Samfunnsfaglige perspektiver på mangfold og fellesskap

Samfunnsfaglege perspektiv på mangfald og fellesskap er ei fordjupingseining (15 stp.) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterstudiet i samfunnsfag ved grunnskulelærarutdanninga. 

Emnet skal gje nyansert djupnekunnskap om og forståing for ulike samfunnsfaglege tilnærmingar til mangfald og fellesskap. Studenten skal kunne analysere og stille seg kritisk til nyare nasjonal og internasjonal forsking, og bruke denne kunnskapen i utøvinga av profesjonen. Emnet har eit særleg fokus på å setje studentane i stand til kritisk utvikling av samfunnsfagundervisning i eit mangfaldig samfunn.  

Skulefaget samfunnsfag har i styringsdokument fått eit særleg ansvar for menneskerettsopplæring i grunnskulen. I tillegg til fordommar, rasisme og diskriminering er urfolk, nasjonale minoritetar og seksuell orientering og kjønnsuttrykk, prioriterte tema i læreplanen. Alle desse tema er difor viktige i emnet Samfunnsfaglege perspektiv på mangfald og fellesskap.   

Emnet har ei fleirfagleg tilnærming med basis i fleire av samfunnsfaget sine underdisiplinar. Emnet er delt inn i følgjande fire overordna tema: 

• Inkluderande perspektiv på samfunnsfagundervisning 
• Ulike tilnærmingar til mangfald i utdanning 
• Menneskerettsopplæring og mangfald  
• Fordommar og rasisme 

Etter fullført emne skal studenten ha følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har avansert profesjonsretta kunnskap om inkluderings- og ekskluderingsprosessar i eit samfunnsfagleg perspektiv
• har avansert profesjonsretta kunnskap om korleis individuelle og kontekstuelle dimensjoner i skulen kan påverke undervisning og læring om samfunnsfaglege tema
• har avansert kunnskap om eit utval tilnærmingar til mangfald og sosial ulikskap i skule og samfunn
• har kunnskap om korleis ulike former for sosial differensiering, til dømes knytt til kjønn, etnisk bakgrunn og religion, kan danne grunnlag for identitetsdanning og tilhøyrsle
• har kunnskap om sentrale debattar knytt til menneskerettsopplæring i skulen
• har kunnskap om historia til urfolk og nasjonale minoritetar i Norge i eit menneskerettsperspektiv
• har inngåande kunnskap om ulike former for rasisme, og kva innverknad rasisme har for identitetsutvikling og livsmoglegheiter
• har inngåande kunnskap samfunnsfaget si rolle i å motvirke fordommar, framandfrykt og rasisme

Ferdigheiter

Studenten

• kan anvende fagleg kunnskap for å fremje inkluderande undervisning i samfunnsfag  
• kan anvende fagleg kunnskap i analysar relatert til skule og samfunn, og drøfte kva konsekvensar ulike tilnærmingar til mangfald kan ha i skule og samfunn
• kan drøfte sentrale dilemma knytt til mangfald og menneskerettar
• kan kritisk vurdere og velje ut fagleg innhald knytt til sentrale tema i emnet
• kan planlegge og evaluere undervisning som sikrar fagleg progresjon i sentrale tema i emnet

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk reflektere rundt og utvise medvit om eigen posisjon som lærar i møte med ei mangfaldig elevgruppe
• har handlingsberedskap for å ivareta den einskilde elev sin integritet
• kan kritisk bruke forskingsbasert og profesjonsretta samfunnsfagleg kunnskap til videre utforsking av mangfald, inkludering og ekskludering

Presentasjon av emnet

Emnet er delt inn i følgjande undertema:

• Inkluderande perspektiv på samfunnsfagundervisning
• Ulike tilnærmingar til mangfald i utdanning
• Menneskerettsopplæring og mangfald
• Fordommar og rasisme

Emnet legg vekt på å førebu studentane til å undervise i samfunnsfag i ein skule med mangfald. Det fremjar kritisk refleksjon rundt strukturar, haldningar og praksisar som kan føre til inkludering og ekskludering av elevar i samfunnsfagundervisning. Studenten skal utvikle evne til å analysere eigne haldningar og handlingar gjennom kritisk refleksjon, aleine og i eit profesjonsfellesskap.

