Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse.

Relevans i studieprogrammet

Naturfag 1 Nett, Modul 2. 5-10 er et valgfritt fag i grunnskolelærerutdanningen for 5.-10.trinn, og det kan også tas som videreutdanning.

Innledning

Naturfag 1 nett (30 sp) er delt i to moduler a 15 sp og går over to semester. Modul 1 går til vanlig i høstsemesteret og modul 2 går til vanlig i vårsemesteret.

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført naturfag 1 studiet ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttet er fundament for arbeid i skolen og videre kompetanseutvikling.

Kunnskaper

Studenten

• forstår hvordan vekselvirkning skjer innen og mellom økosystemets biotiske og abiotiske komponenter
• har oversikt over global oppvarming, ozonproblematikk og noen andre miljøutfordringer knyttet til kjemiske stoffers innvirkning på miljøet, samt konsekvenser av disse miljøutfordringene
• har kunnskap om mekanikk med spesielt fokus på energi og ulike energiformer, og kjenner relevante forsøk og enkle beregninger
• har kjennskap til hvordan energibegrepet kan brukes i beskrivelsen av kjemiske prosesser
• har kjennskap til utviklingen av universet og vårt solsystem

Ferdigheter

Studenten

• kan tilrettelegge naturfagundervisning som fremmer alle grunnleggene ferdigheter
• kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene
• kan drøfte problemstillinger i naturfagundervisningen knyttet til tilpasset opplæring og undervisning i et flerkulturelt miljø
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere teknologi- og designprosjekter med et flerfaglig perspektiv, med problemstillinger knyttet til utnyttelse og overføring av energi
• kan bruke naturfaget som støttefag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger

Generell kompetanse

Studenten

• har god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer
• kjenner krav til sikkerhet i naturfagundervisningen, og kan anvende disse i undervisningen

Innhold

I Modul 2, 5.-10. vil studentene ha særlig fokus på miljørelaterte problemstillinger og fysikk, men vi vil òg berøre astronomi, og gå litt videre med økologi og kjemi fra første studieår. De fagdidaktiske perspektivene har vi hele tiden med oss og vi vil forsøke å stimulere til didaktisk refleksjon gjennom undervisning og oppgaver som blir gitt.

De siste tiårene har miljødebatten i varierende grad vært fremme i nyhetsbildet. Nå er det global oppvarming som har verdenssamfunnets oppmerksomhet og spørsmålet om i hvilken grad menneskelig aktivitet bidrar til drivhuseffekten. Vi vil sette et skarpt fokus på denne tematikken, men òg drøfte ozonproblematikk og problemstillinger knyttet til menneskers innvirkning på miljøet ved utslipp til jord, luft og vann.

Energi er et viktig og mye brukt begrep. I miljøsammenheng så er energisparing og alternative miljøkilder viktige satsningsområder. I fysikkundervisningen vil studentene undersøke ulike aspekter ved energibegrepet og en skal gjøre forsøk knyttet til mekanikk og energi. Noen av øvelsene vil ha en kjemisk vinkling hvor en gransker energimessige forandringer i forbindelse med kjemiske prosesser. Teknologi og design er et eget hovedområde i læreplanen. Dette året skal studentene arbeide med et tverrfaglig prosjekt i teknologi og design hvor energirelaterte problemstillinger står i fokus.

Studentene har fått grunnleggende innføring i økologi og artskunnskap i naturfag 1Nett, Modul 1. Dette er sentral kunnskap for undervisning i naturfag og i læreplanen finner vi kunnskap om økologi først og fremst under hovedområdet Mangfold i naturen. Dette året vil vi gå dypere inn på samspillet mellom de biotiske (levende) og abiotiske (døde) faktorene i et økosystem. Det er svært fascinerende å kikke på nattehimmelen og emner som universet og vårt solsystem vekker undring og begeistring hos elever. Studentene skal studere utviklingen av universet og vårt solsystem.

Arbeids- og undervisningsformer

Egeninnsats

Et nettstudium gir studenten stor frihet og fleksibilitet, men det stiller samtidig utfordrende krav til den enkeltes struktur, selvdisiplin og egeninnsats.

Campussamlinger

Undervisning, øvelser og feltarbeid på campus er konsentrert til to helgesamlinger. Disse samlingene er komprimerte og arbeidskrevende, det forventes at studentene er godt forberedt.

I undervisningen på disse dagene vil studentene få erfaring med praktiske arbeidsformer i felt og på laboratoriet. Et fokus er rettet mot opplevelse og opplevelsens betydning for å skape interesse for naturfaget.

Undervisningen skal være forskningsbasert og vil variere mellom forelesninger, seminarer, ekskursjon, prosjektarbeid og praktiske øvelser på laboratoriet.

Forelesninger som gir oversikt over et emne

Miljørelaterte problemstillinger, fysikk, kjemi og teknologi og design.

