Forkunnskapskrav

Føresetnader for å kunne få opptak til denne eininga er at studenten: - har fullført og bestått P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblem. Oppsedings- og undervisningslære. Pedagogisk psykologi. Pedagogisk sosiologi (40stp) eller tilsvarande. eller - har fullført og bestått lærar- /barnehagelærarutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærarutdanninga er fireårig, kan studentar takast opp på P263 etter å ha fullført tre år av utdanninga.

Anbefalte forkunnskaper

P259 Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk.

Relevans i studieprogrammet

Valfritt emne i bachelor pedagogikk Valfritt, men tilrådd emne i bachelor pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.

Innledning

Studiet gir 15 studiepoeng i spesialpedagogikk. Detinneheld ei grunnleggande innføring i spesialpedagogikk i eit systemperspektiv medutgangspunkt i grunnlagsproblem basert på faget si historie.

Læringsutbytte

Kunnskap Studenten

• Har brei kunnskap om systemperspektivet i møtemed barn /unge med spesielle behov, og deiraforeldre
• Har brei kunnskap om problemstillingar knytt tilsystemarbeid i barnehage og skule i forhold til tidlegintervensjon og inkludering.
• Har grunnleggande kunnskap om etiske aspekt iarbeidet med menneske med konsekvensar forbarnehage og skule.
• Har grunnleggande kunnskap om,- og forståing forspesialpedagogisk arbeid i forhold til barn og ungesom møter eller står i fare for å møtefunksjonshemmande barrierar i utvikling og læring.
• Har grunnleggande kunnskap om lovgrunnlag ogrettar for barn og unge med ulike vanskar, ulikkulturell bakgrunn og vanskelege livssituasjonar.
• Har grunnleggande kunnskap om rolle og funksjondei ulike hjelpeinstansane har, i eit systemperspektiv.
• Kan historia til utsette barn og unge samt å sjåparallellar til aktuelle barrierar og moglegheiter forbarn og unges livs- og opplæringssituasjon i dag.
• Kjenner til forsking og utviklingarbeid for utsette barnog unge i eit historisk perspektiv.Har grunnleggande kunnskap omspesialpedagogikkens faghistorie.
• Har grunnleggande kunnskap om intensjonen medspesialpedagogikk som fagdisiplin i dagens samfunn.

Ferdigheiter Studenten

• Kan bruke fagleg kunnskap om praktiske ogteoretiske problemstillingar knytt til dei nemndeområda og treffe grunngjevne val.
• Kan drøfte og ta stilling til det ansvar og den rolle ogfunksjon dei ulike hjelpeinstansane har, i eitsystemperspektiv.
• Kan drøfte og ta stilling til det i det mellommenneskelege samspelet og miljøa som ein sjølv er del av, i møte med barn og unge med ulikefunksjonsnedsettingar og deira foreldre, samt kunnesjå dette i eit systemperspektiv.
• Kan drøfte og ta stilling til viktige faktorar som fremjar tverrprofesjonelt samarbeid i eit systemperspektiv.
• Kan drøfte sentrale utfordringar knytt til minoritetselevar i eit systemperspektiv.
• Kan saksgangen og ulike ansvarsforhold knytt til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.
• Kjenner til forsking og utviklingsarbeid innanfor det spesialpedagogiske feltet og prinsipp for tidleg innsats /førebygging, og kan vurdere utfordringar og dilemma i samband med denne kjennskapen.

Generell kompetanse Studenten

• Har innsikt i, - og kan formidle sentralt fagstoff om spesialpedagogisk arbeid for barn og unge i barnehage og skule.
• Har innsikt i, -og kan formidle sentralt fagstoff knytt til inkludering av minoritetsspråklege elevar i barnehage og skule.
• Har innsikt i ulike problemstillingar og tiltak for barn og unge med særskilte behov i barnehage og skule.
• Har innsikt i rolla som profesjonelle har knytt til tenester for barn og unge med særskilte behov i lys av etikk, lovverk og føringar.
• Har med bakgrunn i fagområdet synspunkt på kva som kan bidra til utvikling av god praksis innanfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
• Kan vurdere korleis spesialpedagogikk som fag kan bidra til inkludering i barnehage og skule.
• Kjenner til relevant forsking, nytenking og system/innovasjonsprosessar innanfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.

