Forkunnskapskrav

Opptak på mastergrad i pedagogikk, variant C. Emnet kan også gis som videreutdanning.

For å starte på dette emnet må studenten ha fullført P340. Emnet kan også tas parallelt med P340.

For å starte på P340 må studenten ha:

• Lærer- og førskolelærerutdanning som gir bachelorkompetanse, samt P261 og P262 eller tilsvarende. Dersom lærerutdan­ningen er fireårig, kan studenter tas opp på masterstudiet etter å ha fullført tre år av utdanningen - når de også har fullført og bestått P261 og P262 eller tilsvarende.
• Bachelor i pedagogikk der minst 80 studiepoeng pedagogikk inngår i graden eller i et utvidet opptaksgrunnlag. Årsstudiet eller tilsvarende må inngå i de 80 studiepoengene, samt P260, P261, P262 eller tilsvarende. Den vektede gjennomsnittskarakteren på årsstudiet (eller tilsvarende) i pedagogikk (40 sp), samt  40 sp av pedagogikkemner hvor P261 og P262 inngår, danner grunnlag for opptaket. Samlet må disse være vurdert til karakteren C eller bedre. Man må også ha minst ett års dokumentert pedagogisk praksis fra barnehage eller skole.
• Politiattest må legges fram.  

Relevans i studieprogrammet

Obligatorisk emne i mastergrad i pedagogikk variant C.

Innledning

Studiet gir 15 studiepoeng i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk. Emnet gir en dypere innsikt i spesialpedagogiske tema og utvalgte vanskeområder. Studenten får gjennom en praksisperiode anledning til fordypning innenfor et temaområde.

«Læringsutbytte» sikrer at studentene ved slutten av studiet har tilegnet seg et visst minimum av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, men formålet for studiet omfatter dessuten den personlige tilegnelsen av kunnskapene og de moralske holdningene som bør prege pedagoger gjennom livet som helhet. Innholdet og arbeids- og evalueringsformene er valgt med tanke på at studiet skal gi studentene et grunnlag for å identifisere seg med og ta et selvstendig personlig ansvar for de oppgavene og de utfordringene de vil stå overfor som pedagoger.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

• Har inngående kunnskap om lovgrunnlag og rettigheter for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser.
• Har inngående kunnskap om ulike funksjonsnedsettelser.
• Har inngående kunnskap om spesialpedagogisk arbeid for mennesker med ulike funksjonsnedsettelser og  elever med spesielle behov.
• Har inngående kunnskap i teorier om rådgivning og veiledning, samt utvidet innsikt i ulike rådgivningsstrategier.
• Har bred kunnskap om,- og innsikt i diagnostisk arbeid.
• Har bred kunnskap om grunnlaget for utarbeidelse av Individuell opplæringsplan (IOP), samt prinsipper for hvordan dette arbeidet kan gjøres.
• Har bred kunnskap om utarbeidelse av Individuell plan (IP),-  samarbeid og koordinering.
• Har inngående kunnskap om tverretatlig samarbeid innenfor spesialpedagogisk arbeid.
• Har grunnleggende kunnskap om,- og erfaring med et område innenfor spesialpedagogisk arbeid gjennom en praksisperiode.

Ferdighet

Studenten:

• Kan anvende sine ferdigheter til å klarlegge verdier, mål, innhold og metoder i forhold til ulike elevers behov for opplæring.
• Kan anvende sine kunnskaper til å planlegge, gjennomføre og vurdere tiltak for  barn, unge og voksne med særskilte behov.
• Kan anvende grunnleggende prinsipper for arbeid med Individuell opplæringsplan
• Kan anvende grunnleggende prinsipper for arbeidet med Individuell plan.
• Kan vurdere strategier for å analysere hjelpebehov hos barn og unge.

Generell kompetanse

Studenten:

• Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å formidle sentralt fagstoff om teorier, problemstillinger og løsninger, både skriftlig og muntlig.
• Har god kompetanse og ferdigheter i å legge til rette for opplæring av barn og unge med utviklingshemming og ulike funksjonsnedsettelser
• Har god kompetanse for å praktisere i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet.
• Kan formidle selvstendig  arbeid, både skriftlig og muntlig, og behersker spesialpedagogiske uttrykksformer.
• Kan bidra til nytenking og innovasjonsprosesser.
• Kan reflektere over og drøfte ulike aspekter i arbeidet med barn og unge med ulike  funksjonsnedsettelser, og deres familier.

