Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse.

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt emne i Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn.

Læringsutbytte

Del 1: Bibelen

Tilsvarer REL110

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har:

• grunnleggende kjennskap til noen sentrale bibeltekster fra Det gamle- og Det nye testamente
• kunnskap om gammel- og nytestamentlige skrifters litteraturformer (litterære sjangre)
• kunnskap om bibeltekstenes bakgrunn og tilblivelse
• kunnskap om hovedtrekkene i GTs og NTs tekst- og kanonhistorie
• kunnskap om Bibelens tidshistoriske kontekst
• kunnskap om spørsmål knyttet til forholdet mellom GT og NT og mellom den jødiske og den kristne Bibelen, og til spørsmål knyttet til bibelsyn
• kjennskap til ulike former for bruk av bibeltekster i kunst og kultur i noen utvalgte perioder
• kjennskap til kultisk bruk av bibeltekster

Ferdigheter

Studenten kan:

• reflektere over tekstenes betydning i lys av deres historiske kontekst
• reflektere over bruk av  bibeltekster i ulike kontekster
• anvende tekstene og aktualisere dem inn i en skolekontekst
• formulere og drøfte viktige spørsmål knyttet til forholdet mellom de to testamentene
• reflektere over og drøfte tekstenes virkningshistorie

Generell kompetanse

Studenten har:

• kvalifikasjoner til presentasjon og utveksling av synspunkter om sentralt bibelsk fagstoff
• grunnleggende forståelse for Bibelens kulturelle betydning i samfunnet

Del 2: Kristendommens historie

Tilsvarer REL120

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om sentrale hendelser, personer og utviklingstrekk i kirkens historie.
• kjennskap til historisk kristen kultur og praksis slik den kommer til uttrykk gjennom tekster, arkitektur, bilder og andre estetiske uttrykksformer i ulike tids-epoker.
• oversikt over de historiske kirkelige splittelsene, og kunnskap om de viktigste kristne kirker og trossamfunn

Ferdigheter

Studenten kan

• gjøre rede for hovedtrekk i kristendommens historiske utvikling.
• arbeide historisk med tekster fra kirkens tradisjon.
• gjøre rede for eksempler på kristendommens ulike kulturelle uttrykk og deres betydning for kristen tro og praksis.

Generell kompetanse

Studenten

• kjenner til historisk metode.
• kan bidra til en reflektert offentlig samtale om kristendommens kulturelle rolle i dagens samfunn

Del 3: Innføring i religionsvitenskap

Tilsvarer REL130

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har

• oversikt over den historiske utviklingen til de store verdensreligionene jødedom, islam, hinduisme og buddhisme, og deres utbredelse i verden i dag
• kunnskaper om sentrale fortellinger, viktige ritualer og høytider samt etikk, menneskesyn og gudsoppfatninger innenfor de nevnte religionene
• kjennskap til de nevnte religionenes hellige skrifter
• kjennskap til visuelle og arkitektoniske utrykk innenfor de ulike religiøse tradisjonene
• kunnskaper om nyere religiøse tradisjoner og strømninger, som Sikhisme, Baha–i og nyreligiøsitet («New Age»)
• kunnskaper om religionsvitenskapens historie og sentrale religionsvitenskapelige begreper
• kjennskap til det religiøse mangfold i dagens Norge og om religionsdialog
• kjennskap til ulike religionsteologiske posisjoner og til noen sentrale religionsteologiske tema

Ferdigheter

Studenten kan

• gjøre rede for og drøfte sentrale religionsvitenskapelige begreper og perspektiver og anvende disse i eget arbeid
• foreta en sammenlignende fremstilling av religiøse fenomener
• skille mellom «innenfra»- og «utenfra»-perspektiver i studiet av religion og livssyn
• plassere de store verdensreligionenes hellige tekster i en religionshistorisk kontekst, og gjøre rede for hovedtrekk i deres innhold og for ulike brukskontekster
• drøfte nyreligiøsitetens betydning i det moderne samfunn
• drøfte aktuelle problemstillinger knyttet til religiøst mangfold og livssynspluralisme

Generell kompetanse

Studenten

• har en grunnleggende forståelse av religion som et kulturelt, mangfoldig og komplekst fenomen
• kan reflektere selvstendig og kritisk over spørsmål av religionsvitenskapelig og religionsteologisk art
• kan delta i faglig diskusjon om religionsvitenskapelige og religionsteologiske tema

Innhold

Del 1: Bibelen

REL110 er et emne som gir en grunnleggende innføring i Bibelen. Det gir innføring i utvalgte bibeltekster med fokus på tekstenes bakgrunn, sjanger og innhold og virkningshistorie. Det gis en grunnleggende innføring i Bibelens bruk i kunst og kultur.

