Det gamle testamentes historie og historisk kritisk metode
Emnekode:
TEOL211Emnenavn:
Det gamle testamentes historie og historisk kritisk metodeUndervisningssemester:
HøstSteder:
BergenStudieår:
2025 — 2026Undervisningsspråk:
NorskStudiepoeng:
10 Studiepoeng
- 3 dagers hjemmeeksamen, der studenten skal løse en tolkningsoppgave.
- Oppmeldt til eksamen i BIHEB101 i samme semester eller tilsvarende kunnskaper i bibelhebraisk (20 stp).
- Bibelvitenskapelige basiskunnskaper tilsvarende emnene som inngår i 1. år BATEO, PTL årsstudium, KL årsstudium eller KRLE årsstudium.
Emnet består av to deler:
- Historisk kritisk metode (ca. 3 studiepoeng).
- Studium av tekster i deres historiske og litterære kontekst, til sammen ca. 12 s. Hebraica-tekster (ca. 7 studiepoeng):
a. Tekster fra Pentateuken (1-5 Mosebøker)
Det legges vekt på følgende temaer:
- Oversikt over Pentateukens litterære karakter (form og sjanger), samt de viktigste problem og hypoteser knyttet til tilblivelseshistorien for disse tekstene, med særlig vekt på Fedrehistorien (Gen 12-50), lov og pakter, og Moses.
- Tekstutvalget er gjort slik at det særlig legges vekt på å analysere tekster ved bruk av historisk kritisk metode for å forstå forholdet mellom disse tekstene og det gamle testamentets historie.
- Oversikt over ekteskaps- og familieproblematikkens betydning i Fedrehistorien, sett fra en antropologisk synsvinkel, med særlig vekt på spørsmålet om arverett til Landet, slik dette kommer til uttrykk i de opplistede tekster og deres kontekst.
- Elementær oversikt over temaene «Landet, Fruktbarheten og Fromheten» slik dette kommer til uttrykk i Pentateuken.
- Fedreløftenes litterære, historiske og teologiske funksjon i fortellingsstrukturen.
b. Tekster fra det deuteronomiske historieverket
Det legges vekt på følgende temaer:
- Oversikt over forholdet mellom 5. Mosebok og Josva, Dommerne, Samuelsbøkene, og Kongebøkene med særlig vekt på rollen loven og pakter spiller i fortellingen om Israels historie.
- Oversikt over Israels fortelling om sin historie og dennes forhold til andre litterære og arkeologiske kilder
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har innsikt i historisk kritisk metode i gammeltestamentlig bibeltolkning
- har bred kunnskap om innhold, tilblivelse og litterær egenart for de skriftene som skal studeres detaljeksegetisk
- har inngående kunnskap om de problemstillinger og temaer som er nevnt i tilknytning til de enkelte pensumtekster
Ferdigheter
Studenten
- kan gjennomføre en vitenskapelig, metodisk tolkning av grunnspråklige gammeltestamentlige tekster ut fra deres litterære og historiske egenart og kontekst
- kan anvende den metodiske innsikten i arbeidet med andre gammeltestamentlige tekster
- kan anvende kunnskapen som er tilegnet gjennom tolkningen av de tekstene som skal studeres detaljeksegetisk, i videre bibelfaglige studier
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke sine kunnskaper i bibelhebraisk og historisk kritisk metode og eksegese som del av prekenforberedelse.
Obligatorisk emne i bachelor og profesjonsstudium i teologi
Relevant valgemne i bachelor i praktisk teologi og ledelse
- 3 dagers hjemmeeksamen, der studenten skal løse en tolkningsoppgave.
- Oppmeldt til eksamen i BIHEB101 i samme semester eller tilsvarende kunnskaper i bibelhebraisk (20 stp).
- Bibelvitenskapelige basiskunnskaper tilsvarende emnene som inngår i 1. år BATEO, PTL årsstudium, KL årsstudium eller KRLE årsstudium.
Emnet består av to deler:
- Historisk kritisk metode (ca. 3 studiepoeng).
- Studium av tekster i deres historiske og litterære kontekst, til sammen ca. 12 s. Hebraica-tekster (ca. 7 studiepoeng):
a. Tekster fra Pentateuken (1-5 Mosebøker)
Det legges vekt på følgende temaer:
- Oversikt over Pentateukens litterære karakter (form og sjanger), samt de viktigste problem og hypoteser knyttet til tilblivelseshistorien for disse tekstene, med særlig vekt på Fedrehistorien (Gen 12-50), lov og pakter, og Moses.
