Forkunnskapskrav

Barnehagepedagogikk er et tilleggsutdanningstilbud for dem som allerede har fullført en treårig pedagogisk høgskoleutdanning, og som ønsker å kvalifisere seg til barnehagelærer. Aktuelle pedagogiske høgskoleutdanninger er allmennlærer/grunnskolelærer, faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktisk og estetiske fag og treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn), spesialpedagog og barnevernspedagog.

Relevans i studieprogrammet

Inngår, sammen med småbarnspedagogikk 30 sp, i profesjonsbasert tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk.

Innledning

Dette studiet er en profesjonsbasert tilleggsutdanning som sammen med Småbarnspedagogikk (30 studiepoeng) gir den definerte målgruppen formell kompetanse som er likeverdig med ordinær barnehagelærerutdanning. Fullført studie gir grunnlag for arbeid i barnehage som barnehagelærer.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene bruker begrepet alle barn. Med dette menes barn fra 0–5 år, med ulike funksjonsnivå, funksjonsfriske, barn med ulik kulturell og/eller religiøs bakgrunn etc. Begrepet rommer mangfoldet av barn i barnehagen.

Kunnskap:

Studenten

• Har kunnskap om aktuelle teorier, metoder og begreper om barns danning, gjennom omsorg, lek og læring
• Har kunnskap om pedagogisk ledelse av lek– og læringsprosesser for alle barn
• Har kunnskap om den estetiske dimensjonen og formmessige elementer i barns opplevelse, utvikling og dramatiske lek
• Har kunnskap om de ulike fagområdene i barnehagen

Ferdigheter:

Studenten

• Har evne til å arbeide til barns beste med formell og uformell læring og til å gå inn å være lekeleder
• Kan være observant overfor barns nysgjerrighet og skapende uttrykk, som grunnlag for tilrettelegging av allsidige leke– og læringsopplevelser
• Kan strukturere og skape rom både ute og inne, med materiell og utstyr som inviterer barn til opplevelse, undring, utforsking, skaperglede, bevegelsesglede og lek
• Kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere didaktisk arbeid for alle barn
• Kan tilrettelegge for barns medvirkning i barnehagehverdagen
• Kan bruke de ulike fagene i tverrfaglig tema- og prosjektarbeid, uten at det enkelte fags egenart forsvinner

Generell Kompetanse:

Studenten

• Kan selv, på barns vilkår, delta i deres lek og læringsutviklingsprosesser og kan fremstå som en god rolle- og språkmodell
• Viser kritisk refleksjon og evne til å analysere rundt profesjonelle og etiske utfordringer knyttet til førskolelærerens arbeid
• Kan kommunisere og drøfte faglig-pedagogiske problemstillinger med personalet, foreldre og andre samarbeidspartnere
• Forholder seg aktivt til samtidens barnehagefaglige diskusjoner
• Er seg bevisst egen fantasi og skapende evner, og danner seg selv gjennom estetiske inntrykk og uttrykk

Innhold

Barnehagepedagogikk er delt i tre hovedområder:

• Danning gjennom omsorg, lek og læring (10 sp)
• Fagpedagogisk arbeid i barnehagen (12 sp)
• Barnehagelærer som profesjonsutøver (8 tp)

Hovedområde 1: Danning gjennom omsorg, lek og læring

Område 1 har som mål å utvikle den nøkkelkompetanse en førskolelærer må ha for å kunne legge til rette for barnehagebarns opplevelse, lærings- og danningsprosesser. Sentrale begrep som omsorg, lek og læring vil bli løftet opp og drøftet teoretisk og praktisk.

Studiet vil analysere og konkretisere de verdier og underliggende syn på barn som kommer til uttrykk i Lov om barnehager (2011), særlig paragrafene 1-3.

Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver bygger barnehagens virksomhet på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek, læring og danning ses i sammenheng og utgjør en grunnleggende kvalifikasjon i førskolelærerprofesjonen.

Lekens betydning både som egenverdi og som grunnlag for allsidig læring understrekes som en grunnleggende livs- og meningsform.

Fag: pedagogikk, drama, forming, norsk, RLE

Hovedområde 2: Fagpedagogisk arbeid i barnehagen

Område 2 vil ta for seg fagområdene i rammeplanen og se på hvordan disse kan knyttes sammen i tverrfaglig tenkning og praksis.

Det vil bli lagt vekt på hvordan didaktisk kompetanse sammen med fagkunnskap, danner grunnlaget for en god pedagogisk praksis. Innunder didaktisk kompetanse vil en blant annet se på planleggingsverktøy, tilrettelegging for barns medvirkning og dokumentasjon.

