål om fortolkning, definisjonslære og argumentasjonsteori

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende den teoretiske innsikten fra filosofihistorien inn i aktuelle spørsmål om kunnskapstilegnelse, forskning og etikk
• kan reflektere rundt muligheten for menneskelig erkjennelse og reflektere rundt hermeneutiske grunnlagsspørsmål
• kan anvende det teoretiske lærestoffet inn i logisk analyse og praktisk argumentasjon

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for språket som verktøy for akademiske studier og praktisk argumentasjon
• har kunnskap om erkjennelsesteori, metode og kunnskapsteoretiske spørsmål

Filosofihistorie:

• Innføring i et utvalg representative tenkere fra filosofiens historie, med vekt på deres forståelse av virkeligheten og menneskets erkjennelsesmuligheter.

Logikk:

• Innføring i viktige problemstillinger fra vitenskapenes historie, og for grunnelementer i språkteori, logikk og argumentasjonsteori.

Norsk eller skandinaviske språk.

Engelsk etter søknad.

Examen philosophicum gir en grunnleggende innføring i filosofihistorie, logikk og argumentasjonsteori.

Studiet har til formål å gi studentene innblikk i noen grunnleggende forutsetninger og problemstillinger for vitenskapelig virksomhet, særlig innenfor de humanistiske fag og samfunnsvitenskapene.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om hovedlinjer og hovedtanker i filosofiens historie
• har kunnskap om et utvalg representative tenkere i europeisk filosofihistorie med vekt på deres forståelse av virkeligheten og menneskets erkjennelsesmuligheter
• kjenner til grunnleggende eksistensielle problemstillinger slik de kommer til uttrykk hos filosofer i ulike tidsperioder
• har kunnskap om logiske emner knyttet til spørsmål om fortolkning, definisjonslære og argumentasjonsteori

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende den teoretiske innsikten fra filosofihistorien inn i aktuelle spørsmål om kunnskapstilegnelse, forskning og etikk
• kan reflektere rundt muligheten for menneskelig erkjennelse og reflektere rundt hermeneutiske grunnlagsspørsmål
• kan anvende det teoretiske lærestoffet inn i logisk analyse og praktisk argumentasjon

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for språket som verktøy for akademiske studier og praktisk argumentasjon
• har kunnskap om erkjennelsesteori, metode og kunnskapsteoretiske spørsmål

Filosofihistorie:

• Innføring i et utvalg representative tenkere fra filosofiens historie, med vekt på deres forståelse av virkeligheten og menneskets erkjennelsesmuligheter.

Logikk:

• Innføring i viktige problemstillinger fra vitenskapenes historie, og for grunnelementer i språkteori, logikk og argumentasjonsteori.

Norsk eller skandinaviske språk.

Engelsk etter søknad.

Nettvarianten kan erstatte campusvarianten av EX101 i relevante studieprogrammer.

EX101 er obligatorisk emne i:
Bachelor i pedagogikk
Bachelor og profesjonsstudium i teologi
Bachelor i interkulturell forståelse
Årsstudium i pedagogikk

Valgfritt relevant emne i:
Bachelor i praktisk teologi og ledelse

Examen philosophicum gir en grunnleggende innføring i filosofihistorie, logikk og argumentasjonsteori.

Studiet har til formål å gi studentene innblikk i noen grunnleggende forutsetninger og problemstillinger for vitenskapelig virksomhet, særlig innenfor de humanistiske fag og samfunnsvitenskapene.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om hovedlinjer og hovedtanker i filosofiens historie
• har kunnskap om et utvalg representative tenkere i europeisk filosofihistorie med vekt på deres forståelse av virkeligheten og menneskets erkjennelsesmuligheter
• kjenner til grunnleggende eksistensielle problemstillinger slik de kommer til uttrykk hos filosofer i ulike tidsperioder
• har kunnskap om logiske emner knyttet til spørsmål om fortolkning, definisjonslære og argumentasjonsteori

