Forkunnskapskrav

Studenten skal ha fulgt IKF110, IKF120 og enten IKF115LA, 116NO, 118MA eller 119K.

Relevans i studieprogrammet

• Obligatorisk emne i årsstudium i interkulturell forståelse
• Obligatorisk emne i Bachelor i interkulturell forståelse
• Inngår i Bachelor i religion og kultur

Innledning

Emnet gir en teoretisk og praktisk fordypning som viderefører begrep og tematikker fra IKF110. Studenten får en innføring i betydningen av lokale kunnskapssystemer og hovedlinjer i teorier og debatter om transnasjonale relasjoner og interaksjoner.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

• har kjennskap til menneskerettigheter og sentrale etiske problemstillinger regionalt og globalt
• har kjennskap til eurosentrisme og rasismeproblematikk
• har kjennskap til helse og utdanning knyttet til kulturelle kunnskapssystemer
• har kjennskap til utfordringer knyttet til rett til utdanning (språk, flerspråklighet, frigjøringspedagogikk, skolefrafall, fattigdom og utvikling)
• har kunnskap om bistand og misjon knyttet til religion og ulike verdensbilder

Ferdighet

Studenten:

• kan vurdere etiske problemstillinger regionalt og globalt basert på kunnskap innenfor menneskerettigheter, eurosentrisme og rasismepolitikk
• kan anvende interkulturelle problemstillinger inn mot sentrale interkulturelle felt som bistand, misjon, helse og skole
• kan reflektere faglig rundt utfordringer innenfor utdanning, helse, bistand og misjon knyttet til kulturelle kunnskapssystemer
• kan planlegge og gjennomføre et prosjekt basert på feltarbeid og skrive en adekvat akademisk framstilling under veiledning

Generell kompetanse

Studenten

• kan gjennomføre interkulturelle empiriske forskningsprosjekter individuelt med veiledning
• har erfaring fra interkulturelle møter og kan anvende kunnskap i interkulturell kommunikasjon og kunnskapsfelt nevnt over i møte med mennesker med en annen kulturell og religiøs bakgrunn

Innhold

Emnet har som hovedformål å gi studentene en innføring i lokale kunnskapssystemer og hovedlinjer i teorier og debatter om transnasjonale relasjoner og interaksjoner.  Emnet gir sammen med landkunnskapsemnene ( IKF116NO, IKF118MA, IKF119K, IKF122DR) og studietur med feltarbeidsfordypning, teoretisk og praktisk innsikt i forholdet mellom lokale kunnskapssystemer, helse, utdanning, misjon og bistand.

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet er tredelt og omfatter både teoretisk studium, studietur og feltarbeid:

• Teoretisk studium. Omfatter forelesninger, seminarer og oppgaveskriving.
• Studietur over 4-5 uker til et av disse landene inngår i emnet: Bolivia, Norge, Madagaskar eller Kina. Studieturen bygger på et tilhørende, teoretisk landkunnskapsemne (IKF115LA, IKF116NO, IKF118MA eller IKF119K). Studietur og opphold vil bli organisert av NLA Høgskolen i kontakt med lokale akademiske institusjoner og norske organisasjoner som arbeider i landet/regionen. Under studieoppholdet, som er i perioden februar-april, blir det lagt inn forelesninger, ekskursjoner og/eller praktiske prosjekter. Forelesere fra Norge vil, sammen med forelesere fra institusjoner i regionen stå for den teoretiske delen. Studentene tar del i observasjons- og/eller deltakerpraksis etter som forholdene ligger til rette. Studentene må selv dekke utgiftene til studieturen, men kan søke Statens Lånekasse om støtte til reisen. Det anbefales at studenter som skal til Bolivia tar spanskkurs før utreisen. Studieturen i Norge er av kortere varighet enn de andre studieturene, mens tiden til feltarbeid er tilsvarende lengre. Reiseforberedelser inngår som en del av studiet. Regelmessige informasjonssamlinger med nærværsplikt inngår som en del av reiseforberedelsene
• Feltarbeid. Det inngår et obligatorisk feltforberedende seminar i forkant av feltarbeidet. Feltarbeidet gjøres underveis som en del av studieturene. Studenter som gjør feltarbeid i Norge organiserer dette selv, i samarbeid med emneansvarlig. Eventuelle kostnader for dette feltarbeidet dekkes av studenten. I etterkant av feltarbeidet inngår et seminar «Fra feltarbeid til prosjektoppgave».

