Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse.

Relevans i studieprogrammet

Naturfag 1 nett er et valfritt fag i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7.trinn og 5.-10.trinn. Det kan også brukes som videreutdanning for lærere.

Innledning

Naturfag 1 nett (30 sp) er delt i to moduler a 15 sp og går over to semester. Modul 1 går til vanlig i høstsemesteret og modul 2 går til vanlig i vårsemesteret. Naturfag 1 nett er et valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7.trinn og 5.-10.trinn.

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført naturfag 1- studiet ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttet er fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling.

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til vanlige begrunnelser for naturfaget sin plass i skolen
• har kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter
• har kunnskap om hverdagsforestillinger knyttet til relevant fagstoff
• har kjennskap til navn, egenskaper og karakteristiske trekk til noen vanlige arter/grupper av organismer, mineraler og bergarter, samt til hovedtrekkene i den geologiske utviklingen av jorden
• har kjennskap til naturlige (abiotiske og biotiske) og menneskeskapte faktorer som former populasjoner, biotoper, økosystemer og biosfæren, og kan ta utgangspunkt i lokale eksempler på dette
• har kjennskap til begrepet bærekraftig utvikling og miljøutfordringer knyttet til biologisk mangfold
• har kunnskap om navnsettingsregler, oppbygning og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og hvordan periodesystemet kan brukes til å forklare dette
• har kunnskap om kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå
• har kjennskap til vanlige værelementer og lokale værfenomener

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere egen undervisning i naturfag
• kan bruke resultater fra naturfagdidaktisk forskning i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning
• kan anvende naturfaglig kunnskap i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener
• kan anvende relevant naturfagsutstyr, modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring
• kan anvende varierte undervisningsmetoder inne og ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag
• har strategier for å avdekke og eventuelt endre elevenes hverdagsforestillinger
• kan bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

Innhold

I modul 1 vil studentene få grunnleggende innføring i basisfagene som naturfag henter sine kunnskaper og ferdigheter fra: Biologi, kjemi, fysikk og geofag. Studentene skal få erfare hvor sentralt naturfaglig kunnskap er for å forstå verden rundt oss, fra de minste byggestener på atomnivå til fascinerende sammenhenger i økologi og kjemi. Studiet vil understreke betydningen av solide fagkunnskaper blant annet for å kunne utvikle ny teknologi som samfunnet er avhengig av. Undervisningen er forskningsbasert og praksisnært, og det vektlegges at studentene skal utvikle en pedagogisk og fagdidaktisk forståelse for læring og undervisning av elever i naturfag.

I naturfag lærer en om livsgrunnlaget for planter, dyr og mennesker. Dette er viktige kunnskaper som en håper vil vekke begeistring hos studentene gjennom et variert, forskningsbasert og praksisnært studium. Det første året av naturfag 1 vil studentene særlig arbeide med emnene: Økologi, kjemi og naturfagdidaktikk. Feltarbeid med fokus på artskunnskaper og laboratorieøvelser i kjemi vil bli vektlagt. Andre emner som geologi og meteorologi vil òg bli belyst i undervisningen.

Vi står i dag overfor store samfunnsmessige utfordringer hvor solid innsikt i naturfagene vil være avgjørende både i nasjonal og global sammenheng. Naturfaget skal legge grunnlag for å forstå våre naturgitte omgivelser og kunne utvikle ny teknologi. Forvaltningen av natur- og miljøressurser er avhengig av kunnskap og diskusjon, og naturvitenskaplige vurderinger må stå sentralt i globale og nasjonale beslutningsprosesser. Det er et ønske at studentene skal få grunnleggende artskunnskaper og kjennskap til mineraler og bergarter som dyktiggjør dem til variert undervisning i emner som økologi og bærekraftig utvikling. Gjennom feltarbeid vil studentene studere geologi, planter og insekter / smådyr i sine naturlige sammenhenger og en vil få innføring i feltmetodikk. Det vil bli arbeidet med flere ulike biotoper som er relevante for undervisningen i grunnskolen. Morfologien og leveviset til planter og dyr som er tilknyttet disse biotopene vil bli studert. Studentene vil gjennom samtaler og rapportskriving sette feltarbeid og uteskole inn i en didaktisk sammenheng.

Kunnskap om kjemi er avgjørende for en dypere forståelse av oppbygging og funksjon til natur, menneskeskapte produkter og kropp. Kjemikompetanse er òg viktig for videre utvikling av samfunnet vårt. Her kan nevnes som et grunnlag for å skape nye arbeidsplasser og for å gjøre fremskritt innen miljøforskning. Gjennom kjemiundervisningen skal studentene få opplæring i oppbygning, egenskaper, reaksjonsmåter og navnsetting til kjemiske stoffer. Kjemiske begreper som atom, molekyl, ion og kjemisk binding blir forklart og en vil gjennom eksperimenter belyse sentrale kjemiske prinsipper. Utslipp av kjemiske stoffer kan få alvorlige konsekvenser for natur, miljø og mennesker. Økologiske og etiske problemstillinger knyttet til menneskelig aktivitet blir behandlet.

Vær, klima og værfenomener preger hverdagen vår og kan gi opplevelser som vekker undring, glede og frykt. Studentene skal få kjennskap til vanlige faktorer innen meteorologien: vindsystemer, skydannelse og nedbør. Lokale vindsystemer og meteorologiske fenomener blir gjennomgått. Studentene skal vinne erfaringer med bruk av værregistreringer og sette dette inn i en fagdidaktisk sammenheng.