Studenten skal i løpet av emnet tileigna seg ei grundig forståing for korleis ulike oppfatningar av og tilnærmingar til mangfald påverkar samfunn og skule på ulike måtar. Dette inkludere medvit omkring korleis samfunnsfaglege tema kan påverke undervisning og dynamikkar i klasserommet. Ulike tilnærmingar vert drøfta i lys av døme frå ulike samfunn og frå norsk skule.

Gjennom emnet vil studentane få innsikt i perspektiv som kan brukast til å kritisk undersøke og utfordre makt, eksisterande normer og diskursar både på samfunns- og skulenivå.

Emnet kastar lys over forskjellige perspektiv på menneskerettsopplæring i samfunnsfag, og gjev særleg fordjuping i kampane urfolk og nasjonale minoritetar i Norge har hatt mot urett og for sine rettar.

Emnet gjev djupneinnsikt i fordomar og rasisme, samt kva former desse fenomena kan ta og korleis dei kan komme til uttrykk. Målet er å styrkje studenten sin evne til å undervise om, identifisere og førebyggje fordommar og rasisme, slik desse kjem til uttrykk i skule og samfunn.

1 skriftleg fagtekst (prosessorientert med fleire innleveringar).

1 munnleg framlegg.

Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som angitt i undervisningsplanen.

Samfunnsfaglege perspektiv på mangfald og fellesskap er ei fordjupingseining (15 stp.) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterstudiet i samfunnsfag ved grunnskulelærarutdanninga. 

Emnet skal gje nyansert djupnekunnskap om og forståing for ulike samfunnsfaglege tilnærmingar til mangfald og fellesskap. Studenten skal kunne analysere og stille seg kritisk til nyare nasjonal og internasjonal forsking, og bruke denne kunnskapen i utøvinga av profesjonen. Emnet har eit særleg fokus på å setje studentane i stand til kritisk utvikling av samfunnsfagundervisning i eit mangfaldig samfunn.  

Skulefaget samfunnsfag har i styringsdokument fått eit særleg ansvar for menneskerettsopplæring i grunnskulen. I tillegg til fordommar, rasisme og diskriminering er urfolk, nasjonale minoritetar og seksuell orientering og kjønnsuttrykk, prioriterte tema i læreplanen. Alle desse tema er difor viktige i emnet Samfunnsfaglege perspektiv på mangfald og fellesskap.   

Emnet har ei fleirfagleg tilnærming med basis i fleire av samfunnsfaget sine underdisiplinar. Emnet er delt inn i følgjande fire overordna tema: 

• Inkluderande perspektiv på samfunnsfagundervisning 
• Ulike tilnærmingar til mangfald i utdanning 
• Menneskerettsopplæring og mangfald  
• Fordommar og rasisme 

Etter fullført emne skal studenten ha følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har avansert profesjonsretta kunnskap om inkluderings- og ekskluderingsprosessar i eit samfunnsfagleg perspektiv
• har avansert profesjonsretta kunnskap om korleis individuelle og kontekstuelle dimensjoner i skulen kan påverke undervisning og læring om samfunnsfaglege tema
• har avansert kunnskap om eit utval tilnærmingar til mangfald og sosial ulikskap i skule og samfunn
• har kunnskap om korleis ulike former for sosial differensiering, til dømes knytt til kjønn, etnisk bakgrunn og religion, kan danne grunnlag for identitetsdanning og tilhøyrsle
• har kunnskap om sentrale debattar knytt til menneskerettsopplæring i skulen
• har kunnskap om historia til urfolk og nasjonale minoritetar i Norge i eit menneskerettsperspektiv
• har inngåande kunnskap om ulike former for rasisme, og kva innverknad rasisme har for identitetsutvikling og livsmoglegheiter
• har inngåande kunnskap samfunnsfaget si rolle i å motvirke fordommar, framandfrykt og rasisme

Ferdigheiter

Studenten

• kan anvende fagleg kunnskap for å fremje inkluderande undervisning i samfunnsfag  
• kan anvende fagleg kunnskap i analysar relatert til skule og samfunn, og drøfte kva konsekvensar ulike tilnærmingar til mangfald kan ha i skule og samfunn
• kan drøfte sentrale dilemma knytt til mangfald og menneskerettar
• kan kritisk vurdere og velje ut fagleg innhald knytt til sentrale tema i emnet
• kan planlegge og evaluere undervisning som sikrar fagleg progresjon i sentrale tema i emnet

