Forkunnskapskrav

NLA studenter på BL må ha bestått avsluttende vurdering på KO 1-5, samt bestått Individuell, skriftlig rapport og individuell muntlig eksamen på KO 6 og levert bacheloroppgaven. 

Eksterne studenter (overflyttings studenter) må ha fullført og bestått eksamen og praksis fra KO 1-6, samt levert sin bacheloroppgave på BL-utdanningen.

Videreutdanningssøkere må ha godkjent førskolelærerutdanning/-kompetanse.

Relevans i studieprogrammet

Valgfri fordypning i bachelorprogrammet for barnehagelærerutdanningen

Innledning

Emneplanen omfatter fagene pedagogikk, drama, kunst & håndverk og musikk 

Læringsutbytte

Studiet fokuserer på kunstfaglig kompetanse og kompetanseutvikling. Målet er å styrke barnehagelærerens formelle kompetanse og samtidig utvikle spisskompetanse innenfor kunstfag og kunstfaglig utviklingsarbeid. Læringsmål for studiet er å kvalifisere til å lede kunstfaglige prosesser for og sammen med barn, samt vurdere, dokumentere og lede utviklingsarbeid i barnehagen.

Etter fullført og bestått studium har studenten følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• Har kunnskaper om og erfaringer med hvordan fagene musikk, drama og kunst & håndverk kan bidra med innhold og arbeidsmåter som imøtekommer læringsbehov.
• Har kunnskaper om hvordan barn gjennom kunstfaglig erfaring kan utvikle sosial handlingsdyktighet, språk og kommunikasjonsevner.
• Har kunnskap om betydningen av sansestimulerende miljøer, samt få innsikt i den estetiske dimensjonens betydning for barns opplevelsesverden.
• Har kunnskap om barns utvikling og behov med særlig vekt på lek, kunst, kultur og kreative prosesser

Ferdigheter

Studenten

• Kan reflektere over og tilegne seg økt forståelse for og kunnskap om betydningen av kunstfaglig arbeid for barns læring og utvikling
• Har grunnleggende kunstfaglige ferdigheter i arbeid med ulike metoder, teknikker og materialer.
• Kan tilrettelegge, igangsette, videreføre, vurdere og dokumentere kunstfaglig arbeid.
• Kan skape en kunstfaglig hverdag i barnehagen, slik at barna får erfaringer som kan støtte deres lærelyst.
• Kan innføre kunstfaglige tiltak og se betydningen av den estetiske dimensjonen i barns lekemiljø.
• Har ferdigheter i å ivareta barns uttrykksiver og tilrettelegge for barns skapertrang.

Generell kompetanse

Studenten

• Viser forståelse for barnas kunstfaglige og kreative behov, lek og væremåte
• Har økt sin bevissthet om seg selv, sin egen rolle som kunst- og kulturformidler og kunstfaglig tilrettelegger og inspirator.
• Har evne til å se og forstå barns egne uttrykksformer.
• Ser den voksnes betydning for barns kunstfaglige utvikling og læring
• Kan motivere, inspirere og engasjere en personalgruppe for kunstfaglig utviklingsarbeid
• Har et kritisk blikk på og bevissthet om kunstfaglig arbeid i barnehagen

Innhold

Emnet bygger videre på foregående kunnskapsområder i BL grunnutdanning, eller fullført førskolelærerutdanning. Det er organisert rundt 3 sentrale hovedområder som skal gi studentene økt forståelse og oppdatert kunnskap om kunstfaglig arbeid med barn i alderen 1-6 år: 

• Den lekende og lærende voksne
• Kunstfaglige og kreative prosesser
• Å lede kunstfaglig utviklingsarbeid

Hovedområde 1: Den lekende og lærende voksne

Delemner:

• Kvalitative aspekter ved lekende samspill mellom voksne og barn, spesielt med fokus på de yngste.
• Kunstfagene som kilde til lek
• Den voksnes rolle som medspiller i og medskaper av varierte leksituasjoner
• Den estetiske dimensjonen i møte med lekemiljø og lekematerialer.

Hovedområde 2: Kunstfaglige og kreative prosesser

Delemner:

• Den voksne som kulturformidler og kulturbærer.
• Arbeid med metoder, teknikker og materialer i kreative prosesser
• Det aktive, lekende og utforskende barnet.
• Toddlerkultur; skapende aktiviteter med de yngste.
• Kvalitet i kunstfaglig arbeid

Hovedområde 3: Å lede kunstfaglig utviklingsarbeid

Delemner:

• Kunstfaglig utviklingsarbeid
• Barnehagen som en lærende organisasjon
• Ledelse av ulike utviklingsprosesser

Innenfor alle områdene vektlegges didaktiske og kunstfaglige perspektiver. 

