Forkunnskapskrav

Opptak Grunnskolelærerutdanning 5.-10. trinn.

Relevans i studieprogrammet

Samfunnsfag 1 (30 sp) er delt i to moduler á 15 studiepoeng og går over to år. Samfunnsfag 1 er et valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen 5.–10. trinn.

Læringsutbytte

KUNNSKAP

Studenten

• har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk
• har kunnskap om barn og ungdoms historieforståelse og historiebruk
• kjenner til undervisningspraksis og -utfordringer i samfunnsfag på mellomtrinnet
• har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i barne- og ungdomsårene
• har kunnskap om nasjonal politikk, rettsvesen og økonomi
• har kunnskap om barns og unges økonomiske deltakelse
• har kunnskap om klima, miljø, ressurs og ressurskonflikter nasjonalt
• har kunnskap om de historiske hovedtrekk ved samfunnsutviklingen i Norge før 1800 og i Sapmi fram til i dag
• har kunnskap om landskapsformene i dagens Norge og om hvordan man kan bruke slik kunnskap i opplæringen
• har kunnskap om naturgrunnlaget, næringsveier, bosettingsmønstre og miljø
• har kunnskap om ulike samfunn, kulturer og historiske vilkår
• har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige teorier og metoder
• har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige kilder i faget og kritisk vurdering av disse

FERDIGHETER

Studenten

• kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan og kritisk vurdere egen undervisning
• kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger
• kan arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag
• kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter
• kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier
• kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget
• kan bruke og vurdere relevansen av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag
• kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen
• kan lede elever i selvstendig arbeid innenfor fagets rammer

GENERELL KOMPETANSE

Studenten

• kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene
• kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning
• kan forstå aktuelle samfunnsforhold i et historisk perspektiv
• kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig
• kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn
• har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget

Innhold

Samfunnsfagstudiet i grunnskolelærerutdanningen omfatter fagdisiplinene historie og geografi og fagområdet samfunnskunnskap. Faget skal utvikle kompetanse til å undervise i grunnskolen og denne modulen har et særlig fokus mot ungdomsskoletrinnet. Studiet skal kvalifisere studenten til å kunne arbeide selvstendig både med fagspesifikke og didaktiske utfordringer.

Faget skal settes inn i et fagdidaktisk perspektiv og forberede studentene til yrkesrollen som samfunnsfaglærer. Gjennom ulike tilnærmingsmåter til undervisning og didaktisk refleksjon skal studentene utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet og interesse for faget.

Samfunnsfag skal utvikle en bred forståelse for samspill og konflikt mellom mennesker, samfunn og natur i ulike tidsepoker og i ulike deler av verden. For å ivareta et integrert perspektiv, er det valgt en tematisk tilnærming der ulike disipliner/fagområder veksler på å ha regien.

Samfunnsfagets danningsdimensjon er sentralt både i lærerutdanningen og i skolen. Studiet vil understreke fagets betydning for selvforståelse, identitet og refleksjon rundt egne verdier og valg. Dette har også didaktiske implikasjoner; arbeidsmåtene må legges til rette for undring og opplevelse, aktivitet og engasjement.

Arbeidet med samfunnsfag skal fremme studentens samfunnskompetanse – og i neste omgang evnen til å bidra til slik læring i grunnskolen. Studiet vil legge særlig vekt på den etiske dimensjonen ved samfunnskompetansen. Samfunnskompetanse handler om mer enn instrumentell egennytte. Vilje til ansvar og solidaritet med sine medmennesker må bevisstgjøres i hver generasjon. Dagens miljøutfordring aktualiserer også fokus på etisk ressursbruk og bærekraftig utvikling.

Faget legger til rette for at studentene får arbeide med de grunnleggende ferdighetene; å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy. Studentenes eget arbeid med disse ferdighetene vil også danne utgangspunkt for didaktiske refleksjoner.

Samfunnsfaget i skolen og samfunnet

Samfunnsfaglige teorier, metoder og kilder

Mennesket og naturen (historie som regifag)

• Den industrielle revolusjonen
• Demografi (befolkningsutvikling)
• Mat nok til alle?

Det moderne samfunnet (samfunnskunnskap som regifag)

• Demokrati, rettsstat og menneskerettigheter
• Verdenskrigene og Holocaust
• Internasjonalt samarbeid eller sivilisasjonskamp?

Den globale arenaen (geografi som regifag)

• –Oppdagelsene– og historiske kulturmøter
• Imperialisme og avkolonisering
• Forskjellene mellom fattige og rike
• Råvarekamp og verdenshandel

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen vil bli gitt som forelesinger, seminarer og ekskursjoner. Praksiserfaringer blir integrert i undervisningen.