Innhold

• Spesialpedagogikk i eit systemperspektiv med utgangspunkt i grunnlagsproblem basert på faget si historie.
• Grunnlagstenking i forhold til spesialpedagogisk arbeid i barnehage og skule.
• Førebygging / tidleg intervensjon. 
• Systemtilpassing for betre ivaretaking av kompleksiteten i mangfaldet.
• Tverrfagleg samarbeid og tilrettelegging (rolle og funksjon som ulike hjelpeinstansar har) på individ- og systemnivå.
• Individuell plan (IP), Individuell opplæringsplan (IOP) og Individuell utviklingsplan (IU-plan) i eit systemperspektiv.
• Barn og unge si stemme i samband med spesialpedagogiske tiltak.
• Etiske problemstillingar og utfordringar knytt til det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
• Etikk og profesjonsetikk

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning i førelesingar, og gjennom samtalar i grupper og plenum. Enkelte førelesingar vil også krevje at studentane deltek i gruppearbeid der dei skal arbeide med ulike oppgåver med tanke på samtale og drøfting. 

Arbeidsomfang

Omlag 450 timar.

Arbeidskrav

Obligatorisk deltaking på to undervisningsøkter: 1. Gruppearbeid 2. Seminar med representantar for ulike hjelpetenester.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / ikkje godkjent.

Avsluttende vurdering

Seks timar skriftleg eksamen.

Tillatte hjelpemidler

Ingen.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det vert gitt gradert karakter frå A-F.

Eksamensspråk

Norsk, men studentar med anna morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Studentane blir oppmoda til å gi ei anonym vurdering av emnet ved å svare på eit elektronisk spørjeskjema. Desse tilbakemeldingane inngår i emneansvarlege sin årlege rapport.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

Litteratur som inngår i hovudbøkene i emnet, er markert med (H). Desse bøkene finst på biblioteket.

Litteratur som er merka med stjerne, ligg i elektronisk kompendium. Tilgang frå itslearning.

Anna litteratur kan hentast ned direkte frå nettet.

Allan, J. (2012). Å tenke nytt om inkludering. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 228-246). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Andresen, R. (2012). Ideologiske spenninger mellom offentlig inkluderingspolitikk og barnehagens inkluderende praksis. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 101-125). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Arnesen, A.-L., & Simonsen, E. (2011). Spesialpedagogikk - merkevare i epistemisk drift? Refleksjoner i et barnehageperspektiv. Norsk pedagogisk tidsskrift(2), 115-125. https://www.idunn.no/sok#?j=npt&yf=2011&yt=2011&auth=Arnesen&in=title&aq=spesialpedagogikk

Arnesen, A-L. (2012a). Perspektiver i barnehagefaglige praksiser – en innledning. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 13-33). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Arnesen, A-L. (2012b). Inkludering i det utdanningspolitiske barnehagelandskapet. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 56-78). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Arnesen, A-L., Kolle, T. & Solli, K-A. (2012). De problematiske kategoriene i institusjonelle sammenhenger. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 79-100). ). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

*Buland, T., & Mathiesen, I. H. (2014). Dropout in a School for All: Individual or Systemic Solutions? I: U. Blossing, G. Imsen, & L. Moos (red.), The Nordic Educational Model. 'A School for All' Encounters Neo-Liberal Policy (Vol. 1, s. 211-230). New York  London: Springer.

*Børhaug, K., & Moen, K. H. (2014). Aktører i tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. I: K. Børhaug & K. H. Moen (red.), Politisk-administrative rammer for barnehageledelse (s. 101-122). Oslo: Universitetsforlaget.

