Forkunnskapskrav

Opptak Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn.

Relevans i studieprogrammet

Naturfag 1 (30 sp) er delt i to moduler a 15 sp og går over to år. Naturfag 1 er et valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn.

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført naturfag 1 studiet ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttet er fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling.

Kunnskaper

Studenten

• forstår hvordan vekselvirkning skjer innen og mellom økosystemets biotiske og abiotiske komponenter
• har oversikt over global oppvarming, ozonproblematikk og noen andre miljøutfordringer knyttet til kjemiske stoffers innvirkning på miljøet, samt konsekvenser av disse miljøutfordringene
• har kunnskap om bevaring, overføring og ulike former for energi, og bruk av energibegrepet i naturfag, inkludert enkle beregninger
• har kunnskap om begrepet krefter i relasjon til legemets stabilitet og bevegelser, inkludert kjennskap til gravitasjon, friksjon, og enkle beregninger
• har kunnskap om ulike bølger og egenskaper som frekvens, bølgelengde og amplitude
• har kjennskap til hvordan energibegrepet kan brukes i beskrivelsen av kjemiske prosesser
• har kjennskap til utviklingen av universet og vårt solsystem

Ferdigheter

Studenten

• kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggende ferdigheter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
• kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi
• kan bruke naturfaget som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger

Generell kompetanse

Studenten

• har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
• kjenner krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen

Innhold

Profil og innhold

Dette studieåret vil studentene ha særlig fokus på miljørelaterte problemstillinger og fysikk, men vi vil òg berøre astronomi, og gå litt videre med økologi og kjemi fra første studieår. De fagdidaktiske perspektivene har vi hele tiden med oss og vi vil forsøke å stimulere til didaktisk refleksjon gjennom undervisning og oppgaver som blir gitt.

De siste tiårene har miljødebatten i varierende grad vært fremme i nyhetsbildet. Nå er det global oppvarming som har verdenssamfunnets oppmerksomhet og spørsmålet om i hvilken grad menneskelig aktivitet bidrar til drivhuseffekten. Vi vil sette et skarpt fokus på denne tematikken, men òg drøfte ozonproblematikk og problemstillinger knyttet til menneskers innvirkning på miljøet ved utslipp til jord, luft og vann.

Energi er et viktig og mye brukt begrep. I miljøsammenheng så er energisparing og alternative miljøkilder viktige satsningsområder. I fysikkundervisningen vil studentene undersøke ulike aspekter ved energibegrepet og en skal gjøre forsøk knyttet til mekanikk og energi. Noen av øvelsene vil ha en kjemisk vinkling hvor en gransker energimessige forandringer i forbindelse med kjemiske prosesser. Teknologi og design er et eget hovedområde i læreplanen. Dette året skal studentene arbeide med et tverrfaglig prosjekt i teknologi og design hvor energirelaterte problemstillinger står i fokus.

Studentene har fått grunnleggende innføring i økologi og artskunnskap det første studieåret av naturfag 1. Dette er sentral kunnskap for undervisning i naturfag og i læreplanen finner vi kunnskap om økologi først og fremst under hovedområdet Mangfold i naturen. Dette året vil vi gå dypere inn på samspillet mellom de biotiske (levende) og abiotiske (døde) faktorene i et økosystem. Studentene vil delta på en ekskursjon til et utvalgt økosystem.

Det er svært fascinerende å kikke på nattehimmelen og emner som universet og vårt solsystem vekker undring og begeistring hos elever. Studentene skal studere utviklingen av universet og vårt solsystem.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen skal være forskningsbasert og vil variere mellom forelesninger, seminarer, ekskursjon, prosjektarbeid og praktiske øvelser på laboratoriet.

Forelesninger som gir oversikt over et emne Miljørelaterte problemstillinger, fysikk, kjemi og økologi

Seminar med studentaktive læringsformer Sikkerhet i naturfagsundervisningen, universet og solsystemet vårt, arbeid med teknologi og design prosjekt.

Ekskursjon Til et utvalgt økosystem i nærheten av Breistein eller i Hordaland: Det kan f.eks. være en granskog eller en løvskog i området rundt Bergen. 