Intensjonen i Rammeplanen for Barnehagens Innhold og Arbeidsmåter virkeliggjøres primært ved at innhold og arbeidsmåter preges av et nært forhold mellom faglig innhold i lek, hverdagsaktiviteter og den estetiske dimensjonen.

Arbeids- og undervisningsformer

Gjennom studiet vektlegges praktiske og studentaktive lærings- og undervisningsformer som er i samsvar med arbeidsformer i barnehagen.  Undervisningsformene vil veksle mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, veiledning og presentasjoner. I løpet av studiet vil det bli gjennomført en eller flere dagsekskursjoner. Tidspunkt og gjennomføring vil bli avklart i semesterplanen. Studentene dekker selv utgiftene til ekskursjonene.

Emnet har 10 dager i praksis i barnehage, med 100% tilstedeværelse. Fravær må tas igjen. Praksis har egne vurderingskriterier. Ved ikke bestått praksis gis det mulighet for ett nytt forsøk etter avtale med praksisadministrasjonen.

Arbeidsomfang

Antatt normert arbeidsmengde for student: ca. 800 -900 arbeidstimer

Dette omfatter også selvstudium.

Arbeidskrav

For å kunne gå opp til eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent:

• All undervisning er obligatorisk.
• Aktiv deltakelse i verksted/ seminarer i ulike kunstfaglige arbeidsmåter, teknikker og uttrykksformer
• Tilstedeværelse på kunstnerisk virksomhet (eks. konsert, teater, utstilling etc.)
• Praktiske refleksjonsoppgaver
• Individuell Fordypningsoppgave knyttet til kunstfaglig prosjekt i praksis.

Arbeid som leveres inn må være en jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder, der studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Som grunnlag for godkjenning av arbeidskrav vil det kreves aktiv deltagelse i gruppearbeid, veiledning og presentasjoner.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

Den avsluttende vurderingen består av tre hovedbestanddeler:

• En praksisperiode. Vurderingskriteriene tar utgangspunkt i fordypningens læringsutbyttebeskrivelser. Praksis blir vurdert til bestått / ikke bestått.
• En praktisk didaktisk gruppeeksamen hvor eksamensgjennomføringen består av å planlegge et kunstfaglig didaktisk opplegg og presentere deler av dette på eksamensdagen. Studentene skal i gruppe (1) aktivt gjennomføre deler av opplegget, (2) si noe om hvordan dette er tenkt gjennomført i barnehagen, samt (3) gi en vurdering av oppleggets form og innhold. Fagene drama, musikk, kunst & håndverk og pedagogikk er representert. Alle studentene må være aktiv deltakende i planlegging og presentasjon.
• En muntlig, individuell presentasjon av fordypningsoppgave og av praktisk eksamen, samt spørsmål med utgangspunkt i aktuelle tema fra læringsutbyttebeskrivelsene.

Tillatte hjelpemidler

Ingen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Praksis vurderes som Bestått/ ikke bestått

Eksamensspråk

Norsk
Skandinavisk

Andre språk kan godkjennes etter søknad

Praksis

Praksis har et omfang på 10 dager og vurderes etter karakterskalaen bestått/ikke bestått. All deltakelse i praksisopplæringen er obligatorisk, og er en integrert del av studiet og skal være veiledet og vurdert. Praksis er nært knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, og i praksis skal studentene planlegge, gjennomføre og lede et kunstfaglig utviklingsprosjekt.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

 (2000 sider, inkl. 200 sider selvvalgt pensum)

Titler merket * finnes i digitalt kompendium.

Titler merket # er en av flere artikler i en felles bok.

Utstyr: Ukulele (Inkl. kompendium med noter og lærestoff for ukulele. (ca 30 sider)

Alfsen, K. (2012). Med liv og sjel: Lærebok i figurteater. Stamsund: Orkana. (s. 11-126, 161-171) (126s).(Drama og Kunst & Håndverk deler på denne boken).

# Bamford A. (2013): Arts and Cultural Education in Norway. I: Bakken M. og Hommersand S. B. (red.) Barn, kunst og kultur. Oslo: Universitetsforlaget. (16s).

