Forkunnskapskrav

Opptak Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn

Relevans i studieprogrammet

Matematikk 2, modul 1 (15 sp), er et obligatorisk påbygningsfag i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn for undervisningskompetanse i matematikk. Kurset bygger på Matematikk 1, 30 sp.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om matematikkdidaktisk forskning med relevans for utvikling av undervisningskunnskap i matematikk, og elevers læring på barne- og ungdomstrinnet
• har undervisningskunnskap knyttet til ulike matematiske bevis- og argumentasjonsformer, og erfaring med matematiske teoribygninger innen for eksempel geometri, trigonometri, algebra, kombinatorikk og sannsynlighetsteori
• har god kunnskap i matematisk analyse, inkludert derivasjon og enkle matematiske modeller, og kan relatere disse begrepene til det matematikkfaglige innholdet i trinn 5-10
• har kunnskap om den matematiske oppdagelsesprosessen: eksperimentering, hypotesedannelse, begrunnelse og falsifisering, generalisering, og om hvordan legge til rette slik at elever kan ta del i denne

Ferdigheter

Studenten

• kan bidra i lokalt læreplanarbeid
• kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
• kan bruke varierte undervisningsformer forankret i teori og egen erfaring, herunder valg, vurdering og utforming av oppgaver og aktiviteter

Generell kompetanse

Studenten

• kan initiere og lede lokalt utviklingsarbeid knyttet til matematikkundervisning
• kan delta og bidra i FoU-prosjekter og andre samarbeidsprosjekter med tanke på å forbedre matematikkfagets praksis

Innhold

Gjennom kurset skal studentene bli satt i stand til å legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Dette krever ulike typer kompetanse. For eksempel skal studentene kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver, og kunne evaluere, velge og bruke materiell til bruk i matematikkundervisningen. De må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner.

Gjennom påbyggingsfaget for trinn 5-10, modul 1, skal studentene utvikle undervisningskunnskap i matematikk. Dette innebærer at de må ha en solid og reflektert forståelse for den matematikken elevene skal lære og hvordan denne utvikles videre på de neste trinnene i utdanningssystemet. Videre kreves matematikkfaglig kunnskap som er særegen for lærerprofesjonen. Slik kunnskap omfatter, i tillegg til selv å kunne gjennomføre og forstå matematiske prosesser og argumenter, også å kunne analysere slike som foreslås av andre med tanke på å vurdere deres holdbarhet og eventuelle potensial. Undervisningskunnskap innebærer også å ha didaktisk kompetanse som gjør at studentene kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever.

I dette emnet fordyper studenten seg i noen av temaene fra matematikk 1. Fokus er her mer konsentrert og forskningsrettet enn i matematikk 1.

Arbeids- og undervisningsformer

Et prosjekt (oppgave) med læremiddel-/undervisningsmetodefokus uten empiri vil være en sentral læringsaktivitet, hvor studentene tilegner seg praktisk matematikk-didaktisk kunnskap og relevant forskningskompetanse. Ellers vil mye av lærestoffet bli dekket gjennom forelesninger/seminarer.

Alle læringsaktiviteter er obligatoriske.

Arbeidsomfang

400-450 timer.

Arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre følgende obligatoriske oppgaver:

• tre individuelle oppgaver i kursets fagstoff
• et individuelt prosjekt med læremiddel- og undervisningsmetodisk fokus med bruk av teori innen matematikkdidaktisk forskning

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver og prosjekt må være godkjente før studenten kan gå opp til skriftlig  eksamen. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen ".

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

 Godkjent / Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

Individuell, skriftlig eksamen på 6 klokketimer.
 

Tillatte hjelpemidler

Skrivesaker, kalkulator uten grafisk display, LK06, passer, linjal, gradskive og inntil 1 A-4 side med notater.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Se egen praksisplan for GLU 5.-10. trinn.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Pensum

*Bjuland, R. (2007). Adult Students– Reasoning in Geometry: Teaching Mathematics through Collaborative Problem Solving in Teacher Education..The Mathematics Enthusiast (4/1). 1-29.

Bjørnestad, H., Olsson, U. H., Søyland, S., & Tolcsiner, Frank. (8. utgave 2010). Matematikk for økonomi og samfunnsfag. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Brunstad, B. & Ringseth, J. A. (2009) –Bedre vurderingspraksis–. Tangenten 2009 (1). 47-49. Hentet 3. desember 2014, fra http://www.caspar.no/tangenten/innhald091.html

Dobson, S. & Engh, R. (red.) (2010). Vurdering for læring i fag. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

*Dysthe, O. (2001). Sosiokulturelle teoriperspektiv på kunnskap og læring. I: O. Dysthe (red.), Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag. 33-72.

*English, L. D. (1997). Analogies, Metaphors, and Images: Vehicles for Mathematical Reasoning. In L. D. Englisk (Ed.), Mathematical Reasoning: Analogies, Metaphors, and Images. London: Lawrence Erlbaum Associates, Publishers. 3-10.

*Lewis, K. E. (2014). Difference Not Deficit: Reconceptualizing Mathematical Learning Disabilities, Journal for Research in Mathematics Education 45 (3), 351 – 396.

Lunde, O. (2009). Nå får jeg det til! Om tilpasset opplæring i matematikk. Klepp: INFO VEST forlag

*Lunde, O. (2015). Påfører vi minoritetsspråklige elever lærevansker i matematikk i skolen? Tangenten, 2015 (4), 25-31.

*Lynch, K. & Star, J. R. (2014). Views of Struggling Students on Instruction Incorporating Multiple Strategies in Algebra 1: An Exploratory Study, Journal for Research in Mathematics Education 45 (1), 6-18.

*Martinussen, G. & Tellefsen, H. K. Vurdering for læring - kjennetegn på måloppnåelse. Konferanserapport fra FoU i praksis. Tapir 2009.

Mason, J., Burton, L., & Stacey, K.(2. utgave 2010). Thinking Mathematically. Essex, UK: Pearson.

*Nelsen, Roger B. (1993). Proofs without Words, Exercises in Visual Thinking. Washington: The Mathematical Association of America. (utvalgte sider).

*Nelsen, Roger B. (2000). Proofs without Words II, Exercises in Visual Thinking. Washington: The Mathematical Association of America. (utvalgte sider).

*Olafsen, A. R. & Maugesten, M. (2009). Læreplanen og de grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget (Kap. 2). I Matematikkdidaktikk i klasserommet. Oslo: Universitetsforlaget.

Skott, J., Jess, K. & Hansen, H. C. (2008). Matematik for lærerstuderende Delta fagdidaktik. Fredriksberg, Danmark: Samfundslitteratur.

*Ârlebäck, J. B. (2013). Matematiska modeller och modellering - vad är det? Nämnaren 2013 (3). 21-26.

I tillegg er alt som er gjennomgått på forelesninger/seminarer pensum.

*Finnes i elektronisk kompendium