Alle aktiviteter er obligatoriske.

Arbeidsomfang

400-450 timer.

Arbeidskrav

Arbeidskrav knyttet til 15 studiepoeng

• Obligatoriske forelesninger, seminarer og ekskursjoner
• Fire korte, skriftlige fagtekster (ca. 1200–1500 ord)
• To korte, muntlige presentasjoner
• Praksisoppgave/didaktisk oppgave
• Forprøve/breddetest

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

• Individuell 4 dagers hjemmeeksamen.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Hjemmeeksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Se praksisplan for GLU 1.-5.trinn.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Pensum

* Teksten er tilgjengeleg i elektronisk kompendium.

@ Teksten er tilgjengeleg på nett.

Balsvik, R. R. 2010. Det 20. århundrets historie – et globalt perspektiv, kap. 1 og 3–7. Oslo: Cappelen.  BOKA SKAL OGSÅ BRUKAST PÅ GLU3/SAMF 2.

Børhaug, K., Hunnes O.R. & Samnøy, Å. (red.) 2015. Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken, kap. 1 og 4-6. Bergen: Fagbokforlaget. BOKA SKAL OGSÅ BRUKAST PÅ GLU3/SAMF 2.

Eriksen, T.L. & Feldberg, K.B. (red.) Utvikling. En innføring i utviklingsstudier. Oslo: Cappelen Damm, kap. 1 og 7-9. BOKA SKAL OGSÅ BRUKAST PÅ GLU3/SAMF 2.

*Gloppen, Siri. 2004. Rettsstat og demokrati. I Midgaard, K. & Rasch, B.E. (red.) Demokrati – vilkår og virkninger, kap. 3. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget.

*Hanssen, G.S. m. fl. 2011. Grunnbegrep i statsvitenskap og Mediekanalen. I Politikk og demokrati. En innføring i stats- og kommunalkunnskap, kap. 2 og 12. Oslo: Gyldendal.

*Knox, P.L. & Marston, S.A. 2013. Food and Agriculture. I Human Geography.Places and regions in Global Context, kap. 8. 6. utg. Upper Saddle River, N.J.: Pearson Prentice Hall.

*Knutsen, C.H. 2014. Hvor demokratisk er den norske grunnloven? I Baldersheim, H. & Østerud, Ø. (red.) Det norske demokratiet i det 21. århundre, kap. 8. Bergen: Fagbokforlaget.

*Knutsen, O. 2014. Konfliktlinjer i norsk politikk – utvisking eller forandring? I Baldersheim, H. & Østerud, Ø. (red.) Det norske demokratiet i det 21. århundre, kap. 10. Bergen: Fagbokforlaget.

Kvande, L. & Naastad, N. 2013. Hva skal vi med historie? Historiedidaktikk i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1-2 for alle; resten kursorisk/etter praksisopplegg.)

*Lothe, J. & Storeide, A. (red.) 2006. Innledning. I Tidsvitner. Fortellinger fra Auschwitz og Sachsenhausen, s. 9–29. Oslo: Gyldendal. I tillegg en av de åtte tidsvitneberetningene fra samme bok – i lydbokversjonen.

Marks, R.B. 2007. Den moderne verdens opprinnelse. En global og økologisk beretning fra det femtende til det tjueførste århundre. Oslo: Pax.

*Overrein, P. & Madsen, R. 2014. Grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag. I Skovholt, Karianne (red.) Innføring i grunnleggende ferdigheter, kap. 4. Oslo: Cappelen Damm.

Sellias, A.-E. 2012. Historisk atlas. Oslo: Cappelen Damm. (ca 1/3 på dette emnet; HEILE BOKA SKAL BRUKAST PÅ SAMF. 1 OG 2)

*Svenbalrud, H.K. 2013. FN og kollektiv sikkerhet. I Waage, H.H. m.fl. (red.) Krig og fred i det lange 20. århundre, kap. 10. Oslo: Cappelen Damm.

@UNDP (United Nations Development Programme). 2010. Sammendrag. Human Development Report 2010: En nasjons egentlige rikdom: Veier til menneskelig utvikling. http://hdr.undp.org/sites/default/files/hdr2010-norwegian-summary.pdf

*Vik, H.H. 2013. Internasjonale menneskerettigheter. I Waage, H.H. m.fl. (red.) Krig og fred i det lange 20. århundre, kap. 11. Oslo: Cappelen Damm.