Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt emne i Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn.

Læringsutbytte

Del1: Religionsvitenskap med fordypning

Tilsvarer REL140

Forventet læringsutbytte

Kunnskaper

Studentene har

• inngående kunnskaper om én av følgende religioner: islam, jødedom, hinduisme eller buddhisme
• god oversikt over ulike retninger ulike retninger innenfor den valgte religionen, forholdet mellom normativ og folkelig religiøsitet, tenkning om kjønn og forholdet mellom kjønnene, og den aktuelle religionens tilstedeværelse og betydning i Norge.
• kunnskaper om sentrale religionsvitenskapelige begreper og perspektiver, med vekt på studiet av religion og kultur/religion og samfunn og kvalitative metoder
• kunnskaper om noen sentrale tema innenfor religionssosiologien

Ferdigheter

Studenten kan

• gjøre rede for og drøfte sentrale religionsvitenskapelige begreper, metoder og perspektiver og anvende disse i eget arbeid, med vekt på feltarbeid og kvalitative metoder
• foreta en sammenlignende fremstilling av religiøse fenomener
• skille mellom «innenfra»- og «utenfra»-perspektiver i studiet av religion og livssyn
• drøfte noen sentrale religionssosiologiske og antropologiske problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten

• har en grunnleggende forståelse av religion som et kulturelt, mangfoldig og komplekst fenomen
• kan reflektere selvstendig og kritisk rundt spørsmål av religionsvitenskapelig art
• viser en grunnleggende forståelse av forholdet mellom religion og kultur, religion og samfunn, og for samspill mellom religioner i ulike kulturelle kontekster
• viser innsikt i forholdet mellom teori, metode og empiri, og kan selv definere og arbeide selvstendig med en religionsvitenskapelig problemstilling
• kan delta i faglig diskusjon om religionsvitenskapelige tema

Del 2:  Etikk, filosofi og livssyn

Tilsvarer REL150

Forventet læringsutbytte

Kunnskap

Studenten har

• kjennskap til aktuelle vilkår for moralsk dannelse og handling
• kunnskap om ulike begrunnelser for normative etiske standpunkter
• kunnskap om tros- og normgrunnlaget i en kristen etikk og forholdet mellom kristen etikk og annen etikk
• kjennskap til ulike tilnærmingsmåter i etikken (etiske teorier og modeller)
• kjennskap til forholdet mellom person, fellesskap og institusjon i etikken
• kunnskap om følgende etiske emneområder:
  • menneskesyn, menneskeliv, menneskeverd (bl.a. knyttet til internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter og særrettigheter
  • ekteskap og samliv
  • kultur
  • arbeid og yrke
  • økonomi
  • forbruk
  • natur
  • politikk
• innsikt i forholdet mellom begrepene livssyn, religion og ideologi
• kunnskap om livssynsutviklingen i vår kulturkrets, med særlig vekt både på følgene av sekulariseringsprosessen og enhetskulturens fall og på aktuelle sekulære livssynsperspektiv
• kunnskap om aktuelle livssynstradisjoner (humanisme, naturalisme, kristendom og nyreligiøsitet)
• kjennskap til didaktiske spørsmål knyttet til etikk, filosofi og livssyn som undervisningsemne i grunnskolen

Ferdigheter

Studenten kan

• identifisere og kritisk vurdere ulike former for moralsk standpunkttaking og etisk argumentasjon
• drøfte problemer innenfor de ulike etiske emneområdene
• identifisere og kritisk vurdere ulike livssynstradisjoner og livssynselementer
• formidle innsikt i etiske og filosofiske spørsmål og livssynsspørsmål til andre både allment og i en pedagogisk kontekst
• anvende didaktisk innsikt knyttet til etikk, filosofi og livssyn i en pedagogisk sammenheng

Generell kompetanse

Studenten

• har et reflektert forhold til egen moral og til egne etiske og livssynsmessige standpunkter
• har grunnlag for å stimulere egen og andres etiske og livssynsmessige dannelse
• omgås andre etiske og livssynsmessige posisjoner med forståelse og respekt
• kan bidra med faglig kvalifiserte innspill i diskusjoner om etikk, filosofi og livssyn og i sammenhenger der slike spørsmål blir aktualisert
• har faglig basis for videre studier i etikk, filosofi og livssyn

