P259 Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
Alle versjoner:
P259 (2024—2025)
P259 (2023—2024)
P259 (2022—2023)
P259 (2021—2022)
P259 (2020—2021)
P259 (2019—2020)
P259 (2018—2019)
P259 (2017—2018)
Emnekode: P259
Emnenavn: Tilpasset opplæring, spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
Undervisningssemester: Høst
Steder: Bergen
Studieår: 2018–2019
Undervisningsspråk: Norsk
Studiepoeng: 15 poeng
Enkeltemne: Ja
Opptak: Søk opptak på lokal søknadsweb
Forkunnskapskrav
P101-104 Pedagogiske grunnlagsproblemer. Oppdragelses- og undervisningslære. Pedagogisk psykologi. Pedagogisk sosiologi og historie (40stp), eller tilsvarende.
Relevans i studieprogrammet
- Valgfritt emne i bachelor i pedagogikk
- Obligatorisk emne i bachelor i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
Emnet er anbefalt som forkunnskap for:
- P263 Spesialpedagogikk i eit systemperspektiv
Innledning
Studiet gir 15 studiepoeng i pedagogikk med vekt på forholdet mellom spesialpedagogikk og allmennpedagogikk, spesialpedagogiske tiltak og allmennpedagogiske tiltak. Med dette som utgangspunkt gir emnet en grunnleggende innføring i noen utvalgte spesialpedagogiske tema.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
- har grunnleggende kunnskap om utviklingen av en skole for alle.
- har kunnskap om spesialpedagogiske grunnlagsspørsmål.
- har kunnskap om juridiske rettigheter for barn og unge med ulike funksjonsnedsettelser.
- har kunnskap om faglige og etiske spørsmål knyttet til spesialundervisning for barn og unge og forståelse av sentrale begreper, vurderinger og tiltakskjeden i spesialpedagogisk arbeid.
- har kunnskap om tilpasset opplæring i historisk perspektiv og ideologiske og utdanningspolitiske begrunnelser for tilpasset opplæring.
- har kunnskap om og innsikt i det som kan fremme og hemme barn og unges læring og utvikling og muligheter og utfordringer knyttet til tidlig innsats.
- har innsikt i hvorfor forebyggende arbeid er viktig og hva som kan fremme et godt psykososialt miljø for barn og unge.
- har kunnskap om praktisk inkluderingsarbeid og tilrettelegging for mangfoldet i barnehage og skole.
Ferdighet
Studenten:
- kan reflektere over og drøfte problemstillinger knyttet til tilpasset opplæring og inkludering.
- kan anvende faglig kunnskap og reflektere over utfordringer og dilemma i arbeid med mennesker med ulike funksjonsnedsettelser.
- kan vurdere tiltak for forebyggende arbeid for et godt psykososialt miljø for barn og unge i barnehage og skole.
- kan vurdere tiltak med sikte på utvikling og læring for hele mangfoldet i barnehage og skole.
- kan vurdere hvordan tilpasset opplæring kan praktiseres for å bidra til inkludering.
Generell kompetanse
Studenten:
- kan drøfte dilemmaer, utfordringer og problemstillinger i tilknytning til spesialpedagogisk hjelp / spesialundervisning for barn og unge – både i et individperspektiv og i et samfunnsperspektiv.
- kan uttrykke forståelse for og empati med mennesker med funksjonsnedsettelser i sammenheng med oppdragelse, undervisning, sosiale relasjoner og deltakelse i samfunnet.
- kan reflektere over etiske spørsmål i tilknytning til forståelsen av funksjonsnedsettelser.
- har praktisk kjennskap til det inkluderingsarbeidet som foregår for å utvikle og realisere en god barnehage og skole for alle
Innhold
Sentrale temaområder vil være:
- Historien fram mot en skole for alle med vekt på den ideologiske bakgrunnen.
- Tilpasset opplæring – ulike oppfatninger og begrunnelser og konsekvenser for praksis.
