Forkunnskapskrav

NLA studenter på BL må ha bestått avsluttende vurdering på KO 1-5. 

Eksterne søkere (overflyttings studenter) må ha fullført og bestått eksamen og praksis fra KO 1-6, samt levert sin bacheloroppgave på BL-utdanningen.

Videreutdanningssøkere må ha godkjent førskolelærer-/barnehagelærerutdanning eller barnehagelærerkompetanse.

Relevans i studieprogrammet

Valgfri fordypning i bachelorprogrammet for barnehagelærerutdanningen

Innledning

Fordypningen er tverrfaglig, med temaer fra pedagogikk, drama, forming, medievitenskap, journalistikk, interkulturell kommunikasjon, RLE og livssynskunnskap.

Emnet bygger på sentrale deler av BL- utdanningens kunnskapsområder, og tar særlig sikte på å utruste framtidige barnehagelærere i deres arbeid med barn i en globalisert mediehverdag.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

 Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om barns mediekultur i norsk og global kontekst, og om barnet som digital verdensborger
• har kjennskap til medievitenskaplige teorier samt forskningstradisjoner innen publikumsforskningen
• har kjennskap til nyere forskningsarbeid knyttet til barn og medier
• har kunnskap om medienes rolle i sosialisering, identitetsutvikling og livssynsdanning
• har kunnskap om relevant livssynsteori
• har kjennskap til grunnleggende globaliseringsteori
• har grunnleggende kunnskap om billedkomposisjon, billedanalyse, og dramaturgi/regi
• har kjennskap til medieprodukter og medietekster for barn, både i historisk og aktuelt perspektiv

Ferdigheter

Studenten

• kan identifisere sentrale perspektiver knyttet til barn og medier, innenfor ulike fagtradisjoner
• kan analysere ulike typer mediefortellinger med livssynsteori som grunnlag og samtale med barn om religiøse, filosofiske og moralske spørsmål med utgangspunkt i dette
• kan integrere bruk av digitale verktøy i lek og skapende aktiviteter
• kan anvende ulike medieverktøy, lage digitale fortellinger og enkle filmer
• kan lede barnehagefaglige diskusjoner knyttet til medier
  
• kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og reflektere over mediepedagogisk arbeid knyttet til barnehagens innhold og oppgaver i tråd med etiske krav og retningslinjer
  
• kan gjøre rede for likheter og forskjeller mellom barn i en lokal kontekst kontra en større global kontekst, sett i lys av en globalisert medieverden

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere kritisk over egne holdninger og verdier i møte med barns mediehverdag.
• har innsikt i relevante etiske problemstillinger, i møte med medieteknologi og medietekster
• har innsikt i media som artefakt for barns meningsskaping
• kan reflektere over forholdet mellom lek og kroppslig erfaring i en medialisert barndom
• kan reflektere over ulike teoriperspektiver på en medialisert barndom

Innhold

Det arbeides med medier og livssyn med fokus på barn og på pedagogens tilrettelegging og ledelse av dette arbeidet i barnehagen. Medier sees i sammenheng med barnehagen som en lærende organisasjon.

Emnet organiseres i følgende tema:

• Medielek og skapende prosesser i barnehagen
• Pedagogisk bruk av medier og digitale verktøy i barnehagen
• Medieanalyse og medieproduksjon
• Formidling av kunnskap, verdier og livssyn i medieprodukter

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformer i emnet vil være forelesninger, seminar, gruppearbeid, veiledning, praktisk arbeid med ulike medieverktøy, praksis og selvstudium.

Emnet har et tre-fem dagers obligatorisk kurs på NLA Mediehøgskolen i Kristiansand

Emnet har 10 dager i praksis i barnehage, med 100% tilstedeværelse. Fravær må tas igjen. Praksis har egne vurderingskriterier. Ved ikke bestått praksis gis det mulighet for ett nytt forsøk etter avtale med praksisadministrasjonen.

Arbeidsomfang

Antatt normert arbeidsmengde for student: ca. 800 -900 arbeidstimer. Dette omfatter også selvstudium.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent for at muntlig eksamen kan gjennomføres:

• Obligatorisk tilstedeværelse og deltagelse på all undervisning; forelesinger og seminar og arbeidskrav i tilknytning til disse.
• Deltakelse på Barnehagenes opplevelsesdag
• Analyse av medietekst for barn med utgangspunkt i livssynsteori
• Produsere et medieprodukt for barn
• Produsere et medieprodukt sammen med barn i tilknytning til praksis

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

 Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Den avsluttende vurderingen består av tre hovedbestanddeler:

• En praksisperiode. Vurderingskriteriene tar utgangspunkt i fordypningens læringsutbyttebeskrivelser. Praksis blir vurdert til bestått / ikke bestått. Ved ikke bestått gis det mulighet for ett nytt forsøk etter avtale med praksisadministrasjonen.