Innhold

Med dette som fokus vil studiet være bygd opp omkring følgende tema:

• Utviklingshemming
• Autisme/Asperger-syndrom
• ADHD
• Tourettes syndrom
• Individuelle opplæringsplaner (IOP)
• Individuell plan (IP)
• Tverrfaglig samarbeid i barnehage og skole
• Spesialpedagogikk i praksis

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisning vil foregå i forelesinger, med samtaler i grupper og plenum. Enkelte tema vil presenteres på temadager, med gruppeoppgaver til samtale og drøfting. Noen undervisningsdager er obligatoriske. Det vil bli gitt tilbud om et oppgaveseminar i tilknytning til skriving av hjemmeoppgaven. I forkant av seminaret skal studenten levere en utfyllende disposisjon som kan drøftes på oppgaveseminaret. Problemstilling for hjemmeoppgaven utformes innenfor tema i oppgaveheftet for pedagogikk/ spesialpedagogikk.

Praksis: Se eget avsnitt.

Arbeidsomfang

450 timer.

Arbeidskrav

Følgende må være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende vurdering:

• Godkjent praksis: Et individuelt arbeidskrav er knyttet til praksisperioden. Studenten utformer et notat for å gi en beskrivelse av arbeidskravet, samt refleksjoner i forbindelse med dette (ca. to sider). Den praktiske utførelsen av arbeidskravet blir vurdert til godkjent / ikke godkjent av veileder i praksis, den skriftlige utformingen blir vurdert til godkjent / ikke godkjent av emneansvarlig.
• Selvvalgt pensum: Studenten skal velge selvvalgt pensum på 100 sider relatert til praksisperioden. Dette skal godkjennes av emenansvarlig.
• Praksisrapporten vurderes etter kriteriene godkjent / ikke godkjent. For å bli vurdert til godkjent må den være vurdert til C eller bedre, etter gjeldende vurderingsskala for faget.
• Studenten skal skrive en utfyllende disposisjon av hjemme oppgaven (minimum 300 ord maksimum 500 ord) som leveres på It-s learning før veiledning.

Vurderingsuttrykk arbeidskrav

Godkjent/Ikke godkjent

Avsluttende vurdering

• Skriftlig hjemmeoppgave på 2000 ord
• 6 timers skriftlig prøve under eksamensvilkår

Begge prøvene teller i utgangspunktet likt. Dersom sammenregningen gjør at kandidaten vil havne midt mellom to karakterer, blir den beste karakteren stående.

For studenter som tar P340 i kombinasjon med P341 gjelder følgende vurderingsordning:

Arbeidskrav: Følgende må være gjennomført og godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende vurdering:

• Godkjent praksis: Et individuelt arbeidskrav er knyttet til praksisperioden. Studenten utformer et notat for å gi en beskrivelse av arbeidskravet, samt refleksjoner i forbindelse med dette (ca to sider). Den praktiske utførelsen av arbeidskravet blir vurdert til godkjent / ikke godkjent av veileder i praksis, den skriftlige utformingen blir vurdert til godkjent/ ikke godkjent av emneansvarlig.
• Selvvalgt pensum: Studenten skal velge selvvalgt pensum på 100 sider relatert til praksisperioden. Dette skal godkjennes av emenansvarlig.
• Praksisrapporten vurderes etter kriteriene godkjent/ ikke godkjent. For å bli vurdert til godkjent må den være vurdert til C eller bedre etter gjeldende vurderingsskala for faget.
• Studenten skal skrive en utfyllende disposisjon av hjemme oppgaven (minimum 300 ord maksimum 500 ord) som leveres på It-s learning før veiledning.

Avsluttende vurdering:

• Skriftlig hjemmeoppgave på 4500 ord
• 6 timers skriftlig prøve under eksamensvilkår hvor man blir prøvd i pensum både fra P340 og P341.

Begge prøvene teller i utgangspunktet likt. Dersom sammenregningen gjør at kandidaten vil havne midt mellom to karakterer, blir den beste karakteren stående.

Tillatte hjelpemidler

Hjemmeoppgave: Alle Skoleeksamen: Ingen

Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering

Eksamen vurderes etter en gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Eksamensspråk

Norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.

Praksis

Studenten skal ha en praksisperiode i fremmed arbeidssituasjon (to uker, 50 timer). I forbindelse med praksis skal studenten gjøre et arbeidskrav, som er relevant for det enkelte praksissted.  Politiattest må legges fram.  

På et obligatorisk seminar etter praksis skal studenten ha en muntlig presentasjon (5-10 min) hvor studenten skal legge frem erfaringer fra praksisperioden.

Praksis vurderes til Godkjent/ikke godkjent.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.

Tilbys som enkeltemne

Nei.

Pensum

Litteratur merket med * foreligger som elektronisk kompendium i it's learning.

*Breimo, J. P., Normann, T., Sandvin, J. T., & Thommesen, H. (2015). Individuell plan. Samspill og unoter. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 2-3 og 8 (59 s.)

