Forkunnskapskrav

Masterstudiet i kristendomskunnskap bygger på fullført bachelorgrad med teologi-, religions- eller kristendomsfaglig fordypning.

Relevans i studieprogrammet

Valemne i master i teologi.

Læringsutbytte

Se innhold.

Innhold

Dette emnet viderefører bacheloremnet (mellomnivå) KME212 Nytestamentlig metode og eksegese og det nytestamentlige, ikke-grunnspråklige studiet i emnet KMA 301 B,  enten ved et utvidet detaljeksegetisk grunnspråkbasert tekststudium eller ved et fordypningsstudium i utvalgte emneområder, basert på grunnspråklig arbeid med nytestamentlige tekster og litteraturlesing.

Studentene velger

enten

A. Detaljeksegetisk tekststudium

Dette studieemnet innebærer grundig studium av enkelttekster på grunnspråket.

Siktemålet med dette studieemnet er å gi studentene

• bedre forutsetninger for eksegetisk arbeid bygd på tekststudium og tekstkritikk
• godt kjennskap til følgende tekster på grunnlag av den greske tekst, med vekt på tekstoverleveringen:
  • Luk kap. 10–17.
  • 1 Tim 3,1b–6,21.
  • 1 Pet 2,11–3,17; 4,1–5,14.

eller

B. Studium av et tematisk valgemne

Studenter som bestemmer seg for det tematiske emnestudiet, må innenfor dette velge ett av de valgemner som er nevnt nedenfor. Emnet bearbeides gjennom studium av et utvalg tekster på grunnspråket og et litteraturpensum.

Siktemålet med det tematiske emnestudiet er å gi studentene

• god innsikt i et bibelteologisk tema.

Valgemne 1: Misjon i urkirken

Tekster:

• Joh 12,17–36.
• Apg 11,1–26; 21,15–26; 28,16–30.
• 1 Kor 8,1–9,27.

Valgemne 2: Nytestamentlig etikk

Tekster:

• Luk 10,25–37; 11–37–54.
• Rom 12,1–21.
• 1 Kor 5,1–7,40.
• Kol 3,1–25.

Valgemne 3: Ekklesiologi med vekt på Efeserbrevet

Tekster:

• Rom 12,1–21.
• Ef 1,15–4,16.
• 1 Tim 2,1–3,16.

Det kan også gis anledning til, i samråd med emneansvarlig, å utforme fordypnings- eller spesialiseringsemner ut fra egne interesser. Valg av pensum skal skje i samråd med emneansvarlig og godkjennes av programansvarlig. Selvvalgt pensum meldes i it–s learning innen frister satt av studieadministrasjonen.

.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger.

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer.

Arbeidskrav

Ingen.

Avsluttende vurdering

• Studentene prøves ved en hjemmeoppgave.
  Normalt velges det oppgave fra en liste over godkjente oppgavetekster, men det er også mulig å utarbeide og få godkjent en alternativ oppgavetekst. Oppgavebesvarelsens omfang skal være på ca. 4000 ord. 
  
  Prøving ved hjemmeoppgave forutsetter minst 80% fremmøte på forelesningene. Oppfylles ikke denne forutsetning, blir det avholdt 5 timers skriftlig skoleeksamen.

Tillatte hjelpemidler

Hjemmeoppgave: Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

 Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

A. Detaljeksegetisk tekststudium

Litteratur

• Bock, D.L.: Luke. Vol. 1&2. BECNT. Grand Rapids 1994/1996 (4.oppl. 2002-2003).
• Elliott, J.H.: 1 Peter. The Anchor Yale Bible 37B. New Haven and London 2007.
• Synnes, M.: Vakthold om "den skjønne skatt". Innføring i pastoralbrevene og kommentar til første Timoteusbrev. Oslo 1996.

eller

B. Studium av et tematisk valgemne

Valgemne 1: Misjon i urkirken

Litteratur

Til tekstene:

• Fee, G. D. (1987). The First Epistle to the Corinthians. Grand Rapids: Eerdmans.
• Kieffer, R. (1988). Johannesevangeliet 11–21. (Kommentar till Nya Testamentet 4b.) Uppsala: EFS-Förlaget.
• Larsson, E. (1983/1996). Apostlagärningarna.Bd. 1 og 3. (Kommentar till Nya Testamentet 5a og 5c.) Uppsala:  EFS-Förlaget.

Annen litteratur:

• Baasland, E. (1984). «Hvordan drev urkirken  misjon?» Norsk Tidsskrift for misjon 38, s. 91–110.
• Green, M. (2003 eller tidligere utgaver). Evangelism in the Early Church. Grand Rapids: Eerdmans, kap. 1-2, 5, 6, 8, 10.
• Hvalvik, R. (1994). «De gudfryktige hedninger – historisk realitet eller litterær fiksjon?», i: Hvalvik, R. & Kvalbein, H. (red.), Ad Acta. Studier til Apostlenes gjerninger og urkristendommens historie. Oslo: Verbum, s. 140–156.
• Larsson, E. (1975). «Till nya grupper och folk. Om missionens problem i urkyrkan», i: Bloch-Hoell, N.E. (red.), Misjonskall og forskerglede. Oslo: Universitetsforlaget, s. 93–114.
• Molland, E. (1962). «Hadde oldkirken et misjonsprogram og bevisste misjonsmetoder?» Norsk tidsskrift for misjon 16, s. 193–210.
• Nissen, J. (1999 eller senere utgaver). New Testament and Mission. Historical and Hermeneutical Perspectives. New York: Lang.
• Sandnes, K.O. (1991). «–Han traff først sin bror Simon–. Praktiske handlingsmønstre for misjon i Johannesevangeliet». Norsk tidsskrift for misjon 45, s. 81–96.
• Utnem, E. (1964). «Den historiske Jesus og hedningefolkene». Tidsskrift for teologi og kirke 35, s. 129–152.

Valgemne 2: Nytestamentlig etikk

Litteratur

Til tekstene:

• Dunn, J.D.G. (1988). Romans 9–16. Waco: Word.
• Fee, G.D. (1987). The First Epistle to the Corinthians. Grand Rapids: Eerdmans.
• Hartman, L. (1985). Kolosserbrevet. (Kommentar till Nya Testamentet 12.) Uppsala: EFS-Förlaget.
• Bock, D.L. (1994/1996, 4.oppl. 2002-2003). Luke. Vol. 1&2. Grand Rapids: Baker.

Annen litteratur:

• Sandnes, K.O. (1996 eller senere). I tidens fylde. En innføring i Paulus' teologi. Oslo: Luther, s. 269–293.     
• Schrage, W. (1988, overs. fra tysk). The Ethics of the New Testament. Edinburgh: Clark.

Valgemne 3: Ekklesiologi med vekt på Efeserbrevet

Litteratur

Til tekstene:

• Best, E. (2003). Ephesians. London: Clark.
• Dunn, J.D.G. (1988). Romans 9–16. Waco: Word.
• Synnes, M. (1996). Vakthold om «den skjønne skatt». Innføring i pastoralbrevene og kommentar til  første Timoteusbrev. Oslo: Luther.

Annen litteratur:

• Banks, R.J. (1994, rev. utg.). Paul–s Idea of Community. The Early House Churches in Their Cultural Setting. Peabody: Hendrickson.
• Sandnes, K.O. (1994). A New Family. Conversion and Ecclesiology in the Early Churches. Bern: Lang.
• Skjevesland, O. (1976). Kirken i Det nye testamente. Oslo: Andaktsbokselskapet, s. 109–192.