Del 3:   Fagdidaktisk emne, kristendom, religion, livssyn og etikk

Tilsvarer REL160

Forventet læringsutbytte

Kunnskaper–

Gjennom studiet skal studentene få kjennskap til

• den kristne og humanistiske kulturtradisjonen som skolen er forankret i
• de utfordringer som skolen møter i det flerkulturelle og det flerreligiøse samfunnet
• skolens verdipåvirkning i lys av den pedagogiske mandattenkningen
• skolefagenes planhistorie, deres tilblivelseshistorie i nyere tid og deres begrunnelse, målsetting og innhold
• grunnleggende didaktiske prinsipper og metoder i faget     
• barns utviklingsmessige forutsetninger for å oppfylle læringsmålene i faget
• betydningen av identitet og dialog i religiøs oppdragelse
• sentrale yrkesetiske problemstillinger
• tilpasset undervisning og ulike former for differensiering i forhold til elevenes evner, forutsetninger og tros- og livssynsbakgrunn
• spørsmålet om objektivitet og forkynnelse i undervisningen prinsipielt og i forhold til egen lærergjerning
• kjennskap til ulike lærebøker/læremidler og bruken av dem i KRLE

Ferdigheter Studentene skal få trening i å

• bruke læreplanen til planlegging av egen undervisning
• planlegge, gjennomføre og evaluere egen undervisning i KRLE-faget
• vurdere lærebøker og læremidler i faget
• kunne fremme samtale om religiøse og livssynsmessige spørsmål i klassesituasjonen

Generell kompetanse– Studentene skal bli istandsatt til

• å fylle lærer- og oppdragerrollen i faget på en sakssvarende måte
• bli i stand til å utføre sin lærergjerning med yrkesetisk bevissthet
• å møte elevenes religiøse og etiske spørsmål på en åpen, vennlig og saklig måte
• å møte elevenes forskjellige bakgrunn og holdninger på en slik måte at det fremmer toleranse og åpenhet
• å forstå betydningen av de grunnleggende ferdighetene og at målene for faget er presentert som kompetansemål

Innhold

Del 1:

Undervisning om verdens religioner står sentralt i den videregående skoles religionsfag og har også fått stor plass i grunnskolen. Dette emnet sikter på å gi studentene en solid faglig bakgrunn for religionsundervisning eller for videre studier i religion gjennom en grunnleggende innføring i både religionshistorie og systematisk religionsvitenskap. Innføringen i religionshistorie legger vekt på de store verdensreligionene, og på samspill mellom ulike religiøse tradisjoner innenfor en kulturell kontekst. I tillegg skal det velges en fordypning innenfor en av de store verdensreligionene, som gir innsikt i ulike retninger, forholdet mellom normativ og folkelig religion og tenkning i forhold til kjønn. Videre gis det en innføring i grunnlagsspørsmål i religionsstudiet, hvor sentrale religionsvitenskapelige kategorier vil bli diskutert og hvor forholdet mellom religion og kultur/samfunn blir særlig vektlagt. Den systematiske litteraturen legger derfor vekt på perspektiver fra religionssosiologien, og på feltarbeid som en metodisk tilnærming til dette feltet.

Emnet består av følgende to deler:

1. Historisk-aktuell del

Denne delen rommer en fordypning i en av verdensreligionene (ca. 350 sider).

2. Systematisk del: religionsvitenskapelige perspektiver.

Denne delen skal bidra til en systematisk forståelse av religionene og deres ytringer, og legger vekt på religionssosiologiske perspektiver. Denne delen har et pensumomfang på ca. 320 sider.

