P261 Innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge med vekt på grunnlagsproblemer
Alle versjoner:
P261 (2024—2025)
P261 (2023—2024)
P261 (2022—2023)
P261 (2021—2022)
P261 (2020—2021)
P261 (2019—2020)
P261 (2018—2019)
P261 (2017—2018)
Emnekode: P261
Emnenavn: Innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge med vekt på grunnlagsproblemer
Undervisningssemester: Vår, Høst
Steder: Bergen
Studieår: 2018–2019
Undervisningsspråk: Norsk
Studiepoeng: 15 poeng
Enkeltemne: Ja
Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb
Forkunnskapskrav
Forutsetning for å kunne velge denne enheten er at studenten har fullført og bestått:
- P101-104 eller tilsvarende (40 sp)
og
- P259 Tilpasset opplæring, Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk (15 sp)
eller
P260 Innføring i spesialpedagogiske tema (15 sp.), eller tilsvarende
eller
- har lærer- eller barnehagelærerutdanning som gir bachelorkompetanse. Dersom lærerutdanningen er fireårig, kan studenter tas opp på P261 etter å ha fullført og bestått tre år av utdanningen.
Relevans i studieprogrammet
- Valgemne i bachleorgrad i pedagogikk
- Obligatorisk emne i bachelorgrad i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
Innledning
Emnet gir en grunnleggende innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge.
Begrepet læringsutbytte sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten
- Har bred kunnskap om det relasjonsorienterte perspektivet i møte med barn med spesielle behov, og deres foreldre.
- Har grunnleggende kunnskap om etiske aspekter ved arbeidet med mennesker med funksjonsnedsettelser.
- Har grunnleggende kunnskap om,- og forståelse av viktigheten av tidlig innsats
- Har grunnleggende kunnskap om kartlegging og utredning som utgangspunkt for spesialpedagogiske tiltak, og dilemmaer knyttet til dette.
- Har grunnleggende kunnskap om,- og forståelse for viktigheten av innovasjonsarbeid knyttet til opplæringen.
- Har grunnleggende kunnskap om grunnlaget for utarbeidelse av Individuell opplæringsplan (IOP)
- Har grunnleggende kunnskap om grunnlaget for utarbeidelse av Individuell plan (IP).
- Har grunnleggende kunnskap om lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser.
- Kan gjøre rede for saksgangen i forhold til elever som har rett til spesialundervisning.
Ferdighet
Studenten
- Kan anvende faglig kunnskap om de nevnte områder ved praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg.
- Kan anvende kunnskap om Individuell opplæringsplan (IOP)
- Kan anvende kunnskap om Individuell plan (IP).
- Kan drøfte og ta stilling til det mellommenneskelige samspillet en selv er en del av, i møte med barn med ulike funksjonsnedsettelser, og deres foreldre.
Generell kompetanse
Studenten
- Har innsikt i,- og kan utveksle synspunkt på ulike problemstillinger knyttet til tiltak for barn og unge med funksjonsnedsettelser.
- Kan planlegge og vurdere varierte arbeidsoppgaver som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer.
- Kan utveksle synspunkter med bakgrunn i fagområdet og bidra til utvikling av god praksis innenfor det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
- Kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser med konsekvenser for fagområdet.
Innhold
Med læringsutbyttebeskrivelsene som fokus vil studiet være bygd opp omkring f grunnlagstenkning i relasjon til spesialpedagogisk arbeid med vekt på ølgende tema:
- Funksjonshemming
- Tidlig innsats
- Ulike hjelpeinstansers rolle og funksjon
- Observasjon og kartlegging som utgangspunkt for god pedagogisk tilnærming
- Sakkyndig vurdering, tverrfaglighet og tilrettelegging
- Individuell opplæringsplan (IOP)
- Individuell plan (IP)
- Innovasjonsarbeid i barnehage og skole
- Etikk
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisning vil foregå i forelesinger, med samtaler i grupper og plenum. Det inngår oppgaveseminar i tilknytning til skriving av hjemmeeksamen.
Arbeidsomfang
450 timer
Arbeidskrav
Ingen
Avsluttende vurdering
Skriftlig, individuell hjemmeeksamen på 4500 ord. Hjemmeeksamen varer i tre dager.
Tillatte hjelpemidler
Alle
Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering
Oppgaven vurderes etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.
Eksamensspråk
Norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.
Progresjonskrav
Emnet må:
- være bestått for å få opptak til P291 bacheloroppgave i spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk.
- være bestått og vurdert til C eller bedre for å være kvalifisert til opptak på Master i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk ved NLA Høgskolen. Karakterene fra P261 og P262 inngår som opptaksgrunnlag til dette masterstudiet.
Praksis
Ingen
Studiepoengreduksjon
15 stp. fagligoverlapping med P216 Spesialpedagogisk arbeid - behovsutredning og tiltaksutforming
Evaluering av emnet
Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.
