Master i pedagogikk

Det vil bli foretatt evaluering av studieprogrammet i henhold til Kvalitetssystem for NLA Høgskolen.

Undervisning og organisering på emnenivå evalueres av studenter og lærere minst én gang i året. Hele undervisningstilbudet i pedagogikk evalueres av programrådet én gang i året.

I Master i pedagogikkjobber vi med grunnlagsspørsmål knyttet til oppdragelse, danning, og undervisning. Sentralt står spørsmål som: Hvilke verdier og holdninger ønsker vi å videreformidle til den neste generasjon? Hva er pedagogikkens oppgave i møte med globale utfordringer som miljøødeleggelser, migrasjon, og økende mangfold? Hvordan skaper mennesker mening og identitet i et samfunn i stadig endring?

Gjennom problem-basert undervisning, utvikler studenter evnen til å reflektere kritisk over pedagogisk praksis i lys av pedagogisk filosofi og verditenkning. 

Studenter på alle de tre masterprogrammene i pedagogikk følger to fellesemner (P302 og P303). Studenter på master i pedagogikktar deretter 2 fordypningsemner: P320 og P321. Disse fordypningsemnene dekker temaer som:

• Pedagogisk sosiologi
• Pedagogisk psykologi
• Læreplanteori og didaktikk
• Danningsideal og kunnskapssyn
• Læring og motivasjon
• Språk og meningsdanning
• Verdier i opplæringen
• Pedagogikkens oppgave i et samfunn i endring

Formålet for studiet omfatter den personlige tilegnelsen av kunnskaper og moralske holdninger som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Læringsutbytte, i mer konkret forstand, er ment å beskrive det studentene forventes å ha tilegnet seg av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse ved slutten av studiet. 

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om allmennpedagogikk, og spesialisert kunnskap i det området som masteroppgaven omhandler;
• har inngående kunnskap om læring og organisering av pedagogisk virksomhet;
• har inngående kunnskap om læreplanteori og danningsideal;
• kan anvende kunnskap om allmennpedagogikk på nye området innen pedagogisk forskning og praksis, samt i pedagogiske oppgaver i hjemmet, arbeid og fritid;
• kan analysere og ta stilling til allmennpedagogiske problemstillinger og verdispørsmål.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer;
• kan analysere, begrunne og reflektere over grunnlagsproblemer og verdivalg innen oppdragelse og undervisning;
• kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor allmennpedagogikk;
• kan bruke relevante forskningsmetoder på en selvstendig måte;
• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsarbeid innenfor allmennpedagogikk, i tråd med gjeldende forskningsetiske retningslinjer.

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan drøfte aktuelle allmennpedagogiske grunnlagsproblemer på en kritisk og selvkritisk måte;
• kan formidle egen og andre forskning, og behersker fagområdets uttrykksformer;
• kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor allmennpedagogikken, både med spesialister og til allmennheten;
• kan arbeide i tråd med vitenskapelig tenkemåte og forskningsetiske normer, og praktisere en redelig og åpen forskerholdning;
• kan utfordre egen tradisjon og kunnskap, og bidra til nytenkning og innovasjon innenfor allmennpedagogikk;
• kan bidra kritisk og konstruktivt til å møte lokale, nasjonale, og globale utfordringer.

• En bachelorgrad der minst 80 studiepoeng pedagogikk inngår som del av graden eller i et utvidet opptaksgrunnlag. Årsstudiet eller tilsvarende må inngå i de 80 studiepoengene.
• Den vektede gjennomsnittskarakteren på årsstudiet (eller tilsvarende) i pedagogikk (40 stp.), samt 40 studiepoeng av pedagogikkemner med best karakter, danner grunnlag for opptaket. Samlet må disse være vurdert til karakteren C eller bedre.

Pedagoger spiller en sentral rolle i samfunnet, og med en mastergrad i pedagogikk vil du være en ettertraktet kandidat til en rekke ulike yrker. En master i pedagogikk danner grunnlag for stillinger innen:

• Forsknings- og undervisningsarbeid ved høyskoler og universitet
• Offentlig pedagogisk utredning- og utviklingsarbeid
• Pedagogisk rådgiver innen offentlig og privat sektor
• Veiledning og omsorgsarbeid
• Pedagogisk formidling (f. eks. for museer, medieorganisasjoner, eller religiøse organisasjoner)
• Internasjonalt bistandsarbeid knyttet til pedagogikk og utdanning
  …og mye mer.

Bestått master i pedagogikk gir grunnlag for opptak på ulike doktorgradsprogram i pedagogikk.

Det første semesteret følger alle fulltidsstudenter 2 fellesemner: P302 pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning og P303 pedagogisk forskningsmetode og metodologi.

Det andre semesteret tar fulltidsstudenter to fordypningsemner. Studenter på Master i pedagogikk (MAPEDA) tar emnene P320 Kunnskap, læring, verdier og holdninger i individ- og samfunnsperspektiv og P321 Læreplan, verdier og samfunn.

I det tredje semesteret følger fulltidsstudenter emnet P3PRO, der de utarbeider prosjektplanen for sin masteroppgave. 

I det fjerde og siste semesteret skriver fulltidsstudenter masteroppgaven, under tilsyn av sin oppnevnte masterveileder. 

Om du ikke har anledning til å ta studiet på fulltid, er det mulig å søke på deltidsprogrammet. Du vil da bruke 4 år på masterstudiet.

Studenten vil gjennom studiet jobbe med globale temaer, og motta og bearbeide internasjonale impulser.