Del 2:

Etikkstudiet omfatter for det første en drøfting av prinsippspørsmål (grunnlagsetikk). Grunnlagsspørsmålene relateres til aktuelle sosiale, kulturelle og pedagogiske vilkår for moral og moralsk dannelse. Drøftingen er i stor grad orientert ut fra etiske tradisjoner og synsvinkler knyttet til kristen tro, men også andre livssynsmessige og filosofiske perspektiver trekkes inn. Det legges særlig vekt på spørsmål som gjelder begrunnelse av etiske standpunkt og motivasjon for moral.

I nær sammenheng med drøftingen av grunnlagsetiske spørsmål står for det andre studiet av etiske emneområder (områdeetikk). Her blir sentrale aspekt ved den aktuelle livsvirkeligheten og ulike samfunnsområder belyst ut fra et etisk perspektiv.

Filosofiske spørsmål og tradisjoner blir aktualisert i tre sammenhenger:

- i sammenheng med etiske perspektiver og begrunnelser

- som utgangspunkt og uttrykk for livssynstradisjoner

- som undervisningsemne i grunnskolen.

Under livssyn tas for det første historiske forutsetninger for dagens livssynsmangfold opp til drøfting. Stikkord her er sekularisering og enhetskulturens fall. For det andre fokuseres det på sekulære livssynsperspektiv (humanisme og naturalisme) og på kristendommen og nyreligiøsiteten i et livssynsperpektiv/som livstolkning. For det tredje tematiseres det aktuelle livssynsmangfoldet som samfunnsmessig og pedagogisk utfordring. For det fjerde legger livssynsstudiet opp til en kritisk drøfting av ulike livssyn.

Ikke bare til filosofi, men også til etikk og livssyn drøftes grunnleggende didaktiske spørsmål.

Del 3:

Dette emnet skal gi forståelse for KRLE-fagets mål, innholdet i faget og fagets særpreg. Fordi dette emnet også har en praksis-del, vil arbeidsmåter for KRLE-faget være en naturlig del av emnet. Emnets omfang og innhold svarer til de krav som stilles i de ulike lærerutdanningene.–Emnet fagdidaktikk inneholder to deler.

Emnet gir en innføring i den norske skolens grunnleggende verdiforankring i den kristne og humanistiske kulturtradisjon. Det tar videre opp de utfordringene som skolen står overfor i det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet.

Emnet gir så en innføring i skolefaget Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) i grunnskolen. Videre tematiseres dette fagets selvforståelse og karakteristiske innhold. Det vil bli lagt vekt på kjennskap til gjeldende planer og regelverk, praksis og problemer knyttet til spørsmål om fritak. Likeledes vektlegges debatten om faget, særlig knyttet til spørsmålet og objektivitet og forkynnelse. Denne debatten vil bli belyst ved sammenligninger med tilsvarende skolefag i andre land.

Emnet vil belyse elevenes forutsetninger for tilegnelse og bearbeiding av fagstoffet ut fra noen kjente utviklingsteorier, og også kritikk av teorier om barns utvikling.

Andre hoveddel består av praksis: GLU 4-studenter får sin praksis som ordinær 15-dagers praksis. Andre studenter i form av 10 timers punktpraksis i KRLE-faget i grunnskolen. Gjennom praksis skal studentene få innsikt i planlegging, gjennomføring og evaluering av den faglige undervisningen. Konkret får studentene ansvar for undervisningen i en grunnskoleklasse under veiledning av en praksislærer og faglærer. Det er obligatorisk frammøte til praksisen, og studentene utarbeider en praksisrapport.

Arbeids- og undervisningsformer

Del 1: Forelesninger og oppgaveseminar knyttet til hjemmeoppgaven.Del 2: Undervisningen blir gitt i form av forelesninger og seminarsamlinger.Del 3: Forelesninger. Praksis.

Arbeidsomfang

900 timer.