Tilbys som enkeltemne
Ja
Pensum
Referanser merket med* i elektronisk kompendium
Litteratur | Antall sider:
|
*Andresen, R. (2017) Ideologiske spenninger mellom offentlig inkluderingspolitikk og barnehagens inkluderende praksis I A-L. Arnesen (red.) Inkludering, perspektiver i barnehagefaglige praksiser. 2.utg. Oslo Universitetsforlaget. (s. 114-135) | 22 |
Arnesen, A-L. og Simonsen, E. (2011) Spesialpedagogikk - merkevare i epistemisk drift? Refleksjoner i et barnehageperspektiv Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 95(2), 115-125 Søk: Idunn | 11 |
Bjerklund, M. (2017) Diagnoser knyttet til atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser i barnehagealder. I: E. J. Lyngseth & B. Mørland (red.) Tidlig Innsats i tidlig barndom. Oslo. Gyldendal Akademisk. (s. 168- 182) | 15 |
Bjørndal, C. R. P. (2017). Det vurderende øyet. (kap. 1, s. 11-31 og kap. 8, s. 139-145). Oslo: Gyldendal Forlag. | 23 |
Bjørnsrud, H., & Nilsen, S. (2013). Intensjoner for tidlig innsats – uttrykt eller utelatt i utdanningspolitiske dokumenter? Spesialpedagogikk, 3, 41-54. | 14 |
*Fjørtoft, K (2010). Rettferdighet – et spørsmål om verdighet I: B. Halsaa og A. Hellum (red.) Rettferdighet (kap. 3, s. 64-84) Oslo: Universitetsforlaget. | 20 |
Dalen, M og Tangen, R. (2012). Barnehagens og skolens samarbeid med foreldre til barn og unge med spesielle behov I: E. Befring og R. Tangen (red.), Spesialpedagogikk. (kap.11, s. 220-237) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 17 |
Fasting, R. (2018). I: Fasting, R. B. (red.). Pedagogisk systemarbeid. (kap. 3 og 4, s. 45-72). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 27 |
Fasting, R. & Sundar, P.R. (2018). I: Fasting, R. B. (red.). Pedagogisk systemarbeid. (kap. 1 og 2, s. 15-44). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 30 |
Franck, K. (2017) Neolibralisering av normaliteten og det kompetente barnet I: E. J. Lyngseth & B. Mørland (red.) Tidlig Innsats i tidlig barndom. Oslo. Gyldendal Akademisk. (s. 151-164) | 14 |
Groven, B. & Rostad, A.M. (2017). Forebygging og tidlig innsats – en historisk, ideologisk og teoretisk innramming. I: E. J. Lyngseth & B. Mørland (red.) Tidlig Innsats i tidlig barndom. Oslo. Gyldendal Akademisk. (s. 20-47) | 28 |
*Haug, P. (2013). Profesjon og metodikk: om «Pedagogikk og elevkunnskap» i grunnskolelærerutdanninga I: A. Molander og J.-C. Smeby (red), Profesjonsstudier II. (kap. 5, s.67-77). Oslo: Universitetsforlaget. | 10 |
Haug, P. (2016) Forsking for spesialundervisning. I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.) Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte (kap. 1, s. 23-36), Oslo: Cappelen Damm Akademisk | 13 |
Hausstätter, R. S. (2010). Den spesielle eleven i spesialpedagogikken: et bidrag til spesiallærerens etiske utvikling. I: S. M. Reindal & R. S. Hausstätter (red.), Spesialpedagogikk og etikk: kollektivt ansvar og individuelle rettigheter (kap. 4, s. 53-69). Kristiansand: Høyskoleforlaget. | 16 |
Hausstätter, R. S og Reindal, S. M. (2016) Spesialpedagogisk teoridannelse. Betraktninger i lys av ulike spenningsfelt. I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.) Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte (kap. 1, s. 9-20), Oslo: Cappelen Damm Akademisk | 11 |
Hausstätter, R. S., & Vik, S. (2014). Fra «early intervention» til tidlig innsats. Spesialpedagogikk, 6, 44-59. | 15 |
Iversen, A. C., Hetland, H., Havik, T., & Stormark, K. M. (2010). Learning difficulties and academic competence among children in contact with the child welfare system. Child & Family Social Work, 15(3), (s 307-314). doi: 10.1111/j.1365-2206.2009.00672.x (M) | 7 |
*Kinge, E (2009). Hvor er hjelpen når den trengs? Om relasjonskompetanse. Om foreldresamarbeid. (kap. 2, s. 48-60 og kap. 9, s. 201-216) Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag AS. | 29 |
Kjellevold, A. (2013). Retten til individuell plan (kap. 1-7, s.11-94). Bergen: Fagbokforlaget | 96 |
Mjøs, M (2016). Spesialpedagogikkens rolle i en skole for alle. I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.) Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte (kap. 6, s. 79-94) Oslo: Cappelen Damm Akademisk | 15 |
*Nilsen, S. (2010). Moving towards an educational policy for inclusion? Main reform stages in the development of the Norwegian unitary school system. International Journal of Inclusive Education, 14(5), 479-497. | 18 |