Del 2: Kristendommens historie

REL120 gir en innføring i kristendommen som historisk størrelse gjennom ulike tidsepoker frem mot vår egen tid. I emnet studeres allmenn og norsk kirke- og teologihistorie, og ulike kirkesamfunns praksis og teologi(konfesjonskunnskap). Studiet gir kjennskap til kristendommens konkrete historiske uttrykksformer gjennom tekster, arkitektur, organisasjoner og institusjoner, kunst, sang og musikk, ritualer og andre trosuttrykk.

Del 3: Innføring i religionsvitenskap

Undervisning om verdens religioner står sentralt i den videregående skoles religionsfag og har også fått stor plass i grunnskolen. Dette emnet sikter på å gi studentene en grunnleggende innføring i religionshistorie og systematisk religionsvitenskap. Innføringen i religionshistorie legger vekt på de store verdensreligionene, men tar også opp nyere religiøse tradisjoner og strømninger. Det legges vekt på både trosforestillinger og religiøs praksis, og religioners funksjon for individ og samfunn. I tillegg gis det en innføring i grunnlagsspørsmål i religionsstudiet, hvor religionsbegrepet og forholdet mellom religion og kultur vil bli diskutert. Sentrale religionsvitenskapelige kategorier som symbol, myte og ritual blir også drøftet i denne sammenheng. En del av pensumlitteraturen er utdrag fra hellige tekster eller andre sentrale skrifter innenfor de ulike religionene. I den systematiske delen legges det vekt på studiet av tekst. Det gis videre en innføring i det religiøse mangfold i dagens Norge, hvor tema som religionsdialog, identitet og konflikt blir diskutert, også med henblikk på skolens rolle som arena og møteplass.

Emnet består av tre deler:

1. Innføring i religionshistorie, inkludert nyreligiøsitet (ca. 420 sider) 2. Systematisk del: innføring i religionsvitenskapelige perspektiver (ca. 280 sider) og religionsteologi (ca. 20 sider) 3. Primærtekster: utdrag fra hellige skrifter (ca. 30 sider)

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen blir hovedsakelig gitt i form av forelesninger.

Arbeidsomfang

900 timer.

Arbeidskrav

For å få framstille seg for avsluttendevurdering må følgende arbeidskrav være oppfylt:

• Deltakelse på innføringstur ved semesterstart. Etter begrunnet søknad kan kravet erstattes av en hjemmeoppgave på ca. 1500 ord som bedømmes til godkjent/ikke godkjent. 
• En skriftlig forprøve (1 time) - Del 1 REL110
• Ett individuelt seminarframlegg (10-15 minutter) - Del 2 REL120
• En individuell skriftlig oppgave (1500-2000 ord) - Del 3 REL130

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

4 timers skriftlig skoleeksamen.

Tillatte hjelpemidler

Bibelen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Se praksisplan for GLU 5.-10. trinn.

Studiepoengreduksjon

10 sp reduksjon i forhold til REL110, RLE120 og REL130

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Pensum

Del 1:

A. Bibeltekst:

Følgende bibeltekster:

• GT: 1 Mosebok 1-9; 12-22; 28; 2 Mosebok 1-15; 19-24; 5 Mosebok 1-7; 12; 31; 34; 2 Samuelsbok 5-7; 1 Kongebok 1-8; Salme 1; 2; 8; 22-24; 73; 78; 139; Salomos Ordspråk 8; Job 1-7; 28; 42; Jesaja 1-11; 40; 53. Hosea 1-3.
• NT: Matteusevangeliet, Apostelgjerningene, Romerbrevet, 1 Peters brev.

