Pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister for å ta eksamen i emnet:

Obligatorisk fremmøte: Fremmøte på de to fysiske samlingene og 1 digital samling.

Arbeidskrav 1: Fagtekst knyttet til pedagogisk idéhistorie (ca. 800 ord). 

Arbeidskrav 2: Gruppepresentasjon om pedagogiske grunnlagsproblem i skjønnlitteratur (ca. 30 minutter per gruppe). 

Ved ikke godkjent fagtekst har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet fagtekst. Ved ikke godkjent gruppepresentasjon har studenten én ny sjanse i samme semester til å fullføre et alternativt arbeidskrav.

Ved fravær opp mot to dager, får studenten mulighet å fullføre et alternativt arbeidskrav. Dette må godkjennes av faglærer for å kunne gjøre opp for fravær. Ved fravær på mer enn to dager, må emnet tas på nytt.

P302 er et samlingsbasert emne. Det vil si at studenter møter på to fysiske seminarer i løpet av semesteret, og ellers følger nettbasert undervisning på Canvas.

De fysiske seminarene består blant annet av forelesninger, gruppe-seminarer, og panel-debatter. 

Nettbasert undervisning i Canvas består blant annet av digitale forelesninger, refleksjonsspørsmål knyttet til pensumlitteratur, lenker til relevant ekstern media, og chatterom der studenter kan dele tanker og spørsmål knyttet til emnets innhold.

Studenter blir plassert på en kollokviegruppe i starten av semesteret.

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Studenter kan gi tilbakemelding på emnet gjennom en anonym digital spørreundersøkelse.

• Master i pedagogikk
• Master i pedagogisk ledelse
• Master i spesialpedagogikk

P302 omhandler pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning.

Mer spesifikt, dekker emnet følgende tema:

• Vitenskapsfilosofi og -teori
• Europeisk pedagogisk filosofi og idéhistorie
• Norsk pedagogisk faghistorie
• Sentrale felt nærliggende til pedagogikk, deriblant eksistensfilosofi, hermeneutikk, konstruktivisme, og kritisk teori.
• Pedagogikkens oppgave i møte med ondskap og urettferdighet.
• Pedagogikkens oppgave i møte med mangfold og verdipluralisme
• Pedagogikkens betydning i henhold til makt, frihet, og kjærlighet

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om pedagogikk som vitenskapelig disiplin;
• har oversikt over vitenskapsfilosofiske retninger;
• har avansert kunnskap om sentrale pedagogiske temaer som belyses i vestlig filosofi;
• har kunnskap om aktuelle pedagogiske dilemma knyttet til rettferdighet, menneskeverd, sannhet, makt, frihet, mm.;
• kan anvende kunnskap om filosofi og grunnlagstenkning innenfor nye fagområder i pedagogikken.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og sammenligne ulike vitenskapsfilosofiske tilnærminger innenfor pedagogikken;
• kan drøfte pedagogiske temaer i lys av relevante filosofiske synspunkter;
• kan ta stilling til hovedspørsmål som har vært diskutert i pedagogikkens faghistorie;
• kan arbeide selvstendig med teoretisk problemløsning i form av akademisk skriving.

Generell kompetanse

Studenten

• behersker relevant terminologi og uttrykksformer innen fagområdet pedagogikk;
• kan formidle selvstendig arbeid og refleksjoner, både muntlig og skriftlig;
• kan drøfte pedagogiske grunnlagsspørsmål på en kritisk og selvkritisk måte, og dermed utfordre egen tradisjon og kunnskap;
• har god innsikt i aktuell pedagogisk-politisk praksis.

Hvis P302 og P303 tas i forskjellige semester, starter man med P302.

P302 må være bestått for å gå videre på P3PRO Prosjektplan.

Obligatorisk og sentralt emne på alle masterprogrammene i pedagogikk.

P302 Pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning må sees i sammenheng med P303 Pedagogisk forskningsmetode og metodologi.

Sammen danner P302 og P303 grunnlaget for videre fordypningsemner i masteren i pedagogikk. Dersom P302 og P303 tas ulike semestre, skal P302 tas først.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister for å ta eksamen i emnet:

Obligatorisk fremmøte: Fremmøte på de fysiske 2-dagssamlingene (til sammen 4 dager)

Arbeidskrav 1: Fagtekst knyttet til pedagogisk idéhistorie (ca. 800 ord). 

Arbeidskrav 2: Gruppepresentasjon om pedagogiske grunnlagsproblem i skjønnlitteratur (ca. 30 minutter per gruppe). 

Ved ikke godkjent fagtekst har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet fagtekst. Ved ikke godkjent gruppepresentasjon har studenten én ny sjanse i samme semester til å fullføre et alternativt arbeidskrav.

Ved fravær opp mot to dager, får studenten mulighet å fullføre et alternativt arbeidskrav. Dette må godkjennes av faglærer for å kunne gjøre opp for fravær. Ved fravær på mer enn to dager, må emnet tas på nytt.

P302 er et samlingsbasert emne. Det vil si at studenter møter på to fysiske obligatoriske seminarer i løpet av semesteret, og ellers følger nettbasert undervisning på Canvas.

De fysiske seminarene består blant annet av forelesninger, gruppe-seminarer, og panel-debatter. Hvert seminar består av to 6-timers dager (09:00 - 15:30, inkl. lunsj).

Nettbasert undervisning i Canvas består blant annet av digitale forelesninger, refleksjonsspørsmål knyttet til pensumlitteratur, lenker til relevant ekstern media, og chatterom der studenter kan dele tanker og spørsmål knyttet til emnets innhold.

Studenter blir plassert på en kollokviegruppe i starten av semesteret.

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Studenter kan gi tilbakemelding på emnet gjennom en anonym digital spørreundersøkelse.

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

P302 omhandler pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning.

Mer spesifikt, dekker emnet følgende tema:

• Vitenskapsfilosofi og -teori
• Europeisk pedagogisk filosofi og idéhistorie
• Norsk pedagogisk faghistorie
• Sentrale felt nærliggende til pedagogikk, deriblant eksistensfilosofi, hermeneutikk, konstruktivisme, og kritisk teori.
• Pedagogikkens oppgave i møte med ondskap og urettferdighet.
• Pedagogikkens oppgave i møte med mangfold og verdipluralisme
• Pedagogikkens betydning i henhold til makt, frihet, og kjærlighet

I emnet P302 jobber vi med grunnlagsproblemer innen pedagogikken. Vi diskuterer eksistensielle spørsmål knyttet til moralitet, sannhet og menneskeverd, og vi ser på hvordan de siste århundrers filosofiske tenkning spiller inn i pedagogisk praksis i dag.

Formålet med emnet er å ruste studenter med de kunnskaper, ferdigheter, og egenskaper de trenger for å kunne ta et selvstendig personlig ansvar for utfordringer de vil stå ovenfor som pedagoger.

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om pedagogikk som vitenskapelig disiplin;
• har oversikt over vitenskapsfilosofiske retninger;
• har avansert kunnskap om sentrale pedagogiske temaer som belyses i vestlig filosofi;
• har kunnskap om aktuelle pedagogiske dilemma knyttet til rettferdighet, menneskeverd, sannhet, makt, frihet, mm.;
• kan anvende kunnskap om filosofi og grunnlagstenkning innenfor nye fagområder i pedagogikken.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og sammenligne ulike vitenskapsfilosofiske tilnærminger innenfor pedagogikken;
• kan drøfte pedagogiske temaer i lys av relevante filosofiske synspunkter;
• kan ta stilling til hovedspørsmål som har vært diskutert i pedagogikkens faghistorie;
• kan arbeide selvstendig med teoretisk problemløsning i form av akademisk skriving.

Generell kompetanse

Studenten

• behersker relevant terminologi og uttrykksformer innen fagområdet pedagogikk;
• kan formidle selvstendig arbeid og refleksjoner, både muntlig og skriftlig;
• kan drøfte pedagogiske grunnlagsspørsmål på en kritisk og selvkritisk måte, og dermed utfordre egen tradisjon og kunnskap;
• har god innsikt i aktuell pedagogisk-politisk praksis.

Book

Philosophy of education
Noddings, Nel, Routledge, 2018-04-17, isbn:0813349729,
View online

Book

Norsk pedagogisk faghistorie : utdrag frå formidling, forsking og debatt
Sæther, Jostein, Bergen, Fagbokforl, 257 s., cop. 2011, isbn:9788245011739,

Book

Den tidløse pedagogikken
Kroksmark, Tomas, Anne Sjøbu (oversetter), Bergen, Fagbokforl, 376 s., cop. 2006, isbn:9788245002874; 8245002879,

Book

Eksistens og pedagogikk : en samtale om pedagogikkens oppgave
Brunstad, Paul Otto, Reindal, Solveig Magnus, Sæverot, Herner, Oslo, Universitetsforl, 231 s., cop. 2015, isbn:9788215023144,

Article

Pedagogikk-begrepets historie: - Hva bør være programmet for pedagogisk studium og forskning?
Wivestad, Stein M, Universitetsforlaget, 210-222, Norsk pedagogisk tidskrift, 3, 97, 2013-06-06, 210-222,
View online

Book

Utdrag fra Den Nikomakiske Etikk
Aristoteles Ø. Rabbås & A. Stigen, overs, Bokklubben Dagens Bøker, 34, 1999,

Article

Konturer av glemte sammenhenger mellom religion, etikk, og pedagogikk
Sæverot, H., Teologisk tidsskrift, 4, 2, 2013, 396-412,

Article

Det pedagogisk-kritiske - et mangslungent landskap
Kvernbekk, T., Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 7, 2021, 43-55,

Book

Philosophy of Education (4th edition)
Nel Noddings, Routledge, 108, 2018, isbn:0813349729,
For MODUL 1: Kapittel 4, 5, 6, 7, 8

Book Chapter

Special and inclusive education: Incoherence in practice and dilemmas in theory
Terzi, L., Lorella Terzi, Special and inclusive education: Incoherence in practice and dilemmas in theory, New York, Continuum, 2008, 15-41,
View online

Article

The Educational Challenges of Agape and Phronesis
Stein Wivestad, Journal of Philosophy of Education, 2, 42, 2008, 307-324,

Book

Den tidløse pedagogikken
Kroksmark, Tomas, Anne Sjøbu (oversetter), Bergen, Fagbokforl, 376 s., cop. 2006, isbn:9788245002874; 8245002879,

Article

Jan Amos Comenius
Piaget, J., Prospects, 23, 1993, 173-196,

Book Chapter

Fremtidshåp og edukasjon: Utfordringer til dagens pedagogikk i Comenius’ Verdsens labyrint og hjartans paradis
Stein M. Wivestad, Fremtidshåp og edukasjon: Utfordringer til dagens pedagogikk i Comenius’ Verdsens labyrint og hjartans paradis, NLA-forlaget, 1999, 47-63,

Book Chapter

Kunnskapens Gode
Solveig M. Reindal, Paul Otto Brunstad (1960-) (redaktør), Kunnskapens Gode, Oslo, Universitetsforl, 231 s., cop. 2015, 11-111, isbn:9788215023144,

Article

Education and Social Change
John Dewey, Bulletin of the American Association of University Professors (1915-1955), 6, 23, 1937, 472-474,

Article

An epistemological glance at the constructivist approach: Constructivist learning in Dewey, Piaget, and Montessori
Emel Ültanır, International Journal of Instruction, 2, 5, 2012, 195-212,

Article

Piaget and Montessori
David Elkind, Harvard Educational Review, 4, 37, 1967, 535-545,

Book

De undertryktes pedagogikk
Freire, Paulo, Sissel Lie (1942-) (oversetter), Oslo, Ad notam Gyldendal, 174 s., 1999, isbn:9788241710131; 8241710135,
Anbefalt å lese kapittel 1 og 2. Les gjerne mer.