Tverrfaglig undervisning vil danne basis for dette hovedområdet. Målet er å se hvordan de ulike fagene kan berike hverandre uten at fagenes egenart går tapt.

Fag: fysisk fostring, naturfag, forming, musikk, matematikk, pedagogikk

Hovedområde 3: Førskolelærer som profesjonsutøver

Barnehagen som samfunnsorganisasjon har vært, og er i endring. Ulike organisasjonsformer gir ulike utfordringer både internt i barnehagen og med samarbeidet på tvers av tjenester og institusjoner i barns oppvekstmiljø. Dette området vil ha fokus på overgangsformer og samarbeidsinstitusjoner knyttet til barnehagen, samt barnehagen som en fleksibel og mangfoldig institusjon.

Profesjon og ledelse vil være et hovedtema innenfor dette området. Studentene skal få utviklet ferdigheter innenfor personalledelse og organisasjonsprosesser. Studiet vil gi kompetanse innenfor veiledning. Tema som makt, ansvar og rolleidentitet vil bli løftet frem til drøfting i studentgruppen. Studentene skal få kjennskap til diskurstenkningen innenfor barnehagen som en lærende organisasjon.  

Fag: pedagogikk, samfunnsfag, RLE

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning og veiledning er organisert med nettundervisning og samlinger med undervisning. Studiet har 2-3 fysiske samlinger à 2 dager og 3 nettdager pr. semester (til sammen 5 studiesamlinger og 6 nettdager). De fysiske samlingene vil være på NLA- Høgskolen på Breistein, og de nettbaserte samlingene vil foregå digitalt gjennom verktøyet Adobe Connect. Nettdagene og studiesamlingene vil fordeles gjennom studieperioden.

Sammenhengen mellom de fysiske og nettbaserte samlingene og studenten sitt selvstendige læringsarbeid vil bli vektlagt. Studenten vil få undervisning gjennom nettforelesninger og ulike nettressurser som kan inspirere til jevnt arbeid og styrke læringen. Samhandling skjer gjennom grupper som kommuniserer innbyrdes og med lærer både på nett og på samlingene. Studentene får i tillegg individuell tilbakemelding og veiledning på eget arbeid. Det stilles krav om selvstendig arbeid slik at studentene møter forberedt til alle samlinger, både på nett og på campus.

Arbeidsomfang

Ca. 900 timer.

Arbeidskrav

Hovedområde 1, Danning gjennom omsorg, lek og læring:

• Første skisse til pedagogisk credo. Leveres inn på it–s learning
• Oppgaver gitt i forbindelse med undervisning

Hovedområde 2, Fagpedagogisk arbeid i barnehagen:

• Skriftlig innlevering av oppgaver knyttet til praksis. Leveres inn på it–s learning
• Fullført praksis

Hovedområde 3, Barnehagelærer som profesjonsutøver:

• Studenten skal levere inn endelig credo. Leveres inn på it–s learning
• Oppgaver gitt i forbindelse med undervisning

Aktiv deltakelse på gruppearbeid og seminar,

Alle arbeidskrav må være gjennomført og vurdert til godkjent før studenten kan framstille seg for avsluttende vurdering.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Hjemmeeksamen, femdagers (5) individuell eksamen. Det vil bli gjort rede for omfang og vurderingskriterier i eksamenssettet.

Tillatte hjelpemidler

Alle

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Hjemmeksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Praksis har 10 dagers omfang i samme barnehage, hvorav minimum 5 dager er sammenhengende. Studentene ordner praksis selv. Praksis kan gjennomføres på egen arbeidsplass.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Pensum

 Litteratur merket med * finner du i eget kompendium for studiet

Felleslitteratur:

Eilifsen, M. (red). (2014). På kryss og tvers – muligheter for tverrfaglig arbeid i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3, 4, og 8 (70 s.)

*Gilje. J. (2001). I spenningsfeltet mellom krav og credo. I: Bergem, T. Slipp elevene løs! Oslo: Gyldendal Akademisk. (s. 63-78.)

*Maagerø, Eva og Guri Lorentzen Østbye: Do worlds have corners? When children's picture books invite philosophical questions. (I: Children's literature in education, vol. 43, 2012, nr. 4). (15s.)

Litteratur i pedagogikk:

Askland, L. (2011). Kontakt med barn. Kap.4,6 og 7. Oslo: Gyldendal. (112 s.)

Birkeland, Å., og Carson, N. (2017). Veiledning for barnehagelærere. Kap. 5-7. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (56 s.)

