Forkunnskapskrav

Opptak på et av disse masterprogrammene ved NLA Høgskolen:

• Mastergrad i pedagogikk med vekt på allmennpedagogiske spørsmål
• Mastergrad i pedagogikk med vekt på pedagogisk ledelse
• Mastergrad pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

P303 kan tas samtidig med P302 eller etter fullført og bestått eksamen i P302

Anbefalte forkunnskaper

Kjennskap til filosofiens historie, vitenskapsteori og logikk tilsvarende Ex.phil. og Ex.fac.
Grunnleggende kjennskap til forskningsmetode med statistikk. Studenter som mangler dette, bør følge undervisning i P270 Metode i forskning og utviklingsarbeid, som undervises i høstsemesteret

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk og sentralt emne på alle masterprogrammene i pedagogikk

Innledning

Formålet for studiet omfatter den personlige tilegnelsen av kunnskaper og moralske holdninger som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Læringsutbytte, i mer konkret forstand, er ment å beskrive det studentene forventes å ha tilegnet seg av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse ved slutten av studiet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten

• Har avansert kunnskap om teoretisk og empirisk tilnærming til tolkning og nytolkning av historiske og nåtidige pedagogisk spørsmål
• har kunnskap og innsikt som er nødvendig for å lese pedagogisk forskning med forståelse og kritisk vurderende holdning
• har kunnskap og innsikt til å kunne velge og bruke metoder som kan være aktuelle i arbeidet med masteroppgaven

Ferdigheter

Studenten

• kan foreta begrunnede valg av forskningsmetode med basis i erfaringer og teoretisk kunnskap og innsikt
• har inngående metodiske basisferdigheter relevante i arbeid med masteroppgaven og andre FoU-prosjekter i pedagogikk
  

Generell kompetanse

Studenten

• kan foreta etiske og hensiktsmessige metodiske valg i masteroppgaven og andre pedagogiske FoU prosjekter
• kan anvende avansert innsikt i pedagogikkens grunnlagsproblemer ved drøfting av pedagogisk forskning
• er kritisk og selvkritisk, åpen og reflektert i møte med forskningsmetodiske spørsmål og anvendelse av metoder i generelle forskningsanliggender

Innhold

Masterstudiet i pedagogikk gir studentene mulighet for å lære og erfare hva det innebærer å drive pedagogisk forskning og få et grunnlag for selv å forske. De ulike emnene i hele masterstudiet bør ses i sammenheng.

P302 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 1, har fokus på pedagogisk filosofi, vitenskapsteori og formulerer utfordringer for studenten til å drøfte hvilke forutsetninger som bør ligge til grunn for pedagogisk forskning og hva som bør være hensikten med pedagogisk forskning. Studiet føres videre gjennom studiet av emnet P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forskning 2, der fokus er på vitenskapsteori (metodologi) og forskningsmetoder. I P303 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forsking 2, drøftes videre grunnlaget for pedagogisk forskning, hvilke holdninger som bør prege pedagogiske forskere, hvordan vi bør forske (metode i vid forstand) og hvilke spesielle metoder som kan være egnet

Vi har som mål at undervisningen på masternivå i pedagogisk tenkning, praksis og forskning har

-rom for refleksjon og diskusjon mellom studenter og lærere

-fokus på pedagogisk praksis og konkret anvendelse av kunnskap og innsikt

Emnet har dette innholdet:

• generell innføring i ulike typer av samfunnsvitenskapelig/ humanvitenskapelig/ historisk metode, herunder både kvantitativ og kvalitativ metode
• forskningsplanlegging, forskningsmønstre og vanlige metoder
• forskningskvalitet, validitet og reliabilitet, generalisering
• forskningsetikk

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen organiseres som forelesninger og seminarer. Det legges opp til at studentene danner kollokviegrupper

Det blir et seminar over to ganger (til sammen 10 timer) der det forventes at studentene deltar aktivt i samarbeid med lærerne. Seminaret inkluderer gruppearbeid og skriftlig produkt til plenumsamtale

Tittel på seminaret: Kvalitative og kvantitative metoder i pedagogisk forskning: metoder, anvendelse, begrunnelse, kritikk

Interesserte studenter på P303 har også tilgang til de åpne metodekursene på P3Pro

Arbeidsomfang

Ca. 450 timer

Arbeidskrav

Tolkning og analyse av masteroppgave:
Studenten, eller en gruppe på to til fire studenter, velger en masteroppgave som leses og vurderes med utgangspunkt i oppgitte forskningsmetodiske spørsmål. Valg av masteroppgave skal godkjennes av lærer før arbeidet begynner. Arbeidet leveres til en fastsatt frist. Omfang på enkeltstudentbesvarelse: 10-15 sider, gruppebesvarelse: 15-20 sider.

Oppgaven må være vurdert til godkjent før eksamen kan gjennomføres.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent / ikke godkjent

Avsluttende vurdering

6 timer skriftlig eksamen

Tillatte hjelpemidler

Ingen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes med gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Progresjonskrav

P302 Pedagogikkens grunnlagsproblemer og pedagogisk forsking 1, P303 Pedagogikkens grunnlagsproblem og pedagogisk forsking 2 samt fordypningsemnene (enten P320+321, eller P330+331, eller P340+341) må være fullført og bestått for å kunne fortsette på P3PRO Prosjektplan

Praksis

Ingen

Studiepoengreduksjon

15 stp mot P300 Pedagogiske grunnlagsproblem og pedagogisk forskning

Emnesperre

15 stp reduksjon mot P300 Pedagogiske grunnlagsproblem og pedagogisk forskning

Evaluering av emnet

Studentevaluering i henhold til kvalitetssystem for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