Chown, N. & Beardon, L. (2017) Theoretical models and Autism. Published in the Encyclopedia of Autism Spectrum Disorders. (10 s.)

https://www.researchgate.net/publication/318907255_Theoretical_Models_and_Autism

Erlandsson, S. I. & Punz, E.i (2017) A biased ADHD discourse ignores human uniqueness, International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 12:sup1, 1319584, DOI: 10.1080/17482631.2017.1319584. (5 s.) https://www.researchgate.net/publication/317126031_A_biased_ADHD_discourse_ignores_human_uniqueness

Franck, K. (2017). Neoliberalisering av normaliteten og det kompliserte barnet. I: E. J. Lyngseth & B. Mørland (red.), Tidlig innsats i tidlig barndom (s.151-164). Oslo: Gyldendal akademisk. (14 s.)

Groven, B. (2017). Organisering av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen: ordninger, begrunnelser og dilemmaer. I: Lyngseth, E. J., & Mørland, B. (red.). (2017). Tidlig innsats i tidlig barndom. Oslo: Gyldendal akademisk. (s.74-86) (12 s.)

Gustavsson, A., Kittelsaa, A. &Tøssebro, J. (2017). Successful schooling for pupils with intellectual disabilities: the demand for a new paradigm. European Journal of Special Needs Education (32:4), 469-483. (14 s.) https://www.researchgate.net/publication/319604385_Successful_schooling_for_pupils_with_intellectual_disabilities_the_demand_for_a_new_paradigm

Hausstätter, R. S. (2012). Den individuelle opplæringsplanen som strategisk dokument. I: R. S. Hausstätter (red.), Inkluderende spesialundervisning (s. 127-138). Bergen: Fagbokforlaget. (11 s.)

Hens, K., Robeyns, I. og Schaubroeck, K. (2018). The ethics of Autism. Philosophy Compass 2018;e12559. (15 s.) https://doi.org/10.1111/phc3.12559

*Hesselberg, F., & von Tetzchner, S. (2016). Pedagogisk-psykologisk arbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3,10 & 11 (73 s.)

Horgen, T., Slåtta, K. og Gjermestad, A. (red.) (2010). Multifunksjonshemming. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 6-8. (56 s.)

Karlstad et al. (2017) ADHD treatment and diagnosis in relation to children–s birth month: Nationwide cohort study from Norway. Scandinavian Journal of Public Health Vol 45, Issue 4 (s. 343-349) (7 s.) http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/1403494817708080

Kvilhaug, G. (2011). Barn og unge med Tourettes syndrom. Oslo: Kommuneforl. Kap. 1-4, 6 og 12-13. (76 s.)

Martinsen, H., Storvik, S., Kleven, E., Nærland, T., Hildebrand, K. og Olsen, K. (2016) Mennesker med Autismespekterforstyrrelser (ASD). Utfordringer i tiltak og behandling. Oslo Gyldendal akademisk. Kap. 2-5. (86 s.)

Mørland, B. (2017). Samarbeid på tvers for barnets beste i lys av tillit. I: Lyngseth, E. J., & Mørland, B. (red.). (2017). Tidlig innsats i tidlig barndom. (s.202-218). Oslo: Gyldendal akademisk. (16 s.)

*Nilsen, S. (2017). «Kom som du er, og bli som oss?». I: S. Nilsen (red.), Inkludering og mangfold: sett i spesialpedagogisk perspektiv (s.38-62). Oslo: Universitetsforl.. (25 s.)

*Nilsen, S. (2015). Planleggingsarbeid i spesialundervisning. Bruk av individuelle opplæringsplaner. I: J. Buli-Holmberg, S. Nilsen & K. Skogen (red.), Kultur for tilpasset opplæring. Skolelederrollen, lærerrollen og planleggingsarbeid (s.108-131). Oslo: Cappelen Damm akademisk. (23 s.)

Olsen, M.H., Mathisen, A.R.P., & Sjøblom, E. (2016). Faglig inkludert? Fortellinger fra elever med ulik måloppnåelse. (s.13-153). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (140 s.)

*Reindal, S. M. (2016). Pedagogikk og spesialpedagogikk. En diskusjon om oppgavene, inkludering og kapabilitetstenkningen. I Haustãtter R.S. & Reindal, S.M. (red). Spesialpedagogikk: Fagidentitet og samfunnsnytte. (s.143-158) Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (15 s.)

*Sandvin, J. T. (2014). Utviklingshemmet av hvem? I: K. E. Ellingsen (red.), Utviklingshemming og deltakelse. (s.91-119) Oslo: Universitetsforl. (25 s.)

