Forkunnskapskrav

Generell studiekompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Gode engelskkunnskaper er en fordel da noe av pensumlitteraturen er på engelsk.

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i årsstudium i KRLE

Obligatorisk emne i bachelor i Religion og kultur

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har grunnleggende kjennskap til de jødiske, kristne og muslimske autoritative skriftene, deres historiske bakgrunn, hvordan de ble autoritative, og deres litteraturformer
• har oversiktsmessig kjennskap til manuskripthistorien til de autoritative skriftene
• har godt kjennskap til utvalgte tekster i de autoritative skriftene: innhold, historisk bakgrunn og tilblivelse
• har kjennskap til jødisk, kristen og islamsk tolkningstradisjon og prinsipper for tolkning av de autoritative tekstene
• har kjennskap til sentrale teologiske emner i de autoritative skriftene
• har kjennskap til ulike former for bruk av de hellige tekstene i kunst og kultur i noen utvalgte perioder
• har kjennskap til tekstenes kultiske bruk

Ferdigheter

Studenten

• kan gjøre rede for tekstenes betydning i lys av deres historiske sammenheng
• kan anvende tekstene og aktualisere dem inn i ulike sammenhenger
• kan formulere og drøfte viktige spørsmål knyttet til bruken av de hellige tekstene i de respektive religionenes tro, liv, og aktuelle samfunnsspørsmål
• kan reflektere faglig over tekstenes virkningshistorie
• kan plassere sentrale jødiske, kristne og islamske autoritative tekster i en religionshistorisk kontekst, og gjøre rede for hovedtrekk i deres innhold og ulike brukskontekster

Generell kompetanse

Studenten

• har kvalifikasjoner til presentasjon og utveksling av synspunkter om sentralt fagstoff knyttet til de autoritative tekstene
• har grunnleggende forståelse for tekstenes kulturelle betydning i samfunnet

Innhold

Dette emnet tar spesielt for seg utviklingen av autoritative tekster og tradisjoner i jødedommen, kristendommen og islam (kanoniseringsprosesser: autoritet og tradisjon), og måten disse har vært forstått på. Fordi nær sagt alle religioner har det vi kaller en "kanon", det vil si enten autoritative tekster som fungerer som objekt for ulike tolkningstradisjoner (for eksempel kommentarlitteratur), eller muntlig overleverte tradisjoner eller autoritative praksiser og skikker, legger vi både et historisk og et komparativt (systematisk) perspektiv på disse. Spesielt vil vi legge vekt på jødedommens, kristendommens og islams autoritative skrifter og tradisjoner.

I kristendommen har de såkalte bekjennelsesskriftene blitt til som svar på ulike teologihistoriske konfliktsituasjoner og spiller stadig en rolle i kirkelig teologi (utforminger av kirkens lære: dogmatikk) og religiøs praksis. Alle tre religionene har ulike tolkningstradisjoner av de hellige skriftene, og har hatt interne diskusjoner om både læremessige og moralske spørsmål som gjerne bunner i ulike typer lesestrategier.

Emnet tar for seg forholdet mellom tekst og kontekst, det vil si de historiske (bl.a. de sosiale, kulturelle og religionshistoriske) rammene for tekstene. Dette omfattet også en betydelig dialog og polemikk mellom de tre religionene. Emnet gir også en innføring i ulike teksters rolle og funksjon i kultiske sammenhenger.

På grunn av kristendommens historiske og aktuelle betydning i Norge gis kristendommens autoritative skrifter og tolkningstradisjon størst plass. Emneområdene er likevel de samme for alle tre.

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesninger, seminarer, veiledning, selvstudium og arbeid med skriftlig oppgave.

Arbeidsomfang

Ca. 300 timer.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før framstilling til eksamen:

Studentene skal levere inn utkast til semesteroppgaven innen en gitt frist. Teksten blir kommentert av faglærer og kan bearbeides videre før endelig innlevering.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/ikke godkjent.

Avsluttende vurdering

Semesteroppgave. Oppgavens omfang skal være om lag 3000 ord (+/- 10%).

Tillatte hjelpemidler

Alle.

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Det gis gradert karakter fra A - F, der F er ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk.

Engelsk.

Andre språk kan godkjennes etter søknad.

Praksis

Ingen.

Studiepoengreduksjon

• 10 sp faglig overlapping med REL110 Bibelen
• 4 sp faglig overlapping med TEOL120 Bibelen og tidlig kristendom

Evaluering av emnet

Det vil bli foretatt emneevaluering i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Ja

Pensum

Tekster merket med *) blir gjort tilgjengelig i elektroniske kompendium via itslearning

Tekster fra den hebraiske bibelen:

Fra Mosebøkene / Toraen og de tidlige profetene / de historiske bøkene

Gen 1-3; 12,1-3; 21,1-21; 22,1-18
Ex 12; 14; 19-20
Deut 6,4-12; 12,1-14
2 Sam 5:1 - 7,1-17
1 Kg 8; 17; 24-25.
Esra 1; 3; 6:16-22

Fra de poetiske bøkene

Sal 1; 22; 46; 72; 73; 84; 106

Ordspr 8,22-31

Fork 1; 3

Klages. 2

Fra profetene

Jes 9; 11; 40:1-11; 52,13 – 53,12

Amos 1,1 - 3,8; 7,1 - 8,3; 9,5-7

Jer 36 – 45

Sirak 24

1 Makk 2; 4; 14

Tekster fra Det nye testamente:

Lukasevangeliet (som primærtekst fra evangeliene)

Matt. 16,13-20; 28,16-20

Joh. 1:1-18

Acta 2; 10; 17:10-34

Rom 1,1-17

Kol. 1,9-23

Åp. 1; 5; 20:1-10

Tekster fra kristendommens historie

Augustin (398/1992) Bekjennelser. Bok I, oversatt med innledning av Oddmund Hjelde. Thorleif Dahls Kulturbibliotek. S v-xxii; s. 3-22.