- Tekstutvalget er gjort slik at det særlig legges vekt på å analysere tekster ved bruk av historisk kritisk metode for å forstå forholdet mellom disse tekstene og det gamle testamentets historie.
- Oversikt over ekteskaps- og familieproblematikkens betydning i Fedrehistorien, sett fra en antropologisk synsvinkel, med særlig vekt på spørsmålet om arverett til Landet, slik dette kommer til uttrykk i de opplistede tekster og deres kontekst.
- Elementær oversikt over temaene «Landet, Fruktbarheten og Fromheten» slik dette kommer til uttrykk i Pentateuken.
- Fedreløftenes litterære, historiske og teologiske funksjon i fortellingsstrukturen.
b. Tekster fra det deuteronomiske historieverket
Det legges vekt på følgende temaer:
- Oversikt over forholdet mellom 5. Mosebok og Josva, Dommerne, Samuelsbøkene, og Kongebøkene med særlig vekt på rollen loven og pakter spiller i fortellingen om Israels historie.
- Oversikt over Israels fortelling om sin historie og dennes forhold til andre litterære og arkeologiske kilder
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har innsikt i historisk kritisk metode i gammeltestamentlig bibeltolkning
- har bred kunnskap om innhold, tilblivelse og litterær egenart for de skriftene som skal studeres detaljeksegetisk
- har inngående kunnskap om de problemstillinger og temaer som er nevnt i tilknytning til de enkelte pensumtekster
Ferdigheter
Studenten
- kan gjennomføre en vitenskapelig, metodisk tolkning av grunnspråklige gammeltestamentlige tekster ut fra deres litterære og historiske egenart og kontekst
- kan anvende den metodiske innsikten i arbeidet med andre gammeltestamentlige tekster
- kan anvende kunnskapen som er tilegnet gjennom tolkningen av de tekstene som skal studeres detaljeksegetisk, i videre bibelfaglige studier
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke sine kunnskaper i bibelhebraisk og historisk kritisk metode og eksegese som del av prekenforberedelse.
Obligatorisk emne i bachelor og profesjonsstudium i teologi
Relevant valgemne i bachelor i praktisk teologi og ledelse
- 3 dagers hjemmeeksamen, der studenten skal løse en tolkningsoppgave.
- Oppmeldt til eksamen i BIHEB101 i samme semester eller tilsvarende kunnskaper i bibelhebraisk (20 stp).
- Bibelvitenskapelige basiskunnskaper tilsvarende emnene som inngår i 1. år BATEO, PTL årsstudium eller KRLE årsstudium.
Emnet består av to deler:
- Bibeltolkningens metoder (ca. 3 studiepoeng).
- Studium av tekster i deres kontekst, til sammen ca. 12 s. Hebraica-tekster (ca. 7 studiepoeng):
a. Tekster fra Genesis (1 Mosebok)
Det legges vekt på følgende temaer:
- Oversikt over Pentateukens litterære karakter (form og sjanger), samt de viktigste problem og hypoteser knyttet til tilblivelseshistorien for disse tekster, med særlig vekt på Fedrehistorien (Gen 12-50).
- Tekstutvalget er gjort slik at det særlig legges vekt på å analysere narrative tekster, på relevante metoder i fortellingstolkning, og på den narrative problematikk i de utvalgte Genesis-tekstene. Hertil hører også en grunnleggende innføring i folkloristisk analyse av de nevnte fortellingene.
- Oversikt over ekteskaps- og familieproblematikkens betydning i
Fedrehistorien, sett fra en antropologisk synsvinkel, med særlig vekt på spørsmålet om arverett til Landet, slik dette kommer til uttrykk i de opplistede tekster og deres kontekst.
- Elementær oversikt over temaene «Landet, Fruktbarheten og Fromheten» slik dette kommer til uttrykk i Genesis.