- Spesialpedagogiske grunnlagsproblemer i lys av fagets historie.
- Normalisering, antisegregering og inkludering som mål og virkemiddel i spesialpedagogisk arbeid.
- Tidlig innsats og forebyggende arbeid.
- Tilrettelegging av utviklings- og læringsvilkår for mangfoldet i barnehage og skole.
- Tiltak i barnehage og skole med utgangspunkt i utvalgte spesialpedagogiske tema.
- Etiske refleksjoner i forbindelse med praksis.
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisning vil foregå i forelesinger og med samtaler i plenum. Det er lagt opp til selvstendig arbeid med pensum, og studentene oppfordres til å arbeide i kollokviegrupper. Dette må studentene organisere selv.
Arbeidsomfang
450 timer
Arbeidskrav
Ingen obligatoriske arbeidskrav
Avsluttende vurdering
6 timers skriftlig eksamen.
Tillatte hjelpemidler
Ingen.
Vurderingsuttrykk avsluttende vurdering
Skriftlig eksamen vurderes med gradert karakter A til F, der F er stryk.
Eksamensspråk
Norsk, men studenter med annet morsmål kan bruke engelsk i eksamenssvar.
Progresjonskrav
Emnet må være bestått for å kunne fortsette på:
- P261 Innføring i spesialpedagogisk arbeid for barn og unge med vekt på grunnlagsproblemer
- P291 Bacheloroppgave i spesialpedagogikk og interkulturell pedagogikk
Praksis
Ingen.
Studiepoengreduksjon
7,5 studiepoeng mot P205, P206, P260 og P275.
Evaluering av emnet
Emnet evalueres i henhold til kvalitetssystemet for NLA Høgskolen.
Tilbys som enkeltemne
Ja
Pensum
Ca. 850 sider. I tillegg blir ca. 150 sider oppgitt ved studiestart
Referanser merket med* i elektronisk kompendium.
Askildt, A. & Johnsen, B. (2012). Spesialpedagogiske røtter og fagets utvikling i Norge. I: E. Befring og R. Tangen (red.). Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen (s.59-73).
*Bachmann, K., & Skrove, G. K. (2015). Hva med gråsoneelevene? I: P. Haug (red.), Elev- og lærarrolla. Vilkår for læring (s. 85-111). Oslo: Det Norske Samlaget.
Befring, E. (2012). Spesialpedagogikk: historisk fremvekst, ansvarsoppgaver, forståelsesmåter og nye perspektiver. I: E. Befring og R. Tangen (red.). Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen (s. 33-57).
Breilid, N. & Sørensen, P. M. (2012). Skole og læringsbetingelser for ungdom i risiko. I: E. Befring og R. Tangen (red.). Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen (s. 627- 643).
Breivik, K., Bru, E., Hancock, C., Idsøe, E. C., Idsøe, T., & Solberg, M. E. (2017). Å bli utsatt for mobbing. En kunnskapsoppsummering om konsekvenser og tiltak. Stavanger: Læringsmiljøsenteret. (s.10-24, 189-219) https://helsedirektoratet.no/Documents/Psykisk%20helse/a-bli-utsatt-for-mobbing---enkunnskapsoppsummering-om-konsekvenser-og-tiltak.pdf
*Buli-Holmberg, J. (2015). Lærerens rolle i spesialundervisning. I: J. Buli-Holmberg, S. Nilsen, & K. Skogen (red.), Kultur for tilpasset opplæring (s. 83-107). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Bunting, M. (2014). Lik utdanning for alle. I: M. Bunting (red.). Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 201-216).
Dalen, M. (2013). Spesialundervisning til elevens beste? "Det kommer så an på. Rettigheter - Kompetanse - Kvalitet. Oslo: Gyldendal Akademisk. (84 sider)
Drugli, M.B. (2013). Atferdsvansker hos barn. Evidensbasert kunnskap og praksis. Kap. 1,2, og 5. (45 sider).