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk reflektere rundt og utvise medvit om eigen posisjon som lærar i møte med ei mangfaldig elevgruppe
• har handlingsberedskap for å ivareta den einskilde elev sin integritet
• kan kritisk bruke forskingsbasert og profesjonsretta samfunnsfagleg kunnskap til videre utforsking av mangfald, inkludering og ekskludering

Presentasjon av emnet

Emnet er delt inn i følgjande undertema:

• Inkluderande perspektiv på samfunnsfagundervisning
• Ulike tilnærmingar til mangfald i utdanning
• Menneskerettsopplæring og mangfald
• Fordommar og rasisme

Emnet legg vekt på å førebu studentane til å undervise i samfunnsfag i ein skule med mangfald. Det fremjar kritisk refleksjon rundt strukturar, haldningar og praksisar som kan føre til inkludering og ekskludering av elevar i samfunnsfagundervisning. Studenten skal utvikle evne til å analysere eigne haldningar og handlingar gjennom kritisk refleksjon, aleine og i eit profesjonsfellesskap.

Studenten skal i løpet av emnet tileigna seg ei grundig forståing for korleis ulike oppfatningar av og tilnærmingar til mangfald påverkar samfunn og skule på ulike måtar. Dette inkludere medvit omkring korleis samfunnsfaglege tema kan påverke undervisning og dynamikkar i klasserommet. Ulike tilnærmingar vert drøfta i lys av døme frå ulike samfunn og frå norsk skule.

Gjennom emnet vil studentane få innsikt i perspektiv som kan brukast til å kritisk undersøke og utfordre makt, eksisterande normer og diskursar både på samfunns- og skulenivå.

Emnet kastar lys over forskjellige perspektiv på menneskerettsopplæring i samfunnsfag, og gjev særleg fordjuping i kampane urfolk og nasjonale minoritetar i Norge har hatt mot urett og for sine rettar.

Emnet gjev djupneinnsikt i fordomar og rasisme, samt kva former desse fenomena kan ta og korleis dei kan komme til uttrykk. Målet er å styrkje studenten sin evne til å undervise om, identifisere og førebyggje fordommar og rasisme, slik desse kjem til uttrykk i skule og samfunn.

1 skriftleg fagtekst (prosessorientert med fleire innleveringar).

1 munnleg framlegg.

Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som angitt i undervisningsplanen.

Samfunnsfaglege perspektiv på mangfald og fellesskap er ei fordjupingseining (15 stp.) på masternivå og inngår som ein obligatorisk del av masterstudiet i samfunnsfag ved grunnskulelærarutdanninga. 

Emnet skal gje nyansert djupnekunnskap om og forståing for ulike samfunnsfaglege tilnærmingar til mangfald og fellesskap. Studenten skal kunne analysere og stille seg kritisk til nyare nasjonal og internasjonal forsking, og bruke denne kunnskapen i utøvinga av profesjonen. Emnet har eit særleg fokus på å setje studentane i stand til kritisk utvikling av samfunnsfagundervisning i eit mangfaldig samfunn.  

Skulefaget samfunnsfag har i styringsdokument fått eit særleg ansvar for menneskerettsopplæring i grunnskulen. I tillegg til fordommar, rasisme og diskriminering er urfolk, nasjonale minoritetar og seksuell orientering og kjønnsuttrykk, prioriterte tema i læreplanen. Alle desse tema er difor viktige i emnet Samfunnsfaglege perspektiv på mangfald og fellesskap.   

Emnet har ei fleirfagleg tilnærming med basis i fleire av samfunnsfaget sine underdisiplinar. Emnet er delt inn i følgjande fire overordna tema: 

• Inkluderande perspektiv på samfunnsfagundervisning 
• Ulike tilnærmingar til mangfald i utdanning 
• Menneskerettsopplæring og mangfald  
• Fordommar og rasisme 