*Crow, L. (2000). Helen Keller: Rethinking the problematic icon. Disability & Society, 15(6), 845-859.

*Dahl, T. (2014). Children As Researchers: We Have a Lot to Learn. (s. 593-618). I: G. B. Melton, Ben-Arieh, A., Cashmore, J., Goodman, G. s.s Worley, K.N. (Red.), The Sage Handbook of Child research. London.

Danbolt, A.M. & Lied, S. (2015). –Norge er et mangfoldig land der alle er like mye verdt.– Lærerstudenters refleksjoner over minnematerialet etter 22. juli 2011. I: Dobson, S., Kulbrandstad, L. A., Sand, S., & Skrefsrud, T.-A. (red.). Dobbelt­kvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet. (s. 83-102). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Dewilde, J. & Skrefsrud, T-A. (2015). Kvalifisering i det flerkulturelle samfunnet. Dobbeltkvalifiseringsbegrepet sett i lys av et transkulturelt og transspråklig perspektiv. I: Dobson, S., Kulbrandstad, L. A., Sand, S., & Skrefsrud, T.-A. (red.). Dobbelt­kvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet. (s. 61-82). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

*Dæhlen, M. (2016). Dårlige odds – barnevernsbarn I videregående opplæring. I: Reegård, K. & Rogstad, J. (red.) De frafalne. Om frafall I videregående opplæring.(s. 112-130). Oslo: Gylendal Akademisk

Fandrem, H. & Roland, P. (2013). De utfordrende barna – handlingskompetent tidlig innsats og systemperspektivet. I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtekning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. (s. 19-29). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Fandrem, H., Fuglestad, O.L. & Løge, I.K. (2013). Et blikk framover. I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtekning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. (s. 151-168). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Fjeld, H. S. & Spernes, K. (2015). Ingen jevnbyrdighet tross gode intensjoner. Vilkår for samarbeid mellom klasselærere og tospråklige lærere. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 99 (3-4). (s.233-243)

Fuglestad, O.L. (2013). Hvorfor vil ingen være sammen med Judit? I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtekning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. (s. 111-126). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

Groven, B. (2013). Spesialpedagogen i endringstider. Oslo: Universitetsforlaget AS. (180 sider) (H)

*Hausstätter, R. S. (2012). Perspektiver på tidlig intervensjon i skolen. I: R. S. Hausstätter (red.), Inkluderende spesialundervisning (s. 181-196). Bergen: Fagbokforlaget.

*Hausstatter, R. S., & Thuen, H. (2014). Special Education Today in Norway. Special Education International Perspectives: Practices Across the Globe (Advances in Special Education, Volume 28) Emerald Group Publishing Limited, 28, 181-207.

*Hesjedal, E., Iversen, A. C., Bye, H., & Hetland, H. (2015). The use of multidisciplinary teams to support child welfare clients. European Journal of Social Work. doi: 10.1080/13691457.2015.1084268 .

*Hetland, H.,Iversen, A., Manger, T. and Eikeland, O.J. (2014). Former welfare clients in prison: Education and self-reported learning problems. European Journal of Social WorkDOI: 10.1080/13691457.2014.897219.

Hillesøy, S., & Ohna, S. E. (2014). Barnehagepersonalets refleksjoner om vilkår for deltakelse for barn med cochleaimplantat. (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk, 79(7), 47-59.

Holck, G. (2012). Organisasjonsutvikling som systemrettet innovasjonsarbeid. I: Befring, E., & Tangen, R. (red). Spesialpedagogikk (5. utg.). (s.188-202). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (H).

Holck, G., & Opdal, L. R. (2008). Som fibrene i et rep. (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk (1), 45-59.

*Jahnsen, H., & Nergaard, S. (2007). Smågruppetiltak for elever på ungdomstrinnet. Spesialpedagogikk, 72(5), 4-16.

