Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse. Se programplan

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk fag i grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn.

Innledning

I matematikk 1 arbeides det med matematikkdidaktiske og matematikkfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i matematikk på trinnene 1–7. Matematikk 1 er delt i tre moduler à 10 studiepoeng.
Denne andre modulen fokuserer særlig på begynneropplæringen og hvordan elever utvikler forståelse for matematiske emner og undervisningskunnskap på de fire første trinnene i grunnskolen.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet, særlig tallforståelse og regning, geometri og måling, overgangen fra aritmetikk til algebra, med et spesielt fokus på begynneropplæringen
• har kunnskap i algebra, geometri, funksjoner, statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning og kan knytte denne kunnskapen til lærestoffet på barnetrinnet
• har kunnskap om språkets rolle for læring av matematikk
• har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om matematikkfagets innhold i barnehagen og på ungdomstrinnet og om overgangene barnehage/skole og barnetrinn/ungdomstrinn
• har kunnskap om ulike teorier for læring, og om sammenheng mellom læringssyn og fag- og kunnskapssyn
• har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk
• har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
• har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Innhold

Gjennom emnet skal studentene bli satt i stand til å legge til rette for helhetlig matematikkundervisning i tråd med relevant forskning og gjeldende læreplan. Dette krever ulike typer kompetanse bl.a. innen resonnement, problemløsning og kommunikasjon. For eksempel skal studentene kunne analysere elevenes matematiske utvikling, være gode matematiske veiledere og samtalepartnere, kunne velge ut og lage gode matematiske eksempler og oppgaver, og kunne evaluere, velge og bruke materiell til bruk i matematikkundervisningen. De må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner.

Begynneropplæringen i matematikk vil stå sentralt i faget. Dette innebærer arbeid med tall og tallbehandling; det grunnleggende tallbegrepet hos små barn, utvikling av tallbehandling fra et uformelt nivå til å bli mer systematisk, og posisjonssystemets betydning i den forbindelse. Det arbeides med utvidelsen av tallmengdene og algoritmer. Sentralt i emnet er også arbeid med begrepsutvikling. Studentene skal beherske det som hører inn under trinn 1 – 4 i gjeldende læreplan, men de må også ha matematikkfaglig kompetanse som går utover dette.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesning, seminar, gruppeundervisning, veiledning, praksis.

Arbeidsomfang

Arbeidsmengde for student: ca 300 timer

Arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre følgende obligatoriske oppgaver:

• To matematikkfaglige oppgaver i kursets fagstoff. Disse oppgavene kan også omhandle didaktikk som er sentral i kurset.
• En individuell oppgave som forteller hva studenten ønsker å legge frem på muntlig eksamen.
• En flerfaglig oppgave knyttet til praksis

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold, art og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Studenten har to forsøk pr. arbeidskrav. Studenten kan søke om utsettelse på innlevering av arbeidskrav maks 2 ganger totalt på kurset.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Muntlig, individuell eksamen.

Tillatte hjelpemidler

Notater, konkreter, lysark samt filer eller programmer lagret på minnepinne til bruk under fremlegget på eksamen. I forbindelse med eksaminasjonen er det ikke tillatt å bruke notater eller lignende.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Muntlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Andre språk må godkjennes etter søknad

Praksis

Se praksisplan for grunnskolelærerutdanningen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei

Pensum

Med forbehold om endringer

Heiberg Solem, I., Alseth, B. & Nordberg, G. (2010). 43TTALL OG TANKE. 43TOslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Hinna, K. R. C., Rinvold, R. A., & Gustavsen, T. S. (2012). 43TQED 1-743T. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Høines, M. J. (1998). 43TBegynneropplæringen43T. Bergen: Caspar Forlag AS.

Utdanningsdirektoratet (2013). 43TRammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.43T Hentet 3. desember 2014, fra http://www.udir.no/Barnehage/Rammeplan/Rammeplan-for-barnehagens-innhold-og-oppgaver/

Utdanningsdirektoratet (2013). 43TLæreplan i matematikk fellesfag43T. Hentet 3. desember 2014 fra http://www.udir.no/kl06/MAT1-04/Hele/