Sanne te Meerman, Laura Batstra, Hans Grietens & Allen Frances (2017) ADHD: a critical update for educational professionals, International Journal of Qualitative Studies on Health and Well-being, 12:sup1, 1298267, DOI: 10.1080/17482631.2017.1298267. (5 s.) http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/17482631.2017.1298267

Skaalvik, E. M., & Skaalvik, S. (2017a). Elevenes selvverd. I: M. Uthus (red.), Elevenes psykiske helse i skolen: utdanning til å mestre egne liv. (s.70-90) Oslo: Gyldendal akademisk .(20 s.)

Skaalvik, E. M., & Skaalvik, S. (2017b). Prestasjonspresset i skolen. I: M. Uthus (red.), Elevenes psykiske helse i skolen: utdanning til å mestre egne liv. (s.47-66). Oslo: Gyldendal akademisk. (23 s.)

Slåtta. K. (2018). En deltagelsesfokusert IOP-mal, spesielt tilpaset elever med omfattende og kombinerte lærevansker. Statped. (26 s.) http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/finn-laringsressurs/sammensatte-larevansker/Deltakelsesfokusert-IOP-mal-ved-omfattende-og-kombinerte-larevansker/

Surén, P., et al. (2013). "Fylkesvise forskjeller i registrert forekomst av autisme, AD/HD, epilepsi og cerebral parese i Norge." Tidsskrift for Den norske legeforening 133(18): 1929-1934. (6 s.) http://tidsskriftet.no/2013/10/originalartikkel/fylkesvise-forskjeller-i-registrert-forekomst-av-autisme-adhd-epilepsi-og

Uthus, M. (2017). Elevenes psykiske helse i skolen. I: M. Uthus (red.), Elevenes psykiske helse i skolen: utdanning til å mestre egne liv. (s.130-150) Oslo: Gyldendal akademisk. (20 s.)

Uthus, M. (2017). Den inkluderende skolen. I: M. Uthus (red.), Elevenes psykiske helse i skolen: utdanning til å mestre egne liv. (s.17-38). Oslo: Gyldendal akademisk. (21 s.)

Uthus, M. (2017). Et helsefremmende inkluderingsbegrep. I: M. Uthus (red.), Elevenes psykiske helse i skolen: utdanning til å mestre egne liv. (s.157-180). Oslo: Gyldendal akademisk. (23 s.)

*Vigmostad, I., & Myhr, L. (2012). Sakkyndighet i spesialundervisning og læringsutbytte. I: T. Nordahl (red.), Bedre læring for alle elever. Om skoler som har problemer med elever, og om elever som har problemer i skolen. (s.174-191). Oslo: Gyldendal akademisk (17 s.).

Vogt, A. (2016). (red.). Rådgivning i skole og barnehage. Mange muligheter for hjelp til barn og unge. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap.6 og 8. (61 s.)

Wendelborg, C. (2017). Inkludering versus marginalisering. I: M. Uthus (red.), Elevenes psykiske helse i skolen: utdanning til å mestre egne liv (s.110-126). Oslo: Gyldendal akademisk. (16 s.)

*Ødegård, E.E. og Færevåg, K. M. (2014). Barn med Downs syndrom som deltakere i barnehagen. I: B.I.B. Hvidsten (red.), Spesialpedagogikk i barnehagen (s.276-296). Oslo: Universitetsforlaget. (20 s.)

*Øen, K. (2017). "En spesialpedagogisk arbeidsmodell." Spesialpedagogikk 1: 4-13. (9 s.)

Ørstavik, R. E., et al. (2016). ADHD i Norge i dag: en statusrapport. (Oslo), Folkehelseinstituttet. 2016:4. (31 s.) https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/adhd_i_norge.pdf

Åmot, I. (2017). Kartleggingens mangfoldighet og nødvendighet. I: E. J. Lyngseth & B. Mørland (red.), Tidlig innsats i tidlig barndom (s.134-147). Oslo: Gyldendal akademisk. (14 s.)

Studenten skal i tillegg til pensum over, velge 100 sider pensum relatert til den enkeltes praksisperiode. Det selvvalgte pensum skal godkjennes av emneansvarlig.

Det forutsettes at studentene er kjent med relevante lover, meldinger og rammeplan for barnehage og skole, samt den digitale utgaven av veilederen for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning – med vekt på det som gjelder IOP.https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/

Det forutsettes også at studentene er kjent med Deltakelsesfokusert IOP http://www.statped.no/fagomrader-og-laringsressurser/finn-laringsressurs/sammensatte-larevansker/Deltakelsesfokusert-IOP-mal-ved-omfattende-og-kombinerte-larevansker/

Det forutsettes også at studentene er kjent med Helsedirektoratet. (2010). https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMRO/Helse%20og%20sosial/Brosjyrar%20og%20rettleiarar/is-1253%20individuell%20plan.pdf