Forkunnskapskrav

For å kunne begynne i KO 6, må studenten ha bestått avsluttende vurdering fra kunnskapsområdene KO 1 – KO 4. Studenten må i tillegg ha bestått praksis fra KO 5. Avsluttende vurdering fra KO 5 må være bestått før eksamen for KO 6 kan avlegges.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i bachelor i barnehagelærerutdanning.Emnet kan ikke tas som enekltemne.

Innledning

Kunnskapsområdet tematiserer pedagogisk ledelse i barnehagen, personalledelse og ledelse av endrings- og utviklingsprosesser i et mangfoldig barnehagemiljø. Dessuten omfatter det samarbeid med foresatte og eksterne instanser. I kunnskapsområdet vektlegges forståelse av hvordan lederhandlinger kan bidra til å styrke barnehagen som lærings- og utviklingsarena og sikre et likeverdig og inkluderende fellesskap for barn, foresatte og personale. Veiledning og ledelse av barns og medarbeideres læringsprosesser har en sentral plass. Det legges også vekt på bruk av ulike metoder og verktøy som egner seg for å utforme strategier, igangsette og lede utviklingsarbeid. Innholdet bygger på den kompetansen studenten har opparbeidet seg gjennom arbeidet med de fem andre kunnskapsområdene. Å utvikle seg til leder i barnehagen er en danningsprosess og kunnskapsområdet legger vekt på studentens danning og yrkesetiske bevissthet. Dette skjer gjennom endelig utforming av pedagogisk credo som har vært arbeidet med gjennom utdanningen.

Kunnskapsområdet belyser endring og utvikling som skjer organisatorisk og individuelt knyttet til pedagogisk arbeid i barnehagen. Refleksjon og evne til å se pedagogiske praksiser på nye måter og begrunne og videreformidle disse, er grunnleggende i dette kunnskapsområdet. Sentrale begrep i slik refleksjon vil være kultur, makt, ledelse, medvirkning og demokrati. Praksis er en integrert del av arbeidet ved at studentene skal planlegge, gjennomføre og evaluere et konkret utviklingsarbeid i praksis. Erfaringene skal danne grunnlag for refleksjon knyttet til begrepene ledelse, endring og utvikling.

Læringsutbytte

KUNNSKAP

Studenten:

• har kunnskap om barnehagens kultur og egenart, internasjonale konvensjoner og aktuelle nyere styringsdokumenter
• har kunnskap om relevant forskning, metoder og verktøy som grunnlag for ledelses- og utviklingsarbeid
• har kunnskap om ledelse og veiledning av mennesker som arbeider i barnehagen
• har kunnskap om makt, medvirkning, mangfold og likeverd i demokratiske prosesser i barnehagen
• har kunnskap om samarbeidsprosesser mellom barn, foresatte og personale med hovedvekt på personalsamarbeid.

FERDIGHETER

Studenten:

• kan vise selvstendighet i å lede veilednings- og samarbeidsprosesser i utviklingsarbeid.
• kan anvende relevant profesjonsforsking i utvikling av barnehagen og barnehagelærerprofesjonen
• kan selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, begrunne, gjennomføre, dokumentere og evaluere pedagogisk arbeid også for barn med spesielle behov
• kan ta i bruk egnede metoder og verktøy i arbeidet med utviklings- og læringsprosesser
• kan reflektere over egen og barnehagens praksis i arbeidet med videreutvikling av barnehagelærerrollen
• kan reflektere over etiske problemstillinger knyttet til profesjonen
• kan bruke IKT som pedagogisk verktøy i utviklingsarbeidet med fokus på redskaper knyttet til fagområdet «Antall, rom og form»

GENERELL KOMPETANSE

Studenten:

• kan lede pedagogisk arbeid og ta beslutninger som fører til utvikling av barnehagens praksis
• har relasjonell forståelse og kompetanse og mestrer kommunikasjon med barn, foresatte og personale både muntlig og skriftlig
• kan være i konstruktiv dialog med hjemmet og eksterne samarbeidspartnere
• kan se hvordan strukturelle og kulturelle forhold legger rammer for ledelse og utviklingsarbeid
• kan identifisere områder som krever utviklingsarbeid og kan vurdere hvilke ledelseshandlinger som er nødvendige for å realisere en ønsket utvikling

Innhold

Studiet vil inneholde følgende hovedemner:

Barnehagen i samfunnet

Barnehagens egenart og mandat utforskes og arbeides med på bakgrunn av lover, styringsdokumenter og internasjonale konvensjoner. Etiske og verdimessige perspektiver belyses og det fokuseres på makt, medvirkning, mangfold og likeverd i demokratiske prosesser. Videre fokuseres det på samarbeid med eksterne instanser.

Godt lederskap

Her vektlegges samarbeid og relasjonskompetanse, kommunikasjon og systemtenkning. Godt samarbeid og lederskap oppøves i studentenes basisgrupper, gjennom muntlig og skriftlig presentasjon av faglig arbeid, i praksisfeltet og i møte med barn, ansatte og foreldre og foresatte der. Arbeid med pedagogisk credo understøtter studentens danning som profesjonell leder.

Ledelse av en lærende organisasjon

Studiet vil vektlegge samfunnsutviklingens påvirkning av barnehagen og pedagogisk utvikling som følge av denne. En vil ha fokus på utvikling av barnehagens kvalitet gjennom bruk av veiledning og ledelse av pedagogisk utviklingsarbeid.