Book Chapter

Critical pedagogy and sociocultural theory
Vossoughi, S. & Gutiérrez. K.D., Shirin Vossoughi 1 and Kris D. Gutiérrez, Critical pedagogy and sociocultural theory, Routledge, 2016, 1-19,

Book Chapter

Philosophical Hermeneutics: An Education for all Seasons?
Davey, N., Philosophical Hermeneutics: An Education for all Seasons?, Bloomsbury, 2011, 39-58,

Book Chapter

The recovery of the fundamental hermeneutical problem.
Gadamer, H.-G., Hans-Georg Gadamer, The recovery of the fundamental hermeneutical problem., 1975, 318-349,

Article

De viktigste grunnbetingelsene for pedagogisk og spesialpedagogisk arbeid.
Taraldsen, E., 12, Spesialpedagogikk, 6, 2021,
View online

Article

Paulo Freire, Jürgen Habermas, and critical pedagogy: Implications for comparative education
Carlos Alberto Torres & Raymond Allen Morrow, Critical Studies in Education, 2, 39, 1998, 1-20,

Newspaper Article

Det instrumentalistiske mistaket
H. Skjervheim, Dagbladet, 10, 1972,
View online

Book Chapter

Objektivitet som epistemisk norm i pedagogisk forskning
Tone Kvernbekk, Objektivitet som epistemisk norm i pedagogisk forskning, Bergen :, Fagbokforlaget, 313 s., 2022, 260-278, isbn:978-82-450-3968-9,

Article

Evidensbasert pedagogisk praksis: Utvalgte kontroverser
Tone Kvernbekk, Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 4, 2018, 136-153,

Article

Klaus Mollenhauer: Emancipation, Bildung and six questions for education
Norm Friesen, European Educational Research Journal, 3, 20, 2021, 278-296,

Article

Pestalozzi and His Significance in Democratic Education
Maria Laubach, Journal of Philosophy and History of Education, 1, 61, 185-194,

Article

Vil læreplanen bidra til danning av elevane?
Odin Fauskevåg, Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 8, 2022, 109-123,

Article

Marx, Vygotsky and Freire: methodological discussions on the role of language in social transformation
Peter E Jones & Maria Cecília C Magalhães, Documentação de Estudos em Lingüística Teórica e Aplicada, 36, 2020, 0-21,

Article

Good education in an age of measurement: on the need to reconnect with the question of purpose in education
Gert Biesta, Educational Assessment, Evaluation and Accountability, 21, 2009, 33-46,

Book Chapter

Skolens formål i et flerkulturelt samfunn
Line Hilt, Line Hilt, Skolens formål i et flerkulturelt samfunn, Fagbokforlaget, 2020, 115-140, isbn:9788245024456,

Book

Glemte sammenhenger : om kultur og oppdragelse
Mollenhauer, Klaus, Stein Wivestad (oversetter), Oslo, Ad notam Gyldendal, 167 s., 1996, isbn:8241706499,

Article

Risking ourselves in education: Qualification, Socialization, and Subjectification revisited
Gert Biesta, Educational Theory, 1, 70, 2020, 89-104,

Article

Public Goods, Private Goods: The American Struggle Over Education Goals.
David Labaree, merican Educational Research Journal, 1, 34, 1997, 39-81,

Article

Education and the overcoming of evil
Robert B. Louden, Educational Philosophy and Theory, 13, 51, 2019, 1308-1318,

Book Chapter

Ondskap - et pedagogisk problem?
Stølen, T., Ondskap - et pedagogisk problem?, Fagbokforlaget, 2021, 279-291, isbn:9788245035476,

Article

Terror og opplysning: Danning til medborgerskap etter 22. juli
Tomas Stølen, Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 8, 2022, 394-405,

Book

Den tidløse pedagogikken
Kroksmark, Tomas, Anne Sjøbu (oversetter), Bergen, Fagbokforl, 376 s., cop. 2006, isbn:9788245002874; 8245002879,
For MODUL 3, leser vi Hannah Arendt (ss. 349-355)

Article

Fra Job til Eichmann: Noen betraktinger rundt forståelsen av ondskap
Hugaas, J., Kirke og Kultur, 1, 119, 2014, 66-77,

Article

Introduction: Love and Desire in Education
Aldridge, D., & Lewin, D., Journal of Philosophy of Education, 3, 53, 2019, 457-459,

Article

Love, Socrates, and Pedagogy
Assiter, Alison, Educational Theory, 3, 63, 2013, 253-263,

Book Chapter

Om kjærlighet: Idéhistoriske perspektiver
Jordet, A. N., A. N. Jordet, Om kjærlighet: Idéhistoriske perspektiver, Cappelen Damm Akademisk, 2020, 168-188, isbn:9788202603182,

Book

Om Kjærlighet
CS Lewis, Lunde Forlag AS, 192, 2019,
Utdrag fra boken tilgjengelig som PDF

Article

The Educational Challenges of Agape and Phronesis
Stein Wivestad, Journal of Philosophy of Education, 2, 42, 2008, 307-324,

Document

All Summer in a Day
By Ray Bradbury,

Book Chapter

Education in religion and spirituality
Alexander & McLaughlin, Nigel Blake, Education in religion and spirituality, Malden, Mass., Blackwell, XVI, 414 s., 9, 2003, 356-373, isbn:0631221190; 0631221182,

Article

Moral language and pedagogical experience
Max Van Manen, Max Van Manen, Journal of Curriculum Studies, 2, 32, 2000, 315-327,

Article

Taking a children's rights perspective on children's spirituality Sturla Sagberg
Sagberg, S., International Journal of Children's Spirituality, 1, 22, 2017, 24-35,

Article

Det emosjonelle interkulturelle møtet.
Martin M. Sjøen, Nordisk tidsskrift for utdanning og praksis, 1, 17, 2023, 34-54,

Document

Oppdragelse etter Auschwitz
Theodor W. Adorno, 14,

Obligatorisk og sentralt emne på alle masterprogrammene i pedagogikk.

P302 Pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning må sees i sammenheng med P303 Pedagogisk forskningsmetode og metodologi.

Sammen danner P302 og P303 grunnlaget for videre fordypningsemner i masteren i pedagogikk.

Følgende arbeidskrav må være godkjent innen oppgitte frister for å ta eksamen i emnet:

Obligatorisk fremmøte: 80% fremmøte  

Arbeidskrav 1: Refleksjonsnotat knyttet til vitenskapsfilosofi (ca. 1000 ord). 

Arbeidskrav 2: Podkast knyttet til pedagogiske grunnlagsspørsmål i praksis (ca. 10 minutter). Arbeidskravet kan leveres individuelt, eller som gruppe på 2-3 studenter. Ved gruppeinnlevering økes omfang til 15 minutter.  

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent arbeidskrav har studenten én ny mulighet i samme semester til å levere bearbeidet refleksjonsnotat/ podkast 

.

P302 er et samlingsbasert emne. Det vil si at studenter møter på to fysiske obligatoriske seminarer i løpet av semesteret, og ellers følger nettbasert undervisning på Canvas.

De fysiske seminarene består blant annet av forelesninger, gruppe-seminarer, og panel-debatter. Hvert seminar består av to 6-timers dager (09:00 - 15:30, inkl. lunsj).

Nettbasert undervisning i Canvas består blant annet av digitale forelesninger, refleksjonsspørsmål knyttet til pensumlitteratur, lenker til relevant ekstern media, og chatterom der studenter kan dele tanker og spørsmål knyttet til emnets innhold.

Studenter oppfordres til å danne kollokviegrupper på eget initiativ.

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Studenter kan gi tilbakemelding på emnet gjennom en anonym digital spørreundersøkelse.

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

P302 omhandler pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning.

Mer spesifikt, dekker emnet følgende tema:

• Vitenskapsfilosofi og epistemologi
• Eksistensfilosofi og pedagogikk
• Europeisk pedagogisk filosofi og idéhistorie
• Kristen-humanistisk pedagogisk filosofi
• Norsk pedagogisk faghistorie
• Pedagogikkens oppgave i møte med ondskap, urettferdighet og krig
• Pedagogikkens betydning i henhold til makt, frihet, og demokratiske verdier.

I emnet P302 jobber vi med grunnlagsproblemer innen pedagogikken. Vi diskuterer eksistensielle spørsmål knyttet til moralitet, sannhet, og menneskeverd, og vi ser på hvordan de siste århundrers filosofiske tenkning spiller inn i pedagogisk praksis i dag.

Formålet med emnet er å ruste studenter med de kunnskaper, ferdigheter, og egenskaper de trenger for å kunne ta et selvstendig personlig ansvar for utfordringer de vil stå ovenfor som pedagoger.

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om pedagogikk som vitenskapelig disiplin;
• har oversikt over vitenskapsfilosofiske retninger;
• har avansert kunnskap om sentrale pedagogiske temaer som belyses i vestlig filosofi;
• har kunnskap om aktuelle pedagogiske dilemma knyttet til rettferdighet, menneskeverd, sannhet, makt, frihet, mm.;
• kan anvende kunnskap om filosofi og grunnlagstenkning innenfor nye fagområder i pedagogikken.

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og sammenligne ulike vitenskapsfilosofiske tilnærminger innenfor pedagogikken;
• kan drøfte pedagogiske temaer i lys av relevante filosofiske synspunkter;
• kan ta stilling til hovedspørsmål som har vært diskutert i pedagogikkens faghistorie;
• kan arbeide selvstendig med teoretisk problemløsning i form av akademisk skriving.