Jahnsen, H., Nergaard, S., & Grini, N. (2011). Er alle med? Smågruppetiltak for elever som viser problematferd og/eller lav skolemotivasjon. En kartlegging på 1.-7.trinn i grunnskolen. Porsgrunn: Lillegården kompetansesenter. Kap 10.

*Kirkebæk, B. (2001). Om omsorgens ulyst og det generelle ubehag. I: K. W. Ruyter & A. J. Vetlesen (red.), Omsorgens tvetydighet (s. 105-127). Oslo: Gyldendal Akademiske forlag.

Kirkebæk, B., & Simonsen, E. (2012). Handikaphisptoriske tema - utfordringer i dag. I: Befring, E., & Tangen, R. (red). Spesialpedagogikk (5. utg.). (s. 76-91). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (H)

*Kvello, Ø. (2013). Bioøkologisk teori. Personer og systemer i gjensidig på virkning. I: K. Ragnheiður & I. H. Lysø (red.), Læring, utvikling, læringsmiljø: en innføring i pedagogisk psykologi (s. 139-158). Trondheim: Akademika.

Langelid, T. (2012). Opplæring i fengsel- en ny sjanse? . I: Befring, E., & Tangen, R. (red). Spesialpedagogikk (5. utg.). (s. 690-710). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (H)

Manger, T., Eikeland, O. J., Jones, L. Ø., og Asbjørnsen (2014). Innsette med lærevanskar ønskjer opplæring under soning. (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk (02) (s. 71-78).

Mjøs, M. (2016). PPT – en viktig samfunnsaktør, men hvorfor og hvordan? Spesialpedagogikk 81 (05), (s.4-13)

*Moen, K.H. & Svendsen, A. (2014). Det offentlige hjelpeapparatet – organisering, oppgaver og saksbehandling. I: Sjøvik, P. (red.), En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. (s. 101-125). Oslo: Universitetsforlaget.

*Morken, I., & Dalen, M. (2015). I spesialpedagogikkens grenseland. Spesialpedagogikk(2), 24-29.

Nergaard, S., Jahnsen, H., Rafaelsen, F., & Tveit, A. (2009). Den ene dagen. Ungdomsskoler som bruker smågruppebaserte deltidstiltak for elever som viser lav skolemotivasjon og problematferd. Aktørenes begrunnelser og opplevelser. En kasusstudie. Porsgrunn: Lillegården kompetansesenter. Kap. 5.

Nes, K. & Nordahl, T. (2015). En inkluderende skole for elever med minoritetsspråklig bakgrunn? I: Dobson, S., Kulbrandstad, L. A., Sand, S., & Skrefsrud, T.-A. (red.). Dobbelt­kvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet. (s. 151-172). Bergen: Fagbokforlaget. (H).

*Nevøy, A., Rasmussen, A., Ohna, S. E., & Barow, T. (2014). Nordic Upper Secondary School: Regular and Irregular Programmes - or Just One Irregular School for All? I: U. Blossing, G. Imsen, & L. Moos (red.), The Nordic Education Model. "A School for All" Encounters Neo-Liberal Policy (Vol. 1, pp. 191-210). Heidelberg / New York / London: Springer.

Nyléhn, J. & Biseth, H. (2015). En utvidelse av begrepet «mangfold». Norsk Pedagogisk Tidsskrift 99 (3-4). (s. 307-318).

Ogden, T. (2013). Hva hemmer og fremmer barnevernsbarnas skolegang?

OPPVEKSTRAPPORTEN 2013 (s. 274-284). Bufdir. Henta frå http://bestill.bufdir.no/userfiles/products/199/BUF00132%20Oppvekstrapporten_2013.pdf.

