Relevans i studieprogrammet

Valgemne i master i teologi.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har god kunnskap i det emnet som er valgt

Ferdigheter

Studenten

• er i stand til å føre en informert, akademisk samtale om aktuelle resultater og forskningssituasjon innenfor det valgte emnet
• er i stand til å drøfte posisjoner og argumenter på et allment akademisk grunnlag og ta stilling i diskusjoner om sentrale temaer innen det emnet man har valgt

Innhold

Dette er et tematisk studium hvor studenten kan velge mellom studieemnene i nedenstående liste. Litteraturen settes opp i samråd med faglærer, som også godkjenner utvalget. Litteraturlisten nedenfor er derfor veiledende (angir profil og nivå). Sidetall ca. 700 s.

Enten

A. Israels historie og arkeologi

Vekten legges på

a) de konsekvenser arkeologiens resultater har for vårt historiske bilde av Israel i gammeltestamentlig tid, og

b) de politiske og sosialhistoriske forhold som kan ha preget Israel i kongetiden fram mot eksilet

eller

B. Profetismen og annet religiøst lederskap i Israel

Vekten legges på de sosiologiske forhold knyttet til det religiøse lederskapet i Israel.

eller

C. Folkloristiske trekk og motiver i GT

Dette emnet fokuserer på GT som tradisjonslitteratur: Hvordan kan vi gjenkjenne folkloristiske motiver, hvordan har de vært tradert, og hvordan er forholdet mellom muntlig og skriftlig fortellerkunst? Emnet omfatter også en diskusjon om dateringsspørsmål og sosiologisk bakgrunn for tradisjonsmaterialet.

eller

D. Teologien i Salmene: Salmekult, salmespråk og teodice.

Dette emnet gir anledning til et fordypet studium av noen utvalgte salmer ut fra tre problemstil-linger som har spilt en sentral rolle for forståelsen av salmenes teologi: - Salmekult: Til grunn for denne problematikk legges et utsnitt av Mowinckels salmestudier (for eksempel Offersang og Sangoffer). En eksegetisk gjennomgang av noen salmer vil drøfte gyl-digheten av Mowinckels perspektiv på salmene som kult og kongeideologi, som grunnlag for forståelsen av deres teologi. - Salmespråk: Metaforforskningen og oppmerkomheten omkring det religiøse språk har åpnet nye perspektiver på salmenes funksjon og innhold. Det teoretiske og metodiske utgangspunkt for dette perspektiv på salmeeksegesen hentes fra W.P. Brown, Seeing the Psalms. A theology of metaphors, 2002, eller tilsvarende. - Teodice i salmene: Utgangspunktet vil her være klagesalmene forstått som de(n) lidendes kamp om gudsbildet, slik dette er presentert av S.E. Balentine: Prayer in the Hebrew Bible – el-ler tilsvarende. Som en del av klagesalmenes teologi vil man særlig se på forholdet mellom klagesalmene og de såkalte –penitential psalms–, med særlig vekt på forholdet mellom lidelse og synd.

Det kan også gis anledning til, i samråd med emneansvarlig, å utforme fordypnings- eller spesialiseringsemner ut fra egne interesser. Valg av pensum skal skje i samråd med emneansvarlig og godkjennes av programansvarlig. Selvvalgt pensum meldes i it–s learning innen frister satt av studieadministrasjonen.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer.

Arbeidskrav

Ingen.

Avsluttende vurdering

• Studentene prøves ved en hjemmeoppgave. Normalt velges det oppgave fra en liste over godkjente oppgavetekster, men det er også mulig å utarbeide og få godkjent en alternativ oppgavetekst. Oppgavebesvarelsens omfang skal være på ca. 4000 ord.  Prøving ved hjemmeoppgave forutsetter minst 80% fremmøte på forelesningene. Oppfylles ikke denne forutsetning, blir det avholdt 5 timers skriftlig skoleeksamen.

Tillatte hjelpemidler

Hjemmeoppgave: Alle

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Litteratur merket med *) foreligger som kompendium.

Til A:

• Finkelstein, I. & Silberman, N.A. (2001). The Bible Unearthed. New York: Free Press.
• Gottwald, N.K. (2001). The Politics of Ancient Israel. Louisville: Westminster John Knox.

Til B:

• Blenkinsopp, J. (1995). Sage, Priest, Prophet. Religious and Intellectual Leadership in Ancient Israel. Louisville: Westminster John Knox.
• Brueggemann, W. (1994). A Social Reading of the Old Testament. Prophetic Approaches to Israel–s Communal Life. Minneapolis: Fortress. (Utdrag)
• *) Wilson, R.R. (1980). Prophecy and Society in Ancient Israel. Philadelphia: Fortress. (Utdrag)

Til C:

• *)Dundes, A. (1980) Interpreting Folklore. Bloomington: Indiana University Press. (Utdrag)
• *)Gunkel, H. (1987). Folktale in the Old Testament. Sheffield: Almond. (Utdrag)
• Niditch, S. (1996). Oral World and Written Word. Ancient Israelite Literature. Louisville: Westminster John Knox.

Til D:

a) Et utvalg salmer studeres på grunnspråket: Salme 23, 51, 72, 88, 102. b) Kommentarer til de enkelte salmer: Word Biblical Commentary, Anchor Bible, o.tilsv. c) Annen litteratur. Fra denne skal det velges ca. 500 sider i samråd med faglærer:

• Balentine, S.E. (1993). Prayer in the Hebrew Bible. The drama of divine-human dialogue. Overtures to biblical theology. Minneapolis: Augsburg Fortress.
• Brown, W.P. (2002). Seeing the Psalms. A theology of metaphor. Louisville & London: Westminster John Knox.
• Mowinckel, S. (1971, 1. utg. 1951). Offersang og Sangoffer. Oslo: Universitetsforlaget.
• Lindström, F. (1994). Suffering and Sin. Interpretation of illness in the individual complaint psalms. Stockholm: Almquist & Wiksell.
• Levine, H.J. (1995). Sing unto God a New Song. A contemporary reading of the psalms. Bloomington: Indiana University Press.
• Boda, M.J., Falk, D.K. & Werline, R.A. (2006). Seeking the Favor of God. Vol 1: The origins of penitential prayer in second temple Judaism. Atlanta: SBL. 

Eller tilsvarende.  Litteratur og salmevalg kan utbyttes etter samråd med faglærer ut fra hensynet til temavalg for de hjemmeoppgaver som skal skrives.