Relevans i studieprogrammet

Valgfritt emne i KRLE årsstudium.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskap om religionsdidaktiske emner som skolefagets innhold, metodikk og formål, inkludert faghistorie
• kunnskap om verdier i skolen, med vekt på tema som formålsparagraf, påvirkning og mandatfordeling, inkludert spørsmål knyttet til kristne private skoler
• kunnskap om utfordringer og muligheter for skolefaget som følger av det økende mangfoldet i dagens samfunn
• kunnskap om barns utviklingsmessige forutsetninger for å oppfylle læringsmålene i faget
• kunnskap om tilpasset opplæring og ulike former for differensiering i forhold til elevenes evner, forutsetninger og tros- og livssynsbakgrunn
• kunnskap om problemstillinger knyttet til det å være en profesjonell KRLE-lærer

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke grunnskolens læreplan og eksempler på lokale læreplaner til planlegging av egen undervisning
• planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning i KRLE-faget
• hente inn og vurdere læremidler i faget
• legge til rette for gode klassesamtaler om emner i faget
• reflektere kritisk omkring egen rolle som lærer i KRLE-faget

Generell kompetanse
Studenten

• kan fylle lærerrollen i faget på en sakssvarende måte
• er i stand til å utføre sin lærergjerning med yrkesetisk bevissthet
• kan møte elevene på en åpen, vennlig og saklig måte på det religiøse og livssynsmessige området
• kan møte elevenes forskjellige bakgrunn og holdninger på måte som fremmer toleranse og åpenhet
• kan se hvordan de grunnleggende ferdighetene kan komme til uttrykk i KRLE-faget

Innhold

Dette emnet skal forberede studenter på å være lærere i skolefaget Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Det innebærer å skape forståelse for målene med faget, innholdet i faget og fagets spesielle historie. Fordi dette emnet også har en praksis-del, vil arbeidsmåter også være en del av emnet.

I den teoretiske delen av emnet drøftes fagets rammer, i form av skolens verdigrunnlag, mandatforståelse som utgangspunkt for verdipåvirkning og samfunnets økende mangfold. Det er også fokus på hvordan ulike private skoler håndterer religions- og livssynsfaget, med særlig vekt på kristne private skoler.

Videre tematiseres dette fagets selvforståelse og karakteristiske innhold. Det vil bli lagt vekt på kjennskap til gjeldende planer og regelverk, praksis og til spørsmål om fritak. Det blir også lagt vekt på debatten om faget, særlig knyttet til objektivitet og forkynnelse. Denne debatten vil bli belyst ved sammenligninger med tilsvarende skolefag i andre land.

I denne delen blir også elevenes forutsetninger for tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet belyst ut fra noen kjente utviklingsteorier.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger. Praksis.

Arbeidsomfang

300 timer.

Arbeidskrav

• Praksis i grunnskolen.

På bakgrunn av praksis skriver studentene en fagdidaktisk praksisrapport på inntil 3000 ord.

Arbeidskravet må være godkjent for at eksamen kan gjennomføres.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

4 timers skriftlig skoleeksamen.

Tillatte hjelpemidler

Se «Hjelpemiddelliste til eksamen i kristendomskunnskap», https://www.nla.no/nor/studentside-bergen/eksamen/hjelpemidler-til-eksamen-kristendom

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Skandinavisk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

• GLU 4-studenter får sin praksis som ordinær 15-dagers praksis.
• Andre studenter har praksis i form av 6 timers punktpraksis i KRLE-faget i grunnskolen, eller tilsvarende grunnskolefag ved private skoler.

Gjennom praksis skal studentene få innsikt i planlegging, gjennomføring og evaluering av den faglige undervisningen. Konkret får studentene ansvar for undervisningen i en eller flere grunnskoleklasser under veiledning av en praksislærer. Det er obligatorisk frammøte til praksisen, og studentene skriver en fagdidaktisk praksisrapport.