• En praktisk gruppeeksamen over 3-5 dager, med innlevering av et medieprodukt siste dag. Denne vektes med 49% av endelig karakter. Det må bekreftes at alle i gruppen har deltatt i felles prosess og produkt. Dersom det oppstår tvil om hvorvidt en student bidrar eller har bidratt tilstrekkelig til å få uttelling for et felles produkt der det gis samme karakter til hele gruppen, skal det innhentes individuell uttalelse fra samtlige gruppemedlemmer. Leder av emnet kan fatte vedtak om at studenten skal anses å ha trukket seg under eksamen. Ved klage på karakter må et flertall av studentene i gruppa stille seg bak klagen. Ny karakter vil gjelde for alle medlemmer i gruppen.
• En muntlig, individuell presentasjon av praktisk gruppeoppgave, samt spørsmål med utgangspunkt i aktuelle tema fra læringsutbyttebeskrivelser. Denne vektes med 51% av endelig karakter.

Alle tre deler må være bestått før endelig karakter blir gitt i emnet.

Tillatte hjelpemidler

Alle hjelpemidler tillatt til praktisk eksamen.

Til muntlig eksamen tillates kun Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A - F på avsluttende eksamen:

Praksis vurderes til bestått/ikke bestått

Eksamensspråk

Norsk

Skandinavisk

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Progresjonskrav

Emnet må være bestått for å gå videre på masterstudiet i spesialpedagogikk i tillegg til minst karakter C på bacheloroppgaven.

Praksis

Praksis har et omfang på 10 dager.

All deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk, og er en integrert del av studiet og skal være veiledet..

Praksis er i en barnehage tildelt av praksiskontoret på NLA. Dersom student har andre ønsker, må dette godkjennes av praksisadministrasjonen og emne-ansvarlig.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Andre bestemmelser

Det stilles krav om alminnelig god fysisk og psykisk helse for å delta på emnet.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

NB! Pensumlisten er ikke fullstendig!

Pensum: 1800 sider kjernepensum og 200 sider selvvalgt pensum.

*Elektronisk kompendium // #En av flere artikler i en bok

Andreassen, B.O. og T.A. Olsen (2014): Religion, etikk og filosofi i barnehagen, Oslo: Universitetsforlaget.

Barnehagefolk 4/2013. Temanummer: –Digital kompetanse – av eller på?–

Dahle, Margunn Serigstad (2010): «Filmanalyse som tekstanalyse» i M.S. Dahle og L. Skattum (red.) Manus for livet? Film som verktøy i trosopplæringen, Oslo: Iko-Forlaget, s. 69-95.

Dahle, Margunn Serigstad (2015): «Livssyn – tre grunnleggende perspektiver» i H. K. Dahlstrøm Kors på halsen? Innføring i livssynsjournalistikk, Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 22-39.

Eriksen, T. H. (–). Globalisering. Åtte nøkkelbegrep. ––.

Fritze, Y, Haugsbakk, G. & Nordkvelle, Y.T. (2015). Mediepedagogiske perspektiver. Mediesosialisering, undervisning om og med medier. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

Gentikow, Barbara (2009): Medievitenskap – Mediebruk. Bergen: Fagbokforlaget. s. 107-132

Hake, K. (2006): Historien om barne-tv. Oslo: Universitetsforlaget.

Hinderaker, Bjørn (2010): «Oversikt over aktuelle livssyn» i M.S. Dahle og L. Skattum (red.) Manus for livet? Film som verktøy i trosopplæringen, Oslo: Iko-Forlaget, s. 100-106.

Hoechsmann, M. og S.R. Poyntz (2012): Media Literacies A Critical Introduction, Oxford: Blackwell Publishing (utvalg)

Høiland, T. og G. Winje (2010). Nå er det min tur – Om IKT i barnehagen. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

 
Jæger, H. (red.) (2012). Medieprodusent og mediekonsument. Digital kultur i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Johansen, S. L. (2012). Den medialiserede leg. I Jæger, H. og J.K. Torgersen (red.) (2012). Medialisert barndom. Digital kultur i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Johansen, S. L. (2015). Barns liv og lek med medier. Oslo: Cappelen Damm Forlag

Jæger, H. (2012). Barndommens medialisering – og de voksne. I Jæger, H. og J.K. Torgersen (red.) (2012). Medialisert barndom. Digital kultur i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Korsvold, T. (2015). Barn som moderne forbrukere. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1 & 3 (ca. 20 s.)

Letnes, M. A. (2013) «Barnehagens kunstmøte i digitalestetisk praksis» i Østern, A.-L., Stavik-Karlsen, G. og Angelo, E. (red) (2013). Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling. Oslo: Universitetsforlaget

Selmer-Olsen, I. (2012). En innledning om endringer. I Jæger, H. og J.K. Torgersen (red.) (2012). Medialisert barndom. Digital kultur i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Thestrup, K. (2013). Det eksperimenterende fællesskab. Medieleg i en pædagogisk kontekst. Århus: VIA Systime

Tidsskrift for Børne- & Ungdomskultur nr.53

Tingstad, V. (2006): Barndom under lupen Oslo: Cappelen Damm, s. 31-47. (Det kan vurderes om flere av kapitlene i boka er aktuelle som pensum)

(Wølner, T. A. (2014 ). Interaktive tavler i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm)

Ødegaard, E. E. (2012). «Meningsskaping i bruk av artefakter». I Ødegaard, E. E. (Ed.) (2012). Barnehagen som danningsarena. Oslo: Fagbokforlaget.

Aadnanes, Per M. (2012): Livssyn (4. utg.) Oslo: Universitetsforlaget,