Forkunnskapskrav

Studiet forutsetter

• bibelvitenskapelige basiskunnskaper, dokumentert ved at studentene har bestått eksamen i KRLE110 (alternativt både KRLE101 og KRLE102), eller tilsvarende.
• tilstrekkelige hebraiskkunnskaper: For å melde seg opp til eksamen i dette emnet kreves det at studentene enten har tatt 20 stp. bibelhebraisk, eller er oppmeldt til eksamen i dette i samme semester.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i bachelor i teologi.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har innsikt i anerkjente vitenskapelige metoder i gammeltestamentlig bibeltolkning
• har god kunnskap om innhold, tilblivelse og litterær egenart for de skriftene som skal studeres detaljeksegetisk
• har inngående kunnskap om de problemstillinger og temaer som er nevnt i tilknytning til de enkelte pensumtekster

Ferdigheter

Studenten

• er i stand til å gjennomføre en vitenskapelig, metodisk tolkning av  grunnspråklige gammeltestamentlige tekster ut fra deres litterære og historiske egenart og kontekst
• er i stand til å anvende den metodiske innsikten i arbeidet med andre gammeltestamentlige tekster
• er i stand til å anvende kunnskapen som er vunnet gjennom tolkningen av de tekstene som skal studeres detaljeksegetisk, i videre bibelfaglige studier.

Innhold

a)    Bibeltolkningens metoder, 3sp

b)    Studium av tekster i deres kontekst, til sammen ca. 12 Hebraica-tekster:

• Tekster fra Genesis: 12:1-20; 16:1-16; 22:1-19; 28:1-22

 Det legges vekt på følgende temaer:

• Oversikt over Pentateukens litterære karakter (form og sjanger), samt de viktigste problem og hypoteser knyttet til tilblivelseshistorien for disse tekster, med særlig vekt på Fedrehistorien (Gen 12-50)
• Tekstutvalget er gjort slik at det særlig legges vekt på å analysere narrative tekster, på relevante metoder i fortellingstolkning, og på den narrative problematikk i de utvalgte Genesis- tekstene. Hertil hører også en grunnleggende innføring i folkloristisk analyse av de nevnte fortellingene.
• Oversikt over ekteskaps- og familieproblematikkens betydning i Fedrehistorien, sett fra en antropologisk synsvinkel, med særlig vekt på spørsmålet om arverett  til Landet, slik dette kommer til uttrykk i de opplistede tekster og deres kontekst.
• Elementær oversikt over temaene -Landet, Fruktbarheten og Fromheten - slik dette kommer til uttrykk i Genesis.
• Fedreløftenes litterære og teologiske funksjon i fortellingsstrukturen.
  

• Tekster fra Salmene: 1; 2; 8; 22; 23; 24; 72.

I tilknytning til tekstene legges det særlig vekt på hvilke teologiske tradisjoner salmene hører hjemme i.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer.

Arbeidskrav

Ingen.

Avsluttende vurdering

• 3 dagers hjemmeeksamen, der studenten skal løse en tolkningsoppgave.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Hjemmeeksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

 Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

Litteratur til bibeltolkningens metoder:

• Hayes, J.H. & Holladay, C.R. (1988 eller ny, bearbeidet utg. 2007). Biblical Exegesis. A Beginner–s Handbook. London: SCM.
• Amit, Y. (2001). Reading Biblical Narratives. Literary Criticism and the Hebrew Bible. Minneapolis, MN: Augsburg Fortress.

Litteratur til Genesis:

• Blenkinsopp, J. (1992). The Pentateuch. An Introduction to the First Five Books of the Bible. New York: Doubleday, s. 1-53; 98-130; 229-243.
• Niditch, S. (1993). Folklore  and the Hebrew Bible. Minneapolis, MN: Fortress (til Gen 16).
• Niditch, S. (2000). A Prelude to Biblical Folklore. Underdogs and Tricksters. Chicago: University of Illinois Press, s. xv-xix; 23-66.
• Steinberg, N. (1993). Kinship and Marriage in Genesis. A Household Economics Perspective. Minneapolis MN: Fortress, s. 1-34; 39-55; 135-147.
• Berge, K. (2006). «Etnisitet og religiøs identitet i Patriark- og Utferdsfortellingen». Dansk Teologisk Tidsskrift 69 (2006), s. 184-201.     
• Lundager Jensen, H.J. 2003). «Landet og personen. To teologiske strømninger i Det Gamle Testamente», i: Holt, E.K. & Lundager Jensen, H.J. (red.), Mellem Tekster. København: Anis, s. 105-119.

Kommentarlitteratur:

• Wenham, G.J. (1987). Genesis 1-15. (Word Biblical  Commentary.) Waco: Word.
• Westermann, C. (1974-81). Genesis. Vol. 1-3. London: SPCK.
• Brueggemann, W. (1982). Genesis. Interpretation. Atlanta: John Knox.
• Craigie, P.C. (1983). Psalms 1-50. (Word Biblical Commentary.) Waco: Word.
• Tate, M. (1990). Psalms 51-100. (Word Biblical Commentary.) Waco: Word.
• Ringgren, H. (1987-97). Psaltaren Bd. 1-3. (Kommentar till Gamla Testamentet.) Uppsala: EFS-Förlaget.

Eller tilsvarende.