Generell kompetanse

Studenten

• behersker relevant terminologi og uttrykksformer innen fagområdet pedagogikk;
• kan formidle selvstendig arbeid og refleksjoner, både muntlig og skriftlig;
• kan drøfte pedagogiske grunnlagsspørsmål på en kritisk og selvkritisk måte, og dermed utfordre egen tradisjon og kunnskap;
• har god innsikt i aktuell pedagogisk-politisk praksis.

Obligatorisk og sentralt emne på alle masterprogrammene i pedagogikk.

P302 Pedagogisk filosofi og grunnlagstenkning må sees i sammenheng med P303 Pedagogisk forskningsmetode og metodologi.

Sammen danner P302 og P303 grunnlaget for videre fordypningsemner i masteren i pedagogikk.

Kjennskap til filosofiens historie, vitenskapsteori og logikk, Ex.phil. og Ex. Fac., eller tilsvarende.

Grunnleggende kjennskap til statistikk. De som mangler dette, bør følge undervisning i P270 Metode i forskning og utviklingsarbeid. Emnet kan følges i høstsemesteret

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at en skal kunne gå opp til eksamen:

Seminar 1.  Grunnleggende vitenskapsteoretiske og metodologiske begrep - arbeidskrav: Tilstedeværelse

Seminar 2. Kunst/film/sakprosa/skjønnlitteratur som kilde til pedagogisk innsikt - arbeidskrav: muntlig framføring i relasjon til valgt kilde.

Undervisningen organiseres som forelesninger og seminarer. Det legges opp til at studentene danner kollokviegrupper.

Det blir to seminar der det forventes at studentene deltar aktivt i samarbeid med lærerne. Seminarene inkluderer gruppearbeid og skriftlig produkt til plenumsamtale. Selvvalgt pensum, skjønnlitterære tekster, sakprosa, filmer og annet kunstnerisk materiell knyttet til seminarene er pensum på lik linje med ordinært pensum.

Tittel på seminarene

1. Grunnleggende vitenskapsteoretiske og metodologiske begrep
2. Kunst/ film/sakprosa/skjønnlitteratur som kilde til pedagogisk innsikt

Opptak på et av disse masterprogrammene ved NLA Høgskolen:

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

Masterstudiet i pedagogikk gir studentene mulighet for å lære og erfare hva det innebærer å drive pedagogisk forskning og får et grunnlag for selv å forske. De ulike emnene i hele masterstudiet bør ses i sammenheng.

P302 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 1, har fokus på pedagogisk filosofi og vitenskapsfilosofi og formulerer utfordringer for studenten til å drøfte hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for, og hva som bør være hensikten med, pedagogisk forskning. Studiet føres videre gjennom studiet av emnet P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 2, der fokus er på vitenskapsteori (metodologi) og forskningsmetoder. P303 drøfter grunnlaget for pedagogisk forskning, hvilke holdninger som bør prege pedagogiske forskere, hvordan vi bør forske (metode i vid forstand) og hvilke spesielle metoder som kan være egnet for bestemte typer forskningsspørsmål. Det studenten har lært i P302 om forutsetninger for og hensikt med forskningen vil kunne anvendes i drøftingen av metodologi og metoder i pedagogisk forskning i P303.

Vi har som mål at undervisningen på masternivå i pedagogisk tenkning, praksis og forskning har

• rom for refleksjon og diskusjon mellom studenter og lærere
• fokus på pedagogisk praksis og konkret anvendelse av kunnskap og innsikt

Emnet har dette innholdet:

• pedagogikkens faghistorie
• ulike vitenskapsfilosofiske tradisjoner og grunnbegreper
• menneskesyn og pedagogikk
• etikk og moralsk oppdragelse
• kunnskapssyn og danning
• sosialfilosofi og danning
• fenomenologisk forskning i pedagogikk
• religiøse og filosofiske overbevisninger i oppdragelsen

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om pedagogikk som vitenskapelig disiplin og kjenner relevant terminologi
• har innsikt i hva et kritisk fokus på pedagogisk praksis, refleksjon og forskning innebærer
• har avansert kunnskap om og innsikt i sentrale pedagogiske temaer som belyses i pedagogisk filosofi
• har oversikt over vitenskapsfilosofiske retninger og grunnlagsproblemer knyttet til vitenskapelig arbeid
• har kunnskap om aktuelle pedagogiske dilemma knyttet til for eksempel eksistensielle verdier, menneskeverd, mangfold og inkludering.

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte pedagogiske temaer i lys av relevante filosofiske synspunkter
• kan gjøre greie for og ta stilling til noen hovedspørsmål som har vært diskutert i pedagogikkens faghistorie

Generell kompetanse

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale kvaliteter både ved pedagogikk som vitenskapelig disiplin og som eksistensiell praksis og refleksjon
• kan drøfte aktuelle grunnlagsproblemer i pedagogikken på en kritisk og selvkritisk måte, og derigjennom utfordre egen tradisjon og kunnskap
• kan inngående drøfte pedagogiske begreper og ha en åpen forståelse av pedagogiske grunnlagsspørsmål
• har god innsikt i aktuell pedagogisk-politisk praksis og evne til å vurdere dilemma relatert til menneskeverd, demokrati og kristen-humanistiske verdier

Book

The rediscovery of teaching
Biesta, Gert J. J, London, Routledge, 2017, isbn:1138670707,
View online

Book

Philosophy of education
Noddings, Nel, Routledge, 2018-04-17, isbn:0813349729,
View online

Book

Norsk pedagogisk faghistorie : utdrag frå formidling, forsking og debatt
Sæther, Jostein, Bergen, Fagbokforl, 257 s., cop. 2011, isbn:9788245011739,
View online

Book Chapter

Education in Religion and Spirituality
Alexander, Hanan ; McLaughlin, Terence H, Education in Religion and Spirituality, Oxford, UK, Blackwell Publishing Ltd, 356-373, 2003-01-01, 356-373, isbn:0631221182,
View online

Book Chapter

bok I, II, VI, VII og X (34 sider)
Aristoteles, Aristoteles, Øyvind Rabbås (1958-) (overs./oversetter), bok I, II, VI, VII og X (34 sider), Oslo, Bokklubben dagens bøker, XLV, 262 s., 1999, *-*, isbn:8252537316,

Article

Risking Ourselves in Education: Qualification, Socialization, and Subjectification Revisited
Biesta, Gert, Malden, USA, Wiley Periodicals, Inc, 89-104, Educational theory, 1, 70, 2020-02, 89-104,
View online

Article

Can the prevailing description of educational reality be considered complete? On the Parks-Eichmann paradox, spooky action at a distance, and a missing dimension in the theory of education
Biesta, G. J. J, London, England, SAGE Publications, 1011-1025, Policy futures in education, 8, 18, 2020-01-01, 1011-1025,
View online

Book Chapter

Comenius og den pedagogiske eros
Blekastad, M, Comenius og den pedagogiske eros, Tangen, 29, 1975, 3-14, isbn:8270660906,
View online

Book Chapter

når perifirien utfordrer sentrum
brossard børhaug, Paul Otto Brunstad (1960-) (redaktør), når perifirien utfordrer sentrum, Oslo, Universitetsforl, 231 s., cop. 2015, 58-72, isbn:9788215023144,

Book Chapter

Innledning om utdanningsvitenskap og pedagogikk
Dale, Erling Lars, Innledning om utdanningsvitenskap og pedagogikk, Oslo, Gyldendal akademisk, 343 s., 2011, 17-24, isbn:9788205400245,
View online

Book Chapter

*
Freire, Paulo, Sissel Lie Hagen (oversetter), *, Oslo, Gyldendal, 155 s., 271, 1974, 54-70, isbn:8205061467,
View online

Book Chapter

Erfaringsbegrepet og den hermeneutiske erfaringens vesen
Gadamer, Hans-Georg, Lars Holm-Hansen (1962-), Erfaringsbegrepet og den hermeneutiske erfaringens vesen, Oslo, Pax, 555 s., 2010, 387-402, isbn:9788253032320,
View online

Book Chapter

Tidsavstandens hermeneutiske betydning
Gadamer, Hans-Georg, Lars Holm-Hansen (1962-), Tidsavstandens hermeneutiske betydning, Oslo, Pax, 555 s., 2010, 329-338, isbn:9788253032320,
View online

Book

What is called thinking?
Martin Heidegger (1889-1976), New York, Harper & Row, 1968, isbn:006090528X,
side 12-18

Article

Validity and validation in qualitative and quantitative research
Kleven, Thor Arnfinn, Universitetsforlaget, 219-233, Nordic studies in education, 3, 28, 2008-10-31, 219-233,
View online

Book Chapter

Kriterier i forskning: Hva er de, hvor kommer de fra, og hvordan skal vi legitimere dem?
Kvernbekk, T., Torlaug Løkensgard Hoel (1939-) (red./redaktør/forfatter av forord), Kriterier i forskning: Hva er de, hvor kommer de fra, og hvordan skal vi legitimere dem?, Trondheim, Tapir akademisk forl, 294 s., cop. 2012, 47-76, isbn:9788251928953,
View online

Book Chapter

Staten
Plato; Mørland, Henning; Eyjólfur Kjalar Emilsson; Frost, Tore, Plato, Henning Mørland (1903-1989), Staten, Oslo, Vidarforlaget, S. 17-415, 2001, *-*,
Staten, VII, 514a-520e bind. 5, s. 269-276

Book Chapter

Alkibiades I
Wyller, Egil A.; Plato, Plato, Egil A Wyller (Egil Anders) (1925-2021), Alkibiades I, Oslo, Vidarforlaget, S. 115-168, Samlede verker, Bd 2, 1999, 115-168,

Article

Discussing inclusive education: an inquiry into different interpretations and a search for ethical aspects of inclusion using the capabilities approach
Reindal, Solveig M., Chichester, Routledge, 1-12, European journal of special needs education, 1, 31, 2016-01-02, 1-12,
View online

Article

Considering Diversity in (Special) Education: Disability, Being Someone and Existential Education
Reindal, Solveig Magnus, Dordrecht, Springer Netherlands, 365-380, Studies in philosophy and education, 4, 40, 2021-02-19, 365-380,
View online

Book Chapter

Learning in pedagogic relations
Saevi, T., David Scott (1951-) (redaktør), Learning in pedagogic relations, Los Angeles, Calif., SAGE, XVI, 424 s., cop. 2015, 342-352, isbn:9781446287569,