- Fedreløftenes litterære og teologiske funksjon i fortellingsstrukturen.
b. Tekster fra Salmene:
I tilknytning til tekstene legges det særlig vekt på hvilke teologiske tradisjoner salmene hører hjemme i.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har innsikt i anerkjente vitenskapelige metoder i gammeltestamentlig bibeltolkning
- har bred kunnskap om innhold, tilblivelse og litterær egenart for de skriftene som skal studeres detaljeksegetisk
- har inngående kunnskap om de problemstillinger og temaer som er nevnt i tilknytning til de enkelte pensumtekster
Ferdigheter
Studenten
- kan gjennomføre en vitenskapelig, metodisk tolkning av grunnspråklige gammeltestamentlige tekster ut fra deres litterære og historiske egenart og kontekst
- kan anvende den metodiske innsikten i arbeidet med andre gammeltestamentlige tekster
- kan anvende kunnskapen som er tilegnet gjennom tolkningen av de tekstene som skal studeres detaljeksegetisk, i videre bibelfaglige studier.
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke sine kunnskaper i bibelhebraisk og gammeltestamentlig metode og eksegese som del av prekenforberedelse
- 3 dagers hjemmeeksamen, der studenten skal løse en tolkningsoppgave.
- Oppmeldt til eksamen i BIHEB101 i samme semester eller tilsvarende kunnskaper i bibelhebraisk (20 stp).
- Bibelvitenskapelige basiskunnskaper tilsvarende emnene som inngår i 1. år BATEO, PTL årsstudium eller KRLE årsstudium.
Emnet består av to deler:
- Bibeltolkningens metoder (ca. 3 studiepoeng).
- Studium av tekster i deres kontekst, til sammen ca. 12 s. Hebraica-tekster (ca. 7 studiepoeng):
a. Tekster fra Genesis (1 Mosebok)
Det legges vekt på følgende temaer:
- Oversikt over Pentateukens litterære karakter (form og sjanger), samt de viktigste problem og hypoteser knyttet til tilblivelseshistorien for disse tekster, med særlig vekt på Fedrehistorien (Gen 12-50).
- Tekstutvalget er gjort slik at det særlig legges vekt på å analysere narrative tekster, på relevante metoder i fortellingstolkning, og på den narrative problematikk i de utvalgte Genesis-tekstene. Hertil hører også en grunnleggende innføring i folkloristisk analyse av de nevnte fortellingene.
- Oversikt over ekteskaps- og familieproblematikkens betydning i
Fedrehistorien, sett fra en antropologisk synsvinkel, med særlig vekt på spørsmålet om arverett til Landet, slik dette kommer til uttrykk i de opplistede tekster og deres kontekst.
- Elementær oversikt over temaene «Landet, Fruktbarheten og Fromheten» slik dette kommer til uttrykk i Genesis.
- Fedreløftenes litterære og teologiske funksjon i fortellingsstrukturen.
b. Tekster fra Salmene:
I tilknytning til tekstene legges det særlig vekt på hvilke teologiske tradisjoner salmene hører hjemme i.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har innsikt i anerkjente vitenskapelige metoder i gammeltestamentlig bibeltolkning
- har bred kunnskap om innhold, tilblivelse og litterær egenart for de skriftene som skal studeres detaljeksegetisk
- har inngående kunnskap om de problemstillinger og temaer som er nevnt i tilknytning til de enkelte pensumtekster
Ferdigheter
Studenten
- kan gjennomføre en vitenskapelig, metodisk tolkning av grunnspråklige gammeltestamentlige tekster ut fra deres litterære og historiske egenart og kontekst
- kan anvende den metodiske innsikten i arbeidet med andre gammeltestamentlige tekster
- kan anvende kunnskapen som er tilegnet gjennom tolkningen av de tekstene som skal studeres detaljeksegetisk, i videre bibelfaglige studier.
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke sine kunnskaper i bibelhebraisk og gammeltestamentlig metode og eksegese som del av prekenforberedelse
Med forbehold om endringer.
Tekster for detaljeksegese:
Genesis (1 Mosebok): 12:1-20; 16:1-16; 22:1-19; 28:1-22.
Salmene: 1; 2; 8; 22; 23; 24; 72.
Litteratur til bibeltolkningens metoder:
Amit, Y. (2001). Reading Biblical Narratives. Literary Criticism and the Hebrew Bible. Minneapolis, MN: Augsburg Fortress.
Hayes, J.H. & Holladay, C.R. (1988 eller ny, bearbeidet utg. 2007). Biblical Exegesis. A Beginner’s Handbook. London: SCM.