B: Innledningsstoff:

GT:

Enten

• Stordalen, T. & Hvalvik, R. (3. oppl. 2006). Den store fortellingen. Oslo: Det Norske Bibelselskap, s. 17-31; 67-175.

Eller

• Hagelia,H. (2017) Hvordan lese Det gamle testamentet? Cappelen Damm , s. 16, 20-24, 44-92, 101-116, 137-185, 204-209, 242-269, 274-283, 298-305.

Eller

• Tobiassen, T. (3. utg. 2004). Les og fortell! Oslo: Gyldendal akademiske, s. 13-22; 31-39; 43-162; 165-187. (Utgått fra forlaget.)

NT:

• Hjort, B.G. (2003). Det Nye Testamentes omverden. Århus: Aarhus Universitetsforlag, s. 21-22; 59-120; 276-316.
• Stordalen, T. & Hvalvik, R. (3. oppl. 2006). Den store fortellingen. Oslo: Det Norske Bibelselskap, s. 32-50; 184-193; 211-222; 245-262; 264-292; 353-357; 368-369.

C. Bruk og forståelse

• Stordalen, T. & Hvalvik, R. (3. oppl. 2006). Den store fortellingen. Oslo: Det Norske Bibelselskap, s. 51-64; 385-470.
• Utvalg av tekster på om lag 70 sider valgt av faglærerne.

*Varhaug, J. (2008). «Den formkritiske bibelforskning hundre år etter». Tidsskriftfor Teologi og Kirke 79/3-4, s. 213-233. www.idunn.no/ts/ttk/2008/03/den_formkritiske_bibelforskning_hundre_ar_etter

* Torleif Elgvin, "Hvordan lese gammeltestamentlige tekster," Theofilos 7 (2015): 76-87.

* - > tilgjengelig på Itslearning

Del 2:

• Det kristne Norge. Innføring i konfesjonskunnskap (2002). Sødal, H.K. (red.). Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 9-175; 255-285.
• Jensen, O.J. (2005). Fra vegg til vegg i Moster gamle kirke. Bilder som forkynnelse i kirkens rom. Bergen: NLA-forlaget, s. 7-39.
• Jensen, O.J. (2004). Katekismens teologi. En innføring i Luthers katekismer. Oslo: Credo, s. 37-90.
• Oftestad, B.T. m.fl. (3. utg. 2005). Norsk kirkehistorie. Oslo: Universitetsforlaget, s. 15-280.
• Rasmussen, T. & Thomassen, E. (2000). Kristendommen. En historisk innføring. Oslo: Universitetsforlaget, s. 119-306.
• Skarsaune, O. (1987). Fra Jerusalem til Rom og Bysants. Oslo: Universitetsforlaget, s. 9-114; 130-143. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121806048
• Den norske kirkes bekjennelsesskrifter (ca. 60 s.), fra for eksempel:
•  

• • • |Brunvoll, A. (1972 eller senere). Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Oslo: Lunde. (BM)
    • Brunvoll, A. (1970 eller seinare). Vedkjenningsskriftene åt Den norske kyrkja. Oslo: Lunde. (NN)
    • Konkordieboken. Den evangelisk-lutherske kirkes bekjennelsesskrifter (1985 eller senere ). Mæland, J.O. (red.). Oslo: Lunde. http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=229
• Et utvalg salmer fra Norsk Salmebok (2013, NoS): 2 «Folkefrelsar til oss kom»; 13 «Underlege ting å sjå»; 35 «Den yndigste rose er funnet»; 145 «Se hvor nu Jesus treder»; 154 «Sion, pris din saliggjører»; 157 «Hør en lovsang, høye himler»; 169 «Gå under Jesu kors å stå»; 190 «Som den gylne sol frembryter»; 198 «Ljos over grav»; 261 «Der mange skal komme fra øst og fra vest»; 267 «Den store hvite flokk»; 275 «O store Gud, vi lover deg»; 278 «Herre Gud, ditt dyre navn og ære»; 291 «Opp, alle ting som Gud har gjort»; 340 «Guds sønn har gjort meg fri»; 844 «No livnar det i lundar»; 887 «Jeg vet meg en søvn i Jesu navn».

Del 3:

Litteratur merket med *) foreligger som elektronisk kompendium.

• *) Berentsen, J.M. (2004). «Kristendommen og religionene». J.M. Berentsen, m. fl. (red.), Missiologi i dag, Oslo: Universitetsforlaget, s. 220-241.
• *) Breivik, N.O. (1996). Mennesket i indisk tro og tenkning, i: Hva er et menneske? Bergen: NLA forlaget, s. 101-113.
• *) Eidhamar, L.G. (2006). Bahá'i. L.G. Eidhamar, m.fl. (red.), Religioner og livssyn, Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 326-335.
• Gilhus, I.S.og Mikaelsson, L. (2007) (red.). Verdens levende religioner. Oslo: Pax Forlag, s. 9-194; 277-408.
• Gilhus, I.S. og Mikaelsson, L. (2012). Nytt blikk på religion: studiet av religion i dag. Oslo: Pax, s.13-57, 79-138.
• Gilhus, I. «Metodisk mangfold: utforskningen av en religiøs tekst». Kraft, S.E. & Natvig, R.J. (red.), Metode i religionsvitenskap, Oslo: Pax Forlag, 2006, s. 89-104.
• *) Kværne, P. (1983). «Buddhismens menneskesyn». Vogt, K (red.), Religion og menneskesyn, Oslo: Universitetsforlaget, s. 89–99.
• Leirvik, O. (2011). Religionspluralisme: Mangfald, konflikt og dialog i Norge. Oslo: Pax Forlag, s. 10-15; 32-44 og 52-103.
• *) Michelsen, Leif (1999). Religionskunnskap, s. 1-45 (NLA-materiell)
• Stausberg, M. (2006). «Om sammenligning». Kraft, S.E. & Natvig, R. (red.), Metode i religionsvitenskap, Oslo: Pax Forlag, s. 29–45.
• Thomassen, E. «Hva enhver student i religionsvitenskap trenger å vite om filologi». Kraft, S.E. & Natvig, R. (red.), Metode i religionsvitenskap, Oslo: Pax Forlag, 2006, s. 72-87.

Primærtekster:

*) Bengalske sanger. Utvalg, gjendiktning og innledende essay av Wera Sæther. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2005, s. 23-37 (Krishna, Radha)

*) Bhagavad Gita og andre hinduistiske skrifter. Utvalg og innledning ved Knut Jakobsen. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2001, s. 106-113 (Krishna); 284-93 (Ganges); 296-308 (Gansesha); 308-323 (bhakti-sanger)

*) Buddhas fortellinger. Utvalg og innledning ved Torkel Brekke. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene. 2001. side 72-75 (Lærens hjul settes i gang); s. 79-88 (Gudene griper inn); side 430-434 (utdrag fra Dhammapada).

Det står skrevet. Tekster fra de store religioner. Utvalg og innledninger ved Tor Åge Bringsværd, Oslo 1966: Pax Forlag, s. 74-87 (utdrag fra Bhagavadgita) (Fritt tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets nettsider: http://www.nb.no/ )

*) Jødiske skrifter. Utvalg og innledning ved Bente Groth. Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2002, s. 2-6, 18-23, 49-56, 64-68, 70-72, 99-100, 120-125, 127-130, 158.

*) Kildesamling til kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Rasmussen, T. & Thomassen, E. (red.). Oslo 1999: Nasjonalt Læremiddelsenter, bind 1, s. 198-200 (hadith).

*) Klassiske islamske tekster: Tro og tanke. Utvalg og innledning ved Amund Bjørsnøs. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2013, s. 37–51.

*) Koranen. Tilrettelagt i oversettelse av Einar Berg, med et innledende essay av Kari Vogt. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2000, følgende utdrag: sure 1 (al-fãtiha); 2 (al-baqara):125-129; 17 (al-isrã'):1-2; 19 (Maryam):1-49, 85-98; 53 (al-najm): 1-23; 112 (al-ikhlãs).

*) Talmud: Tekster i utvalg. Utvalg og innledende essay av Lynn Claire Feinberg. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2012, s. 236-242.

*) Vediske skrifter: De eldste indiske skriftene. Utvalg og innledende essay av Signe Cohen. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2003, s. 3, 5-6 (Indra); 143-144 (Prajapati skaper verden); 147-148 (Brahman skaper verden).