Forkunnskapskrav

Årsenhet (60 stp) i IKF/IK eller tilsvarende er anbefalt, men også 60 stp i et samfunnsvitenskapelig eller humanistisk fag gir grunnlag for opptak. Emnet kan også tas som valgfag i journalistikk, sosialfag, eller lærerutdanning.

Relevans i studieprogrammet

Inngår i

• Bachelor i interkulturell forståelse
• Bachelor i religion og kultur
• Bachelor i interkulturell kommunikasjon og medier

Innledning

Emnet gir innføring i menneskerettighetsdiskusjonene i ulike kulturelle kontekster, samt i hvilke menneskerettighetsbrudd som preger ulike regioner.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten:

• har bred kunnskap om FNs menneskerettighetserklærings historie og kulturelle bakgrunn
• har kunnskap om den vitenskapelige diskusjonen om erklæringens universelle gyldighet
• har kunnskap om den vitenskapelige diskusjonen om sentrale politiske og kulturelle utfordringer og menneskerettighetsbrudd i ulike kulturelle kontekster: afrikansk kultur, islamsk kultur, asiatisk kultur, latinamerikansk kultur og europeisk kultur, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor området
• kjenner til forskning om hva som karakteriserer moderne menneskehandel og slaveri
• kjenner til forskning om ulike former for menneskerettighetsarbeid og hvordan menneskerettighetsbrudd kan sanksjoneres

Ferdigheter

Studenten:

• kan drøfte og formidle kunnskapen om FNs menneskerettighetserklærings kulturelle bakgrunn og spørsmålet om erklæringens universelle gyldighet
• kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser problemstillinger knyttet til politiske og kulturelle utfordringer og menneskerettighetsbrudd i ulike kulturelle kontekster; afrikansk kultur, islamsk kultur, asiatisk kultur, latinamerikansk kultur og europeisk kultur.
• kan identifisere og drøfte  kjennetegn ved moderne menneskehandel og slaveri
• kan anvende sine kunnskaper om menneskerettighetsarbeid, menneskerettighetsorganer og ulike former for menneskerettighetsbrudd til å vurdere ulike former for menneskerettighetsarbeidsstrategier            

Generell kompetanse

Studenten:

• har handlingskompetanse og handlingsberedskap i forhold til respekt for menneskerettighetene i Norge og internasjonalt i ulike kulturelle kontekster

Innhold

Emnet har en flerfaglig forankring med bidrag fra sosialantropologi, filosofi, politisk teori, jus og etikk, og fører videre grunnleggende perspektiver fra IKF grunnivå. Emnet gir innføring i menneskerettighetsdiskusjonene i ulike kulturelle kontekster. Den sosiale og kulturelle bakgrunn for FNs internasjonale menneskerettighetserklæring diskuteres opp mot spørsmålet om menneskerettighetenes universelle gyldighet, samt hvilke menneskerettighetsbrudd og særlige rettighetsutfordringer som preger ulike regioner.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger og seminar inkludert gruppediskusjoner og øvelser.

Arbeidsomfang

Cirka 450 timer.

Arbeidskrav

Ingen.

Avsluttende vurdering

• 8 dagers individuell hjemmeeksamen, ca.4000 ord.
• Justerende muntlig eksamen.

Endelig karakter blir fastsatt etter muntlig eksamen. Det gis gradert karakter. Det er likevel en forutsetning at også den muntlige prøven isolert sett vurderes til bestått for at det kan gis endelig karakter i emnet.

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Hjemmeeksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk. Justerende muntlig eksamen kan endre karakteren ett steg opp eller ned.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

Full studiepoengreduksjon for IKF 223

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja.

Pensum

Med forbehold om endringer

Pensum (ca. 1125 sider

NB. Litteratur merket med * foreligger som elektronisk kompendium.

Akokpari, J. and Zimbler, D. S.  (eds. (2008): Africa's Human Rights Architecture, kap. 1, 2, 3, 5, 6 (105 s.) Auckland Park, Fanele. (105 s.)

*an-Na´im, A. A. A. and Deng, F. M. (eds.) (1990). 'Problems of Universal Cultural Legitimacy for Human Rights , In Human Rights in Africa: cross-cultural perspectives. Washington, D.C.: The Brookings Institution, s. 331-367 (36 s.)

