MGL1NA101 Naturfag 1 1-7

Alle versjoner:
MGL1NA101 (2024—2025)
MGL1NA101 (2023—2024)
MGL1NA101 (2022—2023)
MGL1NA101 (2021—2022)
MGL1NA101 (2020—2021)
MGL1NA101 (2019—2020)
MGL1NA101 (2018—2019)
MGL1NA101 (2017—2018)

Emnekode: MGL1NA101

Emnenavn: Naturfag 1 1-7

Undervisningssemester: Høst

Steder: Bergen

Studieår: 2018–2019

Undervisningsspråk: Norsk

Studiepoeng: 30 poeng

Enkeltemne: Nei

Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse. Se programplan.

Relevans i studieprogrammet

Valgfritt emne i GLU 1-7

Innledning

I naturfag 1 arbeides det med naturfagdidaktiske og naturfaglige tema som er relevante for alle som skal undervise i naturfag på trinnene 1–7 i grunnskolen. Naturfag 1 gir grunnleggende innføring i naturfagene og presenterer arbeidsmåter grunnskolelærerstudenter kan bruke til å styrke elevenes motivasjon for og læring av naturfaglige emner.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har grundig kunnskap om begynneropplæring i naturfag, barns forståelse av naturfaglige begreper og overgangen fra barnehage til skole
  • har kunnskap om naturvitenskapens og teknologiens metoder og tenkemåter
  • har kunnskap om fagdidaktisk forskning om undervisning, vurdering og elevenes læring i naturfag med fokus på begrepsdannelse, hverdagsforestillinger, grunnleggende ferdigheter og utforskende arbeidsmåter
  • har kunnskap om struktur og funksjon til celler, sansene våre og noen sentrale organsystemer (respirasjons/sirkulasjonssystemet og fordøyelsessystemet) i menneskekroppen
  • har kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse, og helsefremmende arbeid i skolen
  • har kunnskap om arter og grupper av organismer som er vanlige i norsk natur
  • har grunnleggende kunnskap om evolusjonsteorien og arters tilpasning til deres miljø
  • har kunnskap om kretsløp i naturen og menneskers påvirkning på disse
  • har kunnskap om naturtyper og økosystemer som er aktuelle i feltarbeid på barnetrinnet
  • har kunnskap om oppbygging og egenskaper til vanlige stoffer og enkle kjemiske reaksjoner relatert til fenomener i hverdagen og i naturen
  • har kunnskap om atomers oppbygning, grunnstoffer, og hvordan oppbygningen bestemmer et stoffs egenskaper
  • har kunnskap om begrepet krefter, inkludert kjennskap til gravitasjon, friksjon og enkle beregninger med konstant fart
  • kjenner Ohms lov og kan utføre enkle forsøk innen elektrisitet og magnetisme
  • har kunnskap om bevaring, overføring, kvalitet og ulike former for energi i alle områder av naturfaget, inkludert enkle beregninger
  • har kunnskap om fysiske fenomener på makro- og mikronivå knyttet til vann, luft, lyd og lys inkludert bølger, trykk og temperatur, samt hvordan lyd og lys påvirker liv og livsprosesser
  • har kunnskap om solsystemet og jordas plass i universet, årstids- og døgnvariasjoner, månefaser og stjernebilder, samt samiske og andre kulturers myter og sagn knyttet til himmelfenomener
  • har kunnskap om ytre og indre geologiske prosesser på jorda og bergartenes kretsløp, inkludert kjennskap til utvalgte mineraler og bergarter
  • har kunnskap om værfenomener og hvordan disse oppstår, værsystemer, klima, drivhuseffekten og global oppvarming

Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen naturfagundervisning på barnetrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter og flerkulturelle elevgrupper
  • kan planlegge og gjennomføre undervisning i naturfag inne og ute og anvende varierte metoder og modeller som fremmer elevenes begrepslæring, kreativitet og utforskning
  • kan gjennomføre målinger, gjøre enkle beregninger, bruke relevant utstyr og gjennomføre aktiviteter med nødvendige sikkerhetstiltak
  • kan forstå kjemiske reaksjonsligninger og bruke dem for å beskrive kjemiske reaksjoner
  • kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
  • kan gjennomføre tverrfaglig teknologi- og designundervisning med fokus på designprosessen fra idé til produkt og knytte teknologi til relevante tema i naturfag

Generell kompetanse

Studenten

  • kan bruke gjeldende læreplan for barnetrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
  • kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet

Innhold

Emnet gir en grunnleggende innføring i naturfagene, herunder fysikk, kjemi, biologi, astronomi og geo-fag, og i naturfagdidaktikk. Emnene vektlegges slik det er relevant for 1.-7. trinn, med særlig vekt på mangfoldet i naturen inkludert artskunnskap, og på menneskekroppens anatomi og fysiologi. I naturfagdidaktikk fokuseres det på drøfting og begrunnelser for feltarbeid, kjemididaktikk, naturvitenskapelige arbeidsmetoder, læringsteori og naturfaget sin plass i skolen. Ulike problemstillinger rundt gutter og jenter sitt forhold til naturfag belyses. Studentene skal arbeide med naturfagdidaktisk litteratur, for å øke sin forståelse for naturfagdidaktiske problemstillinger. Studentene vil også få en første innføring i naturfagdidaktisk metode. Kurset har også fokus på emnene begynneropplæring, grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring og vurdering.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger

Seminarer

Ekskursjoner til ulike naturtyper med fokus på botanikk, zoologi, geologi og økologi.

Praktiske øvinger i fysikk og kjemi

Praktisk prosjekt i teknologi og design

Arbeidsomfang

900 timer (praksis kommer utenom)

Arbeidskrav

Følgende obligatoriske arbeidskrav skal gjennomføres:

 

  • Ekskursjon til ulike vegetasjonstyper (bl.a. skog- og fjellområder) og geologiske lokaliteter – varighet inntil fem dager, med innlevert skriftlig rapport. Ekskursjonen gjennomføres sammenhengende eller i flere deler.
  • Artsprøve om norske dyr og planter
  • Ekskursjon til fjære – halv dag, inngår i rapporten fra ekskursjonen
  • Praktiske øvinger i fysikk – inntil to dager, med innlevert skriftlig rapport
  • Praktiske øvinger i kjemi – inntil to dager, med innlevert skriftlig rapport
  • Prosjekt i teknologi og design – én dag, med godkjent deltagelse
  • Praktiske øvinger i anatomi og fysiologi – én dag, med innlevert skriftlig rapport
  • Prosjekt knyttet til praksis – knyttet til læringsaktiviteter i praksis, med etterfølgende muntlig framføring i grupper
  • Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)


Generelle- og naturfagdidaktiske refleksjoner inngår som en del av rapportene studentene leverer.

 

Skriftlige innleveringer kan være individuelle eller gruppeoppgaver.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart.

Ved gyldig fravær fra praktiske arbeidsøkter kan det gis en kompensasjonsoppgave knyttet til det aktuelle fagområdet. Dersom skriftlige innleveringer ikke blir godkjent ved første innlevering gis studenten(e) ett nytt forsøk til å levere en revidert oppgave.


Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

Individuell, skriftlig eksamen, 6 timer.   

Tillatte hjelpemidler

Gjeldende læreplan for grunnskolen

Kalkulator uten grafisk display.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk. Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Se egen praksisplan. I tilknytning til praksis gjennomføres det en praksisoppgave.

Studiepoengreduksjon

30 studiepoeng overlapping med naturfag 1;
GL17NA1+GL17NA2,
GL5NA1+GL5NA2,
GL17NAT1A+ GL17NAT1B,
GL5NAT1A+GL5NAT1B

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Andre bestemmelser

Studenter betaler for transport og overnatting ved ekskursjon, og for forbruksmateriell.
Det er krav om alminnelig god fysisk og psykisk helse for å delta på naturfagekskursjonen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Angell, Carl , Bungum, Berit, Henriksen, Ellen K., Kolstø, Stein Dankert, Persson, Jonas og Renstrøm, Reidun. 2011. Fysikkdidaktikk. Høyskoleforlaget, Kristiansand. s. 147-159 (13 s)

Bakke, Hjørdis H.K. 2013. Natur1. Barn opplever naturen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 27-78, s. 103-142, s. 151-170 og s. 183-194 (123 sider).

Bjerkely, Hans Jan. 2018. Norske naturtyper – økologi og mangfold. 2. utgave. Universitetsforlaget. Oslo. s. 13-360 og s.373-403 (378 sider).

Dahlin, Liv Klakegg. Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun. 2013. Teknologi og design i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 23 – s. 60 og s. 111 – s. 172 (100 sider).