* Engh, R. (2016). Barn med utviklingshemming i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s. 99-121)
* Groven, B. & Rostad, A.M. (2017). Forebygging og tidlig innsats – en historisk, ideologisk og teoretisk innramming. I: E. J. Lyngseth & B. Mørland (red.) Tidlig Innsats i tidlig barndom. Oslo. Gyldendal Akademisk. (s. 20-47)
Gomnæs, U. T., og Rognhaug, B. (2012). Utviklingshemning - mangfold og lærehemning. I: E. Befring og R. Tangen (red.), Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 385-407).
Hagtvet, B.E. & Horn, E. (2012). Tidlig forebyggende innsats med fokus på språket. I: E.Befring og R.Tangen (red.). Spesialpedagogikk (s.563 – 593).
Haug, P. (2012). Elevar som mottek spesialundervisning. I: R.S. Hausstätter, (red.). Inkluderende spesialundervisning. Bergen: Fagbokforlaget (s.111-124).
Hausstätter, R. S. (2012). Grenseoppgangen mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. I: R.S. Hausstätter, (red.). Inkluderende spesialundervisning. Bergen: Fagbokforlaget (s. 21-32). 2
Hausstätter, R. S. (2012). Den individuelle opplæringsplanen som strategisk dokument. I: R.S. Hausstätter, (red.). Inkluderende spesialundervisning. Bergen: Fagbokforlaget (s. 127-137).
Hausstätter, R. S. (2012). Perspektiver på tidlig intervensjon i skolen. I: R.S. Hausstätter, (red.). Inkluderende spesialundervisning. Bergen: Fagbokforlaget (181-196).
*Hesselberg, F. og von Tetzchner, S. (2016). Pedagogisk-psykologisk arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 10: Etikk i pedagogisk-psykologisk arbeid (s. 259-275).
Holck, G. (2009). "Paradigmer i det spesialpedagogiske fagfeltet." Specialpædagogik (2): 17- 29.
Håstein, H. & Werner, S. (2014). Tilpasset opplæring i fellesskapets skole. I: M. Bunting (red.). Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 19-55).
Håstein, H. & Werner, S. (2014). Spesialpedagogikk, inkludering og tilpasset opplæring i vanlige klasser. I: M. Bunting (red.). Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 136-164).
Idsøe, E.C. (2014). Tilpasset opplæring for elever med stort akademisk potensial. I: M. Bunting (red.). Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 165- 182).
Jenssen, E. S., og Roald, K. (2014). Tilpasset opplæring i skolens arbeidsfellesskap. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1-3, (80 s.)
Kristiansen, C.W. & Eggen, A.B. (2014). Vurdering som skapende læring. I: M. Bunting (red.). Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 81-102)
*Lund, A. B. (2017). Mangfold i skolen. En ressurs? I: A. B. Lund (red.), Mangfold gjennom anerkjennelse og inkludering i skolen. Oslo: Gyldendal akademisk (s. 28-47).
Lyster, S.A.H. & Frost, J. (2012). Lese- og skriveopplæring på språklig grunnlag. Forebygging av vansker, og tiltak for elever med spesielle behov. I: E.Befring og R.Tangen (red.). Spesialpedagogikk (s. 341-365).
*Mjøs, M. (2016). Spesialpedagogikkens rolle i en skole for alle. I: R. Hausstätter & S. M. Reindal (red.), Spesialpedagogikk: fagidentitet og samfunnsnytte (s. 84-98). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
*Morken, I. (2009). Mangfold, inkludering og minoritetshierarki i nasjonale læreplaner. I: E. L. Dale (red.), Læreplan i et forskningsperspektiv.(s. 154-186). Oslo:Universitetsforlaget.
Mossige, M. & Bunting, M. (2014). Tilrettelegging for elevene som aktører i eget læringsarbeid. I: M. Bunting (red.). Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 103-122).