Studiet fokuserer på forståelse av hva en lærende organisasjon er, hvordan den kan ledes og redskap knyttet til slik ledelse.

IKT i barnehagen

Studentene skal øve seg i praktisk bruk av digitale hjelpemiddel knyttet til profesjonen både i presentasjoner og arbeid knyttet til utviklingsarbeidet som gjennomføres i praksis. Det gis innsikt og opplæring i bruk av digital programvare for barn ut ifra alder og forutsetninger knyttet til fagområdet «Antall, rom og form». Dette omfatter også kritisk refleksjon og etiske utfordringer knyttet til digital programvare som tilbys barn og ansatte i barnehagen.

Arbeids- og undervisningsformer

Studiet vil organiseres med fokus på studentaktive læringsformer. Problembasert læring(PBL) legges til grunn som didaktisk modell. Seminar og forelesninger vil også være viktige læringsarenaer. Det settes krav til aktivt studentarbeid med regelmessig deling av ny kunnskap gjennom faglige diskusjoner og muntlige presentasjoner.

Studentene skal få erfaring med pedagogisk utviklingsarbeid gjennom et utviklingsarbeid i praksisperioden som omfatter 15 dager. Utviklingsarbeidet vil ha fokus på Rammeplanens fagområde «Antall, rom og form» og bruk av digitale verktøy. Arbeidet skal dokumenteres som en rapport. Studentene vil få mulighet til å evaluere kunnskapsområdet ved slutten av semesteret.

Arbeidsomfang

Ca.400 timer inkludert egeninnsats.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjente før studenten kan framstille seg for avsluttende muntlig vurdering:

• Alle læringsaktiviteter er obligatoriske
• Innlevering av pedagogisk credo og obligatorisk veiledning knyttet til arbeidet
• En individuell, skriftlig rapport fra utviklingsarbeid knyttet til praksis

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Den avsluttende vurderingen består av to hovedbestanddeler:

• En praksisperiode. Vurderingskriteriene tar utgangspunkt i kunnskapsområdets læringsutbyttebeskrivelser. Praksis blir vurdert til bestått / ikke bestått.
• En individuell muntlig eksamen:
  • Presentasjon av oppgave. Oppgavetekst utleveres to dager før muntlig eksamen. (95%).
  • Presentasjon av pedagogisk credo (5%).

Begge deler må vere vurdert til bestått for å bestå eksamen.

Tillatte hjelpemidler

Pedagogisk credo.

Notater fra forberedelsene

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Ved muntlig eksamen benyttes graderte karakterer på en skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått.

Praksis vurderes til bestått / ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Se praksisplan for barnehagelærerutdanningen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Pensum

Med forbehold om endringer

Pensum har et omfang på ca. 1000 sider, fordelt slik: Kjernepensum: 900 sider

Selvvalgt pensum: 100 sider. Titler merket med # finnes i elektronisk kompendium.

#Andersen, C. E. (2012). Profesjonsutøvelse og ledelse i barnehagen. I Bente Aamotsbakken

(red.), Ledelse og profesjonsutøvelse i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. (14s)

#Bøe, M. (2011). Ledelse som reflektert aktivitet og handling i lys av barnehagen som

lærende organisasjon. I Otterstad, A.M. og Rhedding- Jones, J., Barnehagepedagogiske diskurser. Oslo: Universitetsforlaget. (s.87-100) (13s)

Børhaug, K. og Moen, K.H. (2014). Politisk- administrative rammer for barnehageledelse.

Oslo: Universitetsforlaget. Kap.2, 3, 4, 5, og 6 (101s)

Carson, N. og Birkeland, Å. (2017). Veiledning for barnehagelærere. Oslo:

Cappelen Damm akademisk. Kap.8 og 10 (s.111-140 og 168-179) (40s)

#Foss, V. og Børhaug, K. (2014). Barnehageleiing i ein endra politisk kontekst. I Eilifsen, M.

og Dysvik, A. (red.). Barnehagelederen. En samling av erfaringsbasert teori. Oslo:

Universitetsforlaget (s. 176-193) (18s)

Gotvassli, K. Å. (2013). Boka om ledelse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

(s.34-190 og 216-316) (255s)

Hardersen, B. (2016). App–legøyer og app–estreker? Oslo: Cappelen Damm. Kap. 2,3,4,7 og 8

(122s).

#Haukedal, K.S. (2015). Pedagogiske ledelse i barnehagen. I Greve, A Gjerde, H og Pedersen,

L. Faglighet i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s.187-201) (12s)

Larsen, og Slåtten (2015). En bok om oppvekst, Bergen: Fagbokforlaget. (s. 190-225) (35 s)

Lingås, L. G. (2014). Etikk for pedagoger. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 6-9. (65s)

#Lundestad, M. (2013). Konflikter i personalgrupper i barnehager. I Eva Skogen (red.). Å

være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (s.153-182) (28s)

Mostad, V., Skandsen, T., Wærness, J.I., Lindvig, Y. (2013). Entusiasme for endring i

barnehagen. Oslo: Gyldendal akademisk. (s.17-186) (169s)

#Schei, S. H. &Kvistad, K. (2012). Kompetanseløft. Langsiktige tiltak i barnehagen. Oslo:

Universitetsforlaget. (Kap. 4. s 81- 94) (13s)

#Thoresen, I. T. (2017). Foreldresamarbeid i barnehagen. Til barnets beste. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 3. s. 54- 76) (22s)