Arbeidskrav

• Deltakelse på obligatorisk tverrfaglig kurs. Etter begrunnet søknad kan kravet erstattes av en hjemmeoppgave på ca. 1500 ord som bedømmes til godkjent/ikke godkjent.
• Hjemmeoppgave i del 1 (REL140), basert på enten fellespensum eller valgt fordypning. Hjemmeoppgaven skal presenteres i seminargruppe og leveres innen en angitt frist i slutten av semesteret. Vurderes til godkjent/ikke godkjent.
• Breddetest i del 2 (REL150) som vurderes til godkjent/ikke godkjent.
• Til del 3 (REL160): På bakgrunn av praksis skriver studentene en fagdidaktisk praksisrapport som vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

Muntlig eksamen med 15 minutters forberedelsestid.

Tillatte hjelpemidler

Ingen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Muntlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

• GLU 4-studenter får sin praksis som ordinær 15-dagers praksis.
• Andre studenter i form av 10 timers punktpraksis i KRLE-faget i grunnskolen.

Gjennom praksis skal studentene få innsikt i planlegging, gjennomføring og evaluering av den faglige undervisningen. Konkret får studentene ansvar for undervisningen i en grunnskoleklasse under veiledning av en praksislærer og faglærer. Det er obligatorisk frammøte til praksisen, og studentene utarbeider en praksisrapport.

Studiepoengreduksjon

10 sp mot henholdsvis REL140, REL150 og REL160

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Pensum

NB! Litteratur merket med *) foreligger som kompendium. Litteratur merket med E er tilgjengelig elektronisk via NLA Høgskolens nettressurser.

Del 1:

Litteratur, fellespensum:

• Fonneland, T.A. (2006). «Kvalitative metodar. Intervju og observasjon», i: Kraft, S. E. & Natvig, R. J. (red.), Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax, s. 222–224.
• Furset, I. & Repstad, P. (2003). Innføring i religionssosiologi. Oslo: Universitetsforlaget.
• Høeg, Ida Marie. 2017. «Innledning», i: Høeg, Ida M. (red.), Religion og ungdom. Oslo: Universitetsforlaget, s. 9–32.
• Kraft, S. E. (2006). «Kritiske perspektiver – etiske utfordringer ved samtidsstudier av religion», i: Kraft, S. E. & Natvig, R. J. (red.), Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax, s. 260–274.
• Natvig, R. J. (2006). «Religionsvitenskapelig feltarbeid», i: Kraft, S. E. & Natvig, R. J. (red.), Metode i religionsvitenskap. Oslo: Pax, s. 203–220.
• Stark, R. (1999). «Secularization R-I-P». Sociology of Religion 60/3, s. 249–273 http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=rfh&AN=ATLA0000996044&site=ehost-live 
• Stålsett, Sturla. 2017. Religion i urolige tider: globalisering, religiøsitet og sårbarhet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s.15–55; 93–166.
• Urstad, Sivert Skålvoll. 2017. «Tro og tilhørighet: Tilnærming til religion blant sekulære unge voksne», i: Høeg, Ida M. (red.), Religion og ungdom. Oslo: Universitetsforlaget, s. 179–198.

Litteratur til valgfri del

Studentene må i tillegg velge en av følgende fordypninger:

Islam

• Bangstad, Sindre. 2017. «Under horisonten: om hverdagslig sekularitet blant unge muslimer», i: Høeg, Ida M. (red.), Religion og ungdom. Oslo: Universitetsforlaget, s. 199–213.
• Hansen, Janna. 2017. ««Velkommen på forsiden»: At være muslim i en antireligiøs mediealder», i: Høeg, Ida M. (red.), Religion og ungdom. Oslo: Universitetsforlaget, s.51–68.
• *) Farstad, M. H. (2013). «Lyden av Guds ord. Koranresitasjon som estetisk virksomhet og erfaring», i: Mikaelsson, L. & Gilhus, I.S. (red.), Religion i skrift. Mellom mystikk og materialitet. Oslo: Universitetsforlaget, s. 110–132.
• Opsal, J. (2016). Lydighetens vei. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-232; 251-328.
• Toft, Audun. 2017. «Islam i klasserommet: unge muslimers opplevelse av undervisning om islam», i: Høeg, Ida M. (red.), Religion og ungdom. Oslo: Universitetsforlaget, s.33–50.
• *) Vogt, K. (2005). «Å være som en kledning for hverandre», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s.152–170.