Studiepoengreduksjon

Faglig overlapping:

• 10 stp. overlapp med KRLE103

Evaluering av emnet

 Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

Fellespensum

• Andreassen, B.-O. (2016). Religionsdidaktikk. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget. (227 s.)
• Andreassen, B. O. & Olsen, T. A (2017). Hva skal vi med samisk innhold i læreplanene for religionsfagene? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 70-86) . Oslo: Universitetsforlaget (17 s.)
• *Aspaas Skoe, E. E. (2014). Religion and morality I: Danbolt et al (red.), Religionspsykologi (s. 189-202). Oslo: Gyldendal Akademisk (14 s.)
• *Cour, P. l. (2014). Den religiøse tros udvikling I: Danbolt et al (red.), Religionspsykologi (s. 173-187). Oslo: Gyldendal Akademisk (15 s.)
• *Furset, I. (2015). Et religiøst landskap i endring 1988-2013.I I. Furseth (Red.), Religionens tilbakekomst i offentligheten (s. 21-37). Oslo: Universitetsforlaget. (16 s.)
• *Iversen, L. L. (2017). Uenighetsfellesskap: Kan skolen være et treningsrom for offentlig uenighet? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 101-116) . Oslo: Universitetsforlaget (16 s.)
• Lippe, M. v. d. & Undheim, S. (2017). Hva skal vi med et felles religionsfag i skolen? I: I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 11-24). Oslo: Universitetsforlaget (14 s.)
• Lippe, M. v. d. (2017). Fritak for hvem og fra hva? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 87-100) . Oslo: Universitetsforlaget (14 s.)
• *Skaatan, I. O. (2010). «Du vil bare ha oss til å mene det samme som deg!» – Små og store spørsmål i klasserommet, I G. Skeie (Red.), Religionsundervisning og mangfold (s. 33-54). Oslo:Universitetsforlaget. (21 s.)
• *Skeie, G. (2009). Religion i skolen - om idealer og realiteter i et mangfoldig Europa (s. 309-326). O. K. Kjørven, B. K. Ringen & A. Gagné (Red.), Teacher diversity in diverse schools. Challenges and opportunities for teacher education. Vallset: Oplandske bokforlag. (17 s.)
• Skeie, G. (2017). Kan og bør religionsfaget bidra til personlig utvikling? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 117-129) . Oslo: Universitetsforlaget (13 s.)
• *Skrunes, N & Kvam, B. (2007). Grunnlagstenkning for didaktikk i kristent perspektiv. Bergen: NLA-Forlaget, s. 5-10 og s. 78-86. (13 s.)
• *Skrunes, N. (2013). Toleranselæring – et læringsmål i læreplaner og i lærebøker for RLE-faget. Aktualisert i møtet med islamkunnskap. I: B. Afset, K. Hatlebrekke & H. Valen Kleive (red.), Kunnskap til hva? Om religion i skolen (s. 145-168). Oslo: Akademika. (23 s.)
• Stabell Jørgensen, C. (2017). Bør ekskursjoner være del av religions- og livssynsundervisningen? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 144-164). Oslo: Universitetsforlaget (21 s.)
• Vestel, V. (2016). I Gråsonen. Ungdom og politisk ekstremisme i det nye Norge. Oslo: Universitetsforlaget (s. 1-29; 39-114, 115-147, 222-241) (144 s.)
• Vestøl, J. M. (2017). Skal religionsundervisningen ta hensyn til elevenes livssynsbakgrunn? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 130-143) . Oslo: Universitetsforlaget (14 s.)

Totalt omtrent 600 sider

Valgpensum for fordypning i undervisning på barnetrinnet

• Hodne, H. og Sødal, H.K. (2016). Å undervise om religion og livssyn på barnetrinnet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s. 15-99) (84 s.)

Valgpensum for fordypning i undervisning på videregående

• *Andreassen, B.-O. (2015). Fritaksrett og presiseringer om religionsundervisning også i videregående opplæring? I: Prismet Nr. 2 - 2015. Religion og etikk i videregående skole (s. 95-100). For studenter som sikter seg inn på videregående skole (5 s.)
• *Andreassen, B. O. (2010). Bruk eller misbruk? Ninian Smarts dimensjonsmidell i tilnærmingen til religion i norsk religionsdidaktikk, Religionsvidenskabeligt tidsskrift, nr. 55, s. 55-73 (19 s.)
• Anker, T. (2017). På tide å si farvel til verdensreligionene? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 25-34). Oslo: Universitetsforlaget (10 s.)
• *Kleive, H. V. (2017). Belonging and Discomfort: Young Hindu Religiosity in Rural Norway, Nordic Journal of Religion and Society, vol. 30 (1), s. 43-60 (18 s.)
• *Thomas, A. og Schjetne, E. (2015) Leder: Religion og etikk i videregående skole. I: Prismet nr.2 - 2015. Religion og etikk i videregående skole (s.59-62). (3 s.)
• Undheim, S. (2017). Kan populærkultur og døde religioner vekke liv i religionsfaget? I: I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 54-69). Oslo: Universitetsforlaget (16 s.)

Totalt omtrent 70 sider.

 Titler markert med * vil bli tilgjengelig for nedlasting som elektronisk kompendium.