Forkunnskapskrav

Masterstudiet i kristendomskunnskap bygger på fullført bachelorgrad med teologi-, religions- eller kristendomsfaglig fordypning.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i master i teologi.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• Har godt kjennskap til en nærmere avgrenset del av kristendommens historie innenfor den valgte hovedepoken.
• Har inngående kjennskap til et mer begrenset spesialemne av biografisk eller tematisk art innenfor denne delen av epoken.
• Har kjennskap til forskningshistorie og viktige metodiske spørsmål knyttet til studiet av dette spesialemnet.

Ferdigheter

Studenten

• Kan reflektere over og drøfte kirkehistoriske problemstillinger og begrunne fagbaserte valg.
• Kan gjøre rede for og analysere kirkehistoriske data på ulikt detaljnivå.
• Kan sammenligne synspunkter og tilnærmingsmåter i forskningsbasert litteratur og trekke konklusjoner basert på dette materialet.
• Kan anvende historiemetodiske arbeidsredskaper, og med selvstendig argumentasjon og begrunnelser presentere et kirkehistorisk spesialemne.

Generell kompetanse

Kandidatene

• Har metodologiske ferdigheter i kritisk behandling av historiske kilder
• Har erfaring med å anvende forskningslitteratur, samt formidle historisk innsikt.
• har kompetanse til å analysere historiske tema fra flere sider.
• har innsikt i generelle akademiske krav til kritisk lesning, språk, struktur, presentasjonsform, kildehenvisninger og etterrettelighet.

Innhold

Det kirkehistoriske epokestudiet bygger på den grunnleggende innføringen i kristendommens historie i bachelorstudiet. Med dette som grunnlag skal epokestudiet både gi en bred oversikt over en større del av den epoken som velges og ytterligere fordypning i et mer begrenset spesialemne av biografisk eller tematisk art innenfor en del av epoken. I denne sammenheng skal studiet også gi en forskningshistorisk oversikt over det spesialemne som er valgt og kjennskap til viktige metodiske spørsmål som er knyttet til dette.

Studentene velger én av de følgende tre hovedepoker i kristendommens historie:

enten  A. Oldkirke og middelalder (30-1350) eller B. Senmiddelalder, reformasjon og tidlig nytid (1350-1700) eller C. Nytid og nyeste nytid (1700-2000) 

For periode C vil det være rimelig å begrense oversiktsstudiet til et mindre geografisk område innenfor for eksempel den europeiske historie

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger og seminararbeid

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer.

Arbeidskrav

Ingen.

Avsluttende vurdering

• Studentene prøves ved en hjemmeoppgave. Normalt velges det oppgave fra en liste over godkjente oppgavetekster, men det er også mulig å utarbeide og få godkjent en alternativ oppgavetekst. Oppgavebesvarelsens omfang skal være på ca. 4000 ord.  Prøving ved hjemmeoppgave forutsetter minst 80% fremmøte på forelesningene. Oppfylles ikke denne forutsetning, blir det avholdt 5 timers skriftlig skoleeksamen.

Tillatte hjelpemidler

Hjemmeoppgave: Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Studentene kan langt på vei selv velge profil på fordypning og videre spesialisering, men den valgte litteraturen må gi

• fordypningsstudiet tilstrekkelig bredde, slik at det kan sikre en god forståelse av historiske sammenhenger og viktige utviklingslinjer
• studiet av spesialemnet tilstrekkelig dybde med hensyn til det som er intensjonene for dette studiet.

De oppførte pensumvariantene er med andre ord bare eksempler på hvilket pensum studentene kan velge. Alternativt pensum settes opp i samråd med faglærer og godkjennes av denne.

Til A (oldkirke og middelalder)

Fordypningsstudium

• Christensen, T. & Göranson, S. (1969).  Kyrkohistoria I. Fra evangelium til den pavelige gudsstat. Stockholm: Svenska Bokförlaget, s. 60-407.

Spesialemne

• Brown, P. (1967/1975). Augustine of Hippo. A  Biography. Berkeley: University of California Press/London: Faber. (410 s.).

Til B (sen middelader, reformasjon og tidlig nytid)

Fordypningsstudium

• Oftestad, B. (2001). Tro og politikk. En reformasjonshistorie. Oslo: Universitetsforlaget. (190 s.).
• Christensen, T. & Göranson, S. (1969). Kyrkohistoria II. Från påvens gudsstat  till religionsfriheten. Stockholm: Svenska Bokförlaget, s. 22-214.

Spesialemne

• Oberman, H.A. (1989). Luther. Man between God and the Devil. New Haven: Yale University Press/London: Fontana. (370 s.).

Til C (nytid og nyeste tid)

Fordypningsstudium

• Christensen, T. & Göranson, S. (1989). Kyrkohistoria II. Från påvens gudsstat till religionsfriheten. Stockholm: Svenska Bokförlaget, s. 316-432.
• Christensen, T. & Göranson, S. (1976). Kyrkohistoria III. Från västerns religion till världsreligion. Lund: Esselte, s. 1-386.

Spesialemne

• Stoeffler, F. E. (1973). German Pietism during the Eighteenth Century. Leiden: Brill. (260 s.).