Article

Taking a children's rights perspective on children's spirituality
Sagberg, Sturla, Abingdon, Routledge, 24-35, International journal of children's spirituality, 1, 22, 2017-01-02, 24-35,
View online

Book Chapter

Sosiologien som vitskap: Positiv eller kritisk disiplin
Skjervheim, Hans, Sosiologien som vitskap: Positiv eller kritisk disiplin, Oslo, Tanum, 201 s., [11], 1964, 121-136,
View online

Book

Deltakar og tilskodar og andre essays
Hans Skjervheim (1926-1999), Oslo, Universitetsforlaget, 2001,
Det instrumentalistiske mistak s. 241-250

Text Resource

Nokre vitskapsteoretiske grunnomgrep og problemstillingar
Sæther, Jostein,
Notat som blir lagt ut på Canvas, 12 sider

Book

Justice and equality in education: A capability perspective on disability and special educational needs
Terzi, Lorella, London, Continuum, 2008, isbn:9780826497109,
Kapittel 1: Special and inclusive education: Incoherence in practice and dilemmas in theory (s. 14-41)
View online

Article

Moral language and pedagogical experience
van Manen, Max, London, Taylor & Francis Group, 315-327, Journal of curriculum studies, 2, 32, 2000, 315-327,
View online

Book Chapter

Lived experience
van Manen, Max, Michael S Lewis-Beck, Lived experience, Thousand Oaks, Calif., Sage, XXI s., s. 413-886, A57 s., Vol. 2, c2004, 579-580, isbn:0761923632; 0761923632,

Book

Phenomenology of practice : meaning-giving methods in phenomenological research and writing
Van Manen, Max, Walnut Creek, Calif., Left Coast Press, *, vol. 13, 2014, isbn:978-1-61132-944-5; 978-1-61132-943-8,
Kap. 1-2 (s. 13-71)

Book Chapter

Approaching education on its own terms
Vlieghe, J., & Zamojski, P, Patrick Howard (redaktør), Approaching education on its own terms, London, Routledge Taylor & Francis Group, xii, 270 sider, 2021; © 2021, 34-44, isbn:9780367209889; 9780367523138; 9780429264696,

Book Chapter

Fremtidshåp og edukasjon: Utfordringer til dagens pedagogikk i Comenius - Verdens labyrint og hjartans paradis
Wivestad, Stein, Audun Mosevoll (1947-), Fremtidshåp og edukasjon: Utfordringer til dagens pedagogikk i Comenius - Verdens labyrint og hjartans paradis, Bergen, NLA-forl, 133 s., 13(2000), 1999, 47-63, isbn:8274680707,
http://www.fagsider.org/sw/artikler/Fremtidshaap_eduk.pdf

Article

The Educational Challenges of Agape and Phronesis
WIVESTAD, STEIN M, Oxford, UK, Blackwell Publishing Ltd, 307-324, Journal of philosophy of education, 2, 42, 2008-05, 307-324,
View online

Article

Pedagogikk-begrepets historie: - Hva bør være programmet for pedagogisk studium og forskning?
Wivestad, Stein M, Universitetsforlaget, 210-222, Norsk pedagogisk tidskrift, 3, 97, 2013-06-06, 210-222,
View online

Article

Social inclusion of refugees into higher education: policies and practices of universities in Norway
Abamosa, Juhar Yasin, Routledge, 1-21, Educational review (Birmingham), ahead-of-print, ahead-of-print, 1-21,
View online

Article

Whose justice is this! Capitalism, class and education justice and inclusion in the Nordic countries: race, space and class history
Beach, Dennis, Routledge, 620-637, Educational review (Birmingham), 5, 69, 2017-10-20, 620-637,
View online

Article

Det pedagogisk kritiske-et mangslungent landskap.
Kvernbekk, T., 43-55,
View online

Article

Om og for praksis: Pædagogik som handlingsvidenskab
Rothuizen, Jan Jaap, 20-43, Studier i pædagogisk filosofi, 2, 8, 2020-06-24, 20-43,
View online

Book Chapter

50 år med kritisk videnskab og dialogisk pædagogik. Et kommentert gensyn med Skjervheim og Habermas
Rothuizen, J. J., Bernt Andreas Hennum (1968-) (forfatter/redaktør), Hennum, Bernt Andreas; Pettersvold, Mari; Østrem, Solveig, 50 år med kritisk videnskab og dialogisk pædagogik. Et kommentert gensyn med Skjervheim og Habermas, Bergen, Fagbokforl, 331 s., cop. 2015, 109-128, isbn:9788245018653,
View online

Book Chapter

Migration, Religion and Early Childhood Education
Sagberg, Sturla, Attitudes Towards Religion in Kindergartens—an Ethical Discussion, Wiesbaden, Springer Fachmedien Wiesbaden, 51-72, 2020-06-09, 51-72, isbn:9783658298081,
View online

Kjennskap til filosofiens historie, vitenskapsteori og logikk, Ex.phil. og Ex. Fac., eller tilsvarende.

Grunnleggende kjennskap til statistikk. De som mangler dette, bør følge undervisning i P270 Metode i forskning og utviklingsarbeid. Emnet kan følges i høstsemesteret

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at en skal kunne gå opp til eksamen:

Seminar 1.  Grunnleggende vitenskapsteoretiske og metodologiske begrep - arbeidskrav: Tilstedeværelse

Seminar 2. Kunst/film/sakprosa/skjønnlitteratur som kilde til pedagogisk innsikt - arbeidskrav: muntlig framføring i relasjon til valgt kilde.

Undervisningen organiseres som forelesninger og seminarer. Det legges opp til at studentene danner kollokviegrupper.

Det blir to seminar der det forventes at studentene deltar aktivt i samarbeid med lærerne. Seminarene inkluderer gruppearbeid og skriftlig produkt til plenumsamtale. Selvvalgt pensum, skjønnlitterære tekster, sakprosa, filmer og annet kunstnerisk materiell knyttet til seminarene er pensum på lik linje med ordinært pensum.

Tittel på seminarene

1. Grunnleggende vitenskapsteoretiske og metodologiske begrep
2. Kunst/ film/sakprosa/skjønnlitteratur som kilde til pedagogisk innsikt

Opptak på et av disse masterprogrammene ved NLA Høgskolen:

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

Masterstudiet i pedagogikk gir studentene mulighet for å lære og erfare hva det innebærer å drive pedagogisk forskning og får et grunnlag for selv å forske. De ulike emnene i hele masterstudiet bør ses i sammenheng.

P302 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 1, har fokus på pedagogisk filosofi og vitenskapsteori og formulerer utfordringer for studenten til å drøfte hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for, og hva som bør være hensikten med, pedagogisk forskning. Studiet føres videre gjennom studiet av emnet P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 2, der fokus er på vitenskapsteori (metodologi) og forskningsmetoder. P303 drøfter grunnlaget for pedagogisk forskning, hvilke holdninger som bør prege pedagogiske forskere, hvordan vi bør forske (metode i vid forstand) og hvilke spesielle metoder som kan være egnet for bestemte typer forskningsspørsmål. Det studenten har lært i P302 om forutsetninger for og hensikt med forskningen vil kunne anvendes i drøftingen av metodologi og metoder i pedagogisk forskning i P303.

Vi har som mål at undervisningen på masternivå i pedagogisk tenkning, praksis og forskning har

• rom for refleksjon og diskusjon mellom studenter og lærere
• fokus på pedagogisk praksis og konkret anvendelse av kunnskap og innsikt

Emnet har dette innholdet:

• pedagogikkens faghistorie
• ulike vitenskapsfilosofiske tradisjoner og grunnbegreper
• menneskesyn og pedagogikk
• etikk og moralsk oppdragelse
• kunnskapssyn og danning
• sosialfilosofi og danning
• fenomenologisk forskning i pedagogikk
• religiøse og filosofiske overbevisninger i oppdragelsen

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om pedagogikk som vitenskapelig disiplin og kjenner relevant terminologi
• har innsikt i hva et kritisk fokus på pedagogisk praksis, refleksjon og forskning innebærer
• har avansert kunnskap om og innsikt i sentrale pedagogiske temaer som belyses i pedagogisk filosofi
• har oversikt over vitenskapsfilosofiske retninger og grunnlagsproblemer knyttet til vitenskapelig arbeid
• har kunnskap om aktuelle pedagogiske dilemma knyttet til for eksempel eksistensielle verdier, menneskeverd, mangfold og inkludering.

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte pedagogiske temaer i lys av relevante filosofiske synspunkter
• kan gjøre greie for og ta stilling til noen hovedspørsmål som har vært diskutert i pedagogikkens faghistorie

Generell kompetanse

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale kvaliteter både ved pedagogikk som vitenskapelig disiplin og som eksistensiell praksis og refleksjon
• kan drøfte aktuelle grunnlagsproblemer i pedagogikken på en kritisk og selvkritisk måte, og derigjennom utfordre egen tradisjon og kunnskap
• kan inngående drøfte pedagogiske begreper og ha en åpen forståelse av pedagogiske grunnlagsspørsmål
• har god innsikt i aktuell pedagogisk-politisk praksis og evne til å vurdere dilemma relatert til menneskeverd, demokrati og kristen-humanistiske verdier

Med forbehold om endringer.

NB! Litteratur merket med * foreligger som elektronisk kompendium tilgjengelig i Canvas. Noen tekster kan lastes ned fra Internett. Referanse er gitt i litteraturlista. Databasane EBSCO og Idunn kan en komme inn på via NLA sine datamaskiner og via Canvas i «Bibliotekressurser».

Litteraturlistene er todelte, først hele bøker og bøker med relativt store utdrag, så artikler og andre kilder.

I tillegg kommer en pedagogisk tekst/flere tekster på maksimum 130 sider. Valg av tekst blir fastsatt i samråd med studentene ved starten av semesteret, se arbeidskrav.

Biesta, G. (2017). The rediscovery of teaching. Taylor & Francis. (100 sider)

Noddings, N. (2016). Philosophy of education (4. utg.).Westview press. (229 sider)

Sæther, J. (2011). Norsk pedagogisk faghistorie:Utdrag frå formidling, forsking og debatt. Bergen: Fagbokforlaget. (200 sider)

*Alexander, H., og McLaughlin, T. H. (2003). Education in religion and spirituality. I: N. Blake, P. Smeyers, R. Smith og P. Standish (red.), The Blackwell guide to the philosophy of education (s. 356-373). Blackwell. (17 sider)

Aristoteles. (1999). Utdrag fra bok I, II, VI, VII og X. I: Aristoteles, Den nikomakiske etikk (Ø. Rabbås og A. Stigen, overs.). Oslo: Bokklubben Dagens Bøker. (34 sider)

Biesta, G. (2020). Risking ourselves in education: qualification, socialization, and subjectification revisited. Educational Theory, 70(1), 89-104. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.1111/edth.12411 (15 sider)

*Biesta, G. (2020). Can the prevailing description of educational reality be considered complete? On the Parks-Eichmann paradox, spooky action at a distance and a missing dimension in the theory of education. Policy Futures in Education, 18(8), 1011-1025. (14 sider)

Blekastad, M. (1975). Comenius og den pedagogiske eros. I: M. Blekastad og I. R. Hagen (red.). Pedagogiske artikler: Comenius og den pedagogiske eros. [Tangen]: Suttung, s. 3-14. (11 sider). Som E-hefte. Søk: Oria (bare on-line).