# Bernsen, A.S., Eilifsen, M. & Langøy, A. (2014). Blikk for hverdagsrommet i barnehagen. I Eilifsen, M. (red.). På Kryss og Tvers. Muligheter ved flerfaglig arbeid i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (kap.7)(15s).

Berre, Å. (2012). Mer musikk! - med de minste. Norsk Noteservice. (s. 21-40, 109-122, 124-150 og 168-189) (84s).

Broberg, M., Broberg, A., og Hagström, B. (2014). Tilknytning i barnehagen. Hva betyr trygghet for lek og læring? Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Del 2, s. 129-189) (60s).

*Darsøe, L. (2012). Innovasjonspedagogikk. Kunsten at fremelske innovasjonskompetence. Fredriksberg C: Samfundslitteratur. (s.25 -31, 57-79) (30s).

* Engesæter. M. (2015): Rom for små barn. I: Greve A., Pedersen L. og Sviggum H.G. (red.) Faglighet i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s.57-76) (20s).

# Fætten, S.A. (2014). På tur med fortellinger i baklomma. I: Sæther, M. og Hagen,TL. (red.). Kreativ ute. Barnehagepedagogikk med uterommet som læringsarena. Bergen: Fagbokforlaget. (kap 5) (17s).

Fønnebø, Bente (2014): Kunstneriske bevegelser i barnehagen. De yngstes formgiving, bildeskaping og verksteder. Cappelen Damm. Akademisk. (Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 7, 8, 10, 11, 12, 13) (238s).

# Hagen T. L og Sæther M. (2014). Kreativ ute. I: Sæther, M. og Hagen,TL. (red.). Kreativ ute. Barnehagepedagogikk med uterommet som læringsarena. Bergen: Fagbokforlaget. (kap.1)(14s).

Hammer, A. & Strømsøe, G. (2015). Drama og Skapende prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s.11-208)(198s).

Hernes, L. m. fl. (2010). Med kjærlighet til publikum, kunst for barn under 3 år. Latvia: Cappelen Damm. (s. 39-116) (68s).

# Hovik, L. (2013). Babyteater - en demokratisk kunst? I M. Bakken & S.B. Hommersand (red.). Barn, Kunst og Kultur. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 81-88) (8s).

*Hovik, L (2011). Lek som musisk kommunikasjon. I Peripeti; Tidsskrift for dramaturgiske studier. Kunstpædagogik. 15-2011. (s 19-29) Århus: Århus universitet. (11 s) http://www.peripeti.dk/pdf/peripeti_15_2011.pdf    

*Jensen, M. (2013). Estetiske læreprosesser i skole, kulturskole og barnehage. Trondheim: Akademika Forlag. (kap.3, s. 41-56)(16s).

Johanssen, E. (2013).  Små barns læring. Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 1-3, s. 11-78 (67s).

*Karsrud, F. (2014). Muntlig fortelling i barnehagen : En vei til danning, livsmot og literacy. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (s.54 – 79)(25s).

# Kibsgaard, S. (2014). Uterommets muligheter for barns fortelling og undring. I: Sæther, M. og Hagen,TL. (red.). Kreativ ute. Barnehagepedagogikk med uterommet som læringsarena. Bergen: Fagbokforlaget. (kap.8)(16s).

Kulset, N. (2015). Musikk og andrespråk. Norsktilegnelse for små barn med et annet språk. Oslo: Universitetsforlaget. (Hele boka, 100 sider).

*Kupferberg, F. (2006). Pædagogik, læring og kreativitet. At interagere i kaos. I "Kreativitet" i tidsskriftet KVAN. Tidsskrift for læreruddannelse og skole. (No.76/26, 2006). Århus.(s.13-25)(13s).

*Liene, A-M. (2008). Musikkinstrumentet. I R. By (red). Form møter form - lek møter teater. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. (s. 89-104) (16s).

Lindqvist, G. (1997). Lekens muligheter. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (s.16-65, 76-156)(126s).

*Løkken, G. og Søbstad, F. (2011). Danning. I: V. Glaser (m.fl.) (red.). Barnehagens grunnsteiner. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 6, s. 83-92) (9s).

*Melaas, T. (2012). Improvisasjonsblikk i barnehagen. Støtte til lekende samspill. Oslo: Kommuneforlaget. (kap.10+11, s.91-99, 101-106)(15 s).