*Glaser, V. (2018). Barns behov – forstått og definert av hvem? I: V. Glaser, K. Moen, H., Mørreaunet, S. & Søbstad, F. (Red.). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Kap. 3, s. 49–57. Oslo: Universitetsforlaget. (9 s.)

*Gunnestad, A. (2014). Didaktikk for barnehagelærere. s. 99–129. Oslo: Universitetsforlaget. (31 s.)

*Hogsnes, H., Angell, M.L. og Nordtømme, S. (2010). Barnehagens læringsliv. Kap. 3, s. 53-76. Bergen: Fagbokforlaget. (23 s.)

Kinge, E. (2009). Hvor er hjelpen når den trengs? Om relasjonskompetanse. Om foreldresamarbeid. Kap. 3 og 4. Oslo: Gyldendal Akademisk. (43 s.)

*Lillemyr, O. F. (2011). Lek, opplevelse og læring. (Kap. 2, s. 35-45). Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)

Lundestad, M. (2013). Konflikter i personalgrupper i barnehager. I: Skogen, E., Haugen, R., og Lundestad, m.fl. (2013). Å være leder i barnehagen. Kap. 6. Bergen: Fagbokforlaget. (28 s.)

Lundestad, M. (2013). Ledelse av assistentgruppen i et relasjonelt perspektiv. I: Skogen, E., Haugen, R., og Lundestad, m.fl. (2013). Å være leder i barnehagen. Kap.8. Bergen: Fagbokforlaget. (29 s.)

*Løkken, G. og Søbstad, F. (2018). Danning. I: V. Glaser m.fl. (red). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Kap 8, s. 110-118. Oslo: Universitetsforlaget. (8 s).

Moser, T. (2010). Syn på læring i barnehageloven og rammeplanen. Kap.4. I: Ø. Kvello (red.) Barnas barnehage 1. Målsettinger, føringer og rammer for barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk. (16 s.)

*Tholin, K.R. (2018). Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon. I: V. Glaser m.fl. (red). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Kap. 4, s. 59-69. Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)

Thoresen, I. T. (2015). Barnehagelæreren. Kap. 1-3, s. 21-88 Oslo: Cappelen Damm. (67 s.)

*Øksnes, M. og Brønstad, E.S. (2018). Om å anerkjenne herjelekens egenverdi. I: V. Glaser m.fl. (red). Barnehagens grunnsteiner – formålet med barnehagen. Kap. 6, s. 86-96. Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)

Litteratur i forming:

*Bakke, K. (2013). Å vente på vanndråper: Om småbarns estetiske handlinger og erfaringer med utgangspunkt i forming. I: S. Haugen, G. Løkken, og M. Röthle, (red.). Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. s. 238–253. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. (15 s.)

*Bakke, K. (2017). Kunsten å skape i flate og rom. I: K. Bakke m.fl. (red). Kunst kultur og Kreativitet: Kunstfaglig arbeid i barnehagen. s.133-162. Bergen: Fagbokforlaget. (29 s.)

*Carlsen, K. og Samuelsen, A.M. (1992). Inntrykk og uttrykk: Estetiske fagområder i barnehagen. S. 23–41. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (27 s.)

*Danbolt, G. (2002). Blikk for bilder: Om tolkning og formidling av billedkunst. s.9–20. Oslo: Abstrakt forlag. (12 s.)

Kjær, A. (2018). Barn og estetisk praksis. Sanser, væren og læring. S. 17-159. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (142 s.)

Litteratur i RLE:

Eidhamar, L.G., og Leer–Salvesen, P. (2017). Nesten som deg selv. Barn og etikk. 5. utg.Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kapittel 2, 3, 4, 5 og 6. (132 s)

*Tholin, K. R. (2015). Profesjonsetikk for barnehagelærere. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3. (18 s.)

Litteratur i drama:

*Bernsen, A.S. (2017). Lekne føtter i nye roller. I Sæbø, A.B, Eriksson, S.A, og Allern, T-H. Drama og demokrati. Antologi 1. (s.125-138). Bergen, Fagbokforlaget. (13 s)

Ruud, E. B. (2012). Sosial fantasilek – kompetanse for livet. (s. 61-98). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (37 s)

Schei, T.B. & Duus, A.L. (2016). Modig som Mitwa. Kunstnerisk utfoldelse med barnehagebarn. (s. 49-63, 83-130, 151-183)Bergen, Fagbokforlaget. (90 s)

Litteratur i norsk:

Birkeland, T. (2011). Å skape verden gjennom språket. I: K. Bakke, C. Jenssen og A.B. Sæbø (Red.) Kunst, kultur og kreativitet. Kunstfaglig arbeid i barnehagen, (s 43–72). Bergen: Fagbokforlaget. (29s.)