Brossard Børhaug, F. (2015). Når periferien utfordrer sentrum: Interkulturell oppbygging som inkluderer minoritetsungdommer i skolen. I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal, og H.Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 58-72). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

*Dale. E. L. (2011). Innledning om utdanningsvitenskap og pedagogikk. I: E. L. Dale, Utdanningsvitenskap og pedagogikk (s. 17-24). Oslo: Gyldendal Akademisk. (8 sider)

*Freire, P. (1999). Kap. 2. I: P. Freire (S. L. Hagen, overs.), De undertryktes pedagogikk (s. 54-70). Oslo: Gyldendal Ad Notam. (16 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare on-line).

*Gadamer, H.-G. (1979). The concept of experience and the essence of hermeneutic experience I: H.-G. Gadamer (W. Glen-Doepel, J. Cumming og G. Barden, overs.), Truth and method (2. utg., s. 310-325). London: Sheed and Ward. (15 sider)

*Gadamer, H.-G. (1979). Prejudices as condition of understanding: The hermenutical significance of temporal distance. I: H.-G. Gadamer (W. Glen-Doepel, J. Cumming og G. Barden, overs.), Truth and method (2. utg., s. 258-267). London: Sheed and Ward. (10 sider)

*Heidegger, M. (2004) What is called thinking? New York: Harper & Row. Perennial, s. 12-18 (7 sider).

Kleven, T. A. (2008). Validity and validation in qualitative and quantitative research. Nordisk Pedagogik, 28 (3), 219–233. Søk: Idunn. (14 sider).

*Kvernbekk, T. (2012). Kriterier i forskning: Hva er de, hvor kommer de fra, og hvordan skal vi legitimere dem? I: T. L. Hoel, B. Hanssen og D. Husebø (red.), Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press? Spenninger i høgere utdanning (s. 47-76). Trondheim: Tapir. (20 sider)

*Platon. (2001). Staten, VII, 514a-520e (H. Mørland og T. Frost, overs.). I: Platon (Ø. Andersen, red.), Samlede verker (bd. 5, s. 269-276). (7 sider)

Platon (1999). Alkibiades I, Platons samlede verker, bind II. Vidarforlaget, s. 117-168. (51 sider)

*Reindal, S. M. (2016). Discussing inclusive education: An inquiry into different interpretations and a search for ethical aspects of inclusion using the capabilities approach. European Journal of Special Needs Education, 31(1), 1-12. (12 sider). Søk: EBSCO

Reindal, S.M. (2021). Considering Diversity in (Special) Education: Disability, Being Someone and Existential Education. Stud Philos Educ. https://doi.org/10.1007/s11217-021-09758-9 (15 sider)

*Saevi, T. (2015). Learning in pedagogic relations. I: D. Scott og E. Hargreaves (red.), The SAGE handbook of learning (s. 342-352). London: SAGE Publications Ltd. (11 sider)

Sagberg, S. (2017). Taking a children’s rights perspective on children’s spirituality. International Journal of Children's Spirituality, 22(1), 24-35. (11 sider)

Skjervheim, H. (1964). Sosiologien som vitskap: Positiv eller kritisk disiplin. I: Vitskapen om mennesket og den filosofiske refleksjon (s. 121-136). Oslo: Tanum. (16 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare online).

Skjervheim, H. (1996). Det instrumentalistiske mistaket. I: H. Skjervheim, Deltakar og tilskodar og andre essays (s. 241-250). Oslo: Aschehoug. (10 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare on-line).

Sæther, J. (2017). Nokre vitskapsteoretiske grunnomgrep og problemstillingar. (Notat som blir lagt ut på Canvas).(12 sider)

*Terzi, L. (2008). Special and inclusive education: Incoherence in practice and dilemmas in theory. I: L. Terzi, Justice and equality in education: A capability perspective on disability and special educational needs (kap. 1, s. 15-41). New York: Continuum. (21 sider)

van Manen, M. (2000). Moral language and the pedagogical experience. Journal of Curriculum Studies, 32(2), 315-327. (12 sider). Søk: EBSCO.

*van Manen, M. (2003). Lived experience. I: M. S. Lewis-Beck, A. Bryman og T. F. Liao (red.), The Sage encyclopedia of social science research methods (bd. 2, s. 579-580). Oregon, OH: Sage Publications. (2 sider)

van Manen, M. (2014). Phenomenology of Practice. Meaning-Giving Methods in Phenomenological Research and Writing. Left Coast Press. Kap 1-2 (s 13-71). (58 sider)

*Vlieghe, J., & Zamojski, P. (2020). Approaching education on its own terms. In Patrick Howard, Tone Saevi, Andrew Foran, & G. Biesta (Eds.), Phenomenology and Educational Theory in Conversation Back to Education Itself (1 utg., s. 34–44). Routledge. (10 sider)

Wivestad, S. M. (1999). Fremtidshåp og edukasjon: Utfordringer til dagens pedagogikk i Comenius¿ Verdsens labyrint og hjartans paradis. I: A. Mosevoll (red.), Norsk Lærerakademis årsskrift 2000: I di hand er mine tider (s. 47-63). Bergen: NLA-forlaget. (17 sider). Hentet fra http://www.fagsider.org/sw/artikler/Fremtidshaap_eduk.pdf

Wivestad, S. M. (2008). The educational challenge of agape and phronesis. Journal of Philosophy of Education 42(2), 307-324. (18 sider). Søk: EBSCO.

Wivestad, S. M. (2013). Pedagogikkbegrepets historie: Hva bør være programmet for pedagogisk studium og forskning? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97(3), 210-222. (13 sider). Hentet fra  http://www.fagsider.org/sw/artikler/Pedagogikkbegrepet130807-endeligNPT-sidetall.pdf

Kjennskap til filosofiens historie, vitenskapsteori og logikk, Ex.phil. og Ex. Fac., eller tilsvarende.

Grunnleggende kjennskap til statistikk. De som mangler dette, bør følge undervisning i P270 Metode i forskning og utviklingsarbeid. Emnet kan følges i høstsemesteret

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at en skal kunne gå opp til eksamen:

Seminar 1.  Grunnleggende vitenskapsteoretiske og metodologiske begrep - arbeidskrav: Tilstedeværelse

Seminar 2. Kunst/film/sakprosa/skjønnlitteratur som kilde til pedagogisk innsikt - arbeidskrav: muntlig framføring i relasjon til valgt kilde.

Undervisningen organiseres som forelesninger og seminarer. Det legges opp til at studentene danner kollokviegrupper.

Det blir to seminar der det forventes at studentene deltar aktivt i samarbeid med lærerne. Seminarene inkluderer gruppearbeid og skriftlig produkt til plenumsamtale. Selvvalgt pensum, skjønnlitterære tekster, sakprosa, filmer og annet kunstnerisk materiell knyttet til seminarene er pensum på lik linje med ordinært pensum.

Tittel på seminarene

• Grunnleggende vitenskapsteoretiske og metodologiske begrep
• Kunst/ film/sakprosa/skjønnlitteratur som kilde til pedagogisk innsikt

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

Masterstudiet i pedagogikk gir studentene mulighet for å lære og erfare hva det innebærer å drive pedagogisk forskning og får et grunnlag for selv å forske. De ulike emnene i hele masterstudiet bør ses i sammenheng.

P302 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 1, har fokus på pedagogisk filosofi og vitenskapsteori og formulerer utfordringer for studenten til å drøfte hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for, og hva som bør være hensikten med, pedagogisk forskning. Studiet føres videre gjennom studiet av emnet P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 2, der fokus er på vitenskapsteori (metodologi) og forskningsmetoder. P303 drøfter grunnlaget for pedagogisk forskning, hvilke holdninger som bør prege pedagogiske forskere, hvordan vi bør forske (metode i vid forstand) og hvilke spesielle metoder som kan være egnet for bestemte typer forskningsspørsmål. Det studenten har lært i P302 om forutsetninger for og hensikt med forskningen vil kunne anvendes i drøftingen av metodologi og metoder i pedagogisk forskning i P303.

Vi har som mål at undervisningen på masternivå i pedagogisk tenkning, praksis og forskning har

• rom for refleksjon og diskusjon mellom studenter og lærere
• fokus på pedagogisk praksis og konkret anvendelse av kunnskap og innsikt

Emnet har dette innholdet:

• pedagogikkens faghistorie
• ulike vitenskapsfilosofiske tradisjoner og grunnbegreper
• menneskesyn og pedagogikk
• etikk og moralsk oppdragelse
• kunnskapssyn og danning
• sosialfilosofi og danning
• fenomenologisk forskning i pedagogikk
• religiøse og filosofiske overbevisninger i oppdragelsen

Grunnet Covid-19 situasjoen kan deler av (evt. hele) undervisningen bli gjennomført digitalt. Dette vil bli spesifisert i undervisningsplanen for emnet.

Formålet for studiet omfatter den personlige tilegnelsen av kunnskaper og moralske holdninger som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Læringsutbytte, i mer konkret forstand, er ment å beskrive det studentene forventes å ha tilegnet seg av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse ved slutten av studiet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om pedagogikk som vitenskapelig disiplin og kjenner relevant terminologi
• har innsikt i hva et kritisk fokus på pedagogisk praksis, refleksjon og forskning innebærer
• har avansert kunnskap om og innsikt i sentrale pedagogiske temaer som belyses i pedagogisk filosofi
• har oversikt over vitenskapsfilosofiske retninger og grunnlagsproblemer knyttet til vitenskapelig arbeid
• har kunnskap om aktuelle pedagogiske dilemma knyttet til for eksempel eksistensielle verdier, menneskeverd, mangfold og inkludering.