Jødedommen

• Groth, B. (2011). Jødedommen. Oslo: Pax.
• *) Groth, B. (2005). «Mann og kvinne skapte han dem. Ekteskapets betydning i jødisk tradisjon», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 132–148.
• *) Haaland, G. (2011). «Den todelte Tora – Tanakh og Talmud: Jødedommens hellige skrifter» i: Braarvig, J. & Justnes, Å. (red.), Hellige skrifter i verdensreligionene, Oslo: Cappelen Damm, s. 21–57.
• *) Rian, D. (2011). «Jødedommen i Norge», i: Jacobsen, K. A. (red.), Verdensreligioner i Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s. 166–207.

Hinduismen

• Beatty, A. (1999). Varieties of Javanese Religion. An Anthropological Account. Cambridge: Cambridge University Press, kap. 8 http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=nlebk&AN=73826&site=ehost-live
• Jacobsen, K. A. (2003). Hinduismen. Oslo: Pax.
• *) Jacobsen, K. A. (2011). «Hinduismen i Norge», i: Jacobsen, K.A. (red.), Verdensreligioner i Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s. 76–125.
• *) Jacobsen, K.A. (2005). «Det andre livsstadiet. Ekteskapstradisjoner i hinduismen i Sør-Asia og i diasporaen», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 174–193.

Buddhismen

• *) Jacobsen, K. A. (2011). «Buddhismen i Norge», i: Jacobsen, K. A. (red.), Verdensreligioner i Norge. Oslo: Universitetsforlaget, s.31–73.
• *) Lothe, E. (2005). «Sammen på veien: Buddhister og ekteskap», i: Thorbjørnsrud, B. S. (red.), Evig din? Ekteskaps- og samlivstradisjoner i det flerreligiøse Norge. Oslo: Abstrakt, s. 216–239.
• Rahula, W. S. (1991). Buddhas lære. (Oversatt av K.A. Lie.) Oslo: Solum, kap. 1–8.
• Robinson, R. H. & Johnson, W. L. (2005). Buddhist Religions: A Historical Introduction (5. Utgave). Belmont, Calif.: Wadsworth, Inc., s. 1–171; 268–311.

Del 2:

• Asheim, I. (1991). Øyet og horisonten. Oslo: Universitetsforlaget, s. 118-174. http://www.nb.no/nbsok/nb/4362b01018b1d5a751fd07f5cf2a111e.nbdigital?lang=no#0
• *) Andreassen, B. O. (2.utg. 2016). Religionsdidaktikk. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget, s. 152-167.
• *)Bringeland, H. (2009). «Filosofi i grunnskulen? Nokre kritiske perspektiv». Prismet 60/1, s. 5-20.
• Forbrukersamfunnet som etisk utfordring. En utredning for Bispemøtet (1992). Kirkens informasjonstjeneste, s. 12-110 http://www.nb.no/nbsok/nb/cb333b63e488f247924c96c7b4e44033.nbdigital;jsessionid=C11AFC52E018F10C2C865885CC33227A.nbdigital3?lang=no#0
• *)Gravem, P. (1996). Fire artikler om livstolkning. Prismet 47/6, s. 235-274.
• Heiene, G. & Thorbjørnsen, S.O. (2011). Kristen etikk – en innføring. Oslo: Universitetsforlaget.
• *) Vestøl, J. M. (2.utg. 2009). «Undervisning og læring i religions-, livssyns- og etikkfag», i: Lektor – adjunkt – lærer. Mikkelsen, R. & Fladmoe, H. (red.). Oslo: Universitetsforlaget, s. 311-326.
• Aadnanes, P.M. (4. utg. 2012). Livssyn. Oslo: Universitetsforlaget, s. 11-104; 130-291.