Litteratur til Genesis-tekstene:
Berge, K. (2006). «Etnisitet og religiøs identitet i Patriark- og Utferdsfortellingen». Dansk Teologisk Tidsskrift 69 (2006), s. 184-201.
Blenkinsopp, J. (1992). The Pentateuch. An Introduction to the First Five Books of the Bible. New York: Doubleday, s. 1-53; 98-130; 229-243.
Lundager Jensen, H.J. 2003). «Landet og personen. To teologiske strømninger i Det Gamle Testamente», i: Holt, E.K. & Lundager Jensen, H.J. (red.), Mellem Tekster. København: Anis, s. 105-119.
Niditch, S. (1993). Folklore and the Hebrew Bible. Minneapolis, MN: Fortress (til Gen 16).
Niditch, S. (2000). A Prelude to Biblical Folklore. Underdogs and Tricksters. Chicago: University of Illinois Press, s. xv-xix; 23-66.
Wenham, G. J. (1987). Genesis 1-15. (Word Biblical Commentary.) Waco: Word.
Westermann, C. (1974-81). Genesis. Vol. 1-3. London: SPCK.
Til Salmene:
Craigie, P. C. (1983). Psalms 1-50. (Word Biblical Commentary.) Waco: Word.
Ringgren, H. (1987-97). Psaltaren Bd. 1-3. (Kommentar till Gamla Testamentet.) Uppsala: EFS-Förlaget.
Tate, M. (1990). Psalms 51-100. (Word Biblical Commentary.) Waco: Word.
Steinberg, N. (1993). Kinship and Marriage in Genesis. A Household Economics Perspective. Minneapolis MN: Fortress, s. 1-34; 39-55; 135-147.
Kommentarlitteratur til bibeltekstene (utdrag fra én eller flere av disse eller tilsvarende leses):
Til Genesis/1 Mosebok:
Brueggemann, W. (1982). Genesis. Interpretation. Atlanta: John Knox.
- 3 dagers hjemmeeksamen, der studenten skal løse en tolkningsoppgave.
- Oppmeldt til eksamen i BIHEB101 i samme semester eller tilsvarende kunnskaper i bibelhebraisk (20 stp).
- Bibelvitenskapelige basiskunnskaper tilsvarende emnene som inngår i 1. år BATEO, PTL årsstudium eller KRLE årsstudium.
Emnet består av to deler:
- Bibeltolkningens metoder (ca. 3 studiepoeng).
- Studium av tekster i deres kontekst, til sammen ca. 12 s. Hebraica-tekster (ca. 7 studiepoeng):
a. Tekster fra Genesis (1 Mosebok)
Det legges vekt på følgende temaer:
- Oversikt over Pentateukens litterære karakter (form og sjanger), samt de viktigste problem og hypoteser knyttet til tilblivelseshistorien for disse tekster, med særlig vekt på Fedrehistorien (Gen 12-50).
- Tekstutvalget er gjort slik at det særlig legges vekt på å analysere narrative tekster, på relevante metoder i fortellingstolkning, og på den narrative problematikk i de utvalgte Genesis-tekstene. Hertil hører også en grunnleggende innføring i folkloristisk analyse av de nevnte fortellingene.
- Oversikt over ekteskaps- og familieproblematikkens betydning i
Fedrehistorien, sett fra en antropologisk synsvinkel, med særlig vekt på spørsmålet om arverett til Landet, slik dette kommer til uttrykk i de opplistede tekster og deres kontekst.
- Elementær oversikt over temaene «Landet, Fruktbarheten og Fromheten» slik dette kommer til uttrykk i Genesis.
- Fedreløftenes litterære og teologiske funksjon i fortellingsstrukturen.
b. Tekster fra Salmene:
I tilknytning til tekstene legges det særlig vekt på hvilke teologiske tradisjoner salmene hører hjemme i.
Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.
