MGL1PE101 Pedagogikk og elevkunnskap 1a 1-7
Alle versjoner:
MGL1PE101 (2024—2025)
MGL1PE101 (2023—2024)
MGL1PE101 (2022—2023)
MGL1PE101 (2021—2022)
MGL1PE101 (2020—2021)
MGL1PE101 (2019—2020)
MGL1PE101 (2018—2019)
MGL1PE101 (2017—2018)
Emnekode: MGL1PE101
Emnenavn: Pedagogikk og elevkunnskap 1a 1-7
Undervisningssemester: Vår
Steder: Bergen
Studieår: 2018–2019
Undervisningsspråk: Norsk
Studiepoeng: 10 poeng
Enkeltemne: Nei
Forkunnskapskrav
Se programplan
Relevans i studieprogrammet
Obligatorisk emne i 5-årig grunnskolelærerutdanning
Innledning
Hovedtema for Pedagogikk og elevkunnskap 1, modul 1 er «Lærerens tilrettelegging for utvikling og læring». Emnet har et omfang på 10 sp. og inngår som obligatorisk del av første år av grunnskolelærerutdanningen (1.-7. trinn) ved NLA Høgskolen. Faget består samlet sett av Pedagogikk og elevkunnskap 1-2 på til sammen 60 sp.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:
KUNNSKAP
Studenten
- har brei kunnskap om læring, motivasjon og læringsstrategier tilpasset elevene
- har kunnskap om elevenes kognitive, emosjonelle og sosiale utvikling
- har kunnskap om hvordan praktiske, skapende og estetiske læreprosesser kan påvirke helse, trivsel og læring
- har kunnskap om gjeldende læreplanverk og andre sentrale offentlige styringsdokument
FERDIGHETER
Studenten
- kan planlegge og gjennomføre systematisk observasjon og analysere data fra observasjonen
- kan anvende fagbegrep og begrunne sine didaktiske valg i teori om utvikling, læring og motivasjon
GENERELL KOMPETANSE
Studenten
- kan på et reflektert og faglig grunnlag vurdere elevenes læring og utvikling
Innhold
Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene utvikler en helhetlig kompetanse der kunnskaper, ferdigheter og verdier danner grunnlag for danning og utforming av egen læreridentitet. Faget skal utvikle studentenes selvforståelse, styrke deres evne til refleksjon over egen kompetanse, og gjøre dem i stand til å bidra til utvikling av en inkluderende fellesskole for alle barn og unge. Sentralt i faget er å danne studentene til å forvalte sitt lærermandat som hviler på sentrale profesjonsetiske prinsipp. Fagets kjerne omfatter:
- forskningsbasert kunnskap om oppdragelse og undervisning med vekt på elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring.
- utvikling av studentenes profesjonalitet, didaktiske kyndighet, teoretiske forståelse og vitenskapelig tenkemåte i samarbeid med praksis og andre fag.
- oppøving av studentenes evne til kritisk analyse av skolen som organisasjon i spenninger mellom tradisjon og fornying, og i lys av utfordringer som samfunn, kultur, religion og politikk representerer for lærerarbeid i dag og historisk.
Studentene skal få innføring i grunntrekk ved lærerarbeid og kunnskaper om skolens eksisterende rammefaktorer og gjeldende læreplanverk. Det gis særlig fordypning i tema som utvikling, læring og motivasjon. Samlet sett skal studiet kvalifisere studentene til å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevene ut fra pedagogisk-psykologiske perspektiv og i tråd med sentrale offentlige styringsdokumenter for grunnskolen. Studentene skal også arbeide med sitt pedagogiske credo, om hva de tror på som lærer, som blant annet har til hensikt å sette i gang prosesser for danning og utvikling av egen læreridentitet.
Arbeids- og undervisningsformer
Opplæringen vil skje med utgangspunkt i forelesninger, seminarer, grupper, fagveiledning, selvstudium, fler/tverrfaglig arbeid, praksisoppgave, skriftlige innleveringer, muntlige fremføringer, profesjonssamtaler og fellesfaglige profesjonsdager.