Praktisk arbeid i naturfag

Fysikk, kjemi, universet og solsystemet vårt, arbeid med teknologi og design prosjekt.

Praktisk arbeid

Fysikkøvelser med vekt på mekanikk. Kjemiøvelser med vekt på energi.

Prosjektarbeid innen teknologi- og design.

Arbeidsomfang

400-450 timer.

Arbeidskrav

1/4 Rapport fra fysikkøvelser. Didaktisk refleksjon er sentralt.

2/4 Rapport fra kjemiøvelser. Didaktisk refleksjon er sentralt.

3/4 Rapport fra prosjektarbeid i teknologi og design.

4/4 Skriftlig oppgave knyttet til enten tilpasset opplæring i naturfag, eller miljøutfordringer/klimapolitikk. Det opplyses om dette er en rent faglig oppgave eller en fagligdidaktisk oppgave.

Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt på fagets nettside ved studiestart. Obligatoriske arbeidskrav vurderes som godkjent eller ikke godkjent og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter for studiet. Alle obligatoriske oppgaver må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen. Frist for å ferdigstille obligatoriske oppgaver er påfølgende studieår. Det vises ellers til "Forskrift om studier ved NLA Høgskolen".

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / Ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

Individuell, skriftlig 4 timers skoleeksamen. Eksamen omfatter faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene, herunder øvinger og feltarbeid.

Tillatte hjelpemidler

Kunnskapsløftet og kalkulator uten grafisk display.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.

Eksamensspråk

Norsk.

Praksis

Ingen.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

Fysikk I, vær og verdensrommet

Angell, Carl , Bungum, Berit, Henriksen, Ellen K., Kolstø, Stein Dankert, Persson, Jonas og Renstrøm, Reidun. 2011. Fysikkdidaktikk. Høyskoleforlaget, Kristiansand. s. 147-159 (13 sider) (13 s)

Elgarøy, Ø (2017) Astronomi – en kosmisk reise. Oslo: Universitetsforlaget. S.13-29 og s.105-163 (76 sider)

*Johansson, Stina. 1996. Rundt i naturen sammen med barna 2. adNotam Gyldendal. Oslo. s. 121 -140. (19s)

Fenomener og stoffer: Fysikk II og kjemi II

Grimenes, Arne Auen, Jerstad, Per og Sletbak, Bjørn, 2011. Grunnleggende fysikk for Universitet og Høgskole. Cappelen Damm, Oslo- s. 11- 30, s 47-51, s 97-130, s 206-207, s 385-405, s 445-452, s 456-466. (95s)

Grindeland, John Magne, Lyngved, Ragnhild, Tandberg, Cato. 2012. Biologi for lærere. Gyldendal akademisk, Oslo. s. 23-25, s196-228. (34s)

*Grønneberg, Truls. Hannisdal, Merete. Pedersen, Bjørn og Ringnes, Vivi. 2017. Kjemien stemmer 1. 4. utg. Cappelen. Oslo. s. 93 - 132. (39s)

*Grønneberg, Truls. Hannisdal, Merete. Pedersen, Bjørn og Ringnes, Vivi. 2015. Kjemien stemmer 2. 4. utg. Cappelen. Oslo. s.175 - 186.(11s)

Myhre, Arne 2015. Klima, energi og miljø. Universitetsforlaget. Oslo. s.17-247, og s.256-267. (241s)

Teknologi & design

Dahlin, Liv Klakegg. Svorkmo, Anne-Gunn og Voll, Liv Oddrun. 2013. Teknologi og design i skolen. Cappelen Damm Akademisk, Oslo. s. 23 - 60 og s. 111 - 172. (98s)

Miljøtematikk

Bjerkely, Hans Jan. 2018. Norske naturtyper -økologi og mangfold. Universitetsforlaget. Oslo. s. 270-283 (13s)

Myhre, Arne. 2015. Klima, energi og miljø. Universitetsforlaget. Oslo. s. 17 - 247 og s. 256-267. (0s, ført under fysikkII og kjemi II)

Naturfagdidaktikk

Keast, Stephen og Marangio, Karen. 2015. Values and Knowledge Education (VaKE) in teacher education: Benefits for Science Pre-service Teachers when using Dilemma Stories. Procedia – Social and Behavioral Sciences 167: 198-203. (5s) http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1877042814068098

Sjøberg, Svein. 2009. Naturfag som allmenndannelse. 3. utgave. Gyldendal Akademiske forlag. Oslo. s. 29-110, s.145-243, s.360-426. (245s)

Toft, Geir Olav, Reindal, Solveig M., Sæther, Jostein og Skrunes, Njål. 2018. Modern genetics and gene technology. Ethical challenges to humanity. Menon i trykk. (10s)

Østrem, Sissel. 2010. Pedagogikk og elevkunnskap. Cappelen Akademisk Forlag. Oslo. s. 98-147. (49s)

Pensum i kompendium er merket * (Totalt 1051s)