Emnet begynner det vitenskapelige eksegetiske arbeidet med gammeltestamentlige tekster, som fortsetter på masternivå i emnet TEOL301.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har innsikt i anerkjente vitenskapelige metoder i gammeltestamentlig bibeltolkning
- har bred kunnskap om innhold, tilblivelse og litterær egenart for de skriftene som skal studeres detaljeksegetisk
- har inngående kunnskap om de problemstillinger og temaer som er nevnt i tilknytning til de enkelte pensumtekster
Ferdigheter
Studenten
- kan gjennomføre en vitenskapelig, metodisk tolkning av grunnspråklige gammeltestamentlige tekster ut fra deres litterære og historiske egenart og kontekst
- kan anvende den metodiske innsikten i arbeidet med andre gammeltestamentlige tekster
- kan anvende kunnskapen som er tilegnet gjennom tolkningen av de tekstene som skal studeres detaljeksegetisk, i videre bibelfaglige studier.
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke sine kunnskaper i bibelhebraisk og gammeltestamentlig metode og eksegese som del av prekenforberedelse
Med forbehold om endringer.
Tekster for detaljeksegese:
Genesis (1 Mosebok): 12:1-20; 16:1-16; 22:1-19; 28:1-22.
Salmene: 1; 2; 8; 22; 23; 24; 72.
Litteratur til bibeltolkningens metoder:
Amit, Y. (2001). Reading Biblical Narratives. Literary Criticism and the Hebrew Bible. Minneapolis, MN: Augsburg Fortress.
Hayes, J.H. & Holladay, C.R. (1988 eller ny, bearbeidet utg. 2007). Biblical Exegesis. A Beginner’s Handbook. London: SCM.
Litteratur til Genesis-tekstene:
Berge, K. (2006). «Etnisitet og religiøs identitet i Patriark- og Utferdsfortellingen». Dansk Teologisk Tidsskrift 69 (2006), s. 184-201.
Blenkinsopp, J. (1992). The Pentateuch. An Introduction to the First Five Books of the Bible. New York: Doubleday, s. 1-53; 98-130; 229-243.
Lundager Jensen, H.J. 2003). «Landet og personen. To teologiske strømninger i Det Gamle Testamente», i: Holt, E.K. & Lundager Jensen, H.J. (red.), Mellem Tekster. København: Anis, s. 105-119.
Niditch, S. (1993). Folklore and the Hebrew Bible. Minneapolis, MN: Fortress (til Gen 16).
Niditch, S. (2000). A Prelude to Biblical Folklore. Underdogs and Tricksters. Chicago: University of Illinois Press, s. xv-xix; 23-66.
Wenham, G. J. (1987). Genesis 1-15. (Word Biblical Commentary.) Waco: Word.
Westermann, C. (1974-81). Genesis. Vol. 1-3. London: SPCK.
Til Salmene:
Craigie, P. C. (1983). Psalms 1-50. (Word Biblical Commentary.) Waco: Word.
Ringgren, H. (1987-97). Psaltaren Bd. 1-3. (Kommentar till Gamla Testamentet.) Uppsala: EFS-Förlaget.
Tate, M. (1990). Psalms 51-100. (Word Biblical Commentary.) Waco: Word.
Steinberg, N. (1993). Kinship and Marriage in Genesis. A Household Economics Perspective. Minneapolis MN: Fortress, s. 1-34; 39-55; 135-147.
Kommentarlitteratur til bibeltekstene (utdrag fra én eller flere av disse eller tilsvarende leses):
Til Genesis/1 Mosebok:
Brueggemann, W. (1982). Genesis. Interpretation. Atlanta: John Knox.
- 3 dagers hjemmeeksamen, der studenten skal løse en tolkningsoppgave.
- Oppmeldt til eksamen i BIHEB101 i samme semester eller tilsvarende kunnskaper i bibelhebraisk (20 stp).
- Bibelvitenskapelige basiskunnskaper tilsvarende emnene som inngår i 1. år BATEO, PTL årsstudium eller KRLE årsstudium.
Emnet består av to deler:
- Bibeltolkningens metoder (ca. 3 studiepoeng).
- Studium av tekster i deres kontekst, til sammen ca. 12 s. Hebraica-tekster (ca. 7 studiepoeng):
a. Tekster fra Genesis (1 Mosebok)
Det legges vekt på følgende temaer:
- Oversikt over Pentateukens litterære karakter (form og sjanger), samt de viktigste problem og hypoteser knyttet til tilblivelseshistorien for disse tekster, med særlig vekt på Fedrehistorien (Gen 12-50).
- Tekstutvalget er gjort slik at det særlig legges vekt på å analysere narrative tekster, på relevante metoder i fortellingstolkning, og på den narrative problematikk i de utvalgte Genesis-tekstene. Hertil hører også en grunnleggende innføring i folkloristisk analyse av de nevnte fortellingene.
