Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse.

Relevans i studieprogrammet

Inngår som obligatorisk emne i

• KRLE årsstudiium
• Bachelor i teologi

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten har

• oversikt over den historiske utviklingen til de store verdensreligionene jødedom, islam, hinduisme og buddhisme, og deres utbredelse i verden i dag
• kunnskap om sentrale fortellinger, viktige ritualer og høytider samt etikk, menneskesyn og gudsoppfatninger innenfor de nevnte religionene
• kjennskap til de nevnte religionenes hellige skrifter
• kjennskap til visuelle og arkitektoniske utrykk innenfor de ulike religiøse tradisjonene
• kunnskap om nyere religiøse tradisjoner og strømninger som Sikhisme, Baha–i og nyreligiøsitet («New Age»)
• kunnskap om religionsvitenskapens historie og noen sentrale religionsvitenskapelige begreper
• kjennskap til det religiøse mangfold i dagens Norge og religionsdialog
• kjennskap til ulike religionsteologiske posisjoner og til noen sentrale religionsteologiske tema

Ferdigheter

Studenten kan

• gjøre rede for og drøfte sentrale religionsvitenskapelige begreper og perspektiver og anvende disse i eget arbeid
• foreta en sammenlignende fremstilling av religiøse fenomener
• skille mellom «innenfra»- og «utenfra»-perspektiver i studiet av religion og livssyn
• plassere de store verdensreligionenes hellige tekster i en religionshistorisk kontekst, og gjøre rede for hovedtrekk i deres innhold og ulike brukskontekster
• drøfte nyreligiøsitetens betydning i det moderne samfunn
• drøfte aktuelle problemstillinger knyttet til religiøst mangfold og livssynspluralisme

Generell kompetanse

Studenten

• har en grunnleggende forståelse av religion som et kulturelt, mangfoldig og komplekst fenomen
• kan reflektere selvstendig og kritisk over spørsmål av religionsvitenskapelig og religionsteologisk art
• kan delta i faglig diskusjon om religionsvitenskapelige og religionsteologiske tema

Innhold

Undervisning om verdens religioner står sentralt i den videregående skoles religionsfag og har også fått stor plass i grunnskolen. Dette emnet sikter på å gi studentene en grunnleggende innføring i religionshistorie og systematisk religionsvitenskap. Innføringen i religionshistorie legger vekt på de store verdensreligionene, men tar også opp nyere religiøse tradisjoner og strømninger. Det legges vekt på både trosforestillinger og religiøs praksis, og religioners funksjon for individ og samfunn. I tillegg gis det en innføring i grunnlagsspørsmål i religionsstudiet, hvor religionsbegrepet og forholdet mellom religion og kultur vil bli diskutert. Sentrale religionsvitenskapelige kategorier som symbol, myte og ritual blir også drøftet i denne sammenheng. En del av pensumlitteraturen er utdrag fra hellige tekster eller andre sentrale skrifter innenfor de ulike religionene. I den systematiske delen legges det vekt på studiet av tekst. Det gis videre en innføring i det religiøse mangfold i dagens Norge, hvor tema som religionsdialog, identitet og konflikt blir diskutert, også med henblikk på skolens rolle som arena og møteplass.

Emnet består av tre deler:

1. Innføring i religionshistorie, inkludert nyreligiøsitet (ca. 420 sider)

2. Systematisk del: innføring i religionsvitenskapelige perspektiver (ca. 280 sider) og religionsteologi (ca. 20 sider)

3. Primærtekster: utdrag fra hellige skrifter (ca. 30 sider)

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen blir gitt i form av forelesninger.

Arbeidsomfang

300 timer.

Arbeidskrav

Ingen.

Avsluttende vurdering

6 timers skriftlig skoleeksamen, der studenten skal besvare én større oppgave (essay) og flere kortsvarsoppgaver fra ulike deler i pensum.

Tillatte hjelpemidler

Se https://www.nla.no/nor/studentside-bergen/eksamen/hjelpemidler-til-eksamen-kristendom

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk

Praksis

ingen.

Studiepoengreduksjon

Faglig overlapping:

• 10 stp. overlapp med KRLE140
•   5 stp. overlapp med KRLE101, KRLE101B og KRLE113
•   3,5 stp. overlapp med KRLE102 og KRLE122

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

Litteratur merket med *) foreligger som elektronisk kompendium.