*Arase, D. (1993). Japanese Policy Toward Democracy and Human Rights in Asia. Asian Survey; Vol. 33, Nr. 10. (18 s.)

*Beitz, C. (2009) The Idea of Human Rights, Oxford, Oxford University Press, kap. 7, s. 161-197. (36 s.)

*Bertone, Andrea M. 2013. "Trafficking for Sexual Exploitation." In Human Rights. Politics and Practice, edited by Michael Goodhart, 255-70. Oxford: Oxford University Press,  (15s)

Cardenas, S. (2010): Human rights in Latin America : A politics of terror and hope. Philadelphia, University of Pennsylvania Press.s1- 82. (82 s.)

Donnelly, Jack (2013): Universal Human Rights in Theory and Practice. London and Ithaca, Cornell university (292s)

Freeman, Michael (2011): Human rights. 2nd edition. Cambridge, Polity Press. (211s)

*Habermas, Jürgen (2012). The Concept of Human Dignity and the Realistic Utopia of Human Rights. In: Corradetti, C. (Ed.): Philosophical Dimensions of Human Rights - Some Contemporary Views. London. Springer, s. 63-79.  (16 s.)

*Harper, C. R. (1996). Impunity: an ethical perspective: six case studies from Latin America. Geneva: WCC Publications; s viii-xviii, 21-28. (12 s.)

Mayer, A. E. (2013). Islam and Human Rights. Tradition and Politics. xi-xvii (forord/preface), kap.1, 2, 3, 4, 5, 7,9 appendiks A og B. Boulder: Westview Press. (150 s.) Resten av boken er anbefalt.

*Shi, T. and Lu, J. (2010) The shadow of Confucianism. In Journal of democracy vol. 21. No 4, October 2010, s. 123-130. (7 s.)

Strand, V. B. og K. M. Larsen 2015: Menneskerettigheter i et nøtteskall. Oslo, Gyldendal. (15-107). Resten er anbefalt.

*Talbott, W. J. (2007). Which Rights Should Be Universal? Oxford: Oxford University Press, kap. 3. (9 s.)

*Wang, J. (2001). China and the Universal Human Rights Standards. Syracuse Journal of International Law and Commerce, Vol. 29, Nr. 1. (23 s.)

*Weatherley, R. (2001). The Evolution of Chinese Thinking on Human Rights in the Post-Mao Era. The Journal of Communist Studies and Transition Politics, Vol. 17, Nr. 2. (24 s.)

*Yasuaki, O (2000). In Quest of Intercivilizational Human Rights: Universal vs. Relative Human Rights Viewed from an Asian Perspective. Asia Pacific Journal of Human Rights and the Law, Vol. 1, Nr. 1. (36 s).

Anbefalt litteratur/ English alternative

Buergenthal, T, Shelton, D. and Stewart, D.  (2010): International Human Rights in a Nutshell, 4th ed. At. Paul, West Publishing. Kap 2,  29-159, kap. 3 160-255, kap. 5 -6, 327-411, og kap. 8 481-499. (327p.)

 Sentrale menneskerettighetsdokumenter o.l.

FN-Pakten (Utdrag)

Verdenserklæringen om menneskerettighetene

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter

Første tilleggsprotokoll (om menneskerettighetskomiteen)

Andre tilleggsprotokoll (om dødsstraff)

FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK)

Første tilleggsprotokoll til EMK (utdrag; om utdannelse)

ILO-konvensjonen 169: urfolkkonvensjonen

Tolvte tilleggsprotokoll til EMK (om generelt diskrimineringsvern)

FNs konvensjon om å avskaffe alle former for rasediskriminering

FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner

FNs konvensjon om barnets rettigheter (utdrag)

FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (utdrag)

Tilleggsprotokoll til FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (utdrag)

FNs erklæring om avskaffelse av alle former for intoleranse og diskriminering grunnet i religion eller overbevisning

Kongeriget Norges Grundlov (utdrag)

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (utdrag)

Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (Menneskerettsloven).

Relevant rettspraksis fra Den europeiske menneskerettighets-domstolen, FNs Menneskerettighetskomité o.l.