Snorre Sturlason (1220/1979) Norges kongesagaer. Olav den helliges saga, avsnitt 1-30; s. 211-251. Flere utgaver.

Steinsland, Gro (2012) Mytene som skapte Norge. Myter og makt frå vikingtid til middelalder. Pax forlag A/S Oslo, s. 13-27; 172-191.

Luther, Martin (1522/1967) Fortaler til Det nye testamentet på tysk, september 1522. I: Lønning, Inge (1967) Levende Luther. s. 41-67. Oslo.

Jensen, Oddvar Johan (1991) Luthers Bibelprogram i Norge. I: Bibelen i Norge, s. 55-72.

Spener, Philipp Jacob (1675/1930) Pia desideria. I: Hovedverker av den kristne litteratur, Bind VIII Fra pietismens tid, s. 7-18; 19-44; 61-89.

Sekundærlitteratur

Carr, David M. and Conway, Colleen M.: An Introduction to the Bible: Sacred Texts and Imperial Contexts. Malden, MA: Wiley-Blackwell, 2010.

*) Sugirtharajah, S.R.: Voices from the Margin. Interpreting the Bible in the Third World. Maryknoll, N.Y: Orbis, 2016. Kapittelet: -Rereading the Bible with Dispersed Migrants and Disempowered Indigenous People- av A. Maria Arul Raja.

Jødiske tekster:

*) Kildesamling til Kristendomskunnskap med Religions- og Livssynsorientering. Oslo: Nasjonalt Læremiddelsenter, 1999, s. 301-359.

*) Jødiske tekster (B. Groth, red.), Oslo: Bokklubbene, 2002, s. 2-6, 37-158.

*) Talmud (L.C. Feinberg, red.), Oslo: Bokklubbene, 2012, s. 42-60, 64-73, 105-139, 231-290.

Sekundærlitteratur:

*) Talmud (L.C. Feinberg, red.), Oslo: Bokklubbene, 2012, s. XIX-LXXII,

*) Haaland, G. (2011). «Den todelte Tora - Tanakh og Talmud: Jødedommens hellige skrifter» i: Braarvig, J. & Justnes, Å. (red.), Hellige skrifter i verdensreligionene, Oslo: Cappelen Damm, s. 21-57.

Islamske tekster

*) Kildesamling til Kristendomskunnskap med Religions- og Livssynsorientering. Oslo: Nasjonalt Læremiddelsenter, 1999, s. 183-281.

Koranen. Oslo: Bokklubbene, 2000. Sure 1, 5, 19, 24, 72, 96, 97, 112, 113, 114 + utdrag av andre surer (2,25-120, 183-185; 9,1-36; 17,1; 22,16-18; 33,59; 43,44-53; 53,1-32; 57,25-29.)

*) Klassiske islamske tekster: Tro og tanke. Utvalg og innledning ved Amund Bjørsnøs. (Verdens hellige skrifter). Oslo: De norske bokklubbene, 2013, s. 37–51.

*) Rumi, Sivfløytens sang og andre dikt fra Mathnawi. Oslo: Bokklubbene, 2003, s. 3-4, 9-10, 14-16, 39-40, 58-61, 94-95.

Sekundærlitteratur:

Ernst, Carl W. (2011). How to read the Qur–an: A New Guide, with select translations. Edinburgh: Edinburgh University Press.

*) Farstad, M. H. (2013). «Lyden av Guds ord. Koranresitasjon som estetisk virksomhet og erfaring», i: Mikaelsson, L. & Gilhus, I.S. (red.), Religion i skrift. Mellom mystikk og materialitet. Oslo: Universitetsforlaget, s. 110–132.

*) Flaskerud, Ingvild. (2005). ––Oh, My Heart is Sad. It Is Moharram, the Month of Zaynab–: The Role of Aesthetics and Women–s Mourning Ceremonies in Shiraz.– I: The Women of Kerbala. Ritual Performance and Symbolic Discourses in Modern Shi`i Islam, (red.) Aghie, Kamran S. Austin: University of Texas Press, s. 65–91
*) Vikør, Knut. (2003). Mellom Gud og stat: Ei historie om islamsk lov og rettsvesen. Oslo: Spartacus, s. 41–58

*) Wadud, Amina. (1999). Qur–an and Woman: Rereading the Sacred Text from a Woman–s Perspective. New York: Oxford University Press, s. 1–42

Søknad

https://fsweb.no/soknadsweb/login.jsf?inst=nla