• *) Berentsen, J.M. (2004). «Kristendommen og religionene». J.M. Berentsen, m. fl. (red.), Missiologi i dag, Oslo: Universitetsforlaget, s. 220-241.
• *) Breivik, N.O. (1996). Mennesket i indisk tro og tenkning, i: Hva er et menneske? Bergen: NLA forlaget, s. 101-113.
• *) Eidhamar, L.G. (2006). Bahá'i. L.G. Eidhamar, m.fl. (red.), Religioner og livssyn, Kristiansand: Høyskoleforlaget, s. 326-335.
• Gilhus, I.S.og Mikaelsson, L. (2007) (red.). Verdens levende religioner. Oslo: Pax Forlag, s. 9-194; 277-408.
• Gilhus, I.S. og Mikaelsson, L. (2012). Nytt blikk på religion: studiet av religion i dag. Oslo: Pax, s.13-57, 79-138.
• Gilhus, I. «Metodisk mangfold: utforskningen av en religiøs tekst». Kraft, S.E. & Natvig, R.J. (red.), Metode i religionsvitenskap, Oslo: Pax Forlag, 2006, s. 89-104.
• *) Kværne, P. (1983). «Buddhismens menneskesyn». Vogt, K (red.), Religion og menneskesyn, Oslo: Universitetsforlaget, s. 89-99.
• Leirvik, O. (2011). Religionspluralisme: Mangfald, konflikt og dialog i Norge. Oslo: Pax Forlag, s. 10-15; 32-44 og 52-103.
• *) Michelsen, Leif (1999). Religionskunnskap, s. 1-45 (NLA-materiell)
• Stausberg, M. (2006). «Om sammenligning». Kraft, S.E. & Natvig, R. (red.), Metode i religionsvitenskap, Oslo: Pax Forlag, s. 29-45.
• Thomassen, E. «Hva enhver student i religionsvitenskap trenger å vite om filologi». Kraft, S.E. & Natvig, R. (red.), Metode i religionsvitenskap, Oslo: Pax Forlag, 2006, s. 72-87.

Primærtekster:

*) Bengalske sanger. Utvalg, gjendiktning og innledende essay av Wera Sæther. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2005, s. 23–37 (Krishna, Radha)

*) Bhagavad Gita og andre hinduistiske skrifter. Utvalg og innledning ved Knut Jakobsen. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2001, s. 106-113 (Krishna); 284-93 (Ganges); 296-308 (Gansesha); 308-323 (bhakti-sanger)

*) Buddhas fortellinger. Utvalg og innledning ved Torkel Brekke. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene. 2001. side 72-75 (Lærens hjul settes i gang); s. 79-88 (Gudene griper inn); side 430-434 (utdrag fra Dhammapada).

Det står skrevet. Tekster fra de store religioner. Utvalg og innledninger ved Tor Åge Bringsværd, Oslo 1966: Pax Forlag, s. 74-87 (utdrag fra Bhagavadgita) (Fritt tilgjengelig via Nasjonalbibliotekets nettsider: http://www.nb.no/ )

*) Jødiske skrifter. Utvalg og innledning ved Bente Groth. Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2002, s. 2-6, 18-23, 49-56, 64-68, 70-72, 99-100, 120-125, 127-130, 158.

*) Kildesamling til kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Rasmussen, T. & Thomassen, E. (red.). Oslo 1999: Nasjonalt Læremiddelsenter, bind 1, s. 198-200 (hadith).

*) Klassiske islamske tekster: Tro og tanke. Utvalg og innledning ved Amund Bjørsnøs. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2013, s. 37-51.

*) Koranen. Tilrettelagt i oversettelse av Einar Berg, med et innledende essay av Kari Vogt. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2000, følgende utdrag: sure 1 (al-fãtiha); 2 (al-baqara):125-129; 17 (al-isrã'):1-2; 19 (Maryam):1-49, 85-98; 53 (al-najm): 1-23; 112 (al-ikhläs).

*) Talmud: Tekster i utvalg. Utvalg og innledende essay av Lynn Claire Feinberg. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2012, s. 236-242.

*) Vediske skrifter: De eldste indiske skriftene. Utvalg og innledende essay av Signe Cohen. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2003, s. 3, 5-6 (Indra); 143-144 (Prajapati skaper verden); 147-148 (Brahman skaper verden).