Arbeidsomfang
300 timer
Arbeidskrav
- Deltagelse i all undervisning er obligatorisk (minst 80 % tilstedeværelse)
- Pedagogisk credo. Individuell skriftlig innlevering.
- Gruppearbeid, med utgangspunkt i praksi, med muntlig framlegg
- Individuell skriftlig oppgave. Akademisk tekst med utgangspunkt i en gitt problemstilling.
- Deltagelse i profesjonssamtaler
Nærmere opplysninger om arbeidskravenes innhold og tidspunkt for gjennomføring vil bli gitt i årsplanen for faget ved studiestart. Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjente før studenten kan gå opp til eksamen.
Vurderingsuttrykk arbeidskrav
Godkjent / Ikke godkjent
Avsluttende vurdering
6-timers individuell skriftlig skoleeksamen. Eksamen teller 100 % av karakteren.
Tillatte hjelpemidler
Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen.
Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering
Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.
Eksamensspråk
Norsk.
Andre språk etter søknad.
Praksis
Se studieplan for praksis.
Evaluering av emnet
Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.
Tilbys som enkeltemne
Nei.
Pensum
Med forbehold om mindre justeringer. Ca. 700 sider.
Bøker og bokkapitler
Frislid, E. (2014). Betydningen av estetisk og filosofisk læring. I: M.E. Frislid og H. Traavik (red.), Lese, skrive, regne. Pedagogikk og fagdidaktikk i begynneropplæringen (s. 133-148). (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 2) (15 sider)
Gjøsund, P. og Huseby, R. (2017). Eleven i fokus: Observasjonsarbeid i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1–6) (ca 103 sider)
Imsen, G. (2014). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi (5. utg). Oslo: Universitetsforlaget (kap. 1–7, 10–12) (305 sider)
Kompendium
* Andreassen, R. (2014) Læringsstrategier. I: J.H. Stray og L. Wittek (red.), Pedagogikk – en grunnbok (s. 214–231). Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 12) (17 sider)
*Gilje, J. (2008). Lærerens credo – hva betyr det i hverdagen? I: B. Kvam m.fl. (red.), Danning og personlighetsutvikling i lærerutdanning og læreryrke (s. 19-37). Oslo: Gyldendal.
*Gilje, J. (2015). Kan pedagogisk credo-tenkning selvstendiggjøre personen og pedagogen? I: P.O. Brunstad, S.M. Reindal og H. Sæverot (red.), Eksistens og pedagogikk. En samtale om pedagogikkens oppgave (s. 23-39) Oslo: Universitetsforlaget. (16 sider)
*Hopfenbeck, T.N. (2011). Fra teoretiske modeller til klasseromspraksis. Hvordan fremme selvregulert læring? Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 95, 360–373. (13 sider)
*Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (2016). Introduksjon. I: O. A. Kvamme, T. Kvernbekk, T. Strand (red.). Pedagogiske fenomener: En innføring. (s. 13-26) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (14 sider)
*Kvamme, O. A., Kvernbekk, T. og Strand, T. (2016). Avslutning: Hva er pedagogikk. I: O. A. Kvamme, T. Kvernbekk, T. Strand (red.). Pedagogiske fenomener: En innføring. (s. 405-413) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (9 sider)
*Niemiec, C. P., & Ryan, R. M. (2009). Autonomy, competence, and relatedness in the classroom: Applying self-determination theory to educational practice. Theory and Research in Education, 7(2), 133-144.
*Sæbø, A.B. (2010). Drama og elevens engasjerte medvirkning i læreprosessen. I: Bente Aamotsbakken (red). (2010). Læring og medvirkning. Side 170-180. Oslo: Universitetsforlaget.
Studentene skal også ha kjennskap til
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). (1998). Sist endret juni 2015.
Læreplanverket for Kunnskapsløftet i grunnskolen og i videregående opplæring (2006), ny overordnet del
Meld. St. 28. (2015–2016). Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet.