Relevans i studieprogrammet

Inngår som obligatorisk emne i

• KRLE årsstudium
• Bachelor i teologi

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har

• kjennskap til aktuelle vilkår for moralsk dannelse og handling
• kunnskap om ulike begrunnelser for normative etiske standpunkter
• kunnskap om tros- og normgrunnlaget i en kristen etikk og forholdet mellom kristen etikk og annen etikk
• kjennskap til ulike tilnærmingsmåter i etikken (etiske teorier og modeller)
• kjennskap til forholdet mellom person, fellesskap og institusjon i etikken
• kunnskap om følgende etiske emneområder:
  • menneskesyn, menneskeliv, menneskeverd (bl.a. knyttet til internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter og særrettigheter)
  • ekteskap og samlliv
  • kultur
  • arbeid og yrke
  • økonomi
  • forbruk
  • natur
  • politikk
• innsikt i forholdet mellom begrepene livssyn, religion og ideologi
• kunnskap om livssynsutviklingen i vår kulturkrets, med særlig vekt både på følgene av sekulariseringsprosessen og enhetskulturens fall og på aktuelle sekulære livssynsperspektiv
• kunnskap om aktuelle livssynstradisjoner (humanisme, naturalisme, kristendom og nyreligiøsitet)
• kjennskap til didaktiske spørsmål knyttet til etikk, filosofi og livssyn som undervisningsemne i grunnskolen

Ferdigheter

Studenten kan

• identifisere og kritisk vurdere ulike former for moralsk standpunkttaking og etisk argumentasjon
• drøfte problemer innenfor de ulike etiske emneområdene
• identifisere og kritisk vurdere ulike livssynstradisjoner og livssynselementer
• anvende didaktisk innsikt knyttet til etikk, filosofi og livssyn i en pedagogisk sammenheng

Generell kompetanse

Studenten

• kan omgås andre etiske og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt
• kan bidra med faglig kvalifiserte innspill i diskusjoner om etikk, filosofi og livssyn og i sammenhenger der slike spørsmål blir aktualisert
• har faglig basis for videre studier i etikk, filosofi og livssyn

Innhold

Etikkstudiet omfatter for det første en drøfting av prinsippspørsmål (grunnlagsetikk). Grunnlagsspørsmålene relateres til aktuelle sosiale, kulturelle og pedagogiske vilkår for moral og moralsk dannelse. Drøftingen er i stor grad orientert ut fra etiske tradisjoner og synsvinkler knyttet til kristen tro, men også andre livssynsmessige og filosofiske perspektiver trekkes inn. Det legges særlig vekt på spørsmål som gjelder begrunnelse av etiske standpunkt og motivasjon for moral.

I nær sammenheng med drøftingen av grunnlagsetiske spørsmål står for det andre studiet av etiske emneområder (områdeetikk). Her blir sentrale aspekt ved den aktuelle livsvirkeligheten og ulike samfunnsområder belyst ut fra et etisk perspektiv.

Filosofiske spørsmål og tradisjoner blir aktualisert i tre sammenhenger:

- i sammenheng med etiske perspektiver og begrunnelser

- som utgangspunkt og uttrykk for livssynstradisjoner

- som undervisningsemne i grunnskolen.

Under livssyn tas for det første historiske forutsetninger for dagens livssynsmangfold opp til drøfting. Stikkord her er sekularisering og enhetskulturens fall. For det andre fokuseres det på sekulære livssynsperspektiv (humanisme og naturalisme) og på kristendommen og nyreligiøsiteten i et livssynsperpektiv/som livstolkning. For det tredje tematiseres det aktuelle livssynsmangfoldet som samfunnsmessig og pedagogisk utfordring. For det fjerde legger livssynsstudiet opp til en kritisk drøfting av ulike livssyn.

Ikke bare til filosofi, men også til etikk og livssyn drøftes grunnleggende didaktiske spørsmål.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen blir gitt i form av forelesninger og seminarsamlinger.

Nettstudenter har tilgang til nettleksjoner. Både ordinære studenter og nettstudenter må arbeide med mye av stoffet som selvstudium.

Arbeidsomfang

300 timer.

Arbeidskrav

Deltakelse på obligatorisk tverrfaglig kurs (vanligvis 3 dager midt i januar). Ved manglende deltakelse eller mer enn 20 prosent fravær på kurset skal studenten skrive en erstatningsoppgave som må godkjennes. Ved manglende godkjenning av oppgaven får studenten mulighet til å levere ny eller omarbeidet oppgave samme semester.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

Avsluttende vurdering er todelt og består i en individuell skriftlig hjemmeoppgave og en skriftlig breddetest.

• Hjemmeoppgaven skal ha et omfang på ca. 2000 ord. Det benyttes karakterskala fra A til F, der F er stryk.
• Breddetesten vurderes til bestått – ikke bestått.

For å bestå dette emnet må studenten ha ståkarakter ved begge prøvingene. Ved stryk på en av disse må denne tas opp igjen et senere semester.

Tillatte hjelpemidler

Se https://www.nla.no/nor/studentside-bergen/eksamen/hjelpemidler-til-eksamen-kristendom

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Hjemmeoppgave vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Breddetest vurderes til bestått / ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

Faglig overlapping:

• 10 sp. overlapp med KRLE130
•   5 sp. overlapp med KRLE101, KRLE101A og KRLE113
•   3 sp. overlapp med KRLE102 og KRLE122

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

Litteratur merket *) finnes i kompendium

• Asheim, I. (1991). Øyet og horisonten. Oslo: Universitetsforlaget, s. 118-174. http://www.nb.no/nbsok/nb/4362b01018b1d5a751fd07f5cf2a111e.nbdigital?lang=no#0
• *)Andreassen, B.-O. (2.utg. 2016). Religionsdidaktikk. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget, s. 152-167.
• *)Bringeland, H. (2009). «Filosofi i grunnskulen? Nokre kritiske perspektiv». Prismet 60/1, s. 5-20.
• Forbrukersamfunnet som etisk utfordring. En utredning for Bispemøtet (1992). Kirkens informasjonstjeneste, s. 12-110 http://www.nb.no/nbsok/nb/cb333b63e488f247924c96c7b4e44033.nbdigital;jsessionid=C11AFC52E018F10C2C865885CC33227A.nbdigital3?lang=no#0
• *)Gravem, P. (1996). Fire artikler om livstolkning. Prismet 47/6, s. 235-274.
• Heiene, G. & Thorbjørnsen, S.O. (2011). Kristen etikk - en innføring. Oslo: Universitetsforlaget.
• *)Vestøl, J. M. (2.utg. 2009). «Undervisning og læring i religions-, livssyns- og etikkfag», i: Lektor - adjunkt - lærer. Mikkelsen, R. & Fladmoe, H. (red.). Oslo: Universitetsforlaget, s. 311-326.
• Aadnanes, P.M. (4. utg. 2012). Livssyn. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-104; 130-291.

Litteratur merket *) finnes i kompendium