Del 3:

NB: nytt pensum for del 3 (gammelt pensum kan benyttes vår-18 om studenter allerede har kjøpt inn bøkene):

Fellespensum

• Andreassen, B.-O. (2016). Religionsdidaktikk. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget. (227 s.)
• Andreassen, B. O. & Olsen, T. A (2017). Hva skal vi med samisk innhold i læreplanene for religionsfagene? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 70-86). Oslo: Universitetsforlaget (17 s.)
• *Aspaas Skoe, E. E. (2014). Religion and morality I: Danbolt et al (red.), Religionspsykologi (s. 189-202). Oslo: Gyldendal Akademisk (14 s.)
• *Cour, P. l. (2014). Den religiøse tros udvikling I: Danbolt et al (red.), Religionspsykologi (s. 173-187). Oslo: Gyldendal Akademisk (15 s.)
• *Furset, I. (2015). Et religiøst landskap i endring 1988-2013.I I. Furseth (Red.), Religionens tilbakekomst i offentligheten (s. 21-37). Oslo: Universitetsforlaget. (16 s.)
• *Iversen, L. L. (2017). Uenighetsfellesskap: Kan skolen være et treningsrom for offentlig uenighet? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 101-116) . Oslo: Universitetsforlaget (16 s.)
• Lippe, M. v. d. & Undheim, S. (2017). Hva skal vi med et felles religionsfag i skolen? I: I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 11-24). Oslo: Universitetsforlaget (14 s.)
• Lippe, M. v. d. (2017). Fritak for hvem og fra hva? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 87-100) . Oslo: Universitetsforlaget (14 s.)
• *Skaatan, I. O. (2010). «Du vil bare ha oss til å mene det samme som deg!» – Små og store spørsmål i klasserommet, I G. Skeie (Red.), Religionsundervisning og mangfold (s. 33-54). Oslo:Universitetsforlaget. (21 s.)
• *Skeie, G. (2009). Religion i skolen - om idealer og realiteter i et mangfoldig Europa (s. 309-326). O. K. Kjørven, B. K. Ringen & A. Gagné (Red.), Teacher diversity in diverse schools. Challenges and opportunities for teacher education. Vallset: Oplandske bokforlag. (17 s.)
• Skeie, G. (2017). Kan og bør religionsfaget bidra til personlig utvikling? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 117-129) . Oslo: Universitetsforlaget (13 s.)
• *Skrunes, N & Kvam, B. (2007). Grunnlagstenkning for didaktikk i kristent perspektiv. Bergen: NLA-Forlaget, s. 5-10 og s. 78-86. (13 s.)
• *Skrunes, N. (2013). Toleranselæring – et læringsmål i læreplaner og i lærebøker for RLE-faget. Aktualisert i møtet med islamkunnskap. I: B. Afset, K. Hatlebrekke & H. Valen Kleive (red.), Kunnskap til hva? Om religion i skolen (s. 145-168). Oslo: Akademika. (23 s.)
• Stabell Jørgensen, C. (2017). Bør ekskursjoner være del av religions- og livssynsundervisningen? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 144-164). Oslo: Universitetsforlaget (21 s.)
• Vestel, V. (2016). I Gråsonen. Ungdom og politisk ekstremisme i det nye Norge. Oslo: Universitetsforlaget (s. 1-29; 39-114, 115-147, 222-241) (144 s.)
• Vestøl, J. M. (2017). Skal religionsundervisningen ta hensyn til elevenes livssynsbakgrunn? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 130-143) . Oslo: Universitetsforlaget (14 s.)

Totalt omtrent 600 sider

Valgpensum for fordypning i undervisning på barnetrinnet

• Hodne, H. og Sødal, H.K. (2016). Å undervise om religion og livssyn på barnetrinnet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s. 15-99) (84 s.)