Elfstrøm, Ingela. Nilsson, Bodil. Sterner, Lillemor og Wehner-Godée, Christina. 2016. Barn og Naturvitenskap. Oppdage, utforske og lære i barnehage og skole. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 12-170 (159 sider).

Elgarøy, Ø (2017) Astronomi – en kosmisk reise. Oslo: Universitetsforlaget. s.13-29 og s.105-163 (76 sider)

*Grimenes, Arne Auen, Jerstad, Per og Sletbak, Bjørn. 2011. Grunnleggende fysikk for Universitet og Høgskole. Oslo: Cappelen Damm. s. 13-31, s. 47-76 og s. 97-130 (81 sider).

Grindeland, John Magne, Lyngved, Ragnhild og Tandberg, Cato. 2012. Biologi for lærere. Gyldendal Akademisk, Oslo. s. 9-173, s. 298 – 370 og s. 395 – 413 (243 sider).

Johansson, Stina. 1996. Rundt i naturen sammen med barna 2. adNotam Gyldendal. Oslo. s. 121 – s. 142 (22 sider).

Hannisdal, M. og Ringnes, V. 2013. Kjemi for lærere. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. s. 2–103, s. 118–123, s. 135, s. 140–165 (135 sider).

Klepaker, Tom. Almendingen, Siv Flæsen og Tveita, Johannes. 2007. Young Norwegian students– preferences for learning activities and the influence of these activities on the students– attitudes to and performance in science. NorDiNa 1: 45-56 (12 sider).

Kolstad, Erik og Paasche, Øyvind. 2009. hva er KLIMA. Universitetsforlaget. Oslo. s. 19- s.25, s. 48 – s. 145 (105 sider).

Kolstø, Stein Dankert. 2010. Elevforsk Utforskende arbeidsmåter. Naturfag 2: 74-77 (4 sider). http://www.naturfagsenteret.no/c1515376/binfil/download2.php?tid=1539835 (28.10.16).

Keast, Stephen og Marangio, Karen. 2015. Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia – Social and Behavioral Sciences 167: 198-203 (6 sider). http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1877042814068098

Kvammen, Per Ivar, Sigmund Lie, Gunnar Christian Nyhus, Trond Vidar Vedum og Torbjørn Ødegaard. 2014. Oppdag naturen. Fagbokforlaget. Bergen. s. 13-45, 399-410 (44 sider).

Knain, Erik og Kolstø, Stein Dankert (red.) 2011. Elever som forskere i naturfag. Universitetsforlaget, Oslo. Side 164-205 (42 sider).

Løken, M. (red.). 2006. Nysgjerrigpermetoden. Vitenskapelig arbeidsmetode i barneskolen. Veiledning for lærere. Oslo: Norges Forskningsråd. Ca. 20 s. http://www.nysgjerrigper.no/filearchive/nysgjerrigpermetoden.pdf (11.02.09).

Mork, Sonja M. og Erlien, Wenche (2017). Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag. 2. utgave. s.11-163. Universitetsforlaget (152s)

Mossberg, B. og Stenberg, L. (2007). Gyldendals store nordiske flora. (2. utg.). Oslo: Gyldendal. (brukes i kurset, ikke eksamenspensum)

Myhre, Arne. 2015. Klima, energi og miljø. 2. utgave. Universitetsforlaget. Oslo. s. 25 – s. 40, s. 61- s. 141 og s. 231 – s. 250 (117 sider).

Sjøberg, Svein. 2009. Naturfag som allmenndannelse. 2. utgave. Gyldendal Akademiske forlag. Oslo. s. 29-243, 360-426 (281 sider).

Skovholt, Karianne (red.) 2014. Innføring i grunnleggende ferdigheter. Cappelen Damm Akademisk. Oslo. s. 173-206 (34 sider).

Svensson, L. og Pedersen, J. 2011. Fuglesang. 150 norske fuglearter – beskrivelse og lyder. Cappelen Damm (finnes både i stort format og kompaktutgave, brukes i kurset, ikke eksamenspensum)

van Marion, P. og Strømme, A. 2015. Biologididaktikk. (2. utg.) Kristiansand: Høyskoleforlaget. s. 36-39, 104-145 (46 sider).

Wedøe, Leif. 2005. Fysikkaktiviteter i barnehage og småskole. 2. utg. Cappelen Akademiske forlag. Oslo. s. 79-174 og s. 247-304 (153 sider).

Totalt 2044 sider (Mossberg & Stenberg og Svensson & Pedersen ikke regnet med)