*Nilsen, S. (2010). Læreplanarbeid og kvalitetsutvikling i tilpasset opplæring og spesial- undervisning. I: J. Buli-Holmberg & S. Nilsen (red), Kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring (s.74-93). Oslo: Universitetsforlaget.
Nordahl, T. (2014). Eget barn som en del av fellesskapet. Om tilpasset opplæring og samarbeid mellom hjem og skole. I: M. Bunting (red.). Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 123-135). 3
*Nygård, M. (2017). Språkopplæring for minoritetsspråklige elever. Hva krever det av læreren? I: A. B. Lund (red.), Mangfold gjennom anerkjennelse og inkludering i skolen. Oslo: Gyldendal akademisk (s. 188-211).
Palm, K. (2014). Flerspråklige elever og tilpasset opplæring. I: M. Bunting (red.). Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 183-200).
Reindal, S. M. (2012). Spesialpedagogikk: etiske problemstillinger og teorier. I: E. Befring og R. Tangen (red.). Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen (s. 92-106).
Schultz, J-H. (2012). Kultursensitivitet og marginalisering. I: E. Befring og R. Tangen (red.). Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen (s. 265-280)
Sjøvik, P. (2014). En barnehage for alle med mangfold som ressurs. I: P. Sjøvik (red). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærer- utdanningen. Oslo: Universitetsforlaget (s. 38-60).
Sjøvik, P. (2014). Funksjonsnedsettelser hos barn i førskolealderen. I: P. Sjøvik (red). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærer- utdanningen. Oslo: Universitetsforlaget (s. 145-171).
Sjøvik, P. (2014). Språk- og samspillsvansker hos barn i førskolealderen. I: P. Sjøvik (red). En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i barnehagelærer- utdanningen. Oslo: Universitetsforlaget (s. 172-203)
Stray, T. & Stray, I.E. (2014). Alle elever har behov for å bli forstått. I: M. Bunting (red.). Tilpasset opplæring – i forskning og praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (s. 56-80).
Tangen, R. (2012). Tilnærmingsmåter og temaer i spesialpedagogikk- en introduksjon. I: E. Befring og R. Tangen (red.). Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen (s. 17-22).
Tangen, R. (2012b). Retten til utdanning for alle. I: E. Befring og R. Tangen (red.) (2012). Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen (s. 108-127).
Tangen, R. (2012). Elevers skolelivskvalitet. I: E. Befring og R. Tangen (red.) (2012). Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen (s. 151- 167).
Det forutsettes videre at studentene gjør seg kjent med rammeplan for barnehage, deler av læreplanverket for skole, relevante lover og veileder for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.
Det vil bli vist til tilleggslitteratur i forbindelse med forelesningene.
Anbefalt lesning før studiestart:
Bunting, M. (red.) (2014). Tilpasset opplæring - i forskning og praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Anbefalt tilleggslitteratur:
Befring, E. (2016). Grunnbok i spesialpedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget.
Buli-Holmberg, J., Nilsen, S., & Skogen, K. (red.). (2015). Kultur for tilpasset opplæring. Skolelederrollen, lærerrollen og planleggingsarbeid. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 4
Ellingsen K. E. (red.). (2014). Utviklingshemming og deltakelse. Oslo: Universitetsforlaget
Reegård, K., & Rogstad, J. (red.). (2016). De frafalne. Om frafall i videregående opplæring - hvem er de, hva vil de og hva kan gjøres? Oslo: Gyldendal akademisk.
Røthing, Å. (2017). Mangfoldskompetanse. Perspektiver på undervisning i yrkesfag. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Anbefalt skjønnlitteratur:
Akerlie, I. (2016). Lars er lol. Oslo. Aschehoug.
Goksøyr, M. W. (2012). JEG VIL LEVE. Oslo: Forlaget Oktober AS.
Heivoll, G. (2013). Over det kinesiske hav. Oslo: Tiden norsk forlag.
Rehman, S. (2009). Blåveis: Min vei ut av volden. Oslo: Kagge forlag