Det vektlegges at studentene utvikler en lærerkompetanse som setter dem i stand til å gjennomføre undervisning slik at elever med ulik kulturell, etnisk, sosial og læremessig bakgrunn kan oppleve naturfaget som relevant, forståelig og engasjerende. Ved å arbeide med ulike økosystemer og naturfenomener, vil vi kunne komme inn på naturens betydning i ulike kulturer og samfunn (samisk kultur- og naturtradisjon). Hverdagsforestillinger, profesjonalitet som naturfagslærer, grunnleggende ferdigheter og vurdering av elevers prestasjoner vil bli belyst.

Studentene vil arbeide med begrunnelser for naturfaget sin plass i skolen. Arbeidsformer og tenkemåter innenfor naturfag blir omtalt og drøftet ut fra en faglig og didaktisk synsvinkel. I læreplanverket (LK 06) er dette fokuset synliggjort i hovedområdet Forskerspiren.

Naturfag henter sine kunnskaper og metoder fra basisfagene biologi, kjemi, fysikk og geofag. Studentene skal arbeide med utvalgte områder fra disse fagene. Både innhold og arbeidsmetoder skal forankres i skolefaget naturfag. Gjennom erfaring med varierte arbeidsformer og didaktisk refleksjon skal studentene forberedes på en lærerrolle som fremmer elevenes aktivitet, undring, interesse for og glede av faget. Opplevelse har en sentral betydning for utvikling av en naturfaglig interesse.

Arbeids- og undervisningsformer

Egeninnsats

Et nettstudium gir studenten stor frihet og fleksibilitet, dermed stilles det også utfordrende krav til den enkeltes struktur, selvdisiplin og egeninnsats.

Campussamlinger

Undervisning, øvelser og feltarbeid på campus er konsentrert til to helgesamlinger. Disse samlingene er komprimerte og arbeidskrevende, det forventes at studentene er godt forberedt.

I undervisningen på disse dagene vil studentene få erfaring med praktiske arbeidsformer i felt og på laboratoriet. Et fokus er rettet mot opplevelse og opplevelsens betydning for å skape interesse for naturfaget.

Eksempel på læringsaktiviteter

Forelesing: Forelesningene gir innføring i og oversikt over viktige emner.

Praktisk arbeid:

Feltkurs med fokus på artskunnskap (botanikk, zoologi) og økosystem/biotoper. På feltkurset vil en få innføring i feltmetodikk (bruk av bestemmelseslitteratur, utstyr og teknikker i forbindelse med observering, innsamling, sortering og identifisering av planter, dyr og andre naturobjekter).

Værregistreringer (temperatur, trykk, skyer, vind og lignende) over en periode. Fokus på lokale værfenomener. Arbeidet utføres som et prosjekt av den enkelte student.

Kjemiforsøk med fokus på grunnleggende kjemiske reaksjoner og hva som kjennetegner disse, beskrive egenskaper ved gasser, væsker og faste stoffer og faseoverganger (arbeid med vann) ved hjelp av partikkelmodellen.

Alle samlinger på campus er obligatoriske.

Arbeidsomfang

400-450 timer.

Arbeidskrav

Til Modul 1 er det i tillegg til obligatorisk fremmøte, knyttet fem obligatoriske arbeidskrav:

1/5 artsprøve

2/5 rapport fra feltarbeider og lokale værfenomener

3/5 objektsamling

4/5 rapport fra kjemiøvelser

5/5 fagdidaktisk oppgave

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt på fagets nettside ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

• Individuell, skriftlig 4 timers skoleeksamen. Eksamen omfatter faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene, herunder øvinger og feltarbeid.

Tillatte hjelpemidler

Kunnskapsløftet, periodesystemet blir delt ut dersom nødvendig.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Se praksisplan for GLU 5.-10 trinn.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

Mangfoldet i naturen: Økologi, geologi og meteorologi

Bjerkely, Hans Jan. 2008. Norske økosystemer – økologi og mangfold. Universitetsforlaget. Oslo. s. 9 - 51 og s. 114 – 338.

Grindeland, John Magne, Lyngved, Ragnhild og Tandberg, Cato. 2012. Biologi for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo s. 9-142, s. 148-159 og s. 416-437.

Johansson, Stina. 1996*. Rundt i naturen sammen med barna 2. adNotam Gyldendal. Oslo. s. 121 – s. 128.

Lurås, Jon og Kvam, Helge. 2005. Sangfugler. CD med 48 arter, ca. 79 min. Opplev naturen.

Mossberg, Bo og Stenberg, Lennart. 2007. Gyldendals store nordiske flora. 2. utg. Gyldendal. Oslo.

Myhre, Arne. 2008*. Klima, energi og miljø. Universitetsforlaget. Oslo. s. 61 – 86.

Chinery, Michael. 2007. Insects of Britain and Western Europe. Domino Books.

Skartveit, John. 2006*. Preparering av insekt. Internt dokument, NLA Lærerhøgskolen. 5 sider.

Kjemi

Hannisdal, Merete og Ringnes, Vivi, 2011. Kjemi for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo s. 2-103, s. 118-129, s. 135, s. 140-165.

Naturfagdidaktikk

Løken, Marianne (red.). 2006. Nysgjerrigpermetoden. Vitenskapelig arbeidsmetode i barneskolen. Veiledning for lærere. Norges Forskningsråd Oslo. Ca 20s http://www.nysgjerrigper.no/filearchive/nysgjerrigpermetoden.pdf (11.02.09).

Sjøberg, Svein. 2009. Naturfag som allmenndannelse en kritisk fagdidaktikk. 3. utg. Gyldendal Akademisk. Oslo. s. 29 – s. 88, s. 145– s. 243 og s. 393 – s. 426.

van Marion, Peter og Strømme, Alex. 2008*. Biologididaktikk. Høyskoleforlaget. Kristiansand. s. 97 – s. 115.

Pensum i kompendium er merket *