Forkunnskapskrav

Masterstudiet i kristendomskunnskap bygger på fullført bachelorgrad med teologi-, religions- eller kristendomsfaglig fordypning.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i master i teologi.

Innledning

Studiet Kristen tro i kontekst viderefører den systematisk-teologiske refleksjonen som er påbegynt i emner i bachelorstudiet, bl.a. i førsteårsstudiet og KME201. Det overgripende tema i emnet er kristen gudslære forstått som trinitarisk teologi.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om trinitarisk teologi som organiserende prinsipp for kristen tro.
• innsikt i utfordringer den kristne tro stilles overfor i den postmoderne kultur- og livssynskontekst.
• inngående kunnskap om spørsmålet om kristentroens sannhet, gyldighet og relevans og hvordan dette preger god teologisk argumentasjon i dag.
• avansert kunnskap om de dogmatiske temaene skapelsesteologi, rettferdiggjørelse og sakramentene innenfor rammen av en trinitarisk teologi.

Ferdighet

Studenten kan

• drøfte sentrale aspekter ved kristentroen innenfor samtidskonteksten.
• analysere og kritisere teologiske argumenter på høyt nivå og fremføre normative systematisk-teologiske argumenter på en selvstendig måte.
• relatere den kristne gudsforståelse til spørsmål reist av samtidens pluralisme og økologi.
• arbeide med teologiske problemer i bevissthet om både sin egen teologiske tradisjon og den økumeniske konteksten for teologisk arbeid i vår tid.

Generell kompetanse

Studenten

• kan gjøre rede for den kristne tros egenart, gyldighet og sannhet i møte med utfordringen fra den postmoderne kulturen, pluralismen i tiden og økologiske problemstillinger.
• kan se den teologiske relevansen av ulike trender og debatter i samfunnet, og knytte dette til teologiske begreper og terminologi.

Innhold

KMA302 Kristen tro i kontekst har den kristne gudslæren, forstått som læren om den treenige Gud, som hovedfokus. Av teologiske underemner behandles (1) spørsmål knyttet til den kristne tros sannhet, gyldighet og relevans i vår samtidskontekst; (2) skapelsesteologien med vekt på spørsmålet om forholdet mellom skapelse og frelse (herunder forholdet mellom naturlig og spesiell åpenbaring og et utblikk mot økoteologi og religionsteologi); samt (3) de sentrale dogmatiske temaene rettferdiggjørelsen og sakramentene, begge med blikk for en evangelisk-luthersk og økumenisk kontekst. Arbeidet i emnet preges av tanken om at utleggelse av den kristne tro i dialog med samtidens filosofi, vitenskaper og livsfølelse er den systematiske teologiens viktigste oppgave og en integrert del av kirkens forkynnelse og apologetikk.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger.

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer.

Arbeidskrav

Ingen.

Avsluttende vurdering

• 5 timers skriftlig skoleeksamen.

Tillatte hjelpemidler

Se https://www.nla.no/nor/studentside-bergen/eksamen/hjelpemidler-til-eksamen-kristendom

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Artikler merket *) vil være tilgjengelig i elektronisk kompendium

*) Braaten, C. (1990). Justification: The Article by Which the Church Stands or Falls. Minneapolis: Fortress Press, s. 81-99.

Conradie, E. M. (red.) (2012) Creation and Salvation. Volume 1: A Mosaic of Selected Classic Christian Theologies. Zürich: LIT Verlag, s. 1-14; 21-51; 173-202.

*) Dieter, T. (2009). –Developments in ecumenical theology and Lutheran-Roman Catholic church relations since JDDJ–. Logia 18, 3, 47-56.

Innerdal, G. (2012). «Troens troverdighet. En drøfting av apologetikkens oppgave og plass i systematisk teologi,» s. 419-436 i Teologisk tidsskrift 4 (tilgjengelig via idunn.no).

*) Innerdal, G. (2015). «Å tenke trinitarisk: Noen konsekvenser av en trinitarisk teologi», s. 17-31 i: Trinitarisk tro og tenkning: Festskrift til Svein Rise. Redigert av Gunnar Innerdal og Knut-Willy Sæther. Kyrkjefag profil nr. 25. Kristiansand: Portal forlag.

Kärkkäinen, V.K. (2007). The Trinity. Global Perspectives. Louisville/London: Westminster John Knox, s. 3-254.

Pannenberg, W. (1991 el. senere). Systematic Theology, Volume 1. Grand Rapids: Eerdmans, s. 1-61. Kan også leses i tysk original (1988, Vandenhoeck & Ruprecht).

Pannenberg, W. (1998). Systematic Theology, Volume 3. Grand Rapids: Eerdmans, s. 239-336. Kan også leses i tysk original (1993, Vandenhoeck & Ruprecht).

*) Schindler, D. C. (2013). –Surprised by Truth: The Drama of Reason in Fundamental Theology–, s. 35-57 i: The Catholicity of Reason. Grand Rapids: Eerdmans (også i: Communio 31, 2004).

*) Southgate, C. (1998). –Creation as –Very Good– and –Groaning in Travail–: An Exploration in Evolutionary Theodicy–, s 53-85 i: The Evolution of Evil. Redigert av Gaymon Bennet m.fl. Göttingen: Vandenhock & Ruprecht.

*) Storey, John (2013). Cultural Theory and Popular Culture: An Introduction, 6th ed. New York: Routledge (også 2012, Pearson Education Limited), s. 1-14; 187-217.

*) Vanhoozer, K. J. (2003). «Theology and the condition of postmodernity: a report on knowledge (of God)», s. 3-25 i: The Cambridge Companion to Postmodern Theology, redigert av Kevin J. Vanhoozer. Cambridge: Cambridge University Press.

Referansedokumenter til arbeidet med sakramentene og rettferdiggjørelsen (utdrag):

Dåp, nattverd og embete («Lima-dokumentet») (1983, orig. 1982). Geneve: Kirkenes verdensråd/Oslo: Verbum. På nett: http://www.nb.no/nbsok/nb/d1e646fa93f957a01d4d5d7fb3be2d6e.nbdigital?lang=no#3 (norsk)

Felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren (1999). Oslo: Mellomkirkelig råd for Den norske kirke. På nett: https://kirken.no/globalassets/kirken.no/global/2014/dokumenter/felleserk_rettfgjorelsen_99_091.pdf

Fra konflikt til fellesskap (2015, orig. 2012). Oslo: St. Olav forlag. På nett: https://www.lutheranworld.org/sites/default/files/fra_konflikt_til_fellesskap_2015.pdf

Konkordieboken: Den evangelisk-lutherske kirkes bekjennelsesskrifter (1985 eller senere oppl.). Mæland, J.O. (red.). Oslo: Lunde 1985.