Etter fullført emne skal studenten ha følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har avansert profesjonsretta kunnskap om inkluderings- og ekskluderingsprosessar i eit samfunnsfagleg perspektiv
• har avansert profesjonsretta kunnskap om korleis individuelle og kontekstuelle dimensjoner i skulen kan påverke undervisning og læring om samfunnsfaglege tema
• har avansert kunnskap om eit utval tilnærmingar til mangfald og sosial ulikskap i skule og samfunn
• har kunnskap om korleis ulike former for sosial differensiering, til dømes knytt til kjønn, etnisk bakgrunn og religion, kan danne grunnlag for identitetsdanning og tilhøyrsle
• har kunnskap om sentrale debattar knytt til menneskerettsopplæring i skulen
• har kunnskap om historia til urfolk og nasjonale minoritetar i Norge i eit menneskerettsperspektiv
• har inngåande kunnskap om ulike former for rasisme, og kva innverknad rasisme har for identitetsutvikling og livsmoglegheiter
• har inngåande kunnskap samfunnsfaget si rolle i å motvirke fordommar, framandfrykt og rasisme

Ferdigheiter

Studenten

• kan anvende fagleg kunnskap for å fremje inkluderande undervisning i samfunnsfag  
• kan anvende fagleg kunnskap i analysar relatert til skule og samfunn, og drøfte kva konsekvensar ulike tilnærmingar til mangfald kan ha i skule og samfunn
• kan drøfte sentrale dilemma knytt til mangfald og menneskerettar
• kan kritisk vurdere og velje ut fagleg innhald knytt til sentrale tema i emnet
• kan planlegge og evaluere undervisning som sikrar fagleg progresjon i sentrale tema i emnet

Generell kompetanse

Studenten

• kan kritisk reflektere rundt og utvise medvit om eigen posisjon som lærar i møte med ei mangfaldig elevgruppe
• har handlingsberedskap for å ivareta den einskilde elev sin integritet
• kan kritisk bruke forskingsbasert og profesjonsretta samfunnsfagleg kunnskap til videre utforsking av mangfald, inkludering og ekskludering

Presentasjon av emnet

Emnet er delt inn i følgjande undertema:

• Inkluderande perspektiv på samfunnsfagundervisning
• Ulike tilnærmingar til mangfald i utdanning
• Menneskerettsopplæring og mangfald
• Fordommar og rasisme

Emnet legg vekt på å førebu studentane til å undervise i samfunnsfag i ein skule med mangfald. Det fremjar kritisk refleksjon rundt strukturar, haldningar og praksisar som kan føre til inkludering og ekskludering av elevar i samfunnsfagundervisning. Studenten skal utvikle evne til å analysere eigne haldningar og handlingar gjennom kritisk refleksjon, aleine og i eit profesjonsfellesskap.

Studenten skal i løpet av emnet tileigna seg ei grundig forståing for korleis ulike oppfatningar av og tilnærmingar til mangfald påverkar samfunn og skule på ulike måtar. Dette inkludere medvit omkring korleis samfunnsfaglege tema kan påverke undervisning og dynamikkar i klasserommet. Ulike tilnærmingar vert drøfta i lys av døme frå ulike samfunn og frå norsk skule.

Gjennom emnet vil studentane få innsikt i perspektiv som kan brukast til å kritisk undersøke og utfordre makt, eksisterande normer og diskursar både på samfunns- og skulenivå.

Emnet kastar lys over forskjellige perspektiv på menneskerettsopplæring i samfunnsfag, og gjev særleg fordjuping i kampane urfolk og nasjonale minoritetar i Norge har hatt mot urett og for sine rettar.

Emnet gjev djupneinnsikt i fordomar og rasisme, samt kva former desse fenomena kan ta og korleis dei kan komme til uttrykk. Målet er å styrkje studenten sin evne til å undervise om, identifisere og førebyggje fordommar og rasisme, slik desse kjem til uttrykk i skule og samfunn.

1 skriftleg fagtekst (prosessorientert med fleire innleveringar).

1 munnleg framlegg.

Det er krav om frammøte og aktiv deltaking som angitt i undervisningsplanen.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kulturomgrepet, etnisitet og verdsbilete
• har kunnskap om ulike integrasjons- og inkluderingsstrategier
• har kunnskap om sentrale debattar knytta til stereotypisering, diskriminering og rasisme
• har innsikt i sentrale utfordringar og berikande samkvem i møtet mellom kulturar på ulike arenaer i fortid og samtid
• har avansert profesjonsretta kunnskap i samfunnsfag, herunder spesialisert innsikt i didaktiske utfordringar og problemstillingar knytt til det fleirkulturelle samfunnet
• har inngåande kunnskap og innsikt som grunnlag for drøfting av grunnlagsproblem i kulturteori med særleg fokus på religion, etikk og sosiale skilnader
• har innsikt i faglege perspektiv på interkulturell kommunikasjon og kultursensitivitet
• har kunnskap om den vitskapelige diskusjonen om sentrale politiske og kulturelle utfordringar og menneskerettsbrot i ulike kulturelle kontekster
• har brei kunnskap om tilhøvet mellom kultur, religion og røyndomsforståing