# Meyer, G.S.& Eilifsen, M. (2014) Å skape rom for kreativitet. I Eilifsen, M. (red.). På Kryss og Tvers. Muligheter ved flerfaglig arbeid i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (kap.3)(15s).

*Mikkelsen, T. (2009). Kreativitetens psykologi. Hvad du som kreativ bør vide om dig selv og din psyke. København: Nyt nordisk forlag Arnold Busck. (s.46-69)(24s).

* Moe J. og Øien V.D. (2014). Kunst og håndverk og kreativ bruk av uterommet. I: Sæther, M. og Hagen,TL. (red.). Kreativ ute. Barnehagepedagogikk med uterommet som læringsarena. (kap 4) Bergen: Fagbokforlaget. (s.45-73) (28s).

*Møen, I-L. «Den syngende barnehagelæreren». I: Eilifsen, M. (red.). (2014). På Kryss og Tvers. Muligheter ved flerfaglig arbeid i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap 2)(15 s).

Nordli, W.& Thormodsæter, B.M (2010). Tilstedeværende voksne – medvirkende barn. Endringsarbeid i barnehagen. Kristiansand: Høgskoleforlaget. (s. 9-113)(105s).

# Olaussen, I.O. (2014). Den kreative barnehagelæreren i uterommet. I: Sæther, M. og Hagen,TL. (red.). Kreativ ute. Barnehagepedagogikk med uterommet som læringsarena. Bergen: Fagbokforlaget. (12s).

* Olsson M. R. og Øksnes M. (2013): Estetikk? Det er jo alt, egentlig! I: Bakken M. og Hommersand S. B. (red.) Barn, kunst og kultur. Oslo: Universitetsforlaget (s.103-114 )(11s).

Ridderspore, B.  & Söderman, J. (red). Musikvetenskap för förskolan. Stockholm, Natur & Kultur. (kap 1,4, 5, 7, 8 og 9) (90s).

*Samuelsen, A. (2013). Formidling av kunst til barn og unge (2. utg. ed.). Oslo: Universitetsforlaget. (kap.2, s.30-46)(17s).

*Schei, T.B. (2010). Barnehagen som musikalsk danningsarena. Ride ranke nr 4/2010.(s 8-12) (5s).

*Schøien, K.S. (2012). «Det muntliges kunst». I Østern, Stavik-Karlsen og Angelo (red.) Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling. Oslo: Universitetsforlaget. (s.83-95) (13 sider).

* Stenseth H. (2015): Installasjoner som virkemiddel for å skape undring hos barn. I: Greve A., Pedersen L. og Sviggum H.G. (red.) Faglighet i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s.125- 140) (16s).

# Svendsen L. Fr. H. (2013): Kunst - en begrepsavvikling. I: Bakken M. og Hommersand S. B. (red.) Barn, kunst og kultur. Oslo: Universitetsforlaget. (12s).

*Sæbø, A.B. (1998). Drama - et kunstfag. Oslo: Tano Aschehoug. (kap.18, s.400-417) (18s).

*Sæther, M. (2014). Kreativ ute med musikk. I: Sæther, M. og Hagen,TL. (red.). Kreativ ute. Barnehagepedagogikk med uterommet som læringsarena. Bergen: Fagbokforlaget. (kap 4)(22s).

*Sørenstuen, J. (2011). Levende spor: å oppdage naturen gjennom kunst, og kunsten gjennom natur. Bergen: Fagbokforlaget. (kap 1 og 2, s.23-57, kap 10, s.117-127) (inkl. bilder) (31s).

*Vist, T. (2014). Musikk i barnehagen - følelser, fellesskap, kunnskap. I: Drugli, M.B.,  Glaser, V. og Størksen, I. Utvikling, lek og læring i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s 493-507) (15s).

*Young, S. (2009). Music 3-5. Kap 5: Listening. UK: Routledge. (s. 59-71) (13 s).

REFERANSELITTERATUR:

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (2011). Kulturelt og kunstnarisk mangfald.

Bodø: KKS.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (2014). Barnehageprisen 2013

Bodø: KKS.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (2015). Hallo, din sko! Bodø: KKS.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (2015). Kunstner i barnehagen. Bodø: KKS.

Barnehageloven (2013) Barnehageloven med forskrifter: lov 17 juni 2005 nr. 64 om barnehager: sist endret ved lov 22 juni 2012 nr. 54.  Bergen: Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2011).  Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo:

Kunnskapsdepartementet.