- Oversikt over ekteskaps- og familieproblematikkens betydning i
Fedrehistorien, sett fra en antropologisk synsvinkel, med særlig vekt på spørsmålet om arverett til Landet, slik dette kommer til uttrykk i de opplistede tekster og deres kontekst.
- Elementær oversikt over temaene «Landet, Fruktbarheten og Fromheten» slik dette kommer til uttrykk i Genesis.
- Fedreløftenes litterære og teologiske funksjon i fortellingsstrukturen.
b. Tekster fra Salmene:
I tilknytning til tekstene legges det særlig vekt på hvilke teologiske tradisjoner salmene hører hjemme i.
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
Kunnskap
Studenten
- har innsikt i anerkjente vitenskapelige metoder i gammeltestamentlig bibeltolkning
- har bred kunnskap om innhold, tilblivelse og litterær egenart for de skriftene som skal studeres detaljeksegetisk
- har inngående kunnskap om de problemstillinger og temaer som er nevnt i tilknytning til de enkelte pensumtekster
Ferdigheter
Studenten
- kan gjennomføre en vitenskapelig, metodisk tolkning av grunnspråklige gammeltestamentlige tekster ut fra deres litterære og historiske egenart og kontekst
- kan anvende den metodiske innsikten i arbeidet med andre gammeltestamentlige tekster
- kan anvende kunnskapen som er tilegnet gjennom tolkningen av de tekstene som skal studeres detaljeksegetisk, i videre bibelfaglige studier.
Generell kompetanse
Studenten
- kan bruke sine kunnskaper i bibelhebraisk og gammeltestamentlig metode og eksegese som del av prekenforberedelse
Tekster for detaljeksegese:
Genesis (1 Mosebok): 12:1-20; 16:1-16; 22:1-19; 28:1-22. Salmene: 1; 2; 8; 22; 23; 24; 72.
Litteratur til bibeltolkningens metoder:
Amit, Y. (2001). Reading Biblical Narratives. Literary Criticism and the Hebrew Bible. Minneapolis, MN: Augsburg Fortress.
Hayes, J.H. & Holladay, C.R. (1988 eller ny, bearbeidet utg. 2007). Biblical Exegesis. A Beginner’s Handbook. London: SCM.
Litteratur til Genesis-tekstene:
Berge, K. (2006). «Etnisitet og religiøs identitet i Patriark- og Utferdsfortellingen». Dansk Teologisk Tidsskrift 69 (2006), s. 184-201.
Blenkinsopp, J. (1992). The Pentateuch. An Introduction to the First Five Books of the Bible. New York: Doubleday, s. 1-53; 98-130; 229-243.
Lundager Jensen, H.J. 2003). «Landet og personen. To teologiske strømninger i Det Gamle Testamente», i: Holt, E.K. & Lundager Jensen, H.J. (red.), Mellem Tekster. København: Anis, s. 105-119.
Niditch, S. (1993). Folklore and the Hebrew Bible. Minneapolis, MN: Fortress (til Gen 16).
Niditch, S. (2000). A Prelude to Biblical Folklore. Underdogs and Tricksters. Chicago: University of Illinois Press, s. xv-xix; 23-66.
Wenham, G. J. (1987). Genesis 1-15. (Word Biblical Commentary.) Waco: Word.
Westermann, C. (1974-81). Genesis. Vol. 1-3. London: SPCK.
Til Salmene:
Craigie, P. C. (1983). Psalms 1-50. (Word Biblical Commentary.) Waco: Word.
Ringgren, H. (1987-97). Psaltaren Bd. 1-3. (Kommentar till Gamla Testamentet.) Uppsala: EFS-Förlaget.
Tate, M. (1990). Psalms 51-100. (Word Biblical Commentary.) Waco: Word.
Steinberg, N. (1993). Kinship and Marriage in Genesis. A Household Economics Perspective. Minneapolis MN: Fortress, s. 1-34; 39-55; 135-147.
Kommentarlitteratur til bibeltekstene (utdrag fra én eller flere av disse eller tilsvarende leses):
Til Genesis/1 Mosebok:
Brueggemann, W. (1982). Genesis. Interpretation. Atlanta: John Knox.