Hoel, T og L. Helgevold. (2007). Bok i bruk i barnehagen. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter. Lesesenteret. (60 s. m/ illustrasjoner).

https://lesesenteret.uis.no/boeker-hefter-og-materiell/boeker-og-hefter/sprakstimulering-gjennom-leseaktiviteter-article80059-12686.html

*Matre, S. (2011). Om språk og språkutvikling. I: J. Smidt (Red.) Norskdidaktikk – ei grunnbok, (s. 46–77). Oslo: Universitetsforlaget. (31s.)

*Matre, S. (2011). Leik og språk. I: J. Smidt (Red.) Norskdidaktikk – ei grunnbok, (s.78–85). Oslo: Universitetsforlaget. (7s.)

Tekstpensum norsk:

Andersen, M. M. & Kramer, H. (2006). Raske reven Rogers lille rotebok. Oslo: Gyldendal.

Laurantzon T. (red.) (2010). Barnas store rim– og reglebok. Oslo: Stenersen

Nyhus, S. (2002). Verden har ingen hjørner. Oslo: Gyldendal.

Osland, E. & Belsvik, I. L. (2010). Sov søtt, herr Spiss. Bergen: Mangschou.

Valgfri bildebok fra Ibbys boklister fra 2015 – 2016.

http://www.ibby.no/?page_id=299

Litteratur i matematikk:

*Carlsen M. m.fl. (2017). Matematikk for barnehagelærere. S.11–41, Kristiansand: Høyskoleforlaget. (30 s).

Jahr E. m.fl. (2006): Matematikk i barnehagen. s. 39–48 , 63–67 og s. 69–85 Oslo: Sebu forlag. (29s).

*Richardson K. (2012): How Children Learn Number Conceps. s.1-20, Math Perspectivesteacher Development Center, Bellingham, USA (20s.)

*Samuelson, I.P., m.fl. (2009). Det lekende lærende barnet i utviklingspedagogisk teori. s.149–157. Oslo: Universitetsforlaget. (8 s).

Litteratur i musikk:

Angelo, E & Sæther, M. (2012). Barnet og musikken (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (100s.- kap 1,3,4, 5).

*Ehrlin, A. (2012). Att starta musikprofil i förskolan. I Ridderspore, B & Söderman, J (red). Musikvetenskap för förskolan. (s 139–152) Stockholm: Natur & kultur. (14 s)

Litteratur i naturfag:

Langholm, G. (red.). Hilmo, I. Holter, K. Lea, A. og Synnes, K. (2017).

Forskerfrøboka Barn og natur. s. 11–72, s. 89-99, s. 106-122, s. 230-264. Bergen: Fagbokforlaget. (131s)

Litteratur i fysisk fostring:

* Neegaard, H.R. (2013). Hva preger barnas friluftsliv? I Lundhaug, T., og Neegaard, H.R. (red). (2013). Friluftsliv og uteliv i barnehagen (s11-28). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (17 s)

Sandseter, E.B.H., Hagen, T.L. og Moser, T. (2010). Barnas barnehage 3 – Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp bevegelse og helse. Oslo: Gyldendal. Kap. 1–3, 6–7 og 10. (107 s)

Litteratur i samfunnsfag:

Aarre, T. og Blom, K. (2012). Samfunnet i barnehagen og barnehagen i samfunnet. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 3, 5, 6, 7, 8. (148 s)

Felles referanselitteratur:

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver. Oslo: Utdanningsdirektoratet. Kan lastes ned her: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/

Kunnskapsdepartementet. (2005). Barnehageloven. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Rev. 2018). Kan lastes ned her: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehageloven

Kunnskapsdepartementet. (2009). Kvalitet i barnehagen. St. meld. nr. 41 (2008–2009). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kan lastes ned her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2008–2009/stmeld–nr–41–2008–2009–.html?id=563868

Kunnskapsdepartementet. (2017). Kompetanse for framtidens barnehage :

strategi for kompetanse og rekruttering 2018-2022. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kan lastes ned her: https://www.regjeringen.no/contentassets/7e72a90a6b884d0399d9537cce8b801e/kompetansestrategi-for-barnehage-2018_2022.pdf

Kunnskapsdepartementet (2012-2013). Meld. St. 24: Framtidens barnehage. Oslo: Departementenes servicesenter.

Kunnskapsdepartementet. (NOU 2012:1). Til barnas beste. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kan lastes ned her:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2012/nou–2012–1.html?id=669113

Kunnskapsdepartementet (NOU 2010: 8). Med forskertrang og lekelyst. Del III. Kan lastes ned her: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2010/nou–2010–8.html?id=616123