Valgpensum for fordypning i undervisning på videregående

• *Andreassen, B.-O. (2015). Fritaksrett og presiseringer om religionsundervisning også i videregående opplæring? I: Prismet Nr. 2 – 2015. Religion og etikk i videregående skole (s. 95-100). For studenter som sikter seg inn på videregående skole (5 s.)
• *Andreassen, B. O. (2010). Bruk eller misbruk? Ninian Smarts dimensjonsmidell i tilnærmingen til religion i norsk religionsdidaktikk, Religionsvidenskabeligt tidsskrift, nr. 55, s. 55-73 (19 s.)
• Anker, T. (2017). På tide å si farvel til verdensreligionene? I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 25-34). Oslo: Universitetsforlaget (10 s.)
• *Kleive, H. V. (2017). Belonging and Discomfort: Young Hindu Religiosity in Rural Norway, Nordic Journal of Religion and Society, vol. 30 (1), s. 43-60 (18 s.)
• *Thomas, A. og Schjetne, E. (2015) Leder: Religion og etikk i videregående skole. I: Prismet nr.2 –2015. Religion og etikk i videregående skole (s.59-62). (3 s.)
• Undheim, S. (2017). Kan populærkultur og døde religioner vekke liv i religionsfaget? I: I: M. von der Lippe & S. Undheim (red.), Religion i skolen (s. 54-69). Oslo: Universitetsforlaget (16 s.)

Totalt omtrent 70 sider.

 Titler markert med * vil bli tilgjengelig for nedlasting som elektronisk kompendium.

Gammelt pensum. Kan eventuelt benyttes vår -18, men kompendiet inneholder tekstene fra nytt pensum.

• Andreassen, B.-O. (2015). Fritaksrett og presiseringer om religionsundervisning også i videregående opplæring? I: Prismet Nr. 2 – 2015. Religion og etikk i videregående skole (s. 95-100). For studenter som sikter seg inn på videregående skole
• Andreassen, B.-O. (2016). Religionsdidaktikk. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget. (227 s.)
• *)Evenshaug, O. & Hallen, D. (2000). Barne- og ungdomspsykologi (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk, kap. 1; 17-18. (58 s.)
• *)Furset, I. (2015). Et religiøst landskap i endring 1988-2013.I I. Furseth (Red.), Religionens tilbakekomst i offentligheten (s. 21-37). Oslo: Universitetsforlaget. (16 s.)
• Hodne, H. og Sødal, H.K. (2016). Å undervise om religion og livssyn på barnetrinnet. Oslo:Cappelen Damm Akademisk. (s. 15-115) For studenter på GLU 1-7
• *)Meier, R. (2009). Lære om og lære av religion. Om religionsundervisningen i England sammenlignet med Norge. I B. Løvlie, R. Meier & A. Redse (Red.), Danning, identitet og dialog (s. 37-50). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. (13 s.)
• Repstad, K. & Tallaksen, I. M (2014). Praktisk fagdidaktikk for religionsfagene. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, kap. 1-6, kap. 10-11. (223 s.)
• Sand, T. (2008), Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn (2. utg.). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, kap. 1-5, s. 9-101. (92 s.)
• *)Skaatan, I. O. (2010). «Du vil bare ha oss til å mene det samme som deg!» – Små og store spørsmål i klasserommet, I G. Skeie (Red.), Religionsundervisning og mangfold (s. 33-54). Oslo: Universitetsforlaget. (21 s.)
• *)Skeie, G. (2009). Religion i skolen - om idealer og realiteter i et mangfoldig Europa (s. 309-326). O. K. Kjørven, B. K. Ringen & A. Gagné (Red.), Teacher diversity in diverse schools. Challenges and opportunities for teacher education. Vallset: Oplandske bokforlag. (17 s.)
• *)Skrunes, N & Kvam, B. (2007). Grunnlagstenkning for didaktikk i kristent perspektiv. Bergen: NLA-Forlaget, s. 5-10 og s. 78-86. (13 s.)*
• *)Skrunes, N. (2013). Toleranselæring – et læringsmål i læreplaner og i lærebøker for RLE-faget. Aktualisert i møtet med islamkunnskap. I: B. Afset, K. Hatlebrekke & H. Valen Kleive (red.), Kunnskap til hva? Om religion i skolen (s. 145-168). Oslo: Akademika. (23 s.)
• Thomas, A. og Schjetne, E. (2015) Leder: Religion og etikk i videregående skole. I: Prismet nr.2 –2015. Religion og etikk i videregående skole (s.59-62). For studenter som sikter seg inn på videregående skole