NB! Litteratur merket med * foreligger som elektronisk kompendium tilgjengelig i it–s learning. Noen tekster kan lastes ned fra Internett. Referanse er gitt i litteraturlista. Databasane EBSCO og Idunn kan en komme inn på via NLA sine datamaskiner og via it–s learning i «Bibliotekressurser»

Litteraturlistene er todelte, først hele bøker og bøker med relativt store utdrag, så artikler og andre kilder

Creswell, J. W. (2013 el. 2014). Educational research. Planning, conducting, and evaluating quantitative and qualitative research (4. utg., internasjonal). Harlow, England: Pearson. Utvalg: Kap 1, s. 16-42, kap. 2, s. 72-93, kap. 4, s. 125-156, kap. 5, s. 158-192, kap. 6., s. 194-224, kap. 10, s. 320-355, kap. 11, s. 363-386, kap. 12, s. 401-434, kap. 17, s. 608-627. (250 sider)

Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode. Bergen Fagbokforlaget. Utvalg: Kap. 1–5 og 10. (124 sider)

*Biesta, G. J. J. (2010). Evidence-based education between science and democracy. I: G. J. J. Biesta, Good education in an age of measurement: Ethics, politics, democracy (s. 28–49). Boulder, Colorado: Paradigm Publishers. (22 sider)

Bøyum, S. (2013). Evidensbasert undervisning – eit filosofisk forsvar. Nytt Norsk Tidsskrift, 30(01), 69–77. (9 sider) Søk: Idunn

Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (2016). Oslo: NESH. pdf. (35 sider online) Hentet fra https://www.etikkom.no/forskningsetiske-retningslinjer/Samfunnsvitenskap-jus-og-humaniora/

*Denzin, N. K., og Lincoln, Y. S. (2011). Introduction: The discipline and practice of qualitative research. I: N. K. Denzin og Y. S. Lincoln (red.), The Sage handbook of qualitative research (4. utg., s. 1–19). London: Sage. (20 sider)

*Kamberelis, G., og Dimitriadis, G. (2011) Focus groups. I: N. K. Denzin og Y. S. Lincoln (red.), The Sage handbook of qualitative research (4.utg., s. 545–561). London: Sage. (17 sider)

Kjeldstadli, K. (1999). Fortida er ikke hva den en gang var: En innføring i historiefaget. Oslo: Universitetsforlaget. Utvalg: Kap. 2, 7, 9, 10, 11, 12, 14, 17 og 21 (123 sider). Også som E-bok. Søk: Oria (bare on-line).

Kvam, V. (2008). Tolkning, rasjonalitet og sannhet i pedagogisk-historisk forskning. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 92(3), 211–221. (11 sider). Søk: Idunn.

*Lincoln, Y. S., Lynham, S. A., og Guba, E. G. (2011). Paradigmatic controversies, contradictions, and emerging confluences. I: N. K. Denzin og Y. S. Lincoln (red.), The Sage handbook of qualitative research (4. utg., s. 97–128). London: Sage. (33 sider)

Lund, T. (2005). The qualitative-quantitative distinction: Some comments. Scandinavian Journal of Educational Research, 49(2), 115–132. (18 sider). Søk: EBSCO.

* Metsämuuronen, J. (2016). Choosing a method for analysis. I: J. Metsämuuronen, Essentials of research methods in human sciences (bd. 3, kap. 1 avsnitt 2.4, s. 18-26). New Delhi, India: Sage Publications India, Pvt., Ltd. (9 sider)

*Metsämuuronen, J. (2016b). Principles of hypothesis testing, og Principles of significance testing. I: J. Metsämuuronen, Essentials of research methods in human sciences (bd. 1, kap. 38 og 39, s. 412-441). New Delhi, India: Sage Publications India, Pvt., Ltd. (30 sider)

*Nygård, R. (1994). Forskningskvalitet: Langt mer enn et spørsmål om metode. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 78(4), 260–269. (10 sider)

Roness, D., og Smith, K. (2009). Postgraduate Certificate in Education (PGCE) and student motivation. European Journal of Teacher Education, 32(2), s. 111-115, DO10.1080/02619760902778982. Tilgang via itslearning i sammenheng med undervisningen. (6 sider)

*Saevi, T. (2014). Phenomenology in educational research. I: L. Meyer (red.), Oxford bibliographies in education. New York: Oxford University Press. (28 sider)

*Skoglund, R. I. (1998). Barn som aktive informanter. Et forsøk på å belyse sentrale ledd i kravet om frivillig informert samtykke knyttet til barn som aktive informanter. Barn, 16(3-4), 78–97. (19 sider)

*Sogner, S. (1995). Forskningsetiske problemer i historisk forskning. I: Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora, Seks innlegg om forskningsetikk i samfunnsvitenskap og humaniora (s. 41-48). Oslo: NESH. (8 sider)

Tiller, P. O. (1984). Verdiorienteringer og fremtidsdrømmer hos tre grupper av norske skolebarn. I: D. Gjestland, W. Martinussen og M. Vaa (red.), Tid for samfunnsforskning: Artikler fra Tidsskrift for samfunnsforskning gjennom 25 år (s. 93-108). Oslo: Universitetsforlaget. Søk Oria (bare online). (16 sider)

*van Manen, M. (2003). Lived experience. I: M. S. Lewis-Beck, A. Bryman og T. F. Liao (red.), The Sage encyclopedia of social science research methods (bd. 2, s. 579–580). Oregon, OH: Sage Publications. (2 sider)

van Manen, M., og Adams, C. A. (2010). Phenomenological research. I: C. Kridel (red.), Encyclopedia of curriculum studies (s. 641–645). Thousand Oaks, CA: SAGE (4 sider). Søk i EBSCOhost i eBook Collection.