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte pedagogiske temaer i lys av relevante filosofiske synspunkter
• kan gjøre greie for og ta stilling til noen hovedspørsmål som har vært diskutert i pedagogikkens faghistorie

Generell kompetanse

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale kvaliteter både ved pedagogikk som vitenskapelig disiplin og som eksistensiell praksis og refleksjon
• kan drøfte aktuelle grunnlagsproblemer i pedagogikken på en kritisk og selvkritisk måte, og derigjennom utfordre egen tradisjon og kunnskap
• kan inngående drøfte pedagogiske begreper og ha en åpen forståelse av pedagogiske grunnlagsspørsmål
• har god innsikt i aktuell pedagogisk-politisk praksis og evne til å vurdere dilemma relatert til menneskeverd, demokrati og kristen-humanistiske verdier

Med forbehold om endringer.

NB! Litteratur merket med * foreligger som elektronisk kompendium tilgjengelig i Canvas. Noen tekster kan lastes ned fra Internett. Referanse er gitt i litteraturlista. Databasane EBSCO og Idunn kan en komme inn på via NLA sine datamaskiner og via Canvas i «Bibliotekressurser».

Litteraturlistene er todelte, først hele bøker og bøker med relativt store utdrag, så artikler og andre kilder.

I tillegg kommer en pedagogisk tekst/flere tekster på maksimum 130 sider. Valg av tekst blir fastsatt i samråd med studentene ved starten av semesteret, se arbeidskrav.

Biesta, G. J. J. (2014). The beautiful risk of education. Boulder: Paradigm. (148 sider). (Den norske oversettelsen av boken er ikke godkjent som pensum).

Noddings, N. (2016). Philosophy of education (4. utg.). Boulder, CO: Westview press. Utvalg: Forord og kap. 1-12 (238 sider)

Sæther, J. (2011). Norsk pedagogisk faghistorie: Utdrag frå formidling, forsking og debatt. Bergen: Fagbokforlaget. (224 sider)

*Alexander, H., og McLaughlin, T. H. (2003). Education in religion and spirituality. I: N. Blake, P. Smeyers, R. Smith og P. Standish (red.), The Blackwell guide to the philosophy of education (s. 356-373). Malden, Mass.: Blackwell. (17 sider)

Aristoteles. (1999). Utdrag fra bok I, II, VI, VII og X. I: Aristoteles, Den nikomakiske etikk (Ø. Rabbås og A. Stigen, overs.). Oslo: Bokklubben Dagens Bøker. (34 sider)

*Biesta, G. J. J. (2001). «Preparing for the incalculable»: Deconstruction, justice and the question of education. I: G. J. J. Biesta og D. Egéa-Kuehne (red.), Derrida & education (s. 32-54). London: Routledge. (22 sider)

Biesta, G. J. J. (2015). Hva er en pedagogisk oppgave? Om å gjøre voksen eksistens mulig (T. Sævi, overs.). I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal, og H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 194-209). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

*Blekastad, M. (1975). Comenius og den pedagogiske eros. I: M. Blekastad og I. R. Hagen (red.). Pedagogiske artikler: Comenius og den pedagogiske eros. [Tangen]: Suttung, s. 3-14. (12 sider). Som E-hefte. Søk: Oria (bare on-line).

Brossard Børhaug, F. (2015). Når periferien utfordrer sentrum: Interkulturell oppbygging som inkluderer minoritetsungdommer i skolen. I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal, og H.Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 58-72). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

*Dale. E. L. (2011). Innledning om utdanningsvitenskap og pedagogikk. I: E. L. Dale, Utdanningsvitenskap og pedagogikk (s. 17-24). Oslo: Gyldendal Akademisk. (8 sider)

Freire, P. (1999). Kap. 2. I: P. Freire (S. L. Hagen, overs.), De undertryktes pedagogikk (s. 54-70). Oslo: Gyldendal Ad Notam. (16 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare on-line).

*Gadamer, H.-G. (1979). The concept of experience and the essence of hermeneutic experience I: H.-G. Gadamer (W. Glen-Doepel, J. Cumming og G. Barden, overs.), Truth and method (2. utg., s. 310-325). London: Sheed and Ward. (15 sider)

*Gadamer, H.-G. (1979). Prejudices as condition of understanding: The hermenutical significance of temporal distance. I: H.-G. Gadamer (W. Glen-Doepel, J. Cumming og G. Barden, overs.), Truth and method (2. utg., s. 258-267). London: Sheed and Ward. (10 sider)

Gilje, J. (2015). Kan pedagogisk credo-tenkning selvstendiggjøre personen og pedagogen? I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal og H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 23-39). Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider)

*Heidegger, M. (2004) What is called thinking? New York: Harper & Row. Perennial, s. 12-18 (7 sider).

*Kvernbekk, T. (2012). Kriterier i forskning: Hva er de, hvor kommer de fra, og hvordan skal vi legitimere dem? I: T. L. Hoel, B. Hanssen og D. Husebø (red.), Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press? Spenninger i høgere utdanning (s. 47-76). Trondheim: Tapir. (20 sider)

*Platon. (2001). Staten, VII, 514a-520e (H. Mørland og T. Frost, overs.). I: Platon (Ø. Andersen, red.), Samlede verker (bd. 5, s. 269-276). (7 sider)

Reindal, S. M. (2010). Redefining disability: A rejoinder to a critique. Etikk i Praksis / Nordic Journal of Applied Ethics, 4(1), 125-¿135. (10 sider). Søk i Oria på tidsskriftnavnet.

Reindal, S. M. (2016). Discussing inclusive education: An inquiry into different interpretations and a search for ethical aspects of inclusion using the capabilities approach. European Journal of Special Needs Education, 31(1), 1-12. (12 sider). Søk: EBSCO

*Saevi, T. (2015). Learning in pedagogic relations. I: D. Scott og E. Hargreaves (red.), The SAGE handbook of learning (s. 342-352). London: SAGE Publications Ltd. (11 sider)

Skjervheim, H. (1964). Sosiologien som vitskap: Positiv eller kritisk disiplin. I: Vitskapen om mennesket og den filosofiske refleksjon (s. 121-136). Oslo: Tanum. (16 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare online).

Skjervheim, H. (1996). Det instrumentalistiske mistaket. I: H. Skjervheim, Deltakar og tilskodar og andre essays (s. 241-250). Oslo: Aschehoug. (10 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare on-line).

*Skoglund, R. I. (2009). Barns rett til religion. Prismet, 60(1), 21-36. (15 sider)

Sæther, J. (2017). Nokre vitskapsteoretiske grunnomgrep og problemstillingar. (Notat på 12 sider, som blir lagt ut på itslearing i samband med undervisninga).

*Terzi, L. (2008). Special and inclusive education: Incoherence in practice and dilemmas in theory. I: L. Terzi, Justice and equality in education: A capability perspective on disability and special educational needs (kap. 1, s. 15-41). New York: Continuum. (21 sider)

van Manen, M. (2000). Moral language and the pedagogical experience. Journal of Curriculum Studies, 32(2), 315-327. (12 sider). Søk: EBSCO.

*van Manen, M. (2003). Lived experience. I: M. S. Lewis-Beck, A. Bryman og T. F. Liao (red.), The Sage encyclopedia of social science research methods (bd. 2, s. 579-580). Oregon, OH: Sage Publications. (2 sider)

Wivestad, S. M. (1999). Fremtidshåp og edukasjon: Utfordringer til dagens pedagogikk i Comenius¿ Verdsens labyrint og hjartans paradis. I: A. Mosevoll (red.), Norsk Lærerakademis årsskrift 2000: I di hand er mine tider (s. 47-63). Bergen: NLA-forlaget. (17 sider). Hentet fra http://www.fagsider.org/sw/artikler/Fremtidshaap_eduk.pdf

Wivestad, S. M. (2008). The educational challenge of agape and phronesis. Journal of Philosophy of Education 42(2), 307-324. (18 sider). Søk: EBSCO.

Wivestad, S. M. (2013). Pedagogikkbegrepets historie: Hva bør være programmet for pedagogisk studium og forskning? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97(3), 210-222. (13 sider). Hentet fra  http://www.fagsider.org/sw/artikler/Pedagogikkbegrepet130807-endeligNPT-sidetall.pdf

Kjennskap til filosofiens historie, vitenskapsteori og logikk, Ex.phil. og Ex. Fac., eller tilsvarende.

Grunnleggende kjennskap til statistikk. De som mangler dette, bør følge undervisning i P270 Metode i forskning og utviklingsarbeid. Emnet kan følges i høstsemesteret

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at en skal kunne gå opp til eksamen:

Seminar 1.  Grunnleggende vitenskapsteoretiske og metodologiske begrep - arbeidskrav: Tilstedeværelse

Seminar 2. Kunst/film/sakprosa/skjønnlitteratur som kilde til pedagogisk innsikt - arbeidskrav: muntlig framføring i relasjon til valgt kilde.

Undervisningen organiseres som forelesninger og seminarer. Det legges opp til at studentene danner kollokviegrupper.

Det blir to seminar der det forventes at studentene deltar aktivt i samarbeid med lærerne. Seminarene inkluderer gruppearbeid og skriftlig produkt til plenumsamtale. Selvvalgt pensum, skjønnlitterære tekster, sakprosa, filmer og annet kunstnerisk materiell knyttet til seminarene er pensum på lik linje med ordinært pensum.

Tittel på seminarene:

1. Grunnleggende vitenskapsteoretiske og metodologiske begrep

      2. Kunst/ film/sakprosa/skjønnlitteratur som kilde til pedagogisk innsikt

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

Masterstudiet i pedagogikk gir studentene mulighet for å lære og erfare hva det innebærer å drive pedagogisk forskning og får et grunnlag for selv å forske. De ulike emnene i hele masterstudiet bør ses i sammenheng.

P302 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 1, har fokus på pedagogisk filosofi og vitenskapsteori og formulerer utfordringer for studenten til å drøfte hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for, og hva som bør være hensikten med, pedagogisk forskning. Studiet føres videre gjennom studiet av emnet P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 2, der fokus er på vitenskapsteori (metodologi) og forskningsmetoder. P303 drøfter grunnlaget for pedagogisk forskning, hvilke holdninger som bør prege pedagogiske forskere, hvordan vi bør forske (metode i vid forstand) og hvilke spesielle metoder som kan være egnet for bestemte typer forskningsspørsmål. Det studenten har lært i P302 om forutsetninger for og hensikt med forskningen vil kunne anvendes i drøftingen av metodologi og metoder i pedagogisk forskning i P303.

Vi har som mål at undervisningen på masternivå i pedagogisk tenkning, praksis og forskning har

• rom for refleksjon og diskusjon mellom studenter og lærere
• fokus på pedagogisk praksis og konkret anvendelse av kunnskap og innsikt

Emnet har dette innholdet:

• pedagogikkens faghistorie
• ulike vitenskapsfilosofiske tradisjoner og grunnbegreper
• menneskesyn og pedagogikk
• etikk og moralsk oppdragelse
• kunnskapssyn og danning
• sosialfilosofi og danning
• fenomenologisk forskning i pedagogikk
• religiøse og filosofiske overbevisninger i oppdragelsen

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om pedagogikk som vitenskapelig disiplin og kjenner relevant terminologi
• har innsikt i hva et kritisk fokus på pedagogisk praksis, refleksjon og forskning innebærer
• har avansert kunnskap om og innsikt i sentrale pedagogiske temaer som belyses i pedagogisk filosofi
• har oversikt over vitenskapsfilosofiske retninger og grunnlagsproblemer knyttet til vitenskapelig arbeid
• har kunnskap om aktuelle pedagogiske dilemma knyttet til for eksempel eksistensielle verdier, menneskeverd, mangfold og inkludering.

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte pedagogiske temaer i lys av relevante filosofiske synspunkter
• kan gjøre greie for og ta stilling til noen hovedspørsmål som har vært diskutert i pedagogikkens faghistorie

Generell kompetanse

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale kvaliteter både ved pedagogikk som vitenskapelig disiplin og som eksistensiell praksis og refleksjon
• kan drøfte aktuelle grunnlagsproblemer i pedagogikken på en kritisk og selvkritisk måte, og derigjennom utfordre egen tradisjon og kunnskap
• kan inngående drøfte pedagogiske begreper og ha en åpen forståelse av pedagogiske grunnlagsspørsmål
• har god innsikt i aktuell pedagogisk-politisk praksis og evne til å vurdere dilemma relatert til menneskeverd, demokrati og kristen-humanistiske verdier

NB! Litteratur merket med * foreligger som elektronisk kompendium tilgjengelig i Canvas. Noen tekster kan lastes ned fra Internett. Referanse er gitt i litteraturlista. Databasane EBSCO og Idunn kan en komme inn på via NLA sine datamaskiner og via Canvas i «Bibliotekressurser».

Litteraturlistene er todelte, først hele bøker og bøker med relativt store utdrag, så artikler og andre kilder.

I tillegg kommer en pedagogisk tekst/flere tekster på maksimum 130 sider. Valg av tekst blir fastsatt i samråd med studentene ved starten av semesteret, se arbeidskrav.

Biesta, G. J. J. (2014). The beautiful risk of education. Boulder: Paradigm. (148 sider). (Den norske oversettelsen av boken er ikke godkjent som pensum).

Noddings, N. (2016). Philosophy of education (4. utg.). Boulder, CO: Westview press. Utvalg: Forord og kap. 1-12 (238 sider)

Sæther, J. (2011). Norsk pedagogisk faghistorie: Utdrag frå formidling, forsking og debatt. Bergen: Fagbokforlaget. (224 sider)

*Alexander, H., og McLaughlin, T. H. (2003). Education in religion and spirituality. I: N. Blake, P. Smeyers, R. Smith og P. Standish (red.), The Blackwell guide to the philosophy of education (s. 356-373). Malden, Mass.: Blackwell. (17 sider)

Aristoteles. (1999). Utdrag fra bok I, II, VI, VII og X. I: Aristoteles, Den nikomakiske etikk (Ø. Rabbås og A. Stigen, overs.). Oslo: Bokklubben Dagens Bøker. (34 sider)

*Biesta, G. J. J. (2001). «Preparing for the incalculable»: Deconstruction, justice and the question of education. I: G. J. J. Biesta og D. Egéa-Kuehne (red.), Derrida & education (s. 32-54). London: Routledge. (22 sider)

Biesta, G. J. J. (2015). Hva er en pedagogisk oppgave? Om å gjøre voksen eksistens mulig (T. Sævi, overs.). I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal, og H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 194-209). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

*Blekastad, M. (1975). Comenius og den pedagogiske eros. I: M. Blekastad og I. R. Hagen (red.). Pedagogiske artikler: Comenius og den pedagogiske eros. [Tangen]: Suttung, s. 3-14. (12 sider). Som E-hefte. Søk: Oria (bare on-line).

Brossard Børhaug, F. (2015). Når periferien utfordrer sentrum: Interkulturell oppbygging som inkluderer minoritetsungdommer i skolen. I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal, og H.Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 58-72). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

*Dale. E. L. (2011). Innledning om utdanningsvitenskap og pedagogikk. I: E. L. Dale, Utdanningsvitenskap og pedagogikk (s. 17-24). Oslo: Gyldendal Akademisk. (8 sider)

Freire, P. (1999). Kap. 2. I: P. Freire (S. L. Hagen, overs.), De undertryktes pedagogikk (s. 54-70). Oslo: Gyldendal Ad Notam. (16 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare on-line).

*Gadamer, H.-G. (1979). The concept of experience and the essence of hermeneutic experience I: H.-G. Gadamer (W. Glen-Doepel, J. Cumming og G. Barden, overs.), Truth and method (2. utg., s. 310-325). London: Sheed and Ward. (15 sider)

*Gadamer, H.-G. (1979). Prejudices as condition of understanding: The hermenutical significance of temporal distance. I: H.-G. Gadamer (W. Glen-Doepel, J. Cumming og G. Barden, overs.), Truth and method (2. utg., s. 258-267). London: Sheed and Ward. (10 sider)

Gilje, J. (2015). Kan pedagogisk credo-tenkning selvstendiggjøre personen og pedagogen? I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal og H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 23-39). Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider)

*Heidegger, M. (2004) What is called thinking? New York: Harper & Row. Perennial, s. 12-18 (7 sider).

*Kvernbekk, T. (2012). Kriterier i forskning: Hva er de, hvor kommer de fra, og hvordan skal vi legitimere dem? I: T. L. Hoel, B. Hanssen og D. Husebø (red.), Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press? Spenninger i høgere utdanning (s. 47-76). Trondheim: Tapir. (20 sider)

*Platon. (2001). Staten, VII, 514a-520e (H. Mørland og T. Frost, overs.). I: Platon (Ø. Andersen, red.), Samlede verker (bd. 5, s. 269-276). (7 sider)

Reindal, S. M. (2010). Redefining disability: A rejoinder to a critique. Etikk i Praksis / Nordic Journal of Applied Ethics, 4(1), 125-¿135. (10 sider). Søk i Oria på tidsskriftnavnet.

Reindal, S. M. (2016). Discussing inclusive education: An inquiry into different interpretations and a search for ethical aspects of inclusion using the capabilities approach. European Journal of Special Needs Education, 31(1), 1-12. (12 sider). Søk: EBSCO

*Saevi, T. (2015). Learning in pedagogic relations. I: D. Scott og E. Hargreaves (red.), The SAGE handbook of learning (s. 342-352). London: SAGE Publications Ltd. (11 sider)

Skjervheim, H. (1964). Sosiologien som vitskap: Positiv eller kritisk disiplin. I: Vitskapen om mennesket og den filosofiske refleksjon (s. 121-136). Oslo: Tanum. (16 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare online).

Skjervheim, H. (1996). Det instrumentalistiske mistaket. I: H. Skjervheim, Deltakar og tilskodar og andre essays (s. 241-250). Oslo: Aschehoug. (10 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare on-line).

*Skoglund, R. I. (2009). Barns rett til religion. Prismet, 60(1), 21-36. (15 sider)

Sæther, J. (2017). Nokre vitskapsteoretiske grunnomgrep og problemstillingar. (Notat på 12 sider, som blir lagt ut på itslearing i samband med undervisninga).

*Terzi, L. (2008). Special and inclusive education: Incoherence in practice and dilemmas in theory. I: L. Terzi, Justice and equality in education: A capability perspective on disability and special educational needs (kap. 1, s. 15-41). New York: Continuum. (21 sider)

van Manen, M. (2000). Moral language and the pedagogical experience. Journal of Curriculum Studies, 32(2), 315-327. (12 sider). Søk: EBSCO.

*van Manen, M. (2003). Lived experience. I: M. S. Lewis-Beck, A. Bryman og T. F. Liao (red.), The Sage encyclopedia of social science research methods (bd. 2, s. 579-580). Oregon, OH: Sage Publications. (2 sider)

Wivestad, S. M. (1999). Fremtidshåp og edukasjon: Utfordringer til dagens pedagogikk i Comenius¿ Verdsens labyrint og hjartans paradis. I: A. Mosevoll (red.), Norsk Lærerakademis årsskrift 2000: I di hand er mine tider (s. 47-63). Bergen: NLA-forlaget. (17 sider). Hentet fra http://www.fagsider.org/sw/artikler/Fremtidshaap_eduk.pdf

Wivestad, S. M. (2008). The educational challenge of agape and phronesis. Journal of Philosophy of Education 42(2), 307-324. (18 sider). Søk: EBSCO.

Wivestad, S. M. (2013). Pedagogikkbegrepets historie: Hva bør være programmet for pedagogisk studium og forskning? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97(3), 210-222. (13 sider). Hentet fra  http://www.fagsider.org/sw/artikler/Pedagogikkbegrepet130807-endeligNPT-sidetall.pdf

Kjennskap til filosofiens historie, vitenskapsteori og logikk, Ex.phil. og Ex. Fac., eller tilsvarende.

Grunnleggende kjennskap til statistikk. De som mangler dette, bør følge undervisning i P270 Metode i forskning og utviklingsarbeid. Emnet kan følges i høstsemesteret

Undervisningen organiseres som forelesninger og seminarer. Det legges opp til at studentene danner kollokviegrupper.

Det blir to seminar der det forventes at studentene deltar aktivt i samarbeid med lærerne. Seminarene inkluderer gruppearbeid og skriftlig produkt til plenumsamtale. Selvvalgt pensum, skjønnlitterære tekster, sakprosa, filmer og annet kunstnerisk materiell knyttet til seminarene er pensum på lik linje med ordinært pensum.

Tittel på seminarene:

1. Grunnleggende vitenskapsteoretiske og metodologiske begrep
2. Kunst/ film/sakprosa/skjønnlitteratur som kilde til pedagogisk innsikt

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

Masterstudiet i pedagogikk gir studentene mulighet for å lære og erfare hva det innebærer å drive pedagogisk forskning og får et grunnlag for selv å forske. De ulike emnene i hele masterstudiet bør ses i sammenheng.