Ferdigheiter

Studenten

• kan drøfta korleis røyndomsforståing påverkar og vert påverka av kulturell og religiøs oppfatning
• kan drøfta og formidle kunnskapen om den kulturelle bakgrunnen for FN si menneskerettserklæring, og spørsmålet om erklæringa si universelle gyldigheit
• kan nytta metodar som fremjar fagleg og pedagogisk nytenking i skulen
• kan ta eit særleg ansvar for å utvikla og leia inkluderande faglege læringsmiljø som fremjar nyskapande læringsprosessar (VaKe-metoden)
• kan anvende fagleg kunnskap i vurdering av kulturelle og sosiale ulikskapar (kjønn, klasse, etnisitet, religion etc.) i eit inkluderande perspektiv
• kan anvende fagleg kunnskap innan interkulturell kommunikasjon.
• kan beskriva og analysera ulike kulturar med fokus på det fleirkulturelle Norge og det globale sør

Generell kompetanse

Studenten

• kan bruka avansert fagleg kunnskap og skjøn til å styrka internasjonale og fleirkulturelle perspektiv og skulen sitt demokratiske danningsoppdrag
• kan analysera kulturelle og religiøse sider ved samfunnet på bakgrunn av ei tileigna forståing av korleis umedvitne eller sjølvsagte delar av våre veremåtar og oppfatningar kan verka styrande for kulturelle og religiøse utrykk og påverkar sosiale relasjonar
• kan syna fagleg forståing og respekt for kulturelt og religiøst mangfald
• har handlingskompetanse og handlingsberedskap i høve til menneskeverdet til den einskilde, og respekt for menneskerettane i Noreg og internasjonalt i ulike kulturelle kontekstar

Presentasjon av emnet

Emnet er inndelt i fylgjande undertema:

• Historiske kulturmøte
• Verdsbilete
• Menneskerettane i eit interkulturelt perspektiv
• Interkulturell forståing og kommunikasjon
• Med kritisk blikk på den fleirkulturelle skulen

Studentane skal i løpet av emnet tileigna seg ei grundig forståing av kultur og «verdsbilete», for å kunna identifisera og reflektera over korleis grunnleggjande oppfatningar av verkelegheita formar samfunna vi lever i. Den sosiale og kulturelle bakgrunnen for FNs internasjonale menneskerettserklæring vert diskutert opp mot spørsmålet om menneskerettane si universelle gyldigheit, samt kva for menneskerettsbrot og særlege rettigheitsutfordringar som pregar ulike regionar. Emnet legg vekt på den fleirkulturelle skulen, med rasismeproblematikk, antirasistiske strategiar og tilpassa opplæring som sentrale aspekt. Emnet dreg også ei historisk linje, med fokus på møtet og sameksistensen av ulike kulturar og religionar på den iberiske halvøya i mellomelalderen. Studentane får også innføring i VaKE-metoden (Values and Knowledge Education), som handlar om bevisstgjering og bruk av kunnskap i møte med moralske dilemma og verdikonfliktar i det fleirkulturelle samfunnet. Det blir også enkelte innslag av estetiske læringsformer.

• To seminarinnlegg
• Ein fagtekst: Formulere ei problemstilling som er relevant for undertemaet "Med kritisk blikk på den fleirkulturelle skulen" og utføre ei analyse på offentleg tilgjengeleg materiale. Analysen skal drøftast i lys av relevant faglitteratur. Omfang: 2500 ord +/- 10%.
• Det er krav om deltaking i minst 80 % av den organiserte undervisninga