Praktisk arbeid Fysikkøvelser med vekt på bølger, krefter og energibevaring. Kjemiøvelser med vekt på energi. Tverrfaglig prosjektarbeid innen teknologi- og design. Prosjektet gjennomføres sammen med Kunst og Håndverk (eventuelt sammen med matematikk).

Arbeidsomfang

400 - 450 timer.

Arbeidskrav

• Rapport fra ekskursjon med didaktisk refleksjon.
• Rapport fra fysikk- og kjemiøvelser. Didaktisk refleksjon er sentralt.
• Presentasjon av prosjektarbeid i teknologi og design.
• Skriftlig oppgave knyttet til miljøutfordringer/klimapolitikk. Det opplyses om dette er en rent faglig oppgave eller en fagligdidaktisk oppgave.
• Praksisoppgave knyttet til naturfag: Praksisoppgaven forsøkes å knyttes til faglige og didaktiske problemstillinger som er relevant for naturfag 1 dette studieåret.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen ".

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

• Individuell muntlig eksamen med forberedelsestid (25 minutter).Eksamen omfatter faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til prosjektarbeid, pensumlitteratur, og øvinger. .

Tillatte hjelpemidler

Kunnskapsløftet

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Muntlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Se praksisplan for GLU 5.-10. trinn.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Mangfoldet i naturen: Økologi

Bjerkely, Hans Jan. 2008. Norske økosystemer – økologi og mangfold. Universitetsforlaget. Oslo. s. 61 – s. 113 og s. 339 – s. 385.

Naturen 2 /2009 – Temahefte om kystlynghei. 60 sider. Kan lesast gratis på nett av NLA-studentar.

Grindeland, John Magne, Lyngved, Ragnhild, Tandberg, Cato. 2012. Biologi for lærere. Gyldendal akademisk, Oslo. s. 23-25, 196-228.

Fenomener og stoffer: Fysikk og kjemi

Dahlin, Liv Klakegg. Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun. 2013. Teknologi og design i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 23 – s. 60 og s. 111 – s. 172.

Grønneberg, Truls. Hannisdal, Merete. Pedersen, Bjørn og Ringnes, Vivi. 2012*. Kjemien stemmer 1. 4. utg. Cappelen, Oslo. s. 93 – s. 127.

Grønneberg, Truls. Hannisdal, Merete. Pedersen, Bjørn og Ringnes, Vivi. 2008*. Kjemien stemmer 2. 3. utg. Cappelen, Oslo. s. 165 – s. 176.

Grimenes, Arne Auen, Jerstad, Per og Sletbak, Bjørn, 2011. Grunnleggende fysikk for Universitet og Høgskole. Cappelen Damm, Oslo. s. 11-30, s. 47-51, s. 97-130, s. 206-207, s. 385-405, s. 445-452 og s. 456-466.

Myhre, Arne. 2015. Klima, energi og miljø. 2. utg. Universitetsforlaget. Oslo. s. 256 – s. 268.

Miljøtematikk

Myhre, Arne. 2015. Klima, energi og miljø. 2. utg. Universitetsforlaget. Oslo. s. 17 – s. 60 og s. 87 – s. 248.

Verdensrommet

Angell, Carl, Grude Flekkøy, Eirik og Riiser Kristiansen, Jostein. 2011*. Fysikk for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo. s. 144-171 og s. 183-192.

Freedman, Roger A., Robert M. Geller og William J. Kaufmann III . 2011*. Universe. Ninth Edition. W.H. Freeman & Company. s. 159-207.

Didaktikk

Keast, Stephen og Marangio, Karen. 2015. Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia – Social and Behavioral Sciences 167: 198-203. http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1877042814068098

Sjøberg, Svein. 2009. Naturfag som allmenndannelse. 3. utgave. Gyldendal Akademiske forlag. Oslo. s. 89-110, 361-392.

Skovholt (red.), Karianne. 2014*. Innføring i grunnleggende ferdigheter. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 173-206.

Østrem, Sissel. 2010. Pedagogikk og elevkunnskap. Cappelen Akademisk Forlag. Oslo. s. 98-147.

Pensum i kompendium er merket *