P302 Pedagogikkens grunnlagsproblemerog pedagogisk forskning 1, har fokus på pedagogisk filosofi og vitenskapsteori og formulerer utfordringer for studenten til å drøfte hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for, og hva som bør være hensikten med, pedagogisk forskning. Studiet føres videre gjennom studiet av emnet P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 2, der fokus er på vitenskapsteori (metodologi) og forskningsmetoder. P303 drøfter grunnlaget for pedagogisk forskning, hvilke holdninger som bør prege pedagogiske forskere, hvordan vi bør forske (metode i vid forstand) og hvilke spesielle metoder som kan være egnet for bestemte typer forskningsspørsmål. Det studenten har lært i P302 om forutsetninger for og hensikt med forskningen vil kunne anvendes i drøftingen av metodologi og metoder i pedagogisk forskning i P303.

Vi har som mål at undervisningen på masternivå i pedagogisk tenkning, praksis og forskning har

• rom for refleksjon og diskusjon mellom studenter og lærere
• fokus på pedagogisk praksis og konkret anvendelse av kunnskap og innsikt

Emnet har dette innholdet:

• pedagogikkens vitenskapshistorie
• ulike vitenskapsfilosofiske tradisjoner og grunnbegreper
• menneskesyn og pedagogikk
• etikk og moralsk oppdragelse
• kunnskapssyn og danning
• sosialfilosofi og danning
• fenomenologisk forskning i pedagogikk
• religiøse og filosofiske overbevisninger i oppdragelsen
• forståelse av grunnleggende metodologiske begreper innenfor kvalitativ og kvantitativ forskning i pedagogisk forskning

Kunnskap

Studenten

• Har avansert kunnskap om pedagogikk som vitenskapelig disiplin og kjenner relevant terminologi
• har innsikt i hva et kritisk fokus på pedagogisk praksis, refleksjon og forskning innebærer
• har avansert kunnskap om og innsikt i sentrale pedagogiske temaer som belyses i pedagogisk filosofi
• har oversikt over vitenskapsfilosofiske retninger og grunnlagsproblemer knyttet til vitenskapelig arbeid
• har kunnskap om aktuelle pedagogiske dilemma knyttet til for eksempel eksistensielle verdier, menneskeverd, mangfold og inkludering.
• har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å lese pedagogisk forskning med forståelse og kritisk vurderende holdning

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte pedagogiske temaer i lys av relevante filosofiske synspunkter
• kan gjøre greie for og ta stilling til noen hovedspørsmål som har vært diskutert i pedagogikkens faghistorie

Generell kompetanse

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale kvaliteter både ved pedagogikk som vitenskapelig disiplin og som eksistensiell praksis og refleksjon
• kan drøfte aktuelle grunnlagsproblemer i pedagogikken på en kritisk og selvkritisk måte, og derigjennom utfordre egen tradisjon og kunnskap
• kan inngående drøfte pedagogiske begreper og ha en åpen forståelse av pedagogiske grunnlagsspørsmål
• har god innsikt i aktuell pedagogisk-politisk praksis og evne til å vurdere dilemma relatert til menneskeverd, demokrati og kristen-humanistiske verdier

NB! Litteratur merket med * foreligger som elektronisk kompendium tilgjengelig i its learning. Noen tekster kan lastes ned fra Internett. Referanse er gitt i litteraturlista. Databasane EBSCO og Idunn kan en komme inn på via NLA sine datamaskiner og via its learning i «Bibliotekressurser».

Litteraturlistene er todelte, først hele bøker og bøker med relativt store utdrag, så artikler og andre kilder.

I tillegg kommer en pedagogisk tekst/flere tekster på maksimum 130 sider. Valg av tekst blir fastsatt i samråd med studentene ved starten av semesteret, se arbeidskrav.

Biesta, G. J. J. (2014). The beautiful risk of education. Boulder: Paradigm. (148 sider).
(Den norske oversettelsen av boken er ikke godkjent som pensum).

Noddings, N. (2016). Philosophy of education (4. utg.). Boulder, CO: Westview press. Utvalg: Forord og kap. 1¿10 og 12 (229 sider)

Sæther, J. (2011). Norsk pedagogisk faghistorie: Utdrag frå formidling, forsking og debatt. Bergen: Fagbokforlaget. (224 sider)

*Alexander, H., og McLaughlin, T. H. (2003). Education in religion and spirituality. I: N. Blake, P. Smeyers, R. Smith og P. Standish (red.), The Blackwell guide to the philosophy of education (s. 356-373). Malden, Mass.: Blackwell. (17 sider)

Aristoteles. (1999). Utdrag fra bok I, II, VI, VII og X. I: Aristoteles, Den nikomakiske etikk (Ø. Rabbås og A. Stigen, overs.). Oslo: Bokklubben Dagens Bøker. (34 sider)

*Biesta, G. J. J. (2001). «Preparing for the incalculable»: Deconstruction, justice and the question of education. I: G. J. J. Biesta og D. Egéa-Kuehne (red.), Derrida & education (s. 32¿54). London: Routledge. (22 sider)

Biesta, G. J. J. (2015). Hva er en pedagogisk oppgave? Om å gjøre voksen eksistens mulig (T. Sævi, overs.). I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal, og H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 194¿209). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

*Blekastad, M. (1975). Comenius og den pedagogiske eros. I: M. Blekastad og I. R. Hagen (red.). Pedagogiske artikler: Comenius og den pedagogiske eros. [Tangen]: Suttung, s. 3¿14. (12 sider). Som E-hefte. Søk: Oria (bare on-line).

Brossard Børhaug, F. (2015). Når periferien utfordrer sentrum: Interkulturell oppbygging som inkluderer minoritetsungdommer i skolen. I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal, og  H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 58¿72). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)

*Dale. E. L. (2011). Innledning om utdanningsvitenskap og pedagogikk. I: E. L. Dale, Utdanningsvitenskap og pedagogikk (s. 17¿24). Oslo: Gyldendal Akademisk. (8 sider)

Freire, P. (1999). Kap. 2. I: P. Freire (S. L. Hagen, overs.), De undertryktes pedagogikk (s. 54-70). Oslo: Gyldendal Ad Notam. (16 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare on-line).

*Gadamer, H.-G. (1979). The concept of experience and the essence of hermeneutic experience I: H.-G. Gadamer (W. Glen-Doepel, J. Cumming og G. Barden, overs.), Truth and method (2. utg., s. 310¿325). London: Sheed and Ward. (15 sider)

*Gadamer, H.-G. (1979). Prejudices as condition of understanding: The hermenutical significance of temporal distance. I: H.-G. Gadamer (W. Glen-Doepel, J. Cumming og G. Barden, overs.), Truth and method (2. utg., s. 258¿267). London: Sheed and Ward. (10 sider)

Gilje, J. (2015). Kan pedagogisk credo-tenkning selvstendiggjøre personen og pedagogen? I: P. O. Brunstad, S. M. Reindal og H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk: En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 23¿39). Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider)

*Heidegger, M. (2004) What is called thinking? New York: Harper & Row. Perennial, s. 12-18 (7 sider).

Kleven, T. A. (2008). Validity and validation in qualitative and quantitative research. Nordisk Pedagogik, 28 (3), 219¿233. (14 sider). Søk: Idunn.

*Kvernbekk, T. (2012). Kriterier i forskning: Hva er de, hvor kommer de fra, og hvordan skal vi legitimere dem? I: T. L. Hoel, B. Hanssen og D. Husebø (red.), Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press? Spenninger i høgere utdanning (s. 47¿76). Trondheim: Tapir. (20 sider)

*Platon. (2001). Staten, VII, 514a¿520e (H. Mørland og T. Frost, overs.). I: Platon (Ø. Andersen, red.), Samlede verker (bd. 5, s. 269¿276). (7 sider)

Reindal, S. M. (2010). Redefining disability: A rejoinder to a critique. Etikk i Praksis / Nordic Journal of Applied Ethics, 4(1), 125¿135. (10 sider). Søk i Oria på tidsskriftnavnet.

Reindal, S. M. (2016). Discussing inclusive education: An inquiry into different interpretations and a search for ethical aspects of inclusion using the capabilities approach. European Journal of Special Needs Education, 31(1), 1¿12. (12 sider). Søk: EBSCO

*Saevi, T. (2015). Learning in pedagogic relations. I: D. Scott og E. Hargreaves (red.), The SAGE handbook of learning (s. 342¿352). London: SAGE Publications Ltd. (11 sider)

Skjervheim, H. (1964). Sosiologien som vitskap: Positiv eller kritisk disiplin. I: Vitskapen om mennesket og den filosofiske refleksjon (s. 121¿136). Oslo: Tanum. (16 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare online).

Skjervheim, H. (1996). Det instrumentalistiske mistaket. I: H. Skjervheim, Deltakar og tilskodar og andre essays (s. 241¿250). Oslo: Aschehoug. (10 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare on-line).

*Skoglund, R. I. (2009). Barns rett til religion. Prismet, 60(1), 21¿36. (15 sider)

Sæther, J. (2017). Nokre vitskapsteoretiske grunnomgrep og problemstillingar. (Notat på 12 sider, som blir lagt ut på itslearing i samband med undervisninga).

*Terzi, L. (2008). Special and inclusive education: Incoherence in practice and dilemmas in theory. I: L. Terzi, Justice and equality in education: A capability perspective on disability and special educational needs (kap. 1, s. 15¿41). New York: Continuum. (21 sider)

van Manen, M. (2000). Moral language and the pedagogical experience. Journal of Curriculum Studies, 32(2), 315¿327. (12 sider). Søk: EBSCO.

*van Manen, M. (2003). Lived experience. I: M. S. Lewis-Beck, A. Bryman og T. F. Liao (red.), The Sage encyclopedia of social science research methods (bd. 2, s. 579¿580). Oregon, OH: Sage Publications. (2 sider)

Wivestad, S. M. (1999). Fremtidshåp og edukasjon: Utfordringer til dagens pedagogikk i Comenius¿ Verdsens labyrint og hjartans paradis. I: A. Mosevoll (red.), Norsk Lærerakademis årsskrift 2000: I di hand er mine tider (s. 47¿63). Bergen: NLA-forlaget. (17 sider). Hentet fra http://www.fagsider.org/sw/artikler/Fremtidshaap_eduk.pdf

Wivestad, S. M. (2008). The educational challenge of agape and phronesis. Journal of Philosophy of Education 42(2), 307¿324. (18 sider). Søk: EBSCO.

Wivestad, S. M. (2013). Pedagogikkbegrepets historie: Hva bør være programmet for pedagogisk studium og forskning? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 97(3), 210¿222. (13 sider). Hentet fra  http://www.fagsider.org/sw/artikler/Pedagogikkbegrepet130807-endeligNPT-sidetall.pdf

Norsk.

Andre språk kan godkjennes etter søknad.