• Munnleg eksamen

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om kulturomgrepet , etnisitet og verdsbilete
• har kunnskap om ulike integrasjons- og inkluderingsstrategier
• har kunnskap om sentrale debattar knytta til stereotypisering, diskriminering og rasisme
• har innsikt i sentrale utfordringar og berikande samkvem i møtet mellom kulturar på ulike arenaer i fortid og samtid
• har avansert profesjonsretta kunnskap i samfunnsfag, herunder spesialisert innsikt i didaktiske utfordringar og problemstillingar knytt til det fleirkulturelle samfunnet
• har inngåande kunnskap og innsikt som grunnlag for drøfting av grunnlagsproblem i kulturteori med særleg fokus på religion, etikk og sosiale skilnader
• har innsikt i faglege perspektiv på interkulturell kommunikasjon og kultursensitivitet
• har kunnskap om den vitskapelige diskusjonen om sentrale politiske og kulturelle utfordringar og menneskerettsbrot i ulike kulturelle kontekster
• har brei kunnskap om tilhøvet mellom kultur, religion og røyndomsforståing

Ferdigheiter

Studenten

• kan drøfta korleis røyndomsforståing påverkar og vert påverka av kulturell og religiøs oppfatning
• kan drøfta og formidle kunnskapen om den kulturelle bakgrunnen for FN si menneskerettserklæring, og spørsmålet om erklæringa si universelle gyldigheit
• kan nytta metodar som fremjar fagleg og pedagogisk nytenking i skulen
• kan ta eit særleg ansvar for å utvikla og leia inkluderande faglege læringsmiljø som fremjar nyskapande læringsprosessar (VaKe-metoden)
• kan anvende fagleg kunnskap i vurdering av kulturelle og sosiale ulikskapar (kjønn, klasse, etnisitet, religion etc.) i eit inkluderande perspektiv
• kan anvende fagleg kunnskap innan interkulturell kommunikasjon.
• kan beskriva og analysera ulike kulturar med fokus på det fleirkulturelle Norge og det globale sør

Generell kompetanse

Studenten

• kan bruka avansert fagleg kunnskap og skjøn til å styrka internasjonale og fleirkulturelle perspektiv og skulen sitt demokratiske danningsoppdrag
• kan analysera kulturelle og religiøse sider ved samfunnet på bakgrunn av ei tileigna forståing av korleis umedvitne eller sjølvsagte delar av våre veremåtar og oppfatningar kan verka styrande for kulturelle og religiøse utrykk og påverkar sosiale relasjonar
• kan syna fagleg forståing og respekt for kulturelt og religiøst mangfald
• har handlingskompetanse og handlingsberedskap i høve til menneskeverdet til den einskilde, og respekt for menneskerettane i Noreg og internasjonalt i ulike kulturelle kontekstar

Presentasjon av emnet

Emnet er inndelt i fylgjande undertema:

• Historiske kulturmøte
• Verdsbilete
• Menneskerettane i eit interkulturelt perspektiv
• Interkulturell forståing og kommunikasjon
• Med kritisk blikk på den fleirkulturelle skulen

Studentane skal i løpet av emnet tileigna seg ei grundig forståing av kultur og «verdsbilete», for å kunna identifisera og reflektera over korleis grunnleggjande oppfatningar av verkelegheita formar samfunna vi lever i. Den sosiale og kulturelle bakgrunnen for FNs internasjonale menneskerettserklæring vert diskutert opp mot spørsmålet om menneskerettane si universelle gyldigheit, samt kva for menneskerettsbrot og særlege rettigheitsutfordringar som pregar ulike regionar. Emnet legg vekt på den fleirkulturelle skulen, med rasismeproblematikk, antirasistiske strategiar og tilpassa opplæring som sentrale aspekt. Emnet dreg også ei historisk linje, med fokus på møtet og sameksistensen av ulike kulturar og religionar på den iberiske halvøya i mellomelalderen. Studentane får også innføring i VaKE-metoden (Values and Knowledge Education), som handlar om bevisstgjering og bruk av kunnskap i møte med moralske dilemma og verdikonfliktar i det fleirkulturelle samfunnet. Det blir også enkelte innslag av estetiske læringsformer.

• To seminarinnlegg
• Ein fagtekst: Formulere ei problemstilling som er relevant for undertemaet "Med kritisk blikk på den fleirkulturelle skulen" og utføre ei analyse på offentleg tilgjengeleg materiale. Analysen skal drøftast i lys av relevant faglitteratur. Omfang: 2500 ord +/- 10%.
• Det er krav om deltaking i minst 80 % av den organiserte undervisninga

• Munnleg eksamen