Nilsen, S. (2015a). Planleggingsarbeid i spesialundervisning. Bruk av individuelle opplæringsplaner. I: J. Buli-Holmberg, S. Nilsen, & K. Skogen (red.), Kultur for tilpasset opplæring. Skolelederrollen, lærerrollen og planleggingsarbeid (kap. 6, s. 108-131). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 23 |
Nilsen, S. (2015b). Planleggingsarbeid i tilpasset opplæring. Bruk av tilpassede arbeidsplaner i ordinær opplæring og samordning med IOP. I: J. Buli-Holmberg, S. Nilsen, & K. Skogen (red.), Kultur for tilpasset opplæring. Skolelederrollen, lærerrollen og planleggingsarbeid (kap. 7, s. 132-151). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 19 |
*Nilsen, V. D. (2014). Samarbeid i barnehagen. I: V. D. Nilsen (red.), Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen (kap. 2, s. 32-55). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 23 |
Nordahl, T., & Overland, T. (2015). Tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner. Tilfredsstillende læringsutbytte for alle elever(kap. 3, 4, 5, 6, s. 45-115) Oslo: Gyldendal Akademisk. | 70 |
Reindal, S. M. (2007). Funksjonshemming, kroppen og subjektet noen grunnlagsproblemer innenfor spesialpedagogikk. Bergen: Fagbokforlaget. | 174 |
Reindal, S. M. (2010). Dilemmaer om ulikhet: Forskjellighet sett i lys av kapabilitetstilnærmingen som grunnlag for spesialpedagogisk virksomhet I: S. M. Reindal & R. S. Hausstätter (red.), Spesialpedagogikk og etikk: kollektivt ansvar og individuelle rettigheter (kap. 8, s. 116-130). Kristiansand: Høyskoleforlaget. | 24 |
Reindal, S. M. (2016). Pedagogikk og spesialpedagogikk. En diskusjon om oppgavene, inkludering og kapabilitetstenkningen. I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.) Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte (kap. 10, s. 138-154), Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 16 |
*Rønning, R. & Fuglesang, L. (2015). Innovasjon i offentlig sektor – en nødvendig øvelse innen trange rammer? I: Willumsen, E. & Ødegård, A. (red.). Sosial innovasjon – fra politikk til tjenesteutvikling. (s. 87-100). Bergen: Fagbokforlaget. | 14 |
Simonsen, E. (2010) Med blikk for barnet? Spesialpedagogisk profesjonsforståelse og etiske posisjoner I: S. M. Reindal & R. S. Hausstätter (red.), Spesialpedagogikk og etikk: kollektivt ansvar og individuelle rettigheter (kap. 2, s. 20-36). Kristiansand: Høyskoleforlaget | 16 |
Skogen, K. (2013). Innovasjon i skolen. Kvalitetsutvikling og kompetanseheving (4 utg.) (kap. 3, s.48-90). Oslo: Universitetsforlaget AS. | 43 |
Steinnes, J (2016). Spesialpedagogen - mellom myter og mennesker. I: R. S. Hausstätter og S. M. Reindal, (red.) Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte (kap. 10, s. 138-154), Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 12 |
Sundar, P.R. (2018). I: Fasting, R. B. (red.). Pedagogisk systemarbeid. (kap. 7, s. 103-115). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. | 13 |
Sæthre, J. (2010) Livskvalitet – et mulig grunnlag for å legge til rette og å evaluere (spesial) undervisning i en inkluderende skole. I: S. M. Reindal & R. S. Hausstätter (red.), Spesialpedagogikk og etikk: kollektivt ansvar og individuelle rettigheter (kap. 9, s. 133-149). Kristiansand: Høyskoleforlaget. | 16 |
Tangen, R. (2010). «Beretninger om beskyttelse» Etiske dilemmaer i forskning med sårbare grupper–barn og ungdom. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 94(4), 318-329. Søk: Idunn | 9 |
Tøsse, M. H. (2014). Tidlig innsats for livslang læring - teori og praksis. Spesialpedagogikk, (05) 41-55. | 14 |
*Willumsen, E. (2009a). Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning i helse- og sosialsektoren. E. Willumsen (Red.), Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og i utdanning- og helsesektoren (s. 16-32). Oslo: Universitetsforlaget. | 12 |
*Willumsen, E., Sirnes, T & Ødegård, A. (2015). Innovasjon innen helse og velferd – sosial innovasjon. I: Willumsen, E. & Ødegård, A. (red.). Sosial innovasjon – fra politikk til tjenesteutvikling. (s. 25-44). Bergen: Fagbokforlaget. | 20 |
Åmot, I. (2017) Kartleggingens mangfoldighet og nødvendighet. I: E. J. Lyngseth & B. Mørland (red.) Tidlig Innsats i tidlig barndom. Oslo. Gyldendal Akademisk. (s. 134- 147) | 14 |
Totalt antall sider: | 970 |
Det forutsettes at studentene er kjent med relevante lover, meldinger og rammeplan for barnehage overordnet del av læreplanen, samt den digitale utgaven av veilederen for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning – med vekt på det som gjelder IOP.