Persson, E. (2013). Raising achievment through inclusion. International Journal of Inclusive Education, 17(11), 1205-1220. http://web.a.ebscohost.com/ehost/command/detail?sid=8cee72fd-6701-4311-ba62-2cd8984585f0%40sessionmgr4006&vid=8&hid=4112

Roland, P. (2013). Implementering og organisasjonslæring. I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtekning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid.  (s. 141-150). Bergen: Fagbokforlaget.

*Ruud, A. K. (2011). Hvorfor spurte ingen meg?Kommunikasjon med barn og unge i utfordrende livssituasjoner. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1 (s. 19-25).

*Sandve, T. G. (2013). PPT i spenningsfeltet mellom intensjon og praksis. Spesialpedagogikk(7), 30-38.

Simonsen, E. (2012). Spesialpedagogisk profesjonsutøvelse i barnehagen. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 214-227). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Solli, K-A. (2012). Inkludering i barnehagen i lys av forskning. I: Arnesen, A.-L. (red.). Inkludering. Perspektiver i barnehagefaglige praksiser. (s. 34-55). Oslo: Universitetsforlaget. (H)

Tangen, R. (2012). Veien inn i og gjennom videregående opplæring for ungdom i vanskelige læringssituasjoner. I: Befring, E., & Tangen, R. (red). Spesialpedagogikk (5. utg.). (s.645-664). Oslo: Cappelen Akademisk forlag (H).

Tveit, A. D., Kovac, V. B., & Cameron, D. L. (2012). "Ja takk, begge deler" PPT's individ- og systemrettede arbeid i barnehagen. (Fagfellevurdert). 

Spesialpedagogikk, 77(04), 42-56.

Tøsse, M. H. (2014). Tidlig innsats for livslang læring - teori og praksis (Fagfellevurdert). Spesialpedagogikk(5), 40-56.

*Westergård, E. (2011). Skolens møte med foreldrenes behov. I: U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg, & E. Roland (red.), Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø (s. 34-50). Oslo: Universitetsforlaget.

Westergård, E. (2013). Pers overgang fra barnehagen til skolen – et spørsmål om sårbare samarbeidsrelasjoner? I: Fandrem, H., & Fuglestad, O. L. (red.). Barn i utfordringer. Systemtekning og tidlig innsats i pedagogisk arbeid. (s. 95-110). Bergen: Fagbokforlaget.

Westrheim, K. & Hagatun, K. (2015). Hva betyr «kompetanse for mangfold» i utdannings-systemet? Et kritisk perspektiv på mangfolddiskursen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift 99 (3-4). (s. 168-80).

I tillegg føreset ein at dette er kjend litteratur:

Veileder spesialpedagogisk hjelp.

Veileder spesialundervisning.

Opplæringsloven

Lov om barnehager

Kunnskapsløftet

Rammeplan for barnehagen

UN. (1989). Convention on the Rights of the Child.

UN. (2006). Convention on the Rights of Persons with Disabilities.

UNESCO. (1994). The Salamanca Statement and Framework for Action on Special Needs Education.

UNESCO. (2000). The Dakar Declaration on Education for All.

UNESCO. (2015). The Incheon Declaration. Towards inclusive and equitable quality education and lifelong learning for all by 2030.

Utvalgte hjelpetjenester for barn og unge (tas opp på seminar).

Aktuelle NOU-er og Stortingsmeldinger (oversikt gis i forelesning)

Anbefalt (skjønn)litteratur:

Akerlie, I. (2016). Lars er lol. Oslo: Aschehoug,

Freihow, H.W. (2006). Kjære Gabriel. Oslo: Front forlag.

Goksøyr, M. W. (2012). JEG VIL LEVE. Oslo: Forlaget Oktober AS.

Heivoll, G. (2013). Over det kinesiske hav. Oslo: Tiden norsk forlag.

Rehman, S. (2009). Blåveis: Min vei ut av volden. Oslo: Kagge forlag.

      Solvang, P. (2002). Annerledes. Uten variasjon, ingen sivilisasjon. Oslo: Aschehoug.