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende den teoretiske innsikten fra filosofihistorien inn i aktuelle spørsmål om kunnskapstilegnelse, forskning og etikk
• kan reflektere rundt muligheten for menneskelig erkjennelse og reflektere rundt hermeneutiske grunnlagsspørsmål
• kan anvende det teoretiske lærestoffet inn i logisk analyse og praktisk argumentasjon

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for språket som verktøy for akademiske studier og praktisk argumentasjon
• har kunnskap om erkjennelsesteori, metode og kunnskapsteoretiske spørsmål

Filosofihistorie:

• Innføring i et utvalg representative tenkere fra filosofiens historie, med vekt på deres forståelse av virkeligheten og menneskets erkjennelsesmuligheter.

Logikk:

• Innføring i viktige problemstillinger fra vitenskapenes historie, og for grunnelementer i språkteori, logikk og argumentasjonsteori.

3 dagers hjemmeeksamen (ca. 3000 ord +/- 10%).

Det vil bli gitt oppgaver både i filosofihistorie og i logikk og argumentasjonsteori. De to oppgavene teller 50% hver, og begge må vurderes til ståkarakter for at eksamen kan regnes som bestått. Dersom sammenregningen gjør at kandidaten vil havne midt mellom to karakterer, blir den beste karakteren stående. Stryk på den ene oppgaven medfører at samlet karakter blir stryk.

Nettvarianten kan erstatte campusvarianten av EX101 i relevante studieprogrammer.

EX101 er obligatorisk emne i:
Bachelor i pedagogikk
Bachelor og profesjonsstudium i teologi
Bachelor i interkulturell forståelse
Bachelor i religion og kultur
Årsstudium i pedagogikk

Valgfritt relevant emne i:
Bachelor i praktisk teologi og ledelse

Examen philosophicum gir en grunnleggende innføring i filosofihistorie, logikk og argumentasjonsteori.

Studiet har til formål å gi studentene innblikk i noen grunnleggende forutsetninger og problemstillinger for vitenskapelig virksomhet, særlig innenfor de humanistiske fag og samfunnsvitenskapene.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om hovedlinjer og hovedtanker i filosofiens historie
• har kunnskap om et utvalg representative tenkere i europeisk filosofihistorie med vekt på deres forståelse av virkeligheten og menneskets erkjennelsesmuligheter
• kjenner til grunnleggende eksistensielle problemstillinger slik de kommer til uttrykk hos filosofer i ulike tidsperioder
• har kunnskap om logiske emner knyttet til spørsmål om fortolkning, definisjonslære og argumentasjonsteori

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende den teoretiske innsikten fra filosofihistorien inn i aktuelle spørsmål om kunnskapstilegnelse, forskning og etikk
• kan reflektere rundt muligheten for menneskelig erkjennelse og reflektere rundt hermeneutiske grunnlagsspørsmål
• kan anvende det teoretiske lærestoffet inn i logisk analyse og praktisk argumentasjon

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for språket som verktøy for akademiske studier og praktisk argumentasjon
• har kunnskap om erkjennelsesteori, metode og kunnskapsteoretiske spørsmål

Filosofihistorie:

• Innføring i et utvalg representative tenkere fra filosofiens historie, med vekt på deres forståelse av virkeligheten og menneskets erkjennelsesmuligheter.

Logikk:

• Innføring i viktige problemstillinger fra vitenskapenes historie, og for grunnelementer i språkteori, logikk og argumentasjonsteori.

3 dagers hjemmeeksamen (ca. 3000 ord +/- 10%).

Det vil bli gitt oppgaver både i filosofihistorie og i logikk og argumentasjonsteori. De to oppgavene teller 50% hver, og begge må vurderes til ståkarakter for at eksamen kan regnes som bestått. Dersom sammenregningen gjør at kandidaten vil havne midt mellom to karakterer, blir den beste karakteren stående. Stryk på den ene oppgaven medfører at samlet karakter blir stryk.