Undervisningsspråk er norsk eller engelsk.

Arbeidsomfang

Ca. 600 timer

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før en kan framstille seg til avsluttende vurdering:

• I tilknytning til feltarbeid og prosjektoppgave skal dette leveres til angitt frist, og før studieturen:
  • Problemstilling for prosjektoppgaven
  • Forslag til valgpensum på 400 sider
• Studietur med feltarbeid:
  • I Norge for studenter med fordypning IKF116NO
  • I Madagaskar for studenter med fordypning IKF118MA
  • I Kina for studenter med fordypning IKF119K
  • I Den dominikanske republikk for studenter med fordypning i IKF122DR
• Forelesninger og ekskursjoner under studieturene er obligatoriske. 

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

Vurderingen i emnet er todelt og har følgende vektlegging:

a) 5 timers skriftlig eksamen

b) Veiledet, individuell prosjektoppgave. Omfang ca. 4000 ord.

De to delkarakterene slås sammen til en karakter i emnet. Skoleeksamen teller 40% og prosjektoppgaven teller 60%.

Tillatte hjelpemidler

Skriftlig eksamen: Ingen

Prosjektoppgave: Alle

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det blir gitt karakter etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke-bestått.

Eksamensspråk

Eksamensspråk norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

Mulig studiepoengsreduksjon inn mot tilsvarende emne på IK årsstudium.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Andre bestemmelser

Det er krav om alminnelig god fysisk og mental helse for å delta på studieturene som går utenlands.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Ca. 600 sider, pluss 400 sider selvvalgt pensum i tilknytning til prosjektoppgaven. Selvvalgt pensum skal godkjennes av veileder.

Litteratur merket med * foreligger som digitalt kompendium.

Bistand, utvikling, misjon og diakoni 

*Fretheim, K. (2012). "Religion, utviklingog menneskerettigheter". I Jøssang, A. og Øyhus, A. O. (red.): Religionens rolle I bistand og utvikling. Portal akademisk s. 81-97. (16 s.)

*Lieten, G. K. (2008) Children, structure and agency: realities across the developing world. Routledge. Kap. 5, 6. (56 s.)

*Samnøy, Å. (1999). The Origins of the Universal Declaration of Human Rights. In Alfredsson, G. and Eide, A. (eds.): The Universal Declaration of Human Rights: A Common Standard of Achievement. The Hague, Boston and London: Martinus Nijhoff Publishers, s. 3-22. (20 s.)

*Talle, A. (2002). Kvinner og utvikling - tjue år seinere. Norsk Antropologisk Tidsskrift 1-2, Vol. 13, s. 47-61. (14 s.)

Tolo, A. og Ytrehus, L.A (red.) (2011): Interkulturell forståelse i bistand. Tapir akademisk forlag. (143 s.)

Tvedt, T. (2007). International Development Aid and Its Impact on a Donor Country: A Case Study of Norway.  The European Journal of Development Research, Vol 19, No.4, pp.614-635. (20 s.) http://search.ebscohost.com/login.aspx?direct=true&db=aph&AN=27394944&site=ehost-live

Skole og utdanning

Børhaug, F.B. og Helleve I. (2016). Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. 5-7, 31-58, 75-88, 131-188 (100 s.)

*Freire, A. M. A. and Macedo, D. (1998). The Paulo Freire Reader. New York: Continuum, s. 67-94. (27 s.)

Nygård, M. (2017). Språkopplæring for minoritetsspråklige elever: Hva krever det av læreren? I Anne Bonnevie Lund (red.), Mangfold gjennom anerkjennelse og inkludering i skolen (s. 188-211). Oslo: Gyldendal Akademisk.

*Wiervorka, M. (1997). Racism in Europe: Unity and diversity. In Guibernau, M. og Rex, J. (eds.): The Ethnicity Reader: Nationalism, Multiculturalism and Migration. London: Polity Press, s. 291-302. (11 s.)

Helse og forestillinger om sunnhet og sykdom

Ingstad, B. (2007). Medisinsk antropologi: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 1, 2, 3, 4